Gå til hovedinnhold

Arbeidernes forhold forverret

Generell

Arbeidernes forhold forverret

Grunnleggende rettigheter brytes, inkludert tilgang til rettsvesenet, retten til ytrings- og forsamlingsfrihet og retten til kollektive forhandlinger. Det viser ny, internasjonal rapport, presentert av YS og Faitrade Norge denne uken.

F.v.: Cecilie Kjeldsberg, senior bærekraftsrådgiver fra Fairtrade Norge, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS. Foto: Liv Hilde Hansen
F.v.: Cecilie Kjeldsberg, senior bærekraftsrådgiver fra Fairtrade Norge, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS. Foto: Liv Hilde Hansen

Denne uken presenterte YS og Faitrade Norge rapporten “Global Rights Index 2025” på et felles frokostmøte.

Det er International Trade Union Confederation (ITUC) som står bak de årlige rapportene med vurderinger av arbeidstakernes rettigheter i over 140 land. Innholdet er alarmerende: Forholdene har blitt verre for arbeidere og fagforeninger i tre av fem globale regioner.

– ITUC er den globale fagbevegelsen, med medlemmer i alle verdens land. Fra Norge er YS medlem, sammen med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden. Global Rights Index er den mest grundige dokumentasjon på tilstanden i det globale arbeidsliv og forholdene for arbeidstakerorganisering, forklarer Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS.

– Verden er satt i revers. Våre kollegaer i mange land opplever brutal undertrykkelse. Derfor er det ekstremt viktig at vi øker innsatsen for å styrke det globale fagforeningsarbeidet, sier Vestvik, som også deltok da rapporten ble lagt frem under ILO-konferansen i Genève tidligere denne måneden.

Dette er de viktigste funnene

  • Arbeidstakere hadde ingen eller redusert tilgang til rettsvesenet i 72 prosent av landene, en kraftig økning fra 65 prosent i 2024.
  • Angrep på retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ble rapportert i 45 prosent av landene – et rekordhøyt nivå for indeksen og en økning fra 43 prosent i 2024.
  • Streikeretten ble krenket i 87 prosent av landene (131 land) – dette er samme høye antall som i 2024.
  • Retten til lovlig registrering av fagforeninger er vanskelig eller umulig i 74 prosent av landene, uendret fra 2024 og det verste nivået siden indeksen startet.
  • Retten til kollektive forhandlinger ble begrenset i 80 prosent av landene (121), opp fra 79 prosent i 2024.
  • Myndighetene i 71 land (47 prosent) arresterte og/eller fengslet arbeidere, en marginal forbedring fra 2024, men nesten dobbelt så mange som i 2014.
  • Arbeidere i tre av fire land ble nektet retten til organisasjonsfrihet og til å organisere seg, uendret fra 2024.
  • Arbeidere ble utsatt for vold i 26 prosent av landene, ned fra 29 prosent i 2024.
  • De 10 verste landene for arbeidere i 2025 var: Bangladesh, Hviterussland, Ecuador, Egypt, Eswatini, Myanmar, Nigeria, Filippinene, Tunisia og Tyrkia.

Beskriver det som et kupp mot demokratiet

– Vi er vitne til et kupp mot demokratiet: Et samordnet, vedvarende angrep fra statlige myndigheter og internasjonale selskaper som undergraver arbeideres rettigheter og velferd. Når arbeidstakeres rettigheter undertrykkes er det et tegn på at alle demokratiske rettigheter er under press, sier YS’ internasjonal sekretær.

For Norge er rapporten viktig på flere måter. YS og andre i fagbevegelsen vil presse på for at norske myndigheter tar opp forholdene for arbeidstakere i sin bilaterale kontakt med myndigheter i land der arbeidstakerrettigheter brytes. Og fagbevegelsen vil bruke rapporten ovenfor selskaper som gjør investeringer i utlandet.

Mener norske selskap har et ansvar

– Norske selskaper har et ansvar for å bidra til å stanse undertrykkelsen av fagforeningsrettigheter i de landene de opererer i. Og for det tredje er rapporten viktig i den norske utviklingsbistanden og YS vil bruke rapporten i arbeidet for at norsk utviklingsbistand i større grad skal gå til å støtte opp om arbeidstakerrettigheter, sier Vestvik.

Selv om bruddene på arbeidstakeres rettigheter er mest alvorlige i Afrika, Asia og Latin-Amerika, ser vi også at situasjonen forverres i Europa.

Nesten tre fjerdedeler av europeiske land krenket streikeretten. Myndighetene i Albania, Ungarn, Moldova, Montenegro, Storbritannia, Belgia, Finland og Frankrike har innført lover eller reguleringer som gjør det vanskeligere å streike. Fremveksten av høyreekstreme politiske partier og bevegelser over hele Europa har økt risikoen for ytterligere erosjon av arbeideres og fagforeningers rettigheter.

– Vi kan ikke sitte stille og se på at arbeidstakers forhold blir verre. Denne rapporten er en unik samling av fakta som gir oss et grunnlag for handling. YS vil bruke den aktivt og holde både myndigheter og næringsliv ansvarlig for å bidra til bedring, mener Vestvik.

YS’ sjeføkonom beskriver den økonomiske situasjonen

Generell

YS’ sjeføkonom beskriver den økonomiske situasjonen

YS' sjeføkonom peker bl.a. på vekst i samlet økonomisk aktivitet og arbeidsledighet på 4,4 prosent i sin oppsummering.

Nina Falck er sjeføkonomi YS. Her er hun avbildet mot rød murvegg.
Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS. Foto: NTB Kommunikasjon

Oppdatering juni 2025

  • Vekst i samlet økonomisk aktivitet, og størst i privat sektor.
  • Arbeidsledighet på 4,4 prosent i april. Den forventes å gå ned til rundt 4 prosent.
  • Stabilt nivå på sysselsetting, og på behovet for arbeidskraft, men stort sprik mellom bransjer og yrker.
  • Sykefravær på 7,4 prosent første kvartal i år. Dette er uendret fra første kvartal året før.
  • Så langt i 2025 ligger 12-månedersveksten i KPI på 2,8 prosent, og veksten i KPI-JAE på 3,1 prosent.
  • Situasjonen i frontfaget er fremdeles god, viser blant annet SSBs produksjonsindeks for industrien.
  • De globale økonomiske utsiktene svekkes, ifølge OECDs siste Economic Outlook, med betydelige handelshindre, strammere finansielle vilkår, svekket tillit og økt politisk usikkerhet som ventes å ha negativ innvirkning på veksten.

YS-lederen ønsker fortgang i forhandlingene om ny AFP

Arbeidslivet

YS-lederen ønsker fortgang i forhandlingene om ny AFP

– Det haster å komme til enighet om en AFP-ordning som treffer flere i fremtiden, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

En godt utviklet velferdsstat er et tegn på et godt og trygt samfunn. Foto: Jörgen Wiklund/Scandinav
Illustrasjonsfoto: Jörgen Wiklund/Scandinav

– Den nye AFP-ordningen må gi bedre sammenheng mellom årene man jobber i en AFP-bedrift og hvor mye man får ut av det i pensjon, sier YS-lederen i et intervju med Dagsavisen.

Ny AFP: YS-leder krever rask handling fra LO og NHO

Usikkert når en ny AFP-ordning kan begynne å virke

I mai vedtok LO-kongressen å jobbe for en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP), til ansatte i privat næringsliv, basert på opptjening av AFP-rettigheter. Alle år som ansatt i en AFP-bedrift skal telle, i motsetning til dagens kvalifiseringsordning der mange mister AFP-en på slutten av et langt arbeidsliv, skriver Dagsavisen. YS mener det haster.

Prosessen for at partene skal komme til enighet om både ordningen og finansieringen er så omfattende at det er usikkert når en ny AFP-ordning kan begynne å virke, ifølge Dagsavisen.

YS-lederen: – Det kan ikke ta mange år å finne en løsning for ny AFP

–  Finansiering av ny AFP-ordning er krevende, men jeg synes det er et passivt utgangspunkt å legge til grunn at det skal ta mange år å finne en løsning. Jeg håper vi kan være mer offensive enn det, sier Skjæggerud.

Han sier det er lenge til folk vil få glede av ny ordning, men understreker at det er viktig at partene jobber iherdig for å komme til enighet.

–  Det er klart at det vil ta mange år før nye generasjoner får høste godene av den nye ordningen, men arbeidstakere og arbeidsgivere har egentlig en felles interesse av en endring. Mange er ekskludert fra AFP-ordningen i det private arbeidslivet i dag, og mange hele arbeidstakergrupper har i dag ikke en AFP-mulighet i det hele tatt, sier Skjæggerud og legger til:

– Kvinner er en av gruppene som en ny ordning må treffe bedre. Det er dessuten behov for mer forutsigbarhet, for alle, når det gjelder AFP. Ber LO omsette vedtak i handlinger I tillegg er dagens AFP-ordning heller ikke finansielt bærekraftig, viser han til.

– Det å skulle fortsette med dagens ordning vil også kreve en ny finansiering, poengterer han.

Partene har ansvaret for å få fortgang i prosessen

Skjæggerud er klar på at alle partene i trepartssamarbeidet har ansvar for å få fortgang i prosessen.

– Alle parter i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å komme til enighet. LO må få omsatt vedtaket sitt til konkrete handlinger. Jeg både håper og tror at LO og NHO ser det samme behovet som oss i YS for å komme videre.

– Som part i avtalen med NHO både ønsker vi og har selvfølgelig dialog med LO og NHO, da både vi på arbeidstakersiden- og arbeidsgiversiden må bli enige om tariffestede avtaler. Myndighetene er også en viktig partner, da en finansieringsløsning må inkludere myndighetene, som bidrar betydelig til å betale for dagens AFP-ordning, sier Skjæggerud.

Årets lønnsoppgjør er gjennomført – slik ble resultatene

Lønn og tariff

Årets lønnsoppgjør er gjennomført – slik ble resultatene

– YS er godt fornøyd med resultatene i alle de sentrale forhandlingsområdene, og med at vi ble enige med arbeidsgiverne uten å ta i bruk streikevåpenet. Slik oppsummerer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vårens tariffoppgjør.

24. april startet lønnsoppgjøret i kommunesektoren. T.v. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune. Foto: Martin Müller.
God stemning før lønnsoppgjøret i kommunesektoren startet. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune (t.v.), sammen med lederene for organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Foto: Martin Müller

Alle de sentrale, større lønnsoppgjørene er nå gjennomført. Det vil si de forhandlingene hvor YS eller YS’ sektorer er part. De lokale forhandlingene og andre viktige områder gjenstår.

– YS har oppnådd målene vi satte oss for årets mellomoppgjør. Hovedkravet var reallønnsvekst, at medlemmene skal ha mer i lønnsøkning enn hva vi forventer i prisøkning, sier YS-lederen.

YS oppnådde reallønnsvekst i alle de sentrale oppgjørene

I februar anslo TBU (Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene) en prisøkning på 2,7 prosent i 2025. Ramma for lønnsoppgjørene havnet på 4,4 prosent, noe som innebærer reallønnsvekst.

– Dette er også en lønnsvekst på linje med anslaget fra Norges Bank. Dermed bør det ligge til rette for lavere styringsrente etter hvert, mener Skjæggerud.

Det er såkalte mellom- og hovedoppgjør annet hvert år. I år er mellomoppgjør. Da skal det kun forhandles om kroner og øre, mens neste år skal partene også forhandle om selve innholdet i tariffavtalene.

Hva ble resultatene i de enkelte oppgjørene denne våren?

Lønnsoppgjørene starter alltid med det såkalte frontfaget. Her forhandler YS og LO med NHO på arbeidsgiversiden. Resultatet av disse forhandlingene legger på mange måter lista for alle forhandlingene som følger etter.

Forhandlingene mellom YS og NHO startet i midten av mars, endte på bordet hos Riksmekleren, men bare etter et par timer kom partene til enighet: Et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Den samlede lønnsveksten havnet på 4,4 prosent.

I starten av april kunne YS Spekter signere protokollen med Spekter i de innledende forhandlingene: Et lønnstillegg på minimum 9 750 kroner og et ytterligere lavlønnstillegg på 3 900 kroner.

Neste forhandlingsområde ut var Virke, som organiserer bedrifter innen handelen og tjenestenæringen. På linje med resultatet fra NHO, ble partene enige om et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Ramma for oppgjøret ble 4,4 prosent.

Bare timer før feiringen av 1. mai kunne YS notere seg forhandlingsresultat i to nye områder, ett helt lokalt og ett omfattende og nasjonalt: Oslo kommune og Staten.

YS’ medlemmer i Oslo kommune fikk 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum 20 100 kroner og en ramme på 4,4 prosent.

Forhandlerne i YS Stat oppnådde også en ramme på 4,4 prosent. Her fordeles lønnstilleggene på 25 prosent til generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

I slutten av mai ble siste forhandlingsområde lukket for i år, etter en krevende mekling og med reell fare for streik.

Våre medlemmer tilsluttet YS Kommune er sikret et generelt tillegg på minst 14 500 kroner. Fagarbeiderne får 15 200 kroner i lønnstillegg, mens de med treårig høyskole/universitetsutdanning får fra15 200 til 18 000 kroner. Fra 1. januar neste år får ufaglærte et lønnstillegg på 1 200 kroner og øvrige stillingsgrupper et tillegg på 1 300 kroner.

YS Stat: Den sentrale delen av oppgjøret er i havn

Lønn og tariff

YS Stat: Den sentrale delen av oppgjøret er i havn

30. april var YS Stat, Akademikerne og Unio ferdige med forhandlinger med Staten, mens LO Stat sluttførte via mekling natten mellom 27. og 28. mai. Rammen for alle fire oppgjørene er den samme: 4,4 prosent.

YS Stat: Den sentrale delen av oppgjøret er i havn
24. april starter lønnsforhandlingene mellom YS Stat og Staten. Jens B Jahren, leder for YS Stat, er optimistisk. Foto: Vetle Daler

YS Stat og LO Stat har likelydende tariffavtaler og samme økonomiske ramme for oppgjøret, men fordelingen er ulik.

YS Stat forhandlet frem en fordeling på 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt. Det tilsvarer et generelt tillegg på 1,05 prosent og en avsetning til lokale forhandlinger på 2,7 prosent.

Jens B Jahren, leder i YS Stat, er fornøyd med innretningen på årets oppgjør.

– En rimelig, stor lokal pott, kombinert med et sentralt generelt tillegg av den størrelsen som er fremforhandlet i år bør gi medlemmene en god reallønnsvekst, sier han.

– I tillegg ser vi at en stor, lokal pott gjør det enklere for våre forbund å «spisse» de lokale forhandlingene inn mot de medlemsgruppene en ønsker å prioritere, sier Jahren.

Oppgjøret har virkningstidspunkt 1. mai. Lønnstillegg vil bli etterbetalt fra denne datoen.