Gå til hovedinnhold

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer
– Våre medlemmer har støvlene på og vet hvor utfordringene trykker. Stortinget bør lytte til oss når de skal behandle Langtidsplanen. Vår beskjed er tydelig: Sats mye mer på personell, oppfordrer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer

Langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble lagt frem i dag, har for lite søkelys på Forsvarets viktigste ressurs, nemlig menneskene. Det er soldater og offiserer som er kjernen i vårt forsvar. Satsingen på personellet må styrkes hvis Forsvaret skal bli sterkere. Til syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet.

– Vi lever i en tid med stor sikkerhetspolitisk uro. Norge er ikke rustet godt nok til å møte disse utfordringene. Langtidsplan for forsvarssektoren er det viktigste, politiske dokumentet denne regjeringen legger frem. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke innser at soldater og offiserer er Forsvarets viktigste ressurs, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– YS er fornøyd med at regjeringen øker rammene på både kort og lang sikt. Det er positivt. I tillegg holder regjeringen på ambisjonene om et fornyet sjøforsvar og fortsetter styrkingen av Hæren. Men disse investeringene blir ikke bærekraftige med mindre en har tilstrekkelig med personell, med både god grunnutdannelse og ressurser til øvelser. Der svikter langtidsplanen, sier Skjæggerud.

YS er en av de største hovedorganisasjonene som organiserer personell i Forsvaret. Mange tusen ansatte i Forsvaret, offiserer og soldater er medlemmer av Befalets Fellesorganisasjon eller Parat forsvar i YS.

– Våre medlemmer har støvlene på og vet hvor utfordringene trykker på. Stortinget bør lytte til oss når de skal behandle Langtidsplanen. Vår beskjed er tydelig: Sats mye mer på personell, oppfordrer Skjæggerud.

– YS reagerer på at Forsvarsdepartementet nå griper direkte inn i lønnsdannelsen i Forsvaret. Vi minner om i Norge skjer lønnsdannelsen skjer mellom partene i arbeidslivet, sier Skjæggerud.

YS har i lang tid vært bekymret for personellsituasjonen i Forsvaret. Altfor mange dyktige ansatte forlater Forsvaret til fordel for jobber andre steder. I tillegg har YS pekt på manglende ressurser til øvelser.

– Dette er advarsler vi gjentar nå. Stortinget må sikre flere midler til drift som muliggjør en understøttelse av langtidsplanene. Så langt i perioden er det ikke satt av tilstrekkelig midler til drift. Det svekker treningsnivået, det svekker kompetansen og det gjør det vanskelig å ta imot og iverksette nye systemer. Balansen mellom investering og drift må bli bedre, understreker YS-lederen.

– Det er helt avgjørende å øke evnen til å beholde, utvikle og rekruttere folk. Forsvaret er sårbare dersom mange velger noe annet. Ett konkret eksempel er kravet om at regjeringen nå rydder opp i pensjonsspørsmålet, en sak som er avgjort i Høyesterett. Dersom det ikke skjer, svekkes rekrutteringen til Forsvaret, mener Skjæggerud, som er skuffet over at det ikke gis noen signaler om at regjeringen vil ta tak i dette spørsmålet.

Norges Bank endrer ikke renta

Norges Bank endrer ikke renta
Illustrasjonsfoto: Maskot
Lønn og tariff

Norges Bank endrer ikke renta

Norges Bank har besluttet å holde styringsrenta uendret. – Dårlig nytt for våre medlemmer, fordi høye renter og dyrere drivstoff gjør det vanskelig å få pengene til å strekke til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Klokka 10 i dag ble det kjent at sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder renta uendret på fire prosent. Norges Bank signaliserer likevel en eller to rentehevinger i løpet av året.

Det er flere årsaker til at Norges Bank, eller Sentralbanken har endret renteplanene:

Krigen i Midtøsten gir høyere energipriser. Det vil trolig løfte prisveksten, både ute og hjemme og bidra til en svært usikker situasjon.

Sentralbanken forventer en underliggende prisvekst på 3,25 prosent i 2026. Det er et halvt prosentpoeng høyere enn i desember.

– YS’ strategi for lønnsoppgjøret ligger fast, til tross for dette, sier Skjæggerud.

– Vi lar oss ikke skremme av utsiktene til høyere renter, men fyrer oss heller ikke opp over at Norges Bank forventer høyere lønnsvekst enn tidligere, påpeker han.

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling
Foto: YS/Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling

YS-forbundet Parat har brutt forhandlingene med Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Partene har ikke kommet hverandre i møte på sentrale krav, og oppgjøret går nå videre til Riksmekleren for å forsøke å unngå konflikt.

Etter flere dager med samtaler konstaterer Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, at forhandlingene er svært krevende. Partene står foreløpig for langt fra hverandre til at det har vært mulig å oppnå enighet gjennom direkte forhandlinger.

Krystallklart krav om reallønnsvekst

Parat gikk inn i oppgjøret med et tydelig mandat fra medlemmene. Aune gjentar at det økonomiske kravet er ufravikelig:

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst, har våre medlemmer en klar forventning om økt kjøpekraft. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del.

Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseheving

Utover de økonomiske rammene er forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling sentrale punkter i bruddet. Parat krever at arbeidsgiverne tar et større ansvar for ansattes økonomiske forutsigbarhet. – Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for å få lønn når de blir syke. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet i sårbare perioder.

Videre understreker Aune viktigheten av å følge opp Industriens Kompetansefond, slik at ansatte sikres reelle muligheter til faglig påfyll uten tap av lønn.

Meklingsstart etter påske

Siden partene nå har brutt forhandlingene, overlates saken til Riksmekleren. Meklingsstart er satt til tirsdag 7. april, som er første arbeidsdag etter påske. Meklingsfristen utløper lørdag 11. april klokken 24.00.

Dersom partene ikke kommer til enighet innen denne fristen, vil det være fare for streik fra søndag 12. april. Som en del av frontfaget danner dette oppgjøret rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst, sier Kjell Morten Aune, forhandlingsleder i YS-forbundet Parat. Foto: Vetle Daler/Parat

Oversikt over bedrifter som er omfattet av plassoppsigelse:

Nedenfor følger en oversikt over bedrifter med medlemmer som kan bli tatt ut i konflikt dersom meklingen ikke fører frem.

  • Andersen Mek. Verksted AS, FLEKKEFJORD
  • Anlegg og Marine Service AS, TANANGER
  • Autronica Fire and Security AS, TRONDHEIM
  • Autronica Fire and Security AS, OSLO
  • Autronica Fire and Security AS, STAVANGER
  • Autronica Fire and Security AS, FYLLINGSDALEN
  • Autronica Fire and Security AS, NØTTERØY
  • Beerenberg Services AS, KOKSTAD
  • Bilfinger Isp Offshore Norway AS, STAVANGER
  • Containertech AS, BYGLAND
  • Crane Norway Oslo AS, OSLO
  • Effee AS, Ålesund
  • Effee AS, KJØRSVIKBUGEN
  • Eldi Norway AS, AVALDSNES
  • Elpro Electro AS, RISSA
  • Furnes Jernstøperi AS, STANGE
  • Hesselberg AS, Nyborg
  • Hesselberg AS, Hommelvik
  • Hesselberg AS, STAVANGER
  • Hesselberg AS, MOSS
  • Hesselberg AS, FROGNER
  • Hesselberg AS, MOELV
  • Hesselberg AS, Larvik
  • Husqvarna Norge AS, SARPSBORG
  • Hörmann Norge AS, LØRENSKOG
  • Ikm Karsten Moholt AS, KLEPPESTØ
  • Jobbkretser AS, STAVANGER
  • Kaefer Energy AS, STAVANGER
  • Kongsberg Discovery AS, HORTEN
  • Kongsberg Maritime AS, RANHEIM
  • Kumera Marine AS, SANDEFJORD
  • Namek AS, NARVIK
  • Nassau-Norport AS, Mjøndalen
  • Nep Switchboards AS, SANDE I VESTFOLD
  • Neuver Maritime AS, HAGAVIK
  • Norcable AS, HÅVIK
  • Nordicepod AS, SANDE I VESTFOLD
  • Oldroyd AS, STATHELLE
  • Oswo AS, HORTEN
  • Pelagia AS, BEKKJARVIK
  • Rheinmetall Nordic AS, DUKEN
  • Siemens Energy AS, RUBBESTADNESET
  • Sonar AS, LARVIK
  • Sotra Anchor & Chain AS, ÅGOTNES
  • Sts-Isonor AS, STAVANGER
  • Terox AS, FLEKKEFJORD
  • Tsg Solutions Norway AS, SOFIEMYR
  • Wood Group Norway AS, STAVANGER
  • Østerbø Solutions AS, BJORDAL
  • Østerbø Solutions AS, DALSØYRA
  • Bergersen Utleie AS, STRAUMSJØEN
  • Geonord AS, ALTA
  • K. Bull AS, KJELLER
  • KIS Maritime AS, HYLKJE
  • KIS Nord AS, EIDE
  • KIS Nord AS, FAUSKE
  • KIS Nord AS, TILLER
  • KIS Nord AS, MO I RANA
  • KIS Nord AS, TOMASJORD
  • KIS Nord AS, ÅLESUND
  • KIS Sør AS, KRISTIANSAND S
  • KIS Sør AS, SANDEFJORD
  • KIS Sør AS, RÅDE
  • KIS Vest AS, KLEPP STASJON
  • Kis Vest AS, HYLKJE
  • KIS Øst AS, DRAMMEN
  • Orkland Industriservice AS, ORKANGER
  • Solholm Services, ALVERSUND
  • West Piping AS, AUSTRHEIM

Ber arbeidsgiverne gi opp kampen mot overtidsbetaling av deltidsansatte

YS' nestlede snakker med en person som har ryggen til. I bakgrunnen ses takene på noen bygninger.
YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Ber arbeidsgiverne gi opp kampen mot overtidsbetaling av deltidsansatte

– Nå må arbeidsgiversiden slutte å sloss mot vindmøller og akseptere at deltidsansatte har rett på overtidsbetaling, mener YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng har varslet partene i arbeidslivet om at de norske reglene for overtidsbetaling av deltidsansatte må endres. Det skjedde i et hasteinnkalt møte tirsdag morgen.

To avgjørelser i EU-domstolen har slått fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling fra første time de jobber ut over avtalt stillingsprosent. Regjeringen ber nå en partssammensatt arbeidsgruppe legge frem løsninger basert på at dette også skal gjelde for deltidsansatte i Norge.

Nestleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, mener dette bør være punktum for konflikten om overtidsbetaling for deltidsansatte:

– Det er bra at arbeidsministeren og regjeringen slår fast at deltidsansatte skal få overtidsbetalt for arbeid utover avtalt stillingsprosent. Nå trenger vi at arbeidsgruppen har fokus på hvordan det skal implementeres, og at det kommer et lovforslag så raskt som mulig, sier hun.

NHO har oppfordret medlemsbedriftene til å ikke benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid. Thorkildsen forventer at arbeidsgiverne avslutter sine aksjoner der de oppfordrer til å ikke gi ekstravakter og merarbeid til deltidsansatte.

– Nå må arbeidsgiversiden slutte å slåss mot vindmøller, og akseptere at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling. Det som bør være fokus framover er å gi deltidsansatte som jobber mer enn sin stillingsprosent tilbud om større stillinger, poengterer hun.

Nordens fremtid er møtet mellom unge og fagforeninger

Nordens fremtid er møtet mellom unge og fagforeninger
Foto: NSF
Internasjonalt

Nordens fremtid er møtet mellom unge og fagforeninger

23. mars, feirer vi Nordens dag, med fokus på unge og fremtidens demokrati. Det er noe håpefullt i å feire Nordisk dag akkurat nå, når verden rundt oss føles mer usikker enn den har vært på lenge.

Det vil ikke bare være en hyllest til historisk samarbeid, men også en mulighet til å løfte blikket mot neste generasjon – de som snart vil føre den nordiske modellen videre.

For selv om de nordiske landene lenge har vært, og fortsatt i stor grad er, assosiert med sterke offentlige institusjoner, teknologisk utvikling og en demokratisk kultur, lever unge i dag i en digital virkelighet som utfordrer nettopp dette. Rask utvikling av KI, globale teknologigiganter som kontrollerer informasjon flyter gjennom algoritmer, og desinformasjon som sprer seg raskere enn fakta. For mange unge blir demokratiet dermed ikke en trygg struktur å lene seg på, men noe som stadig settes på prøve gjennom strømmene de møter hver dag.

Dette reiser et avgjørende spørsmål: Hvordan kan dagens unge mennesker beskytte demokratiet hvis hverdagen deres er preget av polarisering og mistillit? Her er rollen til den nordiske fagbevegelsen viktig og avgjørende. Fagforeninger er en av institusjonene som fortsatt bygger tillit gjennom menneskelige møter, felles organisering og konkrete resultater. I en verden med stadig skiftende politiske spillefelt representerer fagbevegelsen noe helt annet: forhandling, stabilitet og demokrati i praksis. På arbeidsplasser rundt om i Norden skapes små, men viktige motvekter hver dag mot den digitale turbulensen.

For unge mennesker betyr dette noe uvurderlig – et sted å være en del av et kollektiv, sterkere enn algoritmene. En kontekst hvor du ikke bare konsumerer sosiale spørsmål, men faktisk får påvirke dem. Fagbevegelsen tilbyr trygghet når arbeidslivet blir mer fragmentert, innflytelse når beslutninger føles fjerne, og fellesskap når polarisering risikerer å rive folk fra hverandre.

Fagbevegelsen kan dermed være akkurat det unge trenger: trygghet, innflytelse og kollektiv styrke. Vi i fagbevegelsen bygger tillit i en tid preget av desinformasjon og polarisering, med fokus på langsiktig politisk arbeid, et stabilt og sikkert arbeidsmarked og en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Vi gir unge mennesker muligheten til å delta i kollektiv styrke og innflytelse i livene sine. Fagbevegelsen kan inspirere unge til å tro på det større demokratiet og fremtiden.

Og kanskje er det nettopp her det nordiske håpet om fremtiden begynner, i møtet mellom unge mennesker og institusjonene som fortsatt tror at vi kan løse ting sammen. I en tid med usikkerhet kan den kollektive styrken, som fagforeningen alltid har stått for, være akkurat den retningen dagens unge trenger å våge å tro på fremtiden.

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

Mandag overleverte YS-forbundet Parat sine krav til Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Reallønnsvekst, forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling vil stå sentralt. Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, varsler tøffe forhandlinger.

Mandag 23. mars startet årets viktigste lønnsforhandling Som en del av frontfaget legger Parat premissene for hele det norske arbeidslivet når de setter seg ved forhandlingsbordet med Norsk Industri. Fristen for å komme til enighet er satt til torsdag 26. mars.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at medlemmene i år forventer et merkbart økonomisk løft.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over Bedriftene i ulike deler av industrien går godt, og lønnskostnadsandelen er historisk lav. Da er det bare rett og rimelig at de som skaper verdiene skal få sin rettmessige del, sier Aune.

Vil ha høye sentrale kronetillegg

Vi vil kreve at en betydelig del av årets oppgjør gis i form av sentrale kronetillegg. Utover dette, tillegg til lavlønnsgrupper og grupper om har mindre mulighet for å ta ut lønnstillegg lokalt. For Industrioverenskomsten gjelder det området bekledning og tekstil (Teko), mens det i påfølgende forhandlinger vil gjelde andre lavlønnsgrupper.

– Vi ser at forskjellene øker. Derfor krever vi høyere sentrale kronetillegg og særskilte tillegg for lavlønte. Vi vet at dette motvirke lavlønn og fremmer likelønn i praksis, sier Aune.

Krav om full lønn under sykdom

Et av de viktigste kravene utenom selve lønnskravet, handler om økonomisk trygghet ved sykdom. Parat krever at alle arbeidsgivere skal ha en plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for få lønn når de blir syke. Nav bruker for lang tid til å behandle krav om sykepenger, noe som gjør at arbeidsgiverne må bidra i større grad enn i dag for å sikre ansatte forutsigbarhet i sårbare perioder i livet. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet for ansatte, understreker forhandlingslederen.

Kompetanse som nøkkel for fremtidens industri

Utover de økonomiske kravene, vil enigheten fra 2024 om opprettelsen av Industriens Kompetansefond bli fulgt opp. Ordningen er kun inne i sitt andre år og det er for tidlige til å foreta noen større evaluering, men det er fortsatt viktig at ansatte må få reelle muligheter til faglig påfyll.
– Kompetanseutvikling er avgjørende for både den enkelte ansatte og bedriftenes overlevelsesevne. Ved dette oppgjøret må det avklares hvordan den del av ordningen som ikke skal dekkes av staten, skal finansieres, sier Aune.

Frontfagets betydning

Resultatet av forhandlingene mellom Parat/Fellesforbundet og Norsk Industri danner rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi er bevisste på vårt ansvar som en del av frontfaget. Ved å sikre en balansert, men tydelig reallønnsvekst, legger vi fundamentet for stabilitet i norsk økonomi samtidig som vi ivaretar kjøpekraften til norske arbeidstakere, sier Kjell Morten Aune.

Frist for å komme til enighet er førstkommende torsdag 26. mars. Parat forhandler Industrioverenskomsten med Norsk Industri på lik linje med Fellesforbundet.

YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle

YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle
Leder for YS Stat, Jens B Jahren sier han tar medlemmene inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon.
Lønn og tariff

YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle

I dag har Unio og Akademikernes medlemmer sin egen tariffavtale, mens medlemmene i YS Stat og LO Stat har en annen. – En lik tariffavtale er det eneste rettferdige, fordi det gir alle samme mulighet for lønnsvekst, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.

Jahren sier han tar sine medlemmer inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.

– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.

I hovedoppgjøret i staten for to år siden handlet den store uenigheten om det skulle være en, eller to ulike tariffavtaler. Staten ville ha èn lik avtale for alle. Det ønsket også YS Stat og LO Stat, mens Unio og Akademikerne krevde å beholde en egen tariffavtale, forbeholdt deres medlemmer.

Unio og Akademikerne gikk ut i streik på kravet om å beholde en egen avtale for sine medlemmer. Konflikten ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, og Unio og Akademikerne fikk beholde tariffavtalen. Nå har det gått to år og det er igjen hovedoppgjør. Dermed kommer striden opp på bordet igjen.

Det har vært to tariffavtaler i staten siden 2016, etter politisk påtrykk fra Akademikerne overfor den daværende, borgerlige regjeringen.

Annet hvert år er det hoved- og mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det om kroner og øre, mens det i hovedoppgjørene også forhandles om tariffavtalene.

Tirsdag og onsdag denne uken var de tillitsvalgte i YS Stat samlet til tariffkonferanse i Oslo.

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 
– Høyere prisvekst betyr også høyere lønnsvekst hvis vi skal beholde kjøpekraft, forklarer Nina Skrove Falch, YS’ sjeføkonom og medlem av TBU. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Lønn og tariff

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Krigen i Midtøsten trekker prisveksten opp, mens en styrket krone trekker den ned. TBU anslår nå en prisvekst på 0,2 prosent høyere enn for bare en måned siden. 

I forkant av hvert lønnsoppgjør anslår TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hva prisveksten kommer til å bli i inneværende år.

Utvalget har nå oppdatert sitt anslag på prisveksten, og beregner at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,2 prosent i 2026.

Konsumprisindeksen måler hvor mye prisene på varer og tjenester som vanlige husholdninger kjøper endrer seg over tid.

Forventer et prisnivå som er 3,2 prosent høyere enn i fjor

Når TBU anslår at KPI-veksten blir 3,2 prosent i 2026, betyr det at prisnivået i gjennomsnitt forventes å være omtrent 3,2 prosent høyere i 2026 enn i 2025.

Det ferske anslaget er en oppjustering med 0,2 prosentenheter fra anslaget i den foreløpige rapporten som kom i midten av februar.

Prisveksten ser ut til å bli noe høyere enn det vi trodde i februar.

Høyere prisvekst innebærer selvfølgelig at det skal litt høyere lønnsvekst til for å opprettholde eller øke kjøpekraften til medlemmene i YS-forbundene, sammenliknet med om prisveksten hadde vært lavere.

Krig og økte energipriser virker inn

Oppjusteringen av KPI skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.

Situasjonen i Midtøsten har hatt voldsomme utsalg på prisene på olje og gass. Prisene har økt her og nå, men også framover i tid. Dette trekker opp energiprisene generelt, noe som husholdningene vil merke gjennom dyrere drivstoff og strøm for de som ikke har Norgespris.

Økte energikostnader kan også øke produksjonskostnadene i bedriftene, som igjen kan føre til at også andre varer blir dyrere enn de ellers ville ha vært.

En sterkere krone drar i motsatt retning

En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning, ifølge TBU. Den styrket seg med ca. fire prosent fra 20. januar til 20. februar i år.

Sterkere krone betyr at vi må betale færre kroner for en dollar eller en euro, og dermed også færre norske kroner for de varene vi importerer fra utlandet. Sterkere krone er derfor med på å holde prisveksten nede.

Det er alltid utfordrende å spå hva prisveksten vil bli, men TBU trekker frem at krigen i Midtøsten bidrar til at det er ekstra utfordrende i år.

Når vi gjør anslaget på prisvekst, pleier vi å se oss litt i bakspeilet for å anslå blant hvordan kronekurs, konsumpriser i euroområdet og energipriser kommer til å bli gjennom året.
Med en så usikker situasjon som nå, begrenser det seg selvfølgelig hva fortiden egentlig kan si om hvordan fremtiden blir. Dermed er det større usikkerhet enn normalt om anslaget på konsumprisveksten i år.

– Regjeringen bør endre rammevilkårene for landanlegg, mener SAFE-leder

– Regjeringen bør endre rammevilkårene for landanlegg, mener SAFE-leder
Raymond Midtgård, leder av Energiforbundet SAFE Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Totalberedskap

– Regjeringen bør endre rammevilkårene for landanlegg, mener SAFE-leder

Mens både Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk, har oljenasjonen Norge bare nok til 20 dager. – Regjeringen bør vurdere å gjøre noe med det høye skattenivået på landanlegg, råder Raymond Midtgård, leder av energiforbundet SAFE.

Norge har kun ett oljeraffineri. Det ligger på Mongstad. Slik har situasjonen vært siden 2021. Da ble Essos raffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg lagt ned. Dermed blir oljenasjonen Norge svært sårbar, ifølge en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Størstedelen av Norges drivstofflager befinner seg på Sjursøya i Oslo.

– Mongstad har en ekstremt viktig posisjon, som det eneste og siste raffineriet her i landet. Da blir vedlikeholdet og robustheten på Mongstad helt avgjørende, påpeker Midtgård, leder for oljeforbundet SAFE med 13 tusen medlemmer i energisektoren.

– Regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for landanlegg, mener han.

Drivstoff handler ikke bare om nasjonal beredskap, men også om arbeidshverdagen til mange av SAFEs medlemmer.

– For at folk i det hele tatt skal komme seg på jobb, enten det er ut på sokkelen, eller til Mongstad som eneste raffineri i Norge, trengs det drivstoff. Våre medlemmer er bosatt i hele landet, forklarerer Midtgård.

 

YS-lederen i FNs kvinnekommisjon: – Vi må kjempe for verdiene våre

YS-lederen i FNs kvinnekommisjon: – Vi må kjempe for verdiene våre
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og likestillingsminister Lubna Jaffery møtes i New York som del av Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon. Foto: Privat
Internasjonalt

YS-lederen på plass i FNs kvinnekommisjon: – Vi må kjempe for verdiene våre

Hans-Erik Skjæggerud representerer YS i Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon, der likestillingsverdier som sto ubestridt for bare ett år siden nå er under press.

Mandag åpnet den 70. sesjonen av FNs kvinnekommisjon (CSW70) – et møte som i år finner sted i en internasjonal atmosfære preget av uro. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud deltar som en del av Norges offisielle delegasjon, ledet av likestillingsminister Lubna Jaffery.

– Verden er i endring. Det er krig, verdensøkonomien er i ulage som følge av nye og sterke krefter. Men også verdier og formuleringer rundt likestilling som hadde oppslutning for bare et år siden er nå omtvistet, forteller Skjæggerud fra New York.

Han peker på USA som en sentral aktør bak den nye motstanden mot likestillingsagendaen i FN.

– USA er driveren og har åpnet døren for en bred front av også andre land mot likestillingsverdier som Norge mener er helt grunnleggende for et demokrati og menneskers rett til å være seg selv.

En historisk konferanse under press

CSW70 finner sted i en tid preget av krig, økende geopolitisk uro og en verdensorden i endring – en situasjon der likestilling og kvinners rettigheter risikerer å bli nedprioritert.

Årets prioriterte tema er å styrke kvinners og jenters tilgang til rettsvern, inkludert arbeid for rettferdige rettssystemer, fjerning av diskriminerende lover og å bygge ned strukturelle barrierer. FNs kvinnekommisjon ble etablert i 1946 og har siden 1995 hatt som viktigste oppgave å overvåke gjennomføringen av handlingsplanen fra Beijing-konferansen i 1995.

Trump-administrasjonen snur ryggen til

Bakgrunnen for den spente stemningen er tydelig: President Trump kunngjorde i januar at USA trekker seg ut av totalt 66 internasjonale og FN-organisasjoner – blant dem UN Women, som jobber for likestilling mellom kjønnene. Dette beskrives som et uttrykk for Trumps langvarige skepsis til multilaterale institusjoner.

Trump-administrasjonen har også krevd skriftlig garanti fra europeiske bedrifter om at de ikke praktiserer likestilling og mangfold. Norske virksomheter er blant dem som har mottatt henvendelser fra den amerikanske ambassaden i den forbindelse.

Norge vil stå imot, sier YS-lederen

Til tross for det krevende klimaet er Skjæggerud tydelig på at den norske delegasjonen ikke reiser til New York for å gi etter.

– Det blir en spennende uke hvor vi skal lytte, men også kjempe for våre verdier, og hvorfor disse er viktig, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet, sier han.

Stortingsrepresentanter som deltar i delegasjonen er klare på at rettigheter som burde være ukontroversielle igjen må forsvares, og at fremskritt som ble tatt for gitt for bare få år siden nå er under press.

De nordiske landene presenterer under konferansen et felles program med et klart budskap: Vi må fortsette å presse på for fremgang.

CSW70 varer til 19. mars.