Arbeidslivsforskerne Kristin Alsos (Fafo) og Mari Holm Ingelsrud (AFI) snakket om konsekvenser av digitalisering for arbeidslivet på YS-konferansen tirsdag 22. oktober.

Teknologiutviklingen fører til at arbeidstakere får endrede arbeidsoppgaver. Dette stiller nye krav til kompetanse. Mange spør seg hvor mange jobber som vil forsvinne.

Forsker Kristin Alsos ved Fafo, la fram funn som belyser dette.

Jobber forsvinner – men hvor mange?

En undersøkelse har kommet fram til følgende tall om hvor stor andel av dagens jobber som vil forsvinne som følge av ny teknologi, fordelt på noen ulike land.

• USA 47 %
• Norge 33 %
• Finland 37 %
• Sverige 53 %

– Denne undersøkelsen har blitt kritisert. En annen undersøkelse viser lavere tall for hvor mange jobber som vil bli borte som følge av ny teknologi, sa Alsos.

• Norge 10 %
• Finland 7 %
• Sverige 7 %

– Arbeidsoppgavene forandres, men det betyr ikke nødvendigvis at jobber forsvinner, sa forsker Kristin Alsos.

– Man må spørre om hvor mange jobber som skapes av ny teknologi, sa hun.

Større forskjeller mellom arbeidstakere

Forskning viser tegn til at forskjellene øker mellom arbeidstakere.  Flere jobber krever høy kompetanse og gir høy lønn. Flere jobber krever samtidig lav kompetanse og gir lav lønn på den andre siden. De middels godt betalte jobbene ble færre. 

Samtidig viste det seg at kompetansen øker i alle lag av arbeidsmarkedet. 

Ikke flere lavtlønnsjobber

Fafo har undersøkt polarisering i arbeidslivet i perioden 2000 – 2010. I Norge har det ikke blitt flere lavtlønnsjobber i denne perioden, men det har vært en vekst i yrkene som gir høy lønn.  

– En del norske arbeidstakere er bekymret for at arbeidsplasser skal forsvinne. Lavt utdannete er mer bekymret enn høyt utdannete. Folk er redde for å miste sin egen arbeidsplass. Bekymringer er også knyttet til at egen kompetanse vil bli utdatert, sa Alsos.  

Ny teknologi og opplæring: – Ubrukt potensiale

På arbeidsplasser der ny teknologi er innført i løpet av de siste 12 månedene ble ansatte spurt om de har fått tilstrekkelig opplæring.

Bank- og forsikringsansatte (74 %) oppgir i størst grad at de har fått god nok opplæring i ny teknologi. Offentlig ansatte (58 %) ligger på bunn. 

– Det er et ubrukt potensiale for at teknologi blir brukt på riktig måte, kommenterte Kristin Alsos.

Lønnsulikhetene har økt i hele Nord-Europa i perioden 2002 – 2015. Norge ligger fortsatt lavt sammenlignet med andre land i Nord-Europa, men lønnsforskjellene øker også hos oss. 

– Det er de med dårligst betalte som ikke blir med på lønnsveksten, sa Alsos.

Konsekvenser av digitalisering

Mari Holm Ingelsrud er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og har jobbet tett med YS gjennom YS Arbeidslivsbarometer. 

Hva innebærer digitalisering for arbeidstakere? Ingelsrud trakk fram ulike typer konsekvenser. Effektivisering gir store muligheter for kvalitetsforbedring. Arbeidslivet blir endret. Ingelsrud trakk fram noen prosjekter AFI har jobbet med.  

Skatteinnkrevingen er forandret

En arbeidsplass som har merket konsekvensene av digitalisering er Skatteetaten. 

– Her har mye av saksbehandlingen blitt overflødig. Det har vært en effektivisering som innebærer at det kreves høyere kompetanse i førstelinjetjenesten enn før, sa Ingelsrud. 

– Arbeidsoppgavene blir ikke nødvendigvis mer interessante, selv om kravene til kompetanse øker, påpekte hun. 

Forsikringsbransjen sterkt berørt

Også i forsikringsbransjen har saksbehandlere som tar imot kundetelefoner opplevd store endringer i arbeidsoppgavene. Her er også oppgavene blitt mer sammensatte. Kravene til selvledelse økte, høyere kompetanse kreves. Systemene legger opp til ulike måter å få til mersalg, ved at de får opp mer informasjon om kunden og kan tilby flere og mer tilpassede produkter. 

– Hvis du ser at kunden er en villaeier med barn og bil, så kan du kanskje tilby en kjæledyrforsikring i tillegg, sa Ingelsrud.   

IPad logger kjøremønster og drivstofforbruk

En tredje gruppe Ingelsrud viste til er bussjåfører. Sjåførene utstyres med en ipad som også registrerer kjøremønsteret, for eksempel harde oppbremsinger. Dette gir sjåførene mulighet til mer selvledelse, men overordnete får også den samme informasjonen om den ansattes måte å utføre arbeidet på.

Funn fra YS Arbeidslivsbarometer

– Flere og flere av YS-medlemmene tror at arbeidsoppgavene kan bli overtatt av en maskin, sa Ingelsrud. 

Men fortsatt er det flest som ikke tror at det kommer til å skje med dem. 

– Mange tror at de må styrke sine digitale ferdigheter, de tror at de vil få nye arbeidsoppgaver som følge av økt digitalisering, sa Ingelsrud. 

De nyeste tallene i barometeret viser at færre enn tidligere tror at de kommer til å miste arbeidsoppgaver. 

På spørsmål om konsekvenser av økt digitalisering er 38 prosent av YS-medlemmene optimistiske, 12 prosent er pessimistiske og de resterende 50 prosentene i midten forholder seg nøytralt avventende.

Flere tror de må øke sin kompetanse, færre vil etterutdanne seg.

– Et flertall av de spurte tror at de må øke sine digitale ferdigheter, at de vil få nye arbeidsoppgaver og at mengden kompetansekrevende oppgaver vil øke, sa Ingelsrud.

– Alle vi har intervjuet ser behovet for mer kompetanse. Paradokset er at færre vil ta etter- og videreutdanning. Ønske om å ta mer utdanning synker dess lavere utdanning de spurte har, sier hun.

– Betyr dette at det på tide å tenke annerledes om utdanning? Skal vi tilby studiepoeng eller kompetanseløft på konkrete temaer? Dette mener jeg er et interessant spørsmål, som det er opp til politikerne å svare på, sa AFI-forskeren.

– Denne problemstillingen vil vi gjerne ta tak i, kvitterte konferansieren, andre nestleder i YS, Monica Paulsen, da hun takket de to forskerne for sine innlegg.

Utdanning er viktig, og blir ifølge Markussen stadig viktigere. Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ser ikke bra ut, her viser tallene at interessen for å skaffe seg ny kunnskap er på vei ned.

– Sysselsettingen blant dem uten videregående utdanning faller i tillegg som en stein, sier Markussen.

Alle skal med

Han er allikevel optimist og statistikk viser at antallet personer som tar utdanning øker.

– Noe av utfordringen er at vi ikke aner hvilken utdanning og kompetanse vi trenger i fremtiden. Et eksempel at vi tidligere mente selvkjørende biler ville overta. Som følge av dette har det blitt utdannet langt færre sjåfører. Selvkjørende biler har det så langt ikke blitt noe av, og i dag mangler vi et stort antall faglærte sjåfører, sier Markussen.

Seniorforskeren mener offentlige budsjetter vil bli trangere, samtidig som samfunnet må ha en lengre tidshorisont på tilførsel av kompetanse.

– Vi må videreutdanne oss i kombinasjon med å stå i jobb, og vi i utvalget tror den enkelte også må bære noe av kostnadene med videreutdanning selv. Vi mener denne egenandelen vil måtte ligge på omtrent 50 prosent, men med mulighet til å søke økonomisk støtte gjennom stipender eller lignende, sier Markussen.

Utvalget mener videreutdanning også må omfatte det som regnes som ikke å være formell utdanning.

– I tillegg mener vi det må åpnes for at arbeidsledige og sykemeldte må kunne ta videreutdanning, men begrenset til korte utdanningsløp og underlagt strenge regler, sier Markussen.

Ikke et særnorsk fenomen

Hans Jacob Sandberg fra Kompetanse Norge har sett på hvordan livslang læring praktiseres i land utenfor Norge.

– Vi ser noen internasjonale megatrender knyttet til demografi, globalisering og teknologiskifte. ILO (The International Labour Organization) har jobbet med prosjektet “Future of Work”, der de har vært opptatt av hvordan vi investerer i kompetanse. Det finnes omtrent 60 offentlige kompetansefond i verden som finansieres gjennom ulike avgifter. Videre er det 21 EU-land som finansierer utdanning i arbeidslivet gjennom skattefritak, skattefradrag eller andre refusjonsordninger, sier Sandberg.

Kerstin Littke er ansvarlig for et svensk koordineringsprosjekt som er utviklet av staten.

– Vi har åpnet for et bredt utvalg av utdanningsretninger, også utdanning utenfor de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene. Samtidig setter vi strenge krav til kvalitet i utdanningen og resultater av tiltakene, sier Littke.

Utvalgets forslag til nyskapninger inkluderer:

• Flere fagbrev: En utvidet rett til videregående opplæring. Det innebærer at man kan ta «videregående nummer to», så lenge utdannelsen er knyttet til fagbrevet arbeidslivet etterspør.
• Livsopphold: Reglene til Lånekassen tilpasses bedre til voksne. I tillegg bør voksne over 30 år som må omstille seg få et tilleggslån på 80 000 kroner pr. år.
• Finansiere utdanning: Arbeidssøkende kan på visse betingelser studere og få lån i Lånekassa.
• Deltakerbetaling: Utvidet mulighet for å ta betalt for studier utenom ordinær utdanning, knyttet til livslang læring og basert på folk i arbeidslivet. Foreslår et spleiselag mellom det offentlige og betaling fra den enkelte deltaker.
• Godkjenning: Såkalt ikke-formell opplæring skal kunne gis offentlig støtte. Støtten betinger at kursene er kvalitetskontrollert av NOKUT.

Du synes kanskje det har vært snakk om digitalisering lenge nå? Og det er riktig, den første digitaliseringsbølgen traff oss for 20 år siden. Nå er vi midt inne i neste bølge, og det blir snarere en tsunami enn en liten surfebølge. Nå treffes samfunnet bredt, og måten vi jobber på vil på mange områder endres fundamentalt.

En av tre jobber spås å bli sterkt berørt av teknologi innen 2025. Det er naturligvis forskjell fra bransje til bransje og generelt sett er det slik at jo mer medmenneskelig kontakt du har med brukerne, jo mindre er automatiseringspotensialet.

Under årets YS-konferanse pekte Øystein T. Berg, partner i InFuture, på tre teknotrender som vil påvirke arbeidslivet de neste årene.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens og maskinlæring er et dataprograms evne til å gjøre ting som vi oppfatter som intelligent og der programmet lærer gjennom å studere data istedenfor å følge forhåndsprogrammerte hendelser. Driverne i denne teknologien er store datamengder, algoritmer samt skybasert regnekraft. Denne teknologien blir stadig mer standardisert, noe som gjør den tilgjengelig for mange.

– 85 prosent av lederne oppgir at de vil investere betydelig i dette de nærmeste tre årene, sier Berg.

Kunstig intelligens vil være en viktig driver for automatisering, men har noen utfordringer knyttet til seg.

– Det er ikke alltid så lett å forstå hvordan resultatet blir slik det blir. Det er rett og slett vanskelig å etterprøve det dataprogrammene gjør, fordi man ikke forstår prosessen. Programmene er også avhengig av gode data. Hvis de er skeive, eksempelvis med fordommer innebygd i seg, vil også algoritmene bli fordomsfulle. Et dataprogram har heller ingen etisk forståelse. Dette må programmeres inn, sier Berg.

Kunstig intelligens vil både automatisere arbeidsoppgaver og skape helt nye tjenester. Berg dro blant annet frem behovsbasert vedlikehold, som vil kunne redusere vedlikeholdskostnadene i oljebransjen med mellom ti og 50 prosent. I tillegg vil også nedetiden reduseres kraftig.

– Rekruttering er et annet område, der det vil være mulig å få en nøytral vurdering av kandidatene, der utvelgelsen ikke påvirkes av ubevisste preferanser. Innen helse ser vi allerede at man har kommet langt inne diagnostisering av kreft, sier Berg.

Stemmestyring og digitale assistenter

Datamaskinene begynner å knekke språkkoden. Det åpner en rekke muligheter, og vi er bare i starten på bruken av digitale assistenter. Gartner spår at gjennomsnittspersonen neste år vil ha flere samtaler med roboter enn sin ektefelle.  Chatbots er et eksempel de fleste kjenner til, og denne teknologien vil bety mye for kundebehandling. 30 prosent av nettsøkene vil forgå uten skjerm neste år.

– I dag er digitale assistenter først og fremst i bruk i hjemmet. Men det er stort potensiale også på arbeidsplassen. En digital assistent vil kunne ta diktat og skrive referat på en meget nøyaktig og god måte. Det vil kunne frigjøre tid for helsepersonell og folk som jobber mer administrativt. Det vil også kunne utvikles samtaleroboter, som eksempelvis kan gi samtaleterapi mot depresjon, sier Berg.

Fysiske roboter og droner

Fremskritt innen sensor og bildeanalyse vil gjøre det mulig å ta robotene ut av fabrikkene og inn i folks hverdag. Robotene vil i økende grad kunne avlaste og supplere oss på fysiske oppgaver som så langt er forbeholdt mennesker.

– Transportbransjen er et viktig område her, med selvkjørende biler og droner som kan transportere både mennesker og varer, sier Berg.

Droner vil også kunne gjøre en viktig jobb i forhold til inspeksjon og redning. Roboter vil også kunne avlaste med tunge løft og lignende i helsevesenet.

– Spørsmålet er om vi vil stole på robotene? Og det må mye regulering på plass før dette kan rulles ut i full skala. For hvem har ansvaret når en robot feiler? spør Berg.

Ikke erstattet

Selv om teknologi vil bety mye for fremtidens jobber, er det svært få hele stillinger som forsvinner.

– Teknologi vil kunne avlaste enkeltoppgaver. Det betyr omstilling og krevende prosesser. Spørsmålet er hvordan arbeidsgiverne klarer å bruke den kapasiteten som blir frigjort. Mennesker har noen kompetanser som gjør oss unike og som må utnyttes. Vi er kreative og har skaperkraft, vi er informasjonskyndige og forstår hva som er riktig og relevant, vi har fordypningsevne der vi klarer å jobbe forbi kjedelighetspunktet og vi er sosiale. Sosiale kompetanse vil være viktig også i fremtiden, sier Berg.

Skal vi fortsette å være relevante både overfor medlemmene og inn i trepartssamarbeidet må vi forstå hvordan samfunnet endrer seg, sa YS-leder Erik Kollerud i sin åpningstale.

– Hvordan sikre medlemmene trygge jobber og en lønn å leve av om tjue-tretti år? Svaret er enkelt og komplisert på en gang, mente YS-lederen:

– Ny teknologi, kompetanse og måter å jobbe på er det som har drevet samfunnet fremover. Slik skal og må det være også være i fremtiden, men det stiller også krav til oss. Hvordan vi klarer å ta eierskap til og påvirke den teknologiske og kompetansepolitiske utviklingen kommer til å definere vår relevans i årene fremover, sa Kollerud.

Bekymret for trepartssamarbeidet

YS-lederen innrømmet at han noen ganger blir bekymret for trepartssamarbeidet:

– YS står ikke alene, men er en del av et trepartssamarbeid som skal finne gode løsninger sammen. Noen ganger blir jeg bekymret for dette samarbeidet, sa Kollerud.
YS-lederen sa han savner reelle arenaer, der partene virkelig tar innover seg endringene og legger de lange linjene.

Skal være medlemmenes beste medspiller

Kollerud mener YS’ fremste oppgave er å være medlemmenes beste medspiller og mest attraktiv på lønn, tariff og omstilling.

– Vi må modernisere måten vi kommuniserer på, ta i bruk nye verktøy overfor medlemmene, effektivisere driften og prioritere strammere. Vi må også bli bedre på å verve medlemmer og beholde medlemmer, sa han.

YS-lederen viste til løftet som ble gitt da YS-familien var samlet til kongress for ett år siden:

– Da vi var samlet her i fjor var vi enige om at fremtidens fagbevegelse og fremtidens YS ikke bare må bli sterkere utad, men også innad, sa han.

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) er en organisasjon av og for funksjonshemmet ungdom. De jobber for full frihet og likestilling for funksjonshemmede.

– NHFU har betydd og betyr mye i dagens likestillingsarbeid. Organisasjonen er synlig på mange arenaer i samfunnet og bruker et vidt spekter av virkemidler for å påvirke holdninger og fordommer, sier Hans-Erik Skjæggerud.

– Organisasjonen går foran i å synliggjøre systemene og strukturene som diskriminerer. De legger vekt på en kunnskapsbasert og verdiorientert aktivisme og får stort gjennomslag i dette arbeidet, ikke minst fordi de bruker humor og egne erfaringer for å gjøre en forskjell, påpeker Skjæggerud.

– Lovverket definerer likestilling som likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Manglende tilgjengelighet for alle er systematisk diskriminering. Det handler ikke om individuelle feil og mangler ved folk, forklarer Skjæggerud.

NHFU har hatt mange viktige satsinger de senere årene

• Mangfoldsarbeid for å sikre at de er en organisasjon også for funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn.
• Solidaritetsarbeid med samarbeid med blant annet Malawi.
• Utfordring av tabuer og fordommer når det gjelder kjønn, seksualitet og identitet.
• Synliggjøring av hatkriminalitet og hatefulle ytringer som særlig rammer unge funksjonshemmede med tilhørighet i flere minoriteter (f.eks. etniske eller LHBT).
• Etablering av sterke stemmer som er aktive og synlige i samfunnsdebatten.

Prisen overrekkes under YS-konferansen tirsdag 22. oktober klokken 12.45 og består av et bilde laget spesielt for prisen av kunstneren Gro Hege Bergan.

Statutter for YS’ likestillingspris

• Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.
• Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.
• Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.
• Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Juryen for YS’ likestillingspris

Leder Hans-Erik Skjæggerud (1. nestleder i YS), Julie Njåstad Nynes (AVYO),
Else Marie Brodshaug (Delta), Nanna Ringstad (Finansforbundet), Even Mølmshaug (BFO), Lill Fischer (Parat), Rønnaug Mathiassen Retterås (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og sekretær Hege Herø (YS).

Tidligere prismottakere

1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball
1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK
2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen

Hva slags rolle skal YS ta i debattene om livslang læring? Dette blir det andre temaet på årets YS-konferanse. Hvilke politiske tiltak skal YS stille seg bak? Og hvilket ansvar tar vi for medlemmene?

YS-leder Erik Kollerud sier han ser frem til en spennende YS-konferanse, med interessante innledere som både kan utfordre og gi deltakerne ny kunnskap.

Tid: 22. oktober kl.: 10.00 – 16.00
Sted: Thon Hotel Opera, Dronning Eufemias gate 4, Oslo

Årets YS-konferanse består av en ekstern og en intern del. Påmelding skjer via eget YS-forbund.

Ekstern del

10.00: Åpning ved YS-leder Erik Kollerud

10.10: Oppspark ved statssekretær Vegard Einan

10.20: Øystein Berg, partner i InFuture: De tre viktigste teknologiske trendene nå. Hvordan forandrer de jobbene våre?

10.45: Kristin Alsos, forskningsleder ved Fafo og Mari Holm Ingelsrud, forsker ved AFI: Et forskningsbasert blikk på forholdet mellom arbeidsliv og teknologiutvikling

11.25: Pause

11.40: Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret og leder av Markussenutvalget: Lære hele livet i et arbeidsliv i endring – hvordan?

12.10: Kerstin Littke, utreder ved Myndigheten för yrkeshögskolan (SE) og Hans Jacob Sandberg, Kompetanse Norge: Internasjonale perspektiver på livslang læring i arbeidslivet

12.45: Overrekkelse av YS’ likestillingspris

13.00: Lunsj med underholdning

Intern del

14.20: Torry Pedersen, direktør for publisistisk virksomhet i Schibsted, Jens Fredrik Skogstrøm fra Kolonial.no og Hans-Erik Skjæggerud, 1. nestleder i YS: Introduksjon til stordata – hva er det og hvilke muligheter finnes for fagbevegelsen?

15.20: Pause

15.30: Mette Øinæs Habberstad, kommunikasjonssjef i DNT og Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF: Rekruttering – hva kan YS lære av andre medlemsorganisasjoner?

16.00: Avslutning