– Våre grupper er hverdagsheltene i kommune-Norge, men de er likevel blant dem som har opplevd størst nedgang i kjøpekraft det siste året. Vi har de to siste årene sakket akterut i forhold til industrien. Vi krever å få kompensert noe av dette i år, sa Thorkildsen.

– Norsk økonomi går svært godt, men våre medlemmer får en mer anstrengt privatøkonomi fordi prisene øker og rentene går opp. Vi tok ansvar under pandemien og aksepterte beskjedne lønnsoppgjør.

– Vi kan ikke akseptere at våre grupper skal tape i år igjen. Det er disse som får samfunnet til å fungere. I årets oppgjør prioriterer YS-kommune fagarbeidere, fagskoleutdannede, treårige høyskoleutdannede og ledere. Nå må de få betalt for innsatsen, sa hun.

– Frontfaget er ingen fasit

Thorkildsen leder forhandlingene for YS kommune og har tatt resultatet i frontfaget, som endte med en ramme på 3,7 prosent, til etterretning.

– Resultatet i frontfaget er veiledende, men ikke en fasit for våre oppgjør. Våre medlemmer lever ikke av prosenter alene. De lever av pengene de har igjen når de viktigste utgiftene er betalt, presiserte Thorkildsen.

YS kommune omfatter mange tusen medlemmer iblant annet Delta, Parat og Skolelederforbundet. De er i hovedsak fagutdannede, høyskolegrupper og arbeidstakere uten formell kompetanse. Mange har yrker hvor de jobber tett med brukere og innbyggere i for eksempel i helse- og omsorgsinstitusjoner, i barnehage og skoler, i kommunal service og i hjemmetjenesten.

Flere krav inn i forhandlingene

YS Kommune har i tillegg disse viktige kravene:

• Kompetanse og utdanning for alle medlemmer må gi lønnsmessig uttelling
• Styrket rett til heltid
• At det ved tilsetting skal avtales tid til egenutvikling/studiepermisjon
• Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
• Rett kompetanse på rett sted, og reelle muligheter for kompetanseutvikling
• Likestille arbeidstidsreglene for turnusarbeidere

Forhandlingsfristen er satt til 30. april klokka 24.00.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene kan forhandle om alle bestemmelser i tariffavtalen, ikke bare lønn og lønnstillegg. Forhandlingsfristen er 30. april klokka 24.00. Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling.

Følgende YS-forbund utgjør YS Kommune

Delta
Skolelederforbundet
Parat
STAFO
Yrkestrafikkforbundet

Tirsdag 5. april startet lønnsoppgjøret i tariffområde Spekter. De innledende A-forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter omfatter statseide og private virksomheter innenfor en rekke områder, blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

Krever økt kjøpekraft

‑ YS Spekter krever en betydelig reallønnsvekst for å sikre økt kjøpekraft for våre medlemmer. Det kravet er krystallklart. Medlemmene må få sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, sier Ruud Thorkildsen.

I dag starter de innledende A-forhandlingene i tariffområdet. Forhandlingene i Spekter pågår i flere runder. For sykehusene blir det forhandlinger om lønn på et senere tidspunkt. For de andre virksomhetene blir det lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet, etter A-forhandlingene.

YS Spekter er opptatt av kompetanseutvikling og vil at det i de lokale forhandlingene skal legges vekt på relevant etter- og videreutdanning. Samtidig mener YS Spekter at det skal legges til rette for kompetanseutvikling i arbeidstiden.

YS Spekter forventer de tariffpolitiske forutsetningene med hensyn til lønnsveksten til lederne følges opp i Spekter-området.

Kravet til YS Spekter innebærer også en forpliktelse til lokale parter om å kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid.

Frontfaget retningsgivende, men ingen fasit

– YS støtter frontfagsmodellen. Resultatet fra frontfaget skal være retningsgivende, men det er ikke er en fasit. Modellen må være fleksibel nok til at enkeltgrupper og avtaleområder med berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget, sier Ruud Thorkildsen.

Ruud Thorkildsen er innstilt på tøffe forhandlinger for YS-medlemmene i Spekter-området.

– Spektervirksomhetene er svært forskjellige med forskjellige forutsetninger. Samtidig er det virksomheter som er viktige bærebjelker i det norske velferdssamfunnet og det offentlige tjenestetilbudet, og som finansieres av fellesskapet. Det stiller krav til gjennomsiktighet og rettferdige ordninger, og at inngåtte avtaler blir fulgt opp ute i virksomhetene, understreker Ruud Thorkildsen.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, sier enigheten innebærer en ramme for frontfaget som er i tråd med kravet om en reallønnsutvikling.

– Dette har vært krevende forhandlinger, men vi har oppnådd 4 kroner i generelle tillegg og ekstra 2 kroner til de ansatte i tekstilindustrien. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner. Det er fortsatt usikkerhet til hvordan den faktiske prisstigningen kommer til å bli, men vi har valgt å legge tallgrunnlaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) til grunn når vi nå har oppnådd en ramme på 3,7 prosent, sier Aune.

Fortsatt usikker prisutvikling

Han sier usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland fortsatt vil kunne føre til uforutsett økning i energipriser og matvarepriser.

– I årets oppgjør har vi også måttet ta hensyn til store økonomiske forskjeller mellom virksomhetene i konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter går svært godt og leverer store overskudd, mens for eksempel deler av leverandørindustrien er hardt rammet av pandemien, sier Aune.

Prioritering av lavtlønnede

Forhandlingslederen sier det er avtalt et generelt tillegg til alle på 4 kroner i årets oppgjør.

– Tekstilarbeidere får ytterligere 2 kroner som et lavlønnstillegg, noe som kommer på toppen av det generelle tillegget. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner og vi skal også forhandle lokalt, sier Aune.

Offshore og kompetanse

Aune sier Parat har jobbet inn flere detaljer i avtalen for offshorearbeidere.

– Offshorearbeiderne får bedre forutsigbarhet når det gjelder fritid i hjemmet etter endt arbeidsperiode. De får også rett til betaling ved avbrudd av oppholdsperiode, i tillegg til at arbeid utover avtalt oppholdsperiode gir overtidsbetaling. Alt dette viktige punkter for oss, sier han.

Starten på lokale forhandlinger

Den økonomiske rammen fra oppgjøret er noe alle berørte virksomheter må ta hensyn til.

– Vi vil imidlertid nå i etterkant veilede våre tillitsvalgte til å starte lokale forhandlinger der resultatet fra dette oppgjøret ligger i bunn og ytterligere lønnsøkninger tilpasses den enkelte bedrifts økonomi og lønnsevne. Det er viktig at våre medlemmer får sin del av verdiskapningen i den enkelte bedrift, sier Aune.