Gå til hovedinnhold

Styrk arbeidet mot vold mot kvinner!

Likestilling og inkludering

– Styrk arbeidet mot vold mot kvinner!

FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner markeres 25. november hvert år.

Vold mod kvinde på arbejdsplads. Overfald
Illustrasjonsfoto: Ritzau Scanpix/Lars Bahl

En av tre kvinner i verden opplever fysisk eller seksuell vold i løpet av livet. I store deler av verden jobber kvinner i yrker som gjør dem svært utsatt for vold. I Norge har hver fjerde kvinne vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. Volden kan ramme kvinner i alle lag av samfunnet, uansett gruppetilhørighet, sosial bakgrunn eller status. Vold mot kvinner finner sted i alle samfunn, kulturer og samfunnslag.

Rapporten “Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen” ble offentliggjort av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) 28. februar 2023. Rapporten viste bl.a. at:

  • 12 prosent av kvinnene hadde opplevd seksuelle overgrep før fylte 13 år, mens dette gjaldt 4 prosent av mennene.
  • 14 prosent  av kvinnene og 2 prosent av mennene i undersøkelsen hadde vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang. Halvparten av de utsatte var under 18 år.
  • Kvinner var mest utsatt for alvorlig partnervold: 11 prosent av kvinnene rapporterte dette, mot 3 prosent for menn.

Vold og sykefravær

Vold mot kvinner er ikke bare en stor urett mot de som rammes. Det er grunn til å tro at dette medfører store kostnader for arbeidslivet. Mange er bekymret for at norske kvinners sykefravær er så mye høyere enn menns fravær, og det forskes på å finne forklaringer på denne forskjellen.

– Vi vet fortsatt for lite om hvor mye av kvinners sykefravær som skyldes vold og overgrep i nære relasjoner, enten dette er som barn eller voksen. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvilke konsekvenser dette kan ha, både når det gjelder samfunnsøkonomiske kostnader og for sykefravær og frafall fra arbeidslivet, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– YS la derfor frem et problemnotat for arbeidsministeren og partene i arbeidslivet våren 2023, og vi følger opp temaet gjennom vår deltakelse i det offentlig oppnevnte Kvinnearbeidshelseutvalget, sier YS-lederen.

Globalt trepartssamarbeid mot vold i arbeidslivet

ILO-konvensjon 190 om vold og trakassering ble vedtatt i 2019, og er særlig viktig for kvinner. Konvensjonen anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert trakassering. Det er den første, internasjonale avtalen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet.

Det globale trepartssamarbeidet skjer i FN-organet International Labour Organization (ILO). Når en ILO-konvensjon vedtas, betyr det at de 190 medlemslandene oppfordres til å innarbeide prinsippene og tiltakene fra konvensjonen i sitt eget lovverk.

– YS deltok aktivt i forhandlingene som utviklet ILO-konvensjon 190 mot kjønnsbasert vold og trakassering i arbeidslivet. Vi er derfor glade for at Norge har sluttet seg til konvensjonen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS-notat om vold, kvinnehelse og arbeidsliv 2023

Vedtaket i Rikslønnsnemda ble som forventet

YS Stat

– Vedtaket i Rikslønnsnemda ble som forventet

Det skal fortsatt være to tariffavtaler i Staten frem til 2026. Det slår Rikslønnsnemda fast i sin kjennelse. – Som forventet, kommenterer Jens B Jahren, leder av YS Stat.

Vedtaket i Rikslønnsnemda ble som forventet
Leder for YS Stat, Jens B Jahren sier han tar medlemmene inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon.

YS Stat var ikke part i konflikten. Derfor blir den avtalen YS Stat signerte i mai heller ikke endret.    

– Vi står fast på at en og samme avtale i Staten er den beste løsningen for de ansatte. YS Stat vil arbeide for dette alternativet frem mot hovedoppgjøret i 2026, opplyser Jahren.   

Rikslønnsnemda kjennelse omhandler konflikten mellom Staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Den viktigste uenigheten har handlet om det skal være en, eller to tariffavtaler i Staten. Under forhandlingene og den påfølgende meklingen våren 2024 krevde Staten at det skulle være èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde en egen avtale. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, og i dag kom resultatet.  

– Resultatet ble som forventet og er udramatisk for medlemmene av YS Stat. Vi beholder avtalen vi signerte i mai. YS Stat har ikke vært part i denne konflikten, og vi tar Rikslønnsnemdas kjennelse til etterretning, sier Jahren.  

Kjennelsen fra Rikslønnsnemda er gyldig frem til 2026. Da er det nytt hovedoppgjør, og spørsmålet om antall avtaler i Staten vil komme opp på nytt.   

– En og samme avtale for alle er det beste for de statsansatte. Det blir mer rettferdig og vil bidra til at alle har like muligheter til lønnsvekst. Det er ikke fornuftig å ha ulike avtaler for ansatte med like funksjoner, som utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Derfor står vi fast på vårt syn om at Staten bør ha en og samme tariffavtale, poengterer lederen for YS Stat.   

Jahren sier Rikslønnsnemda har gått grundig inn i problematikken i sin kjennelse og at den inneholder en rekke interessante momenter:  

– Vi skal lese kjennelsen nøye, men merker oss allerede nå at Akademikerne og Unio får en disponibel forhandlingsramme på 2,7 prosent, mens vi har 2,9 prosent. Det er positivt for våre medlemmer, sier Jahren. 

 

Dette er YS’ standpunkt i debatten om IA og sykelønn

Likestilling og inkludering

Dette er YS’ standpunkt i debatten om IA og sykelønn

YS ønsker ikke å kutte i sykelønna, men mener vi må ha mer kunnskap om hvorfor sykefraværet har blitt så høyt.

Doktor føler på halsen med to fingre.
Illustrasjonsfoto: Mascot

Forhandlingene om den nye IA-avtalen er høstens viktigste sak for arbeidslivet. Så langt har frontene vært steile og enkelte har spådd avtalens død. Vi i YS jobber imidlertid videre med mål om å få på plass en avtale, fordi avtalen blir stadig viktigere i en tid utenforskapet fra arbeidslivet øker.

Sykefraværet har steget de siste årene og ser ut til å ha bitt seg fast på over syv prosent. Det mener YS er en tragedie, både for den enkelte som burde vært i jobb og levd et liv med trygg og stabil inntekt, men også for alle de virksomhetene som går glipp av sårt tiltrengt arbeidskraft.

Mange virksomheter sliter med å følge opp sykefravær og arbeidsmiljø. Det holder ikke med skippertak i IA-arbeidet. Vi må jobbe systematisk for å få ned sykefraværet. Da er det avgjørende å få på plass en ny IA-avtale (avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv) innen utgangen av året.

Klarer ikke NHO, LO og de andre hovedorganisasjonene å bli enige om en ny IA-avtale, er YS redd for at det ender med politisk innblanding.

Det siste året har flere politiske partier tatt til orde for kutt i sykelønna. Argumentet er at det vil gi lavere sykefravær. Det er bl.a. foreslått karensdag og reduksjon i sykelønna på 20 prosent etter en viss tid med sykdom. Slike populistiske og lettvinte løsninger, som ikke er basert på kunnskap, kan bli en realitet hvis vi som er parter i forhandlingene ikke klarer å bli enige om en ny IA-avtale.

YS har vært tydelige på at vi ikke ønsker kutt i sykelønna, men mener vi må hente inn kunnskap om hvorfor Norge har et så mye høyere sykefravær sammenlignet med våre naboland.

Ingen skal frykte for egen økonomi ved sykdom. Hele grunntanken i det norske velferdssystemet er at de som er så uheldig å bli syke, ikke skal lide økonomisk. Det prinsippet vil YS fortsette å forsvare. Vårt mål står fast: En ny og forbedret IA-avtale, som får flere folk inn i arbeidslivet og bidrar til at færre faller ut.

Kvinner jobber gratis ut året

Likestilling og inkludering

Kvinner jobber gratis ut året

Fortsatt er det slik at kvinner gjennomsnittlig bare tjener 88,3 prosent av hva menn tjener. 18. november er derfor fastsatt som den norske likelønnsdagen for 2024. Lønnsforskjellene kan illustreres med at gjennomsnittskvinnen jobber gratis fra denne datoen og resten av året. 

Kvinner jobber gratis ut året
Illustrasjonsfoto: Maskot

I år markeres Equal Pay Day den 18. november i Norge.

Manglende likelønn kan handle om forskjellige former for diskriminering:

  • Direkte diskriminering er når likt arbeid lønnes ulikt, og forskjellene ikke kan forklares av andre forhold som vurderes som saklige.
  • Indirekte diskriminering er når tilsynelatende kjønnsnøytrale regler slår skjevt ut for det ene kjønnet.
  • Verdsettingsdiskriminering er når likeverdig arbeid lønnes ulikt, selv om kravene til kompetanse, anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold er like høye.
  • Stillingsdiskriminering er når menn får lettere tilgang til stillinger med høyere status og lønn enn kvinner med likeverdige kvalifikasjoner.
  • Statistisk diskriminering er når forventninger til en gruppe får negative konsekvenser for et individ. Dette rammer ofte unge kvinner, som forventes å bli mye borte fra jobben på grunn av fødsler og omsorg for barn.

Det viktigste bidraget til likestilling mellom kvinner og menn er at kvinner fullt ut kan forsørge seg selv. I likestillingslandet Norge er det fortsatt ikke slik: Kvinner jobber ofte deltid i offentlig sektor, mens menn for det meste jobber heltid (og overtid) i privat sektor.

Hovedansvaret for omsorgs- og husarbeid er fortsatt ujevnt fordelt i norske hjem. Og ikke nok med det: Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vokser når de får barn. Kvinner taper på å bli mødre, mens menn vinner på å bli fedre. Summen av alt dette er at kvinner har lavere inntekter enn menn både mens de er yrkesaktive og som pensjonister.

Likt arbeid – ulik lønn?

En ny forskningsrapport har sett nærmere på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i perioden 2015-2022. Rapporten viser at menn i snitt tjente 13 prosent mer enn kvinner. Kvinner som jobber i samme sektor, næring og yrke, og har like lang utdanning, erfaring og lignende stillingsstørrelse, tjente 8 prosent mindre enn menn. For kvinner og menn som i tillegg har samme arbeidsgiver, lå forskjellen stabilt på 6 prosent gjennom perioden.

Forskerne fant at faktorer som kompetanse, fysiske anstrengelser, fysisk krevende arbeidsforhold og psykiske belastninger i snitt blir lønnet høyere i de mannsdominerte yrkene. Belastninger knyttet til ansvar lønnes relativt likt i kvinne- og mannsdominerte yrker.

Lik verdi – ulik lønn

Men hvordan kan vi egentlig måle arbeidets verdi? Likestillingsloven legger til grunn at man kan  sammenligne forskjellige stillinger på tvers av fag- og tariffgrenser, såfremt stillingene tilhører samme arbeidsgiver (f.eks. en kommune). I sammenligningen skal faktorer som kompetanse, ansvar, påkjenning og arbeidsforhold vurderes. Dersom stillingene har lik verdi, må arbeidsgiveren dokumentere at det ikke er kjønn som er årsak til eventuelle lønnsforskjeller.

Samtidig kan man selvfølgelig stille spørsmål ved hvordan samfunnet og arbeidsmarkedet definerer hva som skal ha hvilken verdi når det gjelder mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Hvilke jobber fortjener tillegg for ubekvem arbeidstid, risiko, smuss eller andre fysiske og psykiske belastninger? Hvem er mest utsatt for stress, rollekonflikter, tunge løft eller repetitive bevegelser?

Hva kan gjøres?

Familiepolitiske tiltak som delt foreldrepermisjon og full barnehagedekning er en selvfølgelig del av likestillingspolitikken. Samtidig må arbeidsgivere i offentlig sektor tilby hele stillinger og bedre arbeidsvilkår, slik at flere kan klare å jobbe mest mulig og lengst mulig.

Involvering av tillitsvalgte i prosesser knyttet til lønnsfastsettelse og arbeidsvurdering har vist seg fruktbart. Økt innsyn i virksomhetenes lønnssystemer hindrer at kvinner systematisk blir taperne i lokale lønnsforhandlinger.

Derfor er det nyttig at likestillingslovens § 26  forplikter virksomhetene til å lage lønnskartlegginger hvert annet år. 

COP29: Fra møte med YS til internasjonalt klimatoppmøte i Baku

Internasjonalt

COP29: Fra møte med YS til internasjonalt klimatoppmøte i Baku

11. november startet FNs klimatoppmøte COP29 i Baku, Aserbajdsjan. Medlemslandene i FNs klimakonvensjon og Parisavtalen vil ventelig sette nye og mer ambisiøse mål for å begrense den globale oppvarmingen.

COP29: Fra møte med YS til internasjonalt klimatoppmøte i Baku
I november møtte partene klima- og miljøvernminister Tore Sandvik (Ap) i Rådet for rettferdig omstilling. Foto: Klima- og miljøverndepartementet

– Nå blir den sosiale dimensjonen viktigere enn på lenge. Bærekraft er mer enn bare utslippstall, og alle grønne omstillingstiltak må vurderes opp mot konsekvensene for arbeidstakerne, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Før han dro til Baku, møtte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) YS og de andre partene i Rådet for Rettferdig omstilling. De diskuterte blant annet hvordan vi kan sikre en rettferdig omstilling i overgangen til et arbeidsliv med lavere utslipp, og hvilken kompetanse fremtidens arbeidstakere trenger for å håndtere denne overgangen.

Vi må satse på kompetansebygging

For YS var det viktig å poengtere at omstillingen må ta utgangspunkt i de arbeidstakerne vi har, og legge til rette for at de kan bidra best mulig. YS la også vekt på hvor viktig utdanning og opplæring er for å håndtere overgangen til en mer sirkulær økonomi, som vil kreve alt fra ny innkjøpskompetanse i kommunene, til opplæring i hvordan reparere industriutstyr.

– En vellykket grønn omstilling krever at vi styrker de ansattes kompetanse. Ved å satse på kontinuerlig etter- og videreutdanning av arbeidstakere ruster vi dem med kunnskapen, ferdighetene og holdningene som trengs for en grønnere og mer bærekraftig økonomi og samfunn. Vi forventer at klima- og miljøministeren adresserer dette i Baku, sier Skjæggerud.

Hvem skal ta regningen?

Et annet viktig tema for årets klimatoppmøte, som har blitt kalt «Finance COP», er hvordan vi skal finansiere klimatiltak i fattige land. Her var Skjæggerud klar i møte med klima- og miljøministeren:

Det er viktig at de som påtar seg byrdene ved omstillingen, får noe tilbake. For å forhindre at avgiftsøkninger i for stor grad rammer lavinntektshusholdninger, bør for eksempel en økning i CO2-avgiftene følges opp av en lavere skatt på lav og middels lønnsinntekt.

Se denn korte reportasjevideoen fra Rådet for Rettferdig omstilling.

Unyansert om oppgjøret i staten

YS Stat

– Unyansert om oppgjøret i staten

– De kommende ukene skal Rikslønnsnemnda behandle tariffoppgjøret i staten.  Dette gjelder ikke for YS Stat, som inngikk en ny tariffavtale med staten tidligere i år, men vi er alle spente på utfallet. I mellomtiden har Unio Stat, Akademikerne Stat og LO Stat brukt mye spalteplass til å forfekte sitt syn på saken, før den i det hele tatt er behandlet.  Mye av argumentasjonen er unyansert og overdrevet, mener Jens B. Jahren, leder av YS Stat.

Unyansert om oppgjøret i staten
YS Stats leder, Jens B Jahren. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Etter årets tariffoppgjør har det vært fremmet mange påstander om virkninger og hvordan det vil slå ut for den enkelte hovedsammenslutning, sist gjennom innlegg i Dagens Næringsliv fra Akademikerne Stat, Unio Stat og Norsk Tjenestemannslag. Vi har vært opptatt av å vise respekt for de andre partenes syn, men det er også viktig å nyansere noen av de påstandene som nå kommer frem, sier Jahren.

–  I sitt innlegg hevder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne at staten har tvunget dem over på LO og YS’ avtale. Realitetene er nærmest motsatt. Det vi sa «ja» til, etter lange forhandlinger og en krevende megling, var en avtale som var tilnærmet lik den avtalen Akademikerne og Unio hadde. De endringene som hadde kommet inn, dreide seg om element som alle partene i praksis har brukt; sikring av minstelønnsnivåer og godskrivningsregler som alle har nytte av.

– I tillegg kritiseres avtalen for at det er lagt inn generelle tillegg. Det er en merkelig at Akademikerne er så kritisk til at en mindre andel er satt av til et generelt tillegg til alle, all den tid de selv har praktisert dette i sine lokale forhandlinger siden 2016. Hoveddelen av midlene har vært benyttet til generelle tillegg for alle.

Grillet Støre om oljepionerene

Samfunnsansvar

Grillet Støre om oljepionerene

Når kommer en kompensasjonsordning for oljepionerene på plass? Det ville Mímir Kristjánsson (Rødt) ha svar på fra statsminster Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime i november. SAFEs forbundsleder Raymond Midtgård var ikke fornøyd med svaret.

Grillet Støre om oljepionerene
– Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal følge opp anbefalingen om en særskilt kompensasjon til oljepionerene. Er den ideen lagt bort, statsminister? ville Rødts Mimir Kristjánsson ha svar på i Stortingets spørretime. Foto: Rebecca Bjerga

Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rogaland, er krass i sin kritikk av regjeringen i spørsmålet om en økonomisk kompensasjon tiloljepionerene:

– I disse dager ruller serien «Lykkeland» over TV-skjermene, men det har også vært et u-lykkeland på norsk sokkel. Tusenvis av mennesker har ofret liv og helse for å gjøre staten rik. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal følge opp anbefalingen om en særskilt kompensasjon. Er den ideen lagt bort, statsminister? ville Kristjánsson vite i Stortingets spørretime 6. november.

Støre henviser oljepionerene til den vanlige ordningen for yrkesskade, i regi av NAV:

– Vi har åpnet et eget spor i NAV som gir støtte til oljepionerene våre, til å gå gjennom det gjeldende regelverket for yrkesskade og se om dette gir dem den erstatningen de har krav på. Har de fått avslag, kan de gjøre dette igjen og få god veiledning i det, svarte Støre.

Viser det seg at «NAV-sporet» ikke fungerer, er Støre villig til å se på om en egen ordning må på plass.

Ingen unnskyldning til oljepionerene i Stortinget

Rødts Kristjánsson ville også ha en unnskyldning til oljepionerene, fordi det viser at man verdsetter den innsatsen de gjorde – med hese som innsats.

– Først vil jeg si takk til de som gikk på jobb og utviklet denne næringen for Norge. Gjorde jobber som ikke var gjort før, måtte gjøre det med stor risiko. Jeg har møtt mange av dem og vet hva det betyr, svarte Støre.

– Jeg vil stå for en politikk der velferdssamfunnet vårt har ordninger som gjør at om du blir syk på jobb, syk av særegne forhold, skal du få erstatning for det. Det skal skje innenfor det som er rettsstatens rammer, hvor vi respekterer likebehandling ut ifra den eksponeringen du må ha hatt ut fra de substanser det handler om her. Og så er vi villige til å gå ett skritt videre hvis det ikke er tilfelle, grunnlag for å se om det trengs en egen kompensasjonsordning, utdypet han.

Men en direkte unnskyldning til oljepionere som ble eksponert for en livsfarlig cocktail av ukjente kjemikalier fra 70-tallet og frem til rundt 1995 – det ville Støre ikke gå med på:

– En unnskyldning fra statsministeren, som vi gjør i noen sammenhenger, har stor prinsipiell betydning, så det er jeg ikke rede til nå, svarte han i Stortinget.

Leder av YS-forbundet SAFE, Raymond Midtgård, traff både Rødt og FrP etter spørretimen i Stortinget. Mímir Kristjánsson (t.v.), som selv kommer fra Rogaland, tok spørsmålet opp i Stortingets spørretime. Foto: Rebecca Bjerga

Fremskrittspartiet har fremmet et privat lovforslag (et såkalt dokument 8-forslag), der de krever at det kommer på plass en kompensasjonsordning for oljepionerene: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene. Forslaget skal være basert på NOU 2022: 19 og kommisjonens flertall sin anbefaling om modell 2. Forslaget skal fremmes senest innen utgangen av februar 2025, slik at bevilgninger til en slik kompensasjonsordning kan ivaretas i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.» Forslaget får støtte fra flere partier, blant annet Rødt og blir ventelig behandlet på nyåret.

– Skuffende fra en Ap-regjering

Statsministeren ble konfrontert med den manglende viljen til å handle allerede under YS-konferansen i oktober. Da tok SAFEs forbundsleder opp saken direkte med Støre, til en fullsatt YS-sal og med pressen til stede.

– Oljeutvinningen har gitt oss enorme verdier. Tilbake sitter oljepionerene med ødelagt helse – den tiden de har igjen. Tilbake sitter vi andre og velferdssamfunnet med oljerikdommen, men også med skammen, minner Midtgård om.

SAFEs forbundsleder traff både Rødt og FrP etter spørretimen i Stortinget. Kristjánsson ga da uttrykk for at han overhodet ikke var fornøyd med svaret fra Støre om ikke oljepionerene fortjener en unnskyldning:

– Støre nektet å be oljepionerene om unnskyldning. Han gikk ganske langt i å si at regjeringen ikke jobber med noen særskilt kompensasjonsordning, slik de er blitt anbefalt og slik Stortinget har vedtatt. Det er ganske utrolig at en Ap-regjering tar så dårlig vare på arbeidsfolk, poengterer Kristjánsson.

– Regjeringen har ikke et ønske om at oljepionerene skal få en egen ordning, at dette skal være en del lav de vanlige yrkesskadeordningene, konkluderer Dagfinn Henrik Olsen (FrP), stortingsrepresentant for Nordland, i etterkant av spørretimen.

Olsen, som også er en av initiativtakerne bak det private lovforslaget om kompensasjon til oljepionerene, mener de fortjener en løsning raskt. Hvis de syke oljepionerene skal ha nytte av denne ordningen, bør de ha det nå, sier han.

Raymond Midtgård (t.v.) sammen med Dagfinn Henrik Olsen (Frp). Foto: Rebecca Bjerga

For svakt med fem milliarder til kommunene

YS Kommune

– For svakt med fem milliarder til kommunene

Fredag ble det kjent at Regjeringen vil bevilge fem milliarder kroner ekstra til kommunene. Det mener YS og YS-forbundet Delta er for lite.

For svakt med fem milliarder til kommunene
– Dette er for svakt, for lite og for sent. Jeg hadde forventet mer handlekraft fra regjeringen, sier leder av YS-forbundet Delta, Trond Ellefsen. Foto: Lise Boeck Jakobsen/Delta

– Jeg hadde forventet mer handlekraft fra regjeringen, sier leder av YS-forbundet Delta, Trond Ellefsen.

– Vi har i våre innspill til Regjeringen pekt på at kommunene ligger an til store underskudd i år og står også foran betydelige utfordringer fremover. I likhet med YS-forbundet Delta er også YS bekymret for at nedskjæringer i kommunesektoren vil ramme viktige velferdstjenester, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

KS har anslått at kommunene vil gå med om lag 15 milliarder kroner i underskudd i år.

–  Kommunene står i en svært krevende situasjon. Det er grundig dokumentert. Dette ser Regjeringen først nå, men her trengs det mer over flere år, slår Deltas forbundsleder fast.   

– Vi ser at den nære velferden rammes gjennom kortsiktige kutt i viktige tjenester. Denne utviklingen må snus. Kommunene er førstelinjen i velferdssamfunnet, poengterer han. 

Ellefsen advarer om at det med dette forslaget blir lite rom for å investere i omstilling i de mange kommunene som nå går med underskudd og må kutte i driften. 

 – Kommunene skal møte endringer i demografi og teknologi og behovet for et grønt skifte. De må kunne styrke muligheten for kompetanseutvikling for ansatte i møtet med nye tider. Og de må få rom til å omstille seg, slik at de er i stand til å møte fremtiden med gode tjenester av god kvalitet, sier Ellefsen. 

 Delta forteller at de får varselrop fra tillitsvalgte og medlemmer, som vil levere god kvalitet til innbyggerne, men ser kuttene på nært hold.