Hovedorganisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden innkalles fast til Regjeringens kontaktutvalg. Det skjer to ganger i året: På høsten, i forbindelse med statsbudsjettet og om våren, i forkant av tariffoppgjørene.

Det helt spesielle i år er den store usikkerheten knyttet til verdensøkonomien, USAs ønske om å innføre tollmurer, hvilke mottiltak EU da svarer med og konsekvenser dette får for norsk økonomi.

Avkastningen i industrien har vært høy

Tidligere denne uken møtte de tillitsvalgte i YS Jens Stoltenberg. For få uker siden tiltrådte han som ny finansminister og talen på YS’ inntektspolitiske konferanse var en av hans første, offisielle i ny rolle. Stoltenberg sa blant annet at det er rom for reallønnsøkning.

Og nettopp «en god reallønnsvekst» vil være kravet fra YS når forhandlingene med NHO starter om kort tid.

Vedtok YS’ krav foran årets mellomoppgjør — YS

– Hva som skjer fremover oppleves som særlig usikkert, men likevel: Industrien har lønnsomme år bak seg, med gode driftsresultater og høy avkastning. For lite har gått til lønnskostnader, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, som representerte YS på dagens møte i Kontaktutvalget.

Tok opp det høye sykefraværet i møtet med Støre

Thorkildsen la også vekt på at alle som kan jobbe også jobber, da hun møtte i Kontaktutvalget. I følge Nav viser tallene for siste kvartal i fjor det høyeste sykefraværet på hele 16 år.

YS: – Høyt sykefravær krever handling  — YS

For at flest mulig vil jobbe må arbeidslinja få virke, og lønningene må være høye nok, påpeker YS’ nestleder:

– Vi må ta helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på alvor. Og vi må ha et robust system for de som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet. Dessuten må vi se på utvikling av kompetanse og livslang læring, sier hun.

YS mener det må tenkes nytt både når det gjelder finansiering og organisering.

YS holder inntektspolitisk konferanse foran lønnsoppgjørene hvert år. Da inviteres også Finansdepartementet til å gjøre rede for den økonomiske situasjonen foran inntektsoppgjørene. Tirsdag stilte en helt fersk finansminister hos YS.

– Bakteppet er stor usikkerhet. Vi vil bli påvirket om det skulle bli en internasjonal handelskrig som igjen slår ut i verdensøkonomien, påpekte Jens Stoltenberg, og la vekt på to forhold:

– Vi har klart å opprettholde en relativ lik lønnsutvikling i Norge. Det er viktig, og noe dere må ta med inn i lønnsoppgjøret. Er vi gode til å dele, er vi også gode til å skape.

Det andre poenget til Stoltenberg var hvordan velorganiserte fagforeninger og en sentralisert lønnsdannelse bidrar til å holde prisveksten nede:

– Vi har klart å ta ned prisstigningen fra et høyt nivå, uten at ledigheten har økt. Når det er sagt, så mener jeg at det i år er rom for reallønnsvekst, sa finansminsteren.

Å være forberedt er noe av det viktigste vi kan være, i følge Stoltenberg.

– Vi må være forberedt på det uforutsette, siden vi faktisk er ganske dårlige på å forutse det som vil komme. Jo bedre forberedt og rustet vi er, jo bedre er vi i stand til å håndtere en krise, sa han.

Under YS’ inntektspolitiske konferanse tirsdag 25. februar omtalte finansminister Jens Stoltenberg Oljefondet som den beste investeringen for det norske folk. Fondet har gjort det mulig å gjøre store samfunnsinvesteringer.

Oljefondet har bidratt til velferdsgoder som skoler og barnehager.

– Olje og gass har tjent Norge vel i mange tiår, og vi har spart pengene slik at vi bruker avkastningen på viktige samfunnsgoder. Dette har gjort Norge til et bedre samfunn, sa Stoltenberg.

En grønnere oljeindustri

Samtidig påpekte han at Norge må håndtere klimautfordringene, som innebærer å redusere utslippene fra olje- og gassproduksjonen. Flere av selskapene som har vært med på å utvikle oljesektoren spiller i dag en sentral rolle i satsingen på fornybar energi.

– Våre medlemmer som jobber i oljenæringen har bidratt til at Norge har en av de grønneste oljeindustrien som finnes. Dette er en utvikling vi vil fortsette med, sa SAFEs forbundsleder.

Utvikling – ikke avvikling

Midtgård mener at olje- og gassindustrien fortsatt har en viktig rolle å spille i fremtiden, både for Norge og Europa.

– Vi skal ikke legge ned industrien, men utvikle den videre for å skape verdi for hele samfunnet. Norge må sikre sin del av verdiskapningen, sier Midtgård.

Stoltenberg bekreftet dermed at norsk olje- og gassindustri ikke bare har bygget landet økonomisk, men også leder an i grønn omstilling.

Arbeidstakernes andel av verdiskapingen må komme opp på et mer normalt nivå igjen og tendensen til økt ulikhet må snus. Også lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres, uttaler YS’ hovestyre.

Det må føres reelle, lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet, mener hovedstyret. Dette må være basert på den økonomiske situasjonen, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Og de ansatte skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen i virksomhetene.

Hovedstyret peker også på offentlig sektor, som den mener må sikres et lønnsnivå som gjør det mulig å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell til å levere gode tjenester og ivareta viktige beredskaps- og sikkerhetshensyn.

YS’ inntektspolitiske dokument for perioden 2024 – 2026 ble vedtatt i februar i fjor. YS’ inntektspolitiske dokument 2025 supplerer hoveddokumentet.

I dag holder YS inntektspolitiske konferanse og i ettermiddag vedtas kravene foran årets mellomoppgjør. Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i lønnsforhandlingene.

– Vi skal ivareta medlemmene våre, men også bidra til en sunn, norsk økonomi. Økt lønn er det viktigste tiltaket for de som rammes hardest av dyrtida, slår Skjæggerud fast.

– Arbeidstakerne må få sin del av overskuddet

De siste årene har lønnsomheten i industrien økt kraftig. Samtidig har stadig mindre av verdiskapingen gått til lønn til arbeidstakerne. Det har holdt lønnsutviklingen i hele arbeidsmarkedet nede. Siden 2021 har arbeidstakerne gått glipp av 62 milliarder kroner.

– Bedriftseierne skal naturligvis ha sin del av kaka, men når kaka blir større må også arbeidstakerne få det de har krav på. Det hadde ikke blitt noen produktivitetsvekst uten de ansatte, slår YS-lederen fast.

Mangler kompetent arbeidskraft

Over halvparten av oss har tatt grep for å håndtere dyrtida. Vi tar ekstravakter eller jobber overtid for å spe på inntekten, viser YS Arbeidslivsbarometer. Det har også vært en betydelig økning blant de som trenger økonomisk hjelp, ifølge Nav. Samtidig mangler bedriftene kompetent arbeidskraft.
– Mens landet mangler arbeidskraft, blir stadig flere syke eller uføre. Antallet som skyves ut av arbeidslivet øker. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene. Sånn kan vi ikke ha det, sier Skjæggerud.

YS-lederen er svært bekymret over at stadig flere mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.

– Senere denne uken kommer Nav med nye tall for sykefraværet. Jeg forventer dessverre at de vil bekrefte bildet. Vi må sette inn robuste tiltak for å snu utviklingen, sier Skjæggerud.

– Dette forteller også hvorfor det var så viktig for oss å inngå en ny IA-avtale. Nå vil det være mulig for partene å jobbe sammen om gode tiltak, sik at vi får redusert sykefraværet og skaffet mer kompetent arbeidskraft.

20. februar publiserte Nav en analyse av arbeidsavklaringspengene (AAP). Dette er en stønad til personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, og som går gjennom behandling eller annen oppfølging.

Tallenes tale er dramatisk. AAP-mottakerne har økt med 27,5 prosent på fem år – fra 116 000 i 2019 til 160 000 personer ved utgangen av 20024. Det gir en økning på 40 000 personer. Flere av de som mottar AAP nå kommer fra jobb og sykmelding, sammenlignet med de som kom inn på ordningen før koronapandemien.  

– Analysen fra Nav kan tyde på at arbeidslivet i økende grad bidrar til å støte ut folk. Dette er mennesker som har mye å bidra med i arbeidslivet, understreker YS-lederen.  

– Det er svært viktig at vi fyller den nye IA-avtalen med konkrete tiltak. Vi må følge opp de som er sykmeldt tett og tidlig. Vi må øke bruken av graderte sykmeldinger. Og vi må gjennomføre arbeidsrettet rehabilitering, mener Skjæggerud. 

Psykiske lidelser er den sterkeste driveren

Veksten i AAP-mottakere går på tvers av alle aldersgrupper, men er størst blant dem mellom 30 til 49 år. En stor og stadig stigende andel lider av psykiske plager, særlig i de yngre aldersgruppene. Blant personer under 30 år forklares økningen de senere årene i hovedsak med slike lidelser (over 80 prosent). Det samlede tallet for de som mottar AAP på grunn av psykiske lidelser, har økt med 20 000 personer siden 2019. 

– Det er avgjørende at vi forstår mer av hva som driver dette nye sykdomsbildet. Og hvilken rolle spiller arbeidslivet? Vi må sørge for at disse menneskene får hjelp og oppfølging, både i helsetjenesten, Nav og på arbeidsplassene, sier YS-lederen. 

YS Arbeidslivsbarometer viser en mørk horisont

YS Arbeidslivsbarometer indikerer at utviklingen neppe vil avta. Stadig flere frykter å falle ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Rundt 400 000 arbeidstakere vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid. 

Tendensen har økt mest blant de unge. 11 prosent av de under 30 år frykter de vil falle ut av arbeidslivet i løpet av de neste fem årene, viser YS Arbeidslivsbarometer. 

 – Jeg er spesielt bekymret for de unge. Stadig flere faller ut av utdanningsløpet og deretter arbeidslivet. Flere og flere har psykiske problemer. Dette svekker selvfølgelig både mulighetene og troen på at de kan delta i arbeidslivet, påpeker Skjæggerud. 

Fredag formiddag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sin foreløpige rapport. Den danner et viktig bakteppe for vårens lønnsoppgjør. YS mener tallene fra TBU viser at det også i år er rom for lønnsvekst.

TBU anslår den samlede årslønnsveksten i industrien til 5,3 prosent fra 2023 til 2024. Konsumprisveksten anslås til 2,5 prosent fra 2024 til 2025, mens prisveksten året før var 3,1 prosent. Anslaget er usikkert, spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspartnernes handelspolitikk.  

– Det er viktig å minne om at dyrtida ikke er over for mange arbeidstakere. Renta er fortsatt høy og prisene øker på viktige varer for folk flest. Det er våre medlemmer som skaper verdiene i norsk økonomi. Derfor fortjener de lønnsøkning også i år, sier Skjæggerud.  

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå avspeiler i stor grad utviklingen i kronekursen.  

– De siste årene har vi sett et betydelig fall i den andelen av verdiskapingen i industrien som tilfaller arbeidstakerne. Inn i lønnsoppgjøret vil vi ha blikket rettet mot lønnsomheten i denne næringen, både de siste årenes utvikling og hva vi kan forvente i framtiden, sier YS-lederen.