Gå til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum 9 750 kroner og et ytterligere lavlønnstillegg på 3 900 kroner før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger
Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: Delta

Lavlønnstillegget gjelder arbeidstakere med en årslønn på 545 964 eller lavere. De avtalte lønnstilleggene tilsvarer resultatet i NHO-oppgjøret.

– Resultatet er et godt utgangspunkt for de videre forhandlingene som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lokale lønnstillegg som sikrer våre medlemmer et solid lønnsløft i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

– Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende for både ledere og andre grupper i virksomhetene.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. helseforetakene Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene. Lønnsforhandlingene for disse virksomhetene skjer senere i vår.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I de innledende sentrale forhandlingene blir partene enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i så kalte B-forhandlinger.

Spesielt for område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale

Merk at minimums lønnstillegg som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne sentrale forhandlinger (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Forhandlingsstart i YS Spekter: Krever reallønnsvekst

Lønn og tariff

Forhandlingsstart i YS Spekter: Krever reallønnsvekst

Fredag 4. april starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. – Prisene, og da spesielt matvareprisene, har fortsatt å stige. Samtidig lar den varslede rentenedgangen vente på seg. Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Forhandlingsstart i YS Spekter: Krever reallønnsvekst
Fredag møttes Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter til forhandlingsstart. Foto: Malin Lindstrøm

Lønnsoppgjøret omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer. De må få sin del av verdiskapingen som skjer i virksomhetene, understreker Trond Ellefsen.

– Vi trenger et betydelig lønnsløft i offentlig tjenesteyting etter mange år med reallønnsnedgang. Det er helt nødvendig for å sikre oss framtidas behov for uunnværlige medarbeidere. Lønnsoppgjøret i 2024 ga reallønnsvekst, men det trengs mer enn ett godt lønnsoppgjør for at det skal monne etter tøffe år og med fortsatt prisstigning, sier Trond Ellefsen.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Etter disse blir det gjennomført lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. For sykehusene forhandles lønnstillegg i egne, sentrale forhandlinger senere i vår. For øvrige virksomheter i Spekter avtales minimumstillegg sentralt og resten av lønnstilleggene lokalt.

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Fakta: Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter unntatt sykehus i område 10 og 13:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
  • De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:

  • For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om lønnstillegg (A2), eventuelt etterfulgt av lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger). Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

Sommerjobben: Dette er rettighetene dine

Arbeidslivet

Sommerjobben: Dette er rettighetene dine

Mange har nå sikret seg sommerjobb, men hvilke rettigheter har du? Vi tipser deg om hva du helt spesielt bør følge med på.

Sommerjobben: Dette er rettighetene dine
Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. Illustrasjonsfoto: Maskot

Visste du at det er gratis å være medlem av de fleste YS-forbundene hvis du er skoleelev, student eller lærling? Som medlem hos oss får du hjelp når du trenger det. Du får også mange gode avtaler og rabatter med YS Fordel.

Her sjekker du hvilket forbund som passer for deg.

Hva har du krav på i timelønn i sommerjobben?

Det finnes ingen lovfestet minimumslønn i Norge. Lønnsnivået varierer ut ifra alder og yrke. Mange arbeidsforhold reguleres av det vi kaller tariffavtaler og tariffavtalte timelønnssatser. Det er akkurat dette fagforeningene og arbeidsgiverne forhandler om i lønnsoppgjørene.

Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Istock
Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Istock

Det er kjempeviktig at du har en skriftlig arbeidskontrakt

Arbeidskontrakten  er viktig for å unngå misforståelser om hva som er avtalt. Hvor mye skal du jobbe? Hva slags arbeiodsoppgaver skal du gjøre?

Det er arbeidsgiver som skriver kontrakten, men det er viktig at du leser nøye gjennom før du signerer. Er det noe du ikke er enig i? Da må du ta opp dette før du signerer.

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av hvor lenge jobben varer. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Noen arbeidsgivere tror de ikke trenger å inngå arbeidsavtale ved kortere arbeidsforhold, eller deltidsarbeid. Det er feil og strider mot norsk lov. 

Her kan du lese om hva som skal være med i en arbeidskontrakt. 

Hvor lenge du har jobb bør være med i arbeidskontrakten

I Norge er det minimum en måned gjensidig og skriftlig oppsigelse av arbeidsforholdet, hvis ikke noe annet er avtalt skriftlig. Oppsigelsestiden løper fra det første månedsskiftet etter at du har mottatt eller levert oppsigelsen.

Som sommervikar er det naturlig at sluttidspunktet er fastsatt i kontrakten. Regelen om en måneds oppsigelsestid gjelder også når det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale.   

Du har krav på overtidsbetaling også i sommerjobben

Selv om du er ansatt som sommervikar, har du krav på overtidsbetaling. Jobber du mer enn 40 timer en uke, eller ni timer en dag skal du som hovedregel ha overtidstillegg, uavhengig av hva arbeidskontrakten sier. Tillegget for overtid er minimum 40 prosent av lønnen.   

Du skal ha opplæring i sommerjobben

Du har krav på opplæring i jobben du skal gjøre, både om hvordan du skal gjøre selve arbeidet og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse. Opplæringen er også en del av arbeidstiden, og du kan ha krav på lønn for den tiden du har opplæring.

Ung mann tar et brett brød ut av ovnen. Foto: Berit Roald/ Scanpix ven.
Illustrasjonsfoto: Berit Roald/ Scanpix.

Du må alltid si nei til å jobbe svart

For noen kan det kanskje virke fristende å arbeide svart. Det bør du takke nei til. For det første er det ulovlig å jobbe svart. For det andre står du uten rettigheter. Uten et formelt ansettelsesforhold stiller du svakt hvis lønna ikke blir utbetalt. I tillegg mister du rett til sykepenger, opptjening av pensjon og andre, offentlige ytelser. Ikke godta å få kontanter stukket i hånden!

Arbeidsgiver skal hente inn skattekortet, eller frikortet ditt. Undersøk også om du tjener opp feriepenger på den lønna du får i sommerjobben. Det kan du kreve å få utbetalt ved slutten av arbeidsforholdet.   

Du har krav på skriftlig attest når du er ferdig med sommerjobben

Attesten skal inneholde navn, fødselsdato, hva slags arbeid du har gjort og hvor lenge arbeidsforholdet har vart. Det er ganske vanlig at arbeidsgiver skriver noe mer. En god innsats i sommerjobben belønnes ofte med en utfyllende attest. Det kan være gull verdt når du skal søke neste jobb. 

Sommerjobber styrker CV-en din

Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. 

Sommerjobben er også en kjempefin måte å prøve ut forskjellige yrker på. Du får en fot innenfor arbeidslivet, bygger viktig nettverk og lærer deg noen av de viktigste spillereglene. 

Høyesterett: Seiling og vakt i Kystvakten er å regne som pensjonsgivende inntekt

Arbeidslivet

Høyesterett: Seiling og vakt i Kystvakten er å regne som pensjonsgivende inntekt

Høyesterett slår fast at vakt- og seiling er å regne som fast inntekt og dermed også pensjonsgivende. – Dette får betydning både for tidligere og nåværende tjenestegjørende i Forsvaret, sier Dag Stutlien, leder i Befalets Fellesorganisasjon (YS).

Leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien, gleder seg over konklusjonen til Høyesterett. Foto: BFO
Leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien, gleder seg over konklusjonen til Høyesterett. Foto: BFO

Høyesteretts flertall på tre slår fast at tilleggene inngår i pensjonsgrunnlaget etter lov om Statens pensjonskasse § 11 andre ledd første punktum, jf. vedlegg til HTA.

«Jeg er etter dette kommet til samme konklusjon som Trygderetten. De tilleggene som saken gjelder, inngår ikke i pensjonsgrunnlaget etter lov om Statens pensjonskasse § 11 første ledd første punktum. Derimot inngår de i pensjonsgrunnlaget etter lov om Statens pensjonskasse § 11 andre ledd første punktum, jf. HTA vedlegg 4.», heter det i dommen fra Høyesterett.

Høyesteretts mindretall på to mente at tilleggene også falt inn under bestemmelsens første ledd første punktum.

Leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien, gleder seg over konklusjonen til Høyesterett, og sier at dette får betydning for tidligere og stadig tjenestegjørende i Forsvaret:

– Dette har vært en avgjørende viktig sak for BFO og våre medlemmer å få avklart, sier Stutlien,

– At vi nå får denne dommen fra Høyesterett bidrar til å skape ro rundt et av de mest omfattende og omtvistede tema de siste årene. Dette er bra for både Forsvaret som arbeidsgiver, alle ansatte og BFOs medlemmer som vil bli omfattet av virkningen av dommen, fortsetter Stutlien som tror dommen kan bidra til at Forsvaret rekrutterer og beholder flere ansatte.

Dette betyr dommen fra Høyesterett

Slutningen i Høyesterett innebærer at tilleggene vakt- og fartøystjeneste er å anse som pensjonsgivende, variabel inntekt.

For inntekt fra 1. januar 2020 er det ingen begrensning på beløpet som gir opptjening til pensjon.

Beløpet som gir opptjening til pensjon er begrenset til 66.000 kroner per år (for inntekt før 1.1 2020)

Stutlien forteller at bidraget fra Eirik Hansen og Charles Blålid, begge parter i saken, har vært svært viktig for at seiling og vakt i Kystvakten nå gir opptjening til pensjon.

De tidligere offiserene i Forsvaret har mange år med seilingsdøgn for Kystvakten og Marinen. Store deler av inntekten til Hansen og Blålid har ikke gitt opptjening til pensjon.

Forstår at enkelte kan være skuffet over dommen fra Høyesterett

BFO-leder Dag Stutlien er fornøyd med dommen fra Høyesterett. Likevel har han forståelse for at enkelte kan være skuffet.

Utfallet av dommen gir likevel begrensninger på hvor mye av inntekten som gir opptjening til pensjon.  Det mener Stutlien er uheldig.

– Dommen betyr mye for stadig tjenestegjørende i Forsvaret, men gir dessverre ikke fullt ut den virkningen som vi håpet på for Hansen og Blålid, sier Stutlien som viser begrensningen i maksbeløpet for pensjonsgivende inntekt.

YS om nye tollsatser: – Bekymringsfullt, men mye bra arbeid fra Regjeringen

Arbeidslivet

YS om nye tollsatser: – Bekymringsfullt, men mye bra arbeid fra Regjeringen

Næringsminister Cecilie Myrseth kalte inn næringslivsledere, virkemiddelapparatet og organisasjonene for å orientere om Trumps tollsatser. – Nå er det viktig å beholde roen og se på alle muligheter for å begrense konsekvensene, sa YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen på vei ut av møtet.

Hvordan rammer nye tollsatser norsk økonomi? Det ble diskutert på et hastemøte i Næringsdepartementet torsdag morgen. Derdeltok også YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og YS' sjeføkonom Nina Skrove Falck. Foto: Liv HIlde Hansen
Hvordan rammer nye tollsatser norsk økonomi? Det ble diskutert på et hastemøte i Næringsdepartementet torsdag morgen. Derdeltok også YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck. Foto: Liv HIlde Hansen

Hvordan rammer Trumps nye tollsatser norsk økonomi? Hva blir konsekvensene av EUs mottiltak? Det ble diskutert på et hastig innkalt møte i Næringsdepartementet torsdag morgen. Her deltok toppledere i næringslivet, virkemiddelapparatet og organisasjonene.

– Det har vært et godt møte. Situasjonen er urolig, men det jobbes godt fra Regjeringen med å begrense konsekvensene av USAs nye tollsatser og EUs eventuelle reaksjoner, sier Ruud Thorkildsen.

– Når det er sagt, er det ikke til å stikke under en stol at vi er bekymret for våre medlemmer, både de som har jobb i eksportnæringen og i arbeidslivet generelt. Regjeringen bør være forberedt på å hjelpe industrien med å anvende alle muligheter, som å gå inn i nye, geografiske områder og sikte seg inn på nye sektorer, fremholder hun.

YS’ sjeføkonom: – Uroen er ødeleggende

– Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om USAs nye tollregime. Det gjenstår også å se hvordan EU og andre land vil respondere, legger YS’ sjeføkonom til, også hun til stede i torsdagens møte hos næringsministeren.

– Med så mange ukjente i likningen, er det vanskelig for næringslivet å ta beslutninger. Det er kanskje det største problemet her nå. Som Thorkildsen sier, er det viktig å ha is i magen og sørge for at informasjon spres effektivt slik at vi begrenser de økonomiske konsekvensene av det Trump gjør, sier Falck.

Legger vekt på trepartssamarbeidet som godt verktøy mot høye tollsatser

Før møtet uttalte næringsminister Cecilie Myrseth at hun ønsket å vurdere hva man kan gjøre i fellesskap for å begrense skadevirkningene av de nye tollsatsene.

YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen svar er trepartssamarbeidet:

– Dialogen i trepartssamarbeidet gjør oss gode, og den felles informasjonen vi får er viktig fordi vi kan bringe den videre til medlemmer som nå er urolige, sier hun.

Etter påske innkaller statsråden til et nytt møte, for å gi nye orienteringer og lytte til partenes innspill.

Bedre kvinnearbeidshelse: En milliardsjanse for fellesskapet

Likestilling og inkludering

Bedre kvinnearbeidshelse: En milliardsjanse for fellesskapet

59 milliarder kroner går tapt årlig på grunn av nedsatt kvinnearbeidshelse. Nå gir Kvinnearbeidshelseutvalgets 47 tiltak en unik mulighet til å snu tap til gevinst – for kvinner, arbeidslivet og samfunnet.

Kvinnearbeidshelseutvalget leverer sin utredning, NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak (til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Kvinnearbeidshelseutvalget leverer sin utredning, NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak (til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

1. april overleverte Kvinnearbeidshelseutvalget sin utredning, NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse Kunnskap og tiltak til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Med et solid kunnskapsgrunnlag og 47 konkrete tiltak setter utvalget søkelyset på hvordan vi kan styrke kvinners arbeidshelse, redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet.

For YS er dette en etterlengtet anerkjennelse av utfordringene i kvinnedominerte yrker – og en mulighet til å løfte arbeidsmiljøarbeidet til et nytt nivå.

Hva sier utvalget?

Utvalget definerer «arbeidshelse» som helseforhold som helt eller delvis skyldes arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet – alt fra ergonomiske belastninger til hvordan arbeidet organiseres.

Rapporten viser at kvinner, særlig i kvinnedominerte næringer, møter en krevende kombinasjon av fysiske og emosjonelle krav. Resultatet er høyt sykefravær, ofte knyttet til muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske plager.

Samtidig anslås de samfunnsøkonomiske kostnadene ved nedsatt kvinnearbeidshelse til svimlende 59 milliarder kroner årlig. Dette er penger vi kan bruke bedre – både for fellesskapet og den enkelte.

Utvalget foreslår en helhetlig satsing med tiltak som treffer på flere nivåer: fra systematisk arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene til nasjonale strategier. Mange av forslagene harmonerer med IA-avtalen for 2025–2028, noe som gir en gyllen mulighet til å forsterke partssamarbeidet i arbeidslivet.

Dette vil utvalget ha på plass

Kvinnearbeidshelseutvalget peker på syv innsatsområder for å løfte kvinners arbeidshelse: Systematisk arbeidsmiljøarbeid:

  • Forebyggende og helsefremmende tiltak på arbeidsplassen.
  • Bedre arbeidsorganisering: Lederstrukturer som støtter kvinners helse.
  • Sterkere partssamarbeid: Samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere for å fremme arbeidshelse.
  • Nasjonale verktøy: Tiltak som gir virksomhetene tilgang til bedre ressurser.
  • Tilpasning til livsfaser: Arbeidsliv som tar hensyn til kvinners ulike livssituasjoner.
  • Håndtering av vold og overgrep: Oppfølging av ansatte som har opplevd dette utenfor jobben.
  • Mer kunnskap: Forskning og bedre data om kvinners arbeidsmiljø og helse.

Tiltakene skal gi arbeidsgivere og arbeidstakere verktøy til å jobbe målrettet med arbeidsmiljøet, hjelpe sykmeldte raskere tilbake i jobb og styrke virksomhetenes ansvar for forebygging. YS ser dette som en oppskrift på et mer bærekraftig arbeidsliv.

YS-lederen: – En historisk mulighet

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er tydelig på betydningen av rapporten:

– Vi er glade for at utvalget setter søkelyset på det enorme potensialet i å satse på forebyggende arbeidsmiljøarbeid, særlig i kvinnedominerte virksomheter. Her er det snakk om 59 milliarder kroner i årlige kostnader og 34.000 tapte årsverk. Dette er ikke bare tall – det handler om folks liv og helse. Hvordan kan vi bruke ressursene våre smartere, til beste for både individene og samfunnet? spør Skjæggerud.

Han trekker frem utvalgets forslag om en nasjonal arbeidsmiljøstrategi som et viktig skritt.

– Statsråd Tonje Brenna varslet allerede ved overleveringen at hun vil invitere partene til å utvikle en slik strategi. Det er musikk i våre ører. Vi trenger mer kunnskap om kvinners arbeidsvilkår og en systematisk tilnærming for å få ned sykefraværet. Å se på dette med et kjønnsnøytralt blikk holder ikke – da blir vi i praksis kjønnsblinde, mener han.

YS-lederen roser også utvalgets fokus på vold i nære relasjoner.

– At det foreslås et kompetansetilbud for arbeidslivet om dette, er noe YS har kjempet for lenge. Ansatte som har opplevd vold og overgrep trenger tilrettelegging, og arbeidsgivere må få verktøyene de trenger. Dette er en god oppfølging av ILO-konvensjon 190, som vi har løftet i trepartssamarbeidet, opplyser han.

Veien videre

For YS handler det om å gripe en historisk mulighet. Utvalgets arbeid gir et solid fundament for å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet og redusere unødvendige belastninger. Nå er det opp til partene og myndighetene å omsette ord til handling.

– Vi er klare til å ta vår del av ansvaret i dette arbeidet. Sammen kan vi skape et arbeidsliv der kvinner ikke bare deltar, men trives og blir værende, sier YS-lederen.

Tydeligere karrierevei for fagarbeidere

Utdanning og kompetanse

Tydeligere karrierevei for fagarbeidere

Mandag var det åpen høring i Stortingets utdanning- og forskningskomité om Regjeringens stortingsmelding om fagskolene. YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen mener det er mye bra i Regjeringens forslag, men at de må følges opp med konkrete tiltak og økte ressurser.

YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen mener det er viktig at fagarbeidere får økte muligheter til å få praktisk utdanning som varer mer enn to år. Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen mener det er viktig at fagarbeidere får økte muligheter til å få praktisk utdanning som varer mer enn to år. Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Med økende kompetansekrav i arbeidslivet må flere lære mer gjennom hele yrkeslivet, og flere må kunne få mer avansert kompetanse gjennom fagskoleutdanning.

Fagskoleutdanninger skal derfor ikke lenger være begrenset til nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), men også omfatte nivåene 6 og 7, tilsvarende bachelor og masternivå.

Denne utdanningen skal plasseres i en egen yrkesfaglig søyle som blir en parallell til søylen for universitets- og høyskoleutdanning.

– Fagskolene kan og bør forsyne arbeidslivet med nødvendig arbeidskraft, hvis de får rammene til det.
Nå tar regjeringen skritt i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen å gå, sier Lizzie Thorkildsen, nestleder i YS.

Hun er positiv til regjeringens forslag om å åpne for at fagskolene kan tilby praktisk utdanning som varer lenger enn dagens maksgrense på to år.

– Fagskolenes fortrinn er å gi elevene en praktisk tilnærming til læringen. De nye utdanningsløpene er positive bidrag til arbeidslivet så lenge de fører til at flere får faglig kompetanse, relevant praktisk kunnskap og kommer raskt ut i jobb, sier Thorkildsen.

Dette vil regjeringen gjøre: Fem hovedgrep

  • Øke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng.
  • Gi fagskolene mer handlingsrom gjennom rammetildeling av driftsmidler.
  • Åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en egen yrkesfaglig søyle.
  • Legge frem et forslag om å endre fagskoleloven for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag.
  • Bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med kompetansebehovene i hele landet.

Vil ha gratis fagskoleutdanning

Mange fagskolestudenter betaler skolepenger, mens studenter på universitet- og høyskoler nyter godt av gratis opplæring. YS mener det må være like vilkår for studenter ved universitets- og høyskoler og fagskoler.

– Det bør innføres gratisprinsipp for offentlig finansierte fagskoleutdanninger, tilsvarende det som finnes i universitets- og høyskolesektoren, sier Thorkildsen.

Hun mener det vil redusere økonomiske barrierer, øke rekrutteringen og sikre at flere kan ta den utdanningen arbeidslivet trenger.

Vil løfte fagarbeiderne

I Stortingsmeldingen fremkommer det at regjeringen vil løfte fagskolene gjennom styrket finansiering, mer frihet og flere karriereveier for fagarbeidere.

– Fagskolen er en juvel i utdanningssystemet vårt. For å lykkes med den grønne og digitale omstillingen vi skal gjennom er vi helt avhengige av tilbudet til fagskolene. De gir praksisnære, korte utdanninger som er tett på arbeidslivet. Med denne meldingen gir vi fagskolene et skikkelig løft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Arbeidslivet skriker etter fagutdannet arbeidskraft, og behovet for etter- og videreutdanning vil bare øke i årene som kommer. Fagskolemeldingen legger flere av de viktige grunnsteinene for bygge opp og ut fagskolesektoren, slik at den kan møte arbeidslivets utfordringer framover, men ambisjonene må følges opp med konkrete tiltak og økte ressurser, sier Thorkildsen.