Gå til hovedinnhold

Negotia og YS besøkte norsk storindustri

Arbeidslivet

Negotia og YS besøkte norsk storindustri

Negotia og YS tok turen til Hydro på Karmøy utenfor Haugesund. Industrianlegget står for en betydelig del av aluminiumsproduksjonen i Europa.

Fra venstre: Ellen Olstad, hovedtillitsvalgt; Eivind Skeie, kvalitetsleder; Trond Vegard Sæle, 1. nestleder i Negotia, Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder og Eirik Bornø, forbundsleder i Negotia.
Bedriftsbesøk hos Hydro Aluminium på Karmøy. Fra venstre: Ellen Olstad, hovedtillitsvalgt; Eivind Skeie, kvalitetsleder; Trond Vegard Sæle, 1. nestleder i Negotia, Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder og Eirik Bornø, forbundsleder i Negotia.

Fabrikken på Karmøy ble etablert i 1967, og presenteres av selskapet som den mest miljø- og energieffektive aluminiumsprodusenten i verden. Her lages det aluminiumslegeringer i tråd- og pressboltformat, som forsyner store deler av det europeiske markedet.

På trådstøperiet lages «ledninger» i diameter fra 9,5 til 25 millimeter, som i hovedsak benyttes i kritisk infrastruktur og strømnett i Europa. Pressboltproduktene er massive rør i forskjellige lengder med diameter opp til en snau halvmeter. Dette brukes i bilproduksjon, tog og transportrelatert virksomhet, byggeindustrien og en rekke spesialprodukter.

– Verdens reneste aluminiumsproduksjon

– Verden etterspør stadig mer aluminium, og her på Karmøy har vi et ideelt utgangspunkt for denne produksjonen. Blant annet gjør tilgangen på vann- og vindkraft at vi kan holde produksjonen langt renere enn aluminiumsfabrikker andre steder i verden, hvor kull som oftest er energikilden. Vi har også mål om å etablere systemer for karbonfangst og jobber med klimaproblematikk blant annet gjennom en teknologipilot, sier kvalitetsleder Eivind Skeie.

Han peker også på de ansattes kompetanse som en avgjørende faktor for suksess.

– Gjennom de snart 60 årene fabrikken her har eksistert, er det bygget opp en unik kompetanse som gjør oss konkurransedyktige på Europa- og verdensmarkedet. Det er rundt 680 personer sysselsatt her, inkludert for tiden 71 lærlinger. Den kompetansen de har hver for seg og utgjør til sammen, betyr alt. Vi har ikke sjans ellers, understreker Skeie.

Hjelm, vernebriller og frakk er obligatorisk når man er på omvisning hos norsk storindustri. På trådstøperiet kommer store «tromler» med aluminiumstråd i forskjellige tykkelser ut av produksjonsanlegget. De brukes til kritisk infrastruktur og strømnett over hele Europa.
Hjelm, vernebriller og frakk er obligatorisk når man er på omvisning hos norsk storindustri.
På trådstøperiet kommer store «tromler» med aluminiumstråd i forskjellige tykkelser ut av produksjonsanlegget. De brukes til kritisk infrastruktur og strømnett over hele Europa.

– Viser hvor viktig rammebetingelser og krafttilgang er

Det var en solfylt torsdag i august Negotia og YS besøkte Hydro på Karmøy. En stor del av dagen var satt av til omvisning på de forskjellige fabrikkanleggene.

– Vi har i løpet av denne dagen fått informasjon om hvor kritisk viktig denne norske industrien er, og ikke minst de rammebetingelsene de er opptatt av å få på plass, blant annet kraft. Dette er en kraftkrevende industri, og vi har virkelig fått anskueliggjort hvor viktig diskusjonen om nettopp krafttilgang er. En veldig interessant og nyttig dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Negotia har medlemmer og klubber i et stort mangfold av virksomheter i de fleste bransjer landet over. Forbundsleder Eirik Bornø setter pris på å få komme ut i landet og se hvordan bedriftene jobber med både produksjon, utvikling partssamarbeid.

– Bedriftsbesøk som dette gir verdifulle innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer «der ute», både det produksjons- og forretningsmessige og den biten som handler om hvordan arbeidsforholdene er for ansatte og tillitsvalgte. Som fagforening trenger vi å kjenne bedriftene og menneskene som er der, for å kunne bidra best mulig til godt partssamarbeid og arbeidsmiljø, påpeker Negotia-lederen.

Trygghet, økonomi og velferd viktigst

YS Arbeidslivsbarometer

Trygghet, økonomi og velferd viktigst

En stor andel av velgerne er usikre på hvilket parti de vil stemme på i stortingsvalget, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2025. Arbeidstakerne leter etter konkrete, politiske løsninger på det som bekymrer dem mest.

Trygghet, økonomi og velferd viktigst
Foto: Liv Hilde Hansen

Over 22 prosent av de som er intervjuet i YS Arbeidslivsbarometer for 2025 svarer at de ikke vet hvilket parti de kommer til å stemme på i stortingsvalget 8. september.

Andelen «vet ikke» peker seg ut som den helt klart største velgergruppen i undersøkelsen, med litt over 22 prosent. Dermed er disse potensielt den velgergruppen med størst innflytelse for høstens stortingsvalg.

– Dette er et tydelig signal til alle partiene. Dette er velgere som spør etter konkrete løsninger på det som bekymrer dem mest, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Andelen som svarer at de ikke vet hvilket parti de skal stemme på fordeler seg jevnt mellom aldersgruppene. Flere med lav lønn og kortere, eller ingen utdanning svarer «vet ikke». Geografisk er det en betydelig større andel «vet ikke» på Sør- og Vestlandet.

Dette er arbeidstakernes mest opptatt av foran stortingsvalget

YS Arbeidslivsbarometer har identifisert tre sentrale saker for arbeidstakerne når de skal velge hvilket parti de vil stemme på:

  • Styrket nasjonal sikkerhet og forsvar
  • Styrket helse- og andre velferdstilbud
  • Tiltak mot dyrtid og stigende priser

Velgere som er usikre på hva de skal stemme til høsten er i all hovedsak opptatt av de samme sakene som andre velgere. Det er imidlertid noen nyanser i svarene: «Vet ikke-velgeren» legger mer vekt på velferdsordninger som helse og skole, dyrtidstiltak og distriktspolitikk og i noe mindre grad strengere innvandringspolitikk, miljøvern og jobbskaping.

Bekymrer seg for den nasjonale sikkerheten

Arbeidslivsbarometeret viser også at det hersker en bred bekymring i befolkningen for landets trygghet.

Arbeiderpartiets velgere er mest opptatt av nasjonal sikkerhet og forsvar, og topper listen med 77,5 prosent. Deretter følger Høyre med 73,2 prosent og Fremskrittspartiet med 72,8 prosent.

Vil ha politikk som letter den økonomiske byrden

For 60,3 prosent av de usikre velgerne er tiltak mot dyrtid og stigende priser viktig, eller svært viktig.

Fremskrittspartiet skårer høyest med 72,4 prosent blant de som finner saken viktig eller svært viktig, etterfulgt av Rødt-velgere med 69,9 prosent. Høyre og Arbeiderpartiets velgere er ganske like på dette spørsmålet med 56,2 og 53,4 prosent.

– Det tyder på sterk etterspørsel etter politikk som letter den økonomiske byrden for husholdningene. Både de sikre og de usikre velgerne veier trygghet, gode helsetjenester- og velferdsordninger, samt tiltak mot dyrtid, betydelig høyere enn behovet for lavere skatter og avgifter, kommenterer YS-lederen.

YS Arbeidslivsbarometer: Mange unge frykter de vil stå uten jobb

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer: Mange unge frykter de vil stå uten jobb

Unge er mer bekymret for egen fremtid i arbeidslivet, men klandrer ingen andre enn seg selv, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2025.

YS Arbeidslivsbarometer: Mange unge frykter de vil stå uten jobb
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og de andre partene i arbeidslivet signerte Ungdomsøftet under Arendalsuka, en avtale som skal sørge for å få flere unge i jobb. Foto: Karen Johanne Østli

Unges sykefravær har økt vesentlig. Det samme gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I debatten om sykefraværet har det blitt hevdet at unge i større grad enn før mener det er greit å være borte fra jobb, selv om de er friske nok til å arbeide.

– I tillegg til lav mestringsfølelse og lav selvtillit, tror jeg vi må innse at den nye generasjonen også bringer med seg en annen kultur inn i arbeidslivet. De har fått høre at de har alle muligheter og at de kan oppnå alt de setter seg som mål. Når de da møter et arbeidsliv som uten tvil krever mer av den enkelte, er det ikke så rart mange finner det utfordrende. Det kan se ut som forventningene mange unge har til seg selv og arbeidslivet har kollidert med virkeligheten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Regjeringen med løft for ungdom på Arendaksuka

En fersk Nav-rapport viser at 114 tusen unge voksne står uten både jobb og utdanning. Andelen har økt de siste årene.

Under Arendalsuka signerte YS «Ungdomsløftet» sammen med de andre partene i arbeidslivet. Regjeringens mål med «Ungdomsløftet» er å sysselsette tretti tusen unge under 30 år innen 2030.

For å målrette virkemiddelapparatet og tiltakene må vi forstå årsakene til unges utfordringer i arbeidslivet, mener YS. Holdninger til sykelønnsordningen og andre velferdsordninger er ikke de eneste forklaringene på unges sykefravær og utenforskap.

Det er en markant økning blant unge som er bekymret for egen helse og som tror de må redusere arbeidsinnsatsen i løpet av de neste fem årene. I 2020 delte under fem prosent av de yngste arbeidstakerne denne bekymringen. Nå, fem år senere, deler 20 prosent av de unge den samme bekymringen. Andelen unge med denne bekymringen er nå like høy som blant arbeidstakere over 60 år.

– Hvis økningen i sykefraværet og helserelatert trygd blant unge kun var et uttrykk for latskap og dårlige holdninger, hadde vi ikke sett denne utviklingen, mener Hans-Erik Skjæggerud.

En markant økning i unges frykt for å bli arbeidsledig

Det er ikke bare helsa som gjør at unge har mindre tro på egen fremtid i arbeidslivet. Også risikoen for arbeidsledighet oppleves som mer reell enn før. De tre siste årene har mellom åtte og ni prosent av de unge bekymret seg for å bli arbeidsledig.

Stadig flere unge opplever også at de ikke har nok kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene, og at det er vanskelig å oppfylle kravene som stilles til dem på jobb. Stadig flere opplever dessuten at kravene i familielivet går ut over jobben.

– Koronapandemien satte en støkk i mange, men det er urovekkende å se at frykten til de grader har festet seg hos de unge. Lav mestringsfølelse er ingen vinnerfaktor når du skal etablere deg i arbeidslivet. Det er ikke merkelig om dette går på helsa løs for de yngste, mener YS-lederen.

Generasjon Z klandrer ikke sjefen

Det har pågått en debatt om dynamikken mellom ledere og de yngste arbeidstakerne fra den såkalte «Generasjon Z», men Arbeidslivsbarometeret viser ingen tegn på at de yngste arbeidstakerne klandrer sjefen for en stadig lavere mestringsfølelse.

Andelen som forteller at de ofte eller alltid må stille på jobb på kort varsel, og som forteller at de ofte eller alltid arbeider under risikofylte forhold har doblet seg på få år blant de yngste respondentene.

– Jeg ser ikke en generasjon med unge mennesker, som er late, vrange og vanskelige å lede. Jeg ser en generasjon med lav selvtillit i jobbsammenheng, som finner seg i krav om å være stadig mer fleksible, og som mer enn noe annet klandrer seg selv for den usikkerheten de går og kjenner på, kommenterer Skjæggerud.

Dyrtiden sementerer forskjellene

YS Arbeidslivsbarometer

Dyrtiden sementerer forskjellene

Mange har det fortsatt trangt, til tross for at de har gjort betydelige grep for å redusere kostnadene og øke inntektene, ifølge YS Arbeidslivsbarometer for 2025.

Dyrtiden sementerer forskjellene
– Vi må sikre unge en trygg og meningsfull inngang til arbeidslivet, med oppfølging, tilrettelegging og et arbeidsmiljø som gir mestring, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, her på plass under Arendalsuka. Foto: Rebecca Bjerga

Kombinasjonen av høye renter, økte strømpriser og generelt pressede levekostnader slår hardt inn i hverdagen til vanlige arbeidsfolk. Når nødvendige utgifter til mat, bolig og transport stiger langt raskere enn inntektene, øker forskjellene i samfunnet.

Mange har det fortsatt trangt, til tross for at de har gjort betydelige grep for å redusere kostnadene og øke inntektene, ifølge YS Arbeidslivsbarometer for 2025.

– Jeg frykter en tiltakende todeling av arbeidslivet, der de høylønte drar fra de lavtlønte. Hvis de lavest lønte sakker akterut både i inntekt, belastninger i arbeidslivet og dårlig helse er vi inne på en dårlig vei. Vi har nytt godt av relativt små forskjeller her i landet. Øker forskjellene vil det ha konsekvenser for hele samfunnet, advarer YS-lederen.

Last ned hele rapporten for 2025 her.

Les flere saker fra YS Arbeidslivsbarometer

Sliter med å få økonomien til å gå rundt

Elleve prosent av de som har deltatt i årets undersøkelse svarer at de oppfatter sin egen økonomiske situasjon som dårlig. Litt over to prosent opplever den som svært dårlig. Andelen høyere blant yngre i etableringsfasen enn for eldre.

– Stadig flere ser ut til å øke inntektene sine ved å ta på seg ekstrajobb, ekstravakter eller mer overtid. For de som allerede jobber i full stilling er dette en ekstrabelastning med konsekvenser for helsa. Vi trenger at folk står i jobb så lenge som mulig og i hele stillinger. Hvis stadig flere presser seg selv til å jobbe mer enn hundre prosent, og dette pågår over tid, vil samfunnet tape på det, tror Skjæggerud.

Folk har tatt grep for å få endene til å møtes i dyrtiden

Svært mange gir uttrykk for at de har gjort aktive tiltak for å forbedre egen økonomiske situasjon det siste året. 65 prosent av de som deltok i YS Arbeidslivsbarometer forteller at de har gjennomført ett eller flere tiltak for å kutte kostnadene eller øke inntektene. Andelen er noe høyere blant personer med inntekt under medianen.

– Når privatøkonomien presses over tid, er det ikke overraskende at flere og flere også begynner å se seg om etter bedre rammebetingelser i arbeidsmarkedet. Det krever mot, tid og refleksjon å bytte jobb, eller å ta samtalen med sjefen om høyere lønn. YS Arbeidslivsbarometer tyder på at arbeidstakerne over tid griper mulighetene de har for å sikre at inntekten og kostnadene står i forhold til hverandre, sier Skjæggerud.

Arendalsuka: YS og YS-forbundene inviterer til debatter for enhver interesse

YS på Arendalsuka

Arendalsuka: YS og YS-forbundene inviterer til debatter for enhver interesse

– Vi gleder oss til å delta på så mange som mulig av de gode arrangementene i regi av YS-familien. Arendalsuka gir oss også anledning til å diskutere det som opptar YS med politikerne og andre organisasjoner, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Arendalsuka: YS og YS-forbundene inviterer til debatter for enhver interesse
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen er klare for Arendalsuka. Foto: Liv Hilde Hansen

Også i år offentliggjør vi YS Arbeidslivsbarometer for 2025 under Arendalsuka. Det skjer tirsdag 12. august klokken 8.30 til 09.30.

Forskerne har blant annet undersøkt hvordan dyrtid, teknologisk omstilling og nye forventninger har påvirket arbeidslivet.

Karl Ingar Kittelsen Røberg og Karoline Brobakke Seglem fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI (OsloMet) legger frem funnene. Arbeidslivsbarometeret for 2025 kommenteres av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, før Tina Bru (Høyre) og statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Arbeiderpartiet) møtes til debatt. Moderator blir Line Andersen.

Du kan følge arrangementet her hvis du ikke er i Arendal

Preppa eller deppa? Er totalberedskapen god nok?

Norge står i en alvorlig brytningstid. Trussel-, risiko- og sårbarhetsbildet må forstås annerledes enn for bare få år siden. Hvilke utfordringer haster det mest å løse?

Onsdag 13. august klokken 18.00 til 19.30 blir det debatt mellom YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, Liv Signe Navarsete, statsforvalter i Vestland, politidirektør Håkon Skulstad, og Geir Holmgren, administrerende direktør i Gjensidige. Moderator: Line Andersen.

Du kan følge arrangementet her hvis du ikke er i Arendal

Begge YS-arrangementene foregår på Clarion Hotel Tyholmen. Er du ikke i Arendal kan du delta digitalt. Vi strømmer debattene på Facebook. (Følg lenkene over, eller søk opp YS Norge eller Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund hvis du ikke følger oss allerede).

YS og YS-forbundenes arrangementer på Arendalsuka

MANDAG 11. AUGUST KL.: 12.30 – 13.30
Mattrygghet i en usikker tid – hvordan er matproduksjon en del av beredskapen?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og Norske Mat- og Meierifolks Landsforening

MANDAG 11. AUGUST KL.: 14.00 – 15.00
Nav og unge i utenforskap
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat Nav

MANDAG 11. AUGUST KL.: 15.00 – 15.45
Hva ønsker politikerne med NAV?
Madam Reiersen
AVYO og YS Stat

MANDAG 11. AUGUST KL.: 16.00 – 17.00
Utfordrer svart arbeid samfunnssikkerheten?
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat

MANDAG 11. AUGUST KL.: Kl. 16.00 – 17.00
Utrygge apotek: Vold og trusler mot ansatte
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og Farmasiforbundet

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 07.30 – 08.30
Klimafrokost: Ta Klimatesten!
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 08.30 – 09.30
Lansering av YS Arbeidslivsbarometer for 2025
Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 09.00 – 10.00
Tid for kutt: Hva skal staten nedprioritere?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 10.00 – 10.45
Hvorfor amputeres så mange diabetesføtter?
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Fotterapeutforbundet i Delta

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 11.00 – 11.45
Bremseklosser eller pådrivere? Fagforeningenes rolle ved innføring av KI
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Negotia og Delta, Finansforbundet og NITO

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 11.00 – 12.00
Lansering: Den fremtidige arbeidsdag
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 13.00 – 13.50
Den sikkerhetspolitiske situasjonens skjerpes, mens nødetatene svekkes
Sted: Strand Cafe
Arrangør: Politiets Fellesforbund og Ambulanseforbundet og Brannforbundet i Delta

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 13.00 – 14.00
Forsvinner de flinkeste folka fra offentlig sektor?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 15.00 – 16.00
Hvordan vil KI forandre din arbeidshverdag?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

TIRSDAG 12. AUGUST kl.: 16.15 – 17.45
Samferdselstreff – stoppested for politikk, bransje og fagorganisering
Sted: Barrique øl- og vinstue
Arrangør: Yrkestrafikkforbundet

TIRSDAG 12. AUGUST KL.: 17.30 – 18.30
Skoleledelse i fokus – ressurser og handlingsrom
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Skolelederforbundet

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 07.30 – 08.30
Klimafrokost: Ta Klimatesten!
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 08.30 – 09.30
Lokal skolemyndighet/skoleeierskap – jakten på systembalanse
Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Lille Torungen Konferanserom
Arrangør: Skolelederforbundet

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 09.00 – 09.45
Ytringsfrihet på arbeidsplassen
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta og Negotia

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 09.00 – 10.00
Beredskap i endring – hva betyr langtidsplanen for politiet?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat, Norges Politilederlag og Parat politiet

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 09.30 – 10.30
Barna betaler prisen for eldrebølgen – er det rettferdig?
Arrangør: Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag
Sted: Kulturkammeret

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 10.00 – 10.45
Kommunene kan ikke fortsette som før. Hva gjør vi?
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 11.00 – 12.00
Norsk luftfart: Svekker utenlandske eiere vår nasjonale beredskap?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 13.00 – 14.00
Næringslivets ansvar i krig – skal dette overlates til tilfeldigheter?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og Offshore Norge

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 15.00 – 16.00
Uregjerlige passasjerer: Hva har vi lært – og hvor går vi videre?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 15.30 – 16.30
Matomsorg ved et veiskille – klarer kommunene å møte eldrebølgen?
Sted: Mør Biffhus
Arrangør: Kost- og ernæringsforbundet i Delta og NHO Service og handel

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 17.00 – 18.00
Trakasseringsbarometeret 2025: 1 av 4 trakassert – hva gjør vi nå?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat

ONSDAG 13. AUGUST KL.: 18.00 – 19.30
Preppa eller deppa? Er totalberedskapen god nok?
Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal B
Arrangør: YS

TORSDAG 14. AUGUST KL.: 09.00 – 10.00
Vil politikerne ha fagarbeidere – eller billigst mulig sikkerhet?
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og NHO Service og Handel

TORSDAG 14. AUGUST KL.: Kl. 11.00 – 11.45
Ungdomspartilederne: De unge diskuterer framtida
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og YS

TORSDAG 14. AUGUST KL.: 13.00 – 14.00
Når verden vakler: Handels- og sikkerhetspolitikk i en utfordrende tid
Sted: Randi Lauvdal Blomster
Arrangør: Parat og YS

 

Ansatte roper varsko om manglende ressurser i fengslene

Arbeidslivet

Ansatte roper varsko om manglende ressurser i fengslene

Norsk kriminalomsorg er kjent for å jobbe godt med å rehabilitere innsatte, men nå går det mot ren oppbevaring. – I stedet for å reintegrere i samfunnet produserer vi farlige mennesker og mer kriminalitet, advarer Thomas Kahn, tillitsvalgt for Kriminalomsorgens Yrkesforbund i YS og ansatt ved Romerike Fengsel.

Ansatte roper varsko om manglende ressurser i fengslene
– Hvis kriminalomsorgen skal lykkes med trygg tilbakeføring til samfunnet fremfor oppbevaring må vi klare å rekruttere til yrket, sier Thomas Kahn, fengselsførstebetjent og tillitsvalgt ved Romerike Fengsel. Foto: Liv Hilde Hansen

Før sommeren besøkte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud Romerike Fengsel, avdeling Ullersmo. Her soner de som sitter på lange dommer for alvorlig kriminalitet. Ullersmo er et såkalt høyrisikofengsel.

YS-lederen traff både ansatte og innsatte. De forteller samme historie om hvordan mangelen på ressurser fører til oppbevaring fremfor rehabilitering.

– Norge var en gang suksesshistorien på rehabilitering, et eksempel for andre land som ønsket en mer menneskelig kriminalomsorg. Nå er det snart ingen vei utenom “warehousing” i fengsler med høy sikkerhet: Oppbevaring av mennesker uten fokus på rehabilitering, der alt handler om å holde kostnadene nede og all kontakt med de ansatte blir digital, forteller Thomas Kahn, tillitsvalgt for Kriminalomsorgens Yrkesforbund og ansatt ved Romerike fengsel.
– I stedet for rehabilitering og reintegrering i samfunnet produseres farlige mennesker og mer kriminalitet, advarer han.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i samtale med en av de innsatte på Romerike fengsel. Marius forbereder seg på livet etter endt soning, men manglende ressurser i kriminalomsorgen gir problemer. Foto: Liv Hilde Hansen

– Det går så langt at du slutter å bry deg

Marius (38) soner seks år for alvorlig narkotikakriminalitet. Dette er hans første dom. Han er sterkt motivert for et liv uten nye lovbrudd, deltar i “Way Back” og skal jobbe som erfaringskonsulent når han kommer ut.
– Jeg skal reise rundt på skoler og fortelle. Hvis jeg klarer å redde bare en eneste ungdom fra et liv som kriminell er det verdt innsatsen, sier han.

Men når man er innelåst på cella nesten hele døgnet blir det vanskelig å forberede seg til et normalt liv etter endt soning. Samfunnet taper forebygging av ny kriminalitet og de innsatte muligheten til rehabilitering.

– Du sitter på cella i nesten 24 timer, kommer bare ut til frokost og lunsj. Treningen er det første de avlyser, så er det luftinga, forteller “Wakas” (32). Også han soner en lengre dom for narkotikakriminalitet.

– Det går så langt at du slutter å bry deg. Det sliter på psyken, du går inn i en mørk sti. Du sitter fast her, og så det skjer ingenting når du kommer ut, frykter han.

De jobber i førstelinjen i en kriminalomsorg i krise: Roar A. Brenne, Thomas Kahn, Elise Eriksen, Morten Urhaug, Christian Scheie og Ronny Johansen. Alle er tillitsvalgte i Romerike fengsel. Foto: Liv Hilde Hansen

De ansatte klarer ikke stå i yrket

Stadig færre ansatte holder ut i førstelinja i kriminalomsorgen, ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund (YS). Den norske modellen for kriminalomsorg er bemanningskrevende, men i dagens situasjon er ikke den bemanningen tilgjengelig. Det mangler folk og fengslene sliter med å rekruttere.- Dette er resultatet av langvarig neglisjering av de ansattes behov for trygghet, dårligere arbeidstidsordninger, dårligere pensjonsordninger og en lønn som ikke står i stil til risikoen de ansatte møter hver dag, sier Thomas Kahn.
Mangelen på ansatte blir en belastning for de som er på jobb, fordi det gir lengre vakter og fører til sykemeldinger. Det blir tøffere å være på jobb.

– For å jobbe i fengsel må du være fokusert, gjennom hele dagen, påpeker Kahn.

– Skal man lykkes med en modell som ivaretar rehabilitering og trygg tilbakeføring til samfunnet, fremfor amerikansk “warehousing” må man lykkes med å rekruttere til yrket. En lønn som oppleves som anerkjennende for den innsatsen som kreves, samt trygghet for de ansatte må på plass. Alternativet er både dyrere og farligere for samfunnet, poengterer han.

– Rehabilitering har en pris norske politikere ikke ser ut til å ville betale. Kanskje fordi kriminalomsorg ikke vinner stortingsvalg? spør YS-leder Hans-Reik Skjæggerud. Foto: Liv Hilde Hansen

YS-lederen: – God kriminalomsorg vinner ikke stortingsvalg

– Rehabilitering har en pris norske politikere ikke ser ut til å ville betale. Kanskje fordi kriminalomsorg ikke vinner stortingsvalg? Situasjonen, slik jeg fikk den beskrevet av både innsatte og ansatte på Ullersmo, viser at det er ubalanse mellom samfunnsoppdraget og de faktiske kostnadene for å gjennomføre samfunnsoppdraget, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Det er klart vi kan ha en kriminalomsorg uten humanistiske verdier, med mer isolasjon og strengere soningsforhold. De kortsiktige gevinstene er lavere bemanningsbehov og generelt billigere kriminalomsorg. På lang sikt vil de samfunnsmessige kostnadene øke, med sykere innsatte og gjentagende kriminalitet. Dette er et valg politikerne må være ærlige på. Jeg registrerer at de populistiske utspillene rundt kriminalomsorgen øker i takt med utfordringene, konkluderer han.
– Parallelt med strammere budsjetter og lavere bemanning har mange av de kontrolltiltakene kriminalomsorgen er avhengig av falt bort. Resultatet er at flere slutter, samtidig som kriminalomsorgen opererer med stadig økt risiko, forteller Kahn.

– Kriminalomsorgen må prioritere de få ressursene vi har. Dette vil trolig medføre at innsatte som skal forbli innsatte, vil bli nedprioritert og dermed sone under strengere soningsforhold. Dette vil igjen medføre at de blir høyrisikofanger, for seg selv, andre innsatte og ansatte, sier han.

Ferieloven og dine rettigheter

Dine rettigheter

Ferieloven og dine rettigheter

Får du tilbake feriedager hvis du blir syk? Hvor lang ferie har du krav på? Kan arbeidsgiver bestemme når du skal ha ferie? YS svarer på de vanligste spørsmålene.

Ferieloven og dine rettigheter
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Foto: Johnér Images/Plattform/NTB

Spørsmål om når du skal ha ferie kan av og til skape diskusjon på arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du skal ta ut om gangen.

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastsettelsen av ferie med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Hvis det oppstår uenighet har arbeidsgiver det siste ordet. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, men du skal ha beskjed senest to måneder før ferien starter.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet.

Har du spørsmål om feriepenger av dagpenger? Nav svarer deg på hvilke regler som gjelder.

Du har rett til tre ukers sammenhengende ferie

I ferieloven er tidsrommet for hovedferien fast satt til mellom 1. juni og 30. september. Du har krav på å ta ut hovedferien din i tre sammenhengende uker innenfor dette tidsrommet. Det er vanlig å ta ut mesteparten av ferien de ukene skolene er stengt.

Du har også krav på å ta ut restferien i en, sammenhengende periode.

Hvor lang ferie har du krav på?

Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. Jobber du fem dagers uke har du rett til 21 dager ferie. De fleste som er omfattet av en tariffavtale har rett på fem ukers ferie, eller 30 virkedager.

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en ukes ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akkurat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.

Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.

Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på? Spør personalansvarlig!

Foto: NTB

Hva gjør du hvis du blir syk i ferien?

Det hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Hvis du blir syk i ferien kan du kreve å få ferie utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring.

Man har opphevet reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Disse feriedagene får du nå overført til året etter.

Hva sier reglene om overføring av ferie?

Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Berit Roald/NTB creative

Når skal feriepengene utbetales?

Det er vanlig at arbeidsgiver utbetaler feriepengene i juni i stedet for å utbetale lønn.

Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode.

Feriepenger er opptjent året før og skal kompensere for bortfalt lønn i den perioden man ferierer. I følge ferieloven er satsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Hvis du er omfattet av en tariffavtale som gir rett til en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Du finner informasjon om feriepengegrunnlaget på lønnsslippen. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger for det du har tjent opp året før.

Det trekkes ikke skatt av feriepengene, men du betaler litt mer skatt på all annen lønn resten av året for å kompensere for dette.

Avvikling av ferie i oppsigelsestiden

Mange som har sagt opp en stilling ønsker å avvikle ferien på slutten av arbeidsforholdet. Det er viktig at du er klar over at dette ikke er noe du har krav på hvis arbeidsgiver er uenig. Du kan kun kreve å få avviklet ferie i oppsigelsestiden for å få avviklet ferien innenfor de lovbestemte ferieperiodene, det vil si hovedferieperioden (mellom 1. juni og 30. september) og ferieåret.

Tiden for fastsatt ferie kan endres når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det vil si vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.

Endringer skal drøftes med arbeidstaker.

Arbeidstaker har i slike situasjoner krav på å få dekket merutgifter som kommer på grunn av endringen. Du må opplyse om slike utgifter når endringen av fastsatt ferie drøftes mellom deg og arbeidsgiver.

Arbeidsgiver kan kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, når oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Allerede fastsatt ferie skal ikke endres på grunn av oppsigelse.

Sommerjobben: Dette har du krav på i lønn

Generell

Sommerjobben: Dette har du krav på i lønn

Det fins ingen lovfestet minimumslønn i Norge, men tariffavtaler med timelønnssatser. Både alder og yrke har betydning.

Sommerjobben: Dette har du krav på i lønn
Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. Illustrasjonsfoto: Maskot

Er du over 18 år bør du for eksempel ha en timelønn på minimum 166,34 kroner, ifølge tariffavtalene.

– Dette er den laveste satsen i vår oversikt for de typiske sommerjobbene. I noen bransjer viser tariffavtalene langt høyere timesatser enn dette, opplyser Goran Scekic, seniorrådgiver i YS.

– Er du under 18 år vil timelønna være 10 til 30 prosent lavere i noen bransjer. Tariffavtalene opererer ofte med egne satser for yngre arbeidstakere, forklarer han.

Du kan forhandle om mer i timelønn enn hva minstesatsene viser.

Det er flere grunner til at det er forskjellige timelønnssatser. Noen jobber er typiske for sesongen, som å jobbe i badeland eller dyrepark. Andre er faste gjennom hele året, men arbeidsgiver trenger vikarer for at de fast ansatte skal ha ferie.

Dette er timelønnssatsene, forhandlet frem våren 2025

Jobber og timelønnsatser ut ifra tariffavtaler (37.5 timers uke)
16 år-
17 år-
over 18 år
Kommunale jobber
 183,23
183,23
203,59
Sykehjem ufaglært
183,23
183,23
203,59
Hotellresepsjonist
142,58
152,08
166,34
Badeland
1)
1)
184,25
Bowlinghall
1)
1)
184,25
Treningssenter
1)
1)
184,25
Dyrepark
1)
1)
184,25
Grossistmedarbeider (Grossistlagre)
190,09
218,18
272,72
Industriarbeider
120,54
158,08
197,61
Bygningsarbeider uten fagbrev
162,44
162,44
239,61
Renholdsarbeider
185,55
185,55
236,54
Butikkmedarbeider
132,90
132,90
184,54
Ferge kioskmedarbeider
132,90
132,90
184,54
Kontormedarbeider
132,90
132,90
184,54
Kiosk
132,90
132,90
184,54
Reiselivsmedarbeider
184,54
184,54
184,54
Sentralbord
132,90
132,90
184,54
Gatekjøkken
142,58
152,08
166,34
Kelner
142,58
152,08
166,34
Kokk (ufaglært),
142,58
152,08
166,34
Gartner og hagehjelp
177,03
177,03
208,92
Avisbud
177,68
177,68
202,20
Vektere
2)
2)
235,72
Barnehage
183,23
183,23
203,59
1) Lønn for skolelever og ungdom under 18 år fastsettes av arbeidsgiver
2) Kan ikke jobbe som vekter før man er 18 år


Statlig sektor

Inntil 17 år: 150,51 kroner
Mellom 17 og 18 år: 159,74 kroner
Ved fylte 18 år minimum: 189,30 kroner (følger minstelønn i den aktuelle stillingskode)

Som medlem hos oss får du hjelp når du trenger det

Visste du at det er gratis å være medlem av de fleste YS-forbundene hvis du er skoleelev, student eller lærling?  Du får også mange gode avtaler og rabatter med YS Fordel.

Her sjekker du hvilket forbund som passer for deg.

Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Istock
Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Istock

Det er kjempeviktig at du har en skriftlig arbeidskontrakt

Arbeidskontrakten  er viktig for å unngå misforståelser om hva som er avtalt. Hvor mye skal du jobbe? Hva slags arbeiodsoppgaver skal du gjøre?

Det er arbeidsgiver som skriver kontrakten, men det er viktig at du leser nøye gjennom før du signerer. Er det noe du ikke er enig i? Da må du ta opp dette før du signerer.

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av hvor lenge jobben varer. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Noen arbeidsgivere tror de ikke trenger å inngå arbeidsavtale ved kortere arbeidsforhold, eller deltidsarbeid. Det er feil og strider mot norsk lov. 

Her kan du lese om hva som skal være med i en arbeidskontrakt. 

Hvor lenge du har jobb bør være med i arbeidskontrakten

I Norge er det minimum en måned gjensidig og skriftlig oppsigelse av arbeidsforholdet, hvis ikke noe annet er avtalt skriftlig. Oppsigelsestiden løper fra det første månedsskiftet etter at du har mottatt eller levert oppsigelsen.

Som sommervikar er det naturlig at sluttidspunktet er fastsatt i kontrakten. Regelen om en måneds oppsigelsestid gjelder også når det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale.   

Du har krav på overtidsbetaling også i sommerjobben

Selv om du er ansatt som sommervikar, har du krav på overtidsbetaling. Jobber du mer enn 40 timer en uke, eller ni timer en dag skal du som hovedregel ha overtidstillegg, uavhengig av hva arbeidskontrakten sier. Tillegget for overtid er minimum 40 prosent av lønnen.   

Du skal ha opplæring i sommerjobben

Du har krav på opplæring i jobben du skal gjøre, både om hvordan du skal gjøre selve arbeidet og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse. Opplæringen er også en del av arbeidstiden, og du kan ha krav på lønn for den tiden du har opplæring.

Ung mann tar et brett brød ut av ovnen. Foto: Berit Roald/ Scanpix ven.
Illustrasjonsfoto: Berit Roald/ Scanpix.

Du må alltid si nei til å jobbe svart

For noen kan det kanskje virke fristende å arbeide svart. Det bør du takke nei til. For det første er det ulovlig å jobbe svart. For det andre står du uten rettigheter. Uten et formelt ansettelsesforhold stiller du svakt hvis lønna ikke blir utbetalt. I tillegg mister du rett til sykepenger, opptjening av pensjon og andre, offentlige ytelser. Ikke godta å få kontanter stukket i hånden!

Arbeidsgiver skal hente inn skattekortet, eller frikortet ditt. Undersøk også om du tjener opp feriepenger på den lønna du får i sommerjobben. Det kan du kreve å få utbetalt ved slutten av arbeidsforholdet.   

Du har krav på skriftlig attest når du er ferdig med sommerjobben

Attesten skal inneholde navn, fødselsdato, hva slags arbeid du har gjort og hvor lenge arbeidsforholdet har vart. Det er ganske vanlig at arbeidsgiver skriver noe mer. En god innsats i sommerjobben belønnes ofte med en utfyllende attest. Det kan være gull verdt når du skal søke neste jobb. 

Sommerjobber styrker CV-en din

Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. 

Sommerjobben er også en kjempefin måte å prøve ut forskjellige yrker på. Du får en fot innenfor arbeidslivet, bygger viktig nettverk og lærer deg noen av de viktigste spillereglene. 

Arbeidernes forhold forverret

Generell

Arbeidernes forhold forverret

Grunnleggende rettigheter brytes, inkludert tilgang til rettsvesenet, retten til ytrings- og forsamlingsfrihet og retten til kollektive forhandlinger. Det viser ny, internasjonal rapport, presentert av YS og Faitrade Norge denne uken.

F.v.: Cecilie Kjeldsberg, senior bærekraftsrådgiver fra Fairtrade Norge, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS. Foto: Liv Hilde Hansen
F.v.: Cecilie Kjeldsberg, senior bærekraftsrådgiver fra Fairtrade Norge, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS. Foto: Liv Hilde Hansen

Denne uken presenterte YS og Faitrade Norge rapporten “Global Rights Index 2025” på et felles frokostmøte.

Det er International Trade Union Confederation (ITUC) som står bak de årlige rapportene med vurderinger av arbeidstakernes rettigheter i over 140 land. Innholdet er alarmerende: Forholdene har blitt verre for arbeidere og fagforeninger i tre av fem globale regioner.

– ITUC er den globale fagbevegelsen, med medlemmer i alle verdens land. Fra Norge er YS medlem, sammen med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden. Global Rights Index er den mest grundige dokumentasjon på tilstanden i det globale arbeidsliv og forholdene for arbeidstakerorganisering, forklarer Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS.

– Verden er satt i revers. Våre kollegaer i mange land opplever brutal undertrykkelse. Derfor er det ekstremt viktig at vi øker innsatsen for å styrke det globale fagforeningsarbeidet, sier Vestvik, som også deltok da rapporten ble lagt frem under ILO-konferansen i Genève tidligere denne måneden.

Dette er de viktigste funnene

  • Arbeidstakere hadde ingen eller redusert tilgang til rettsvesenet i 72 prosent av landene, en kraftig økning fra 65 prosent i 2024.
  • Angrep på retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ble rapportert i 45 prosent av landene – et rekordhøyt nivå for indeksen og en økning fra 43 prosent i 2024.
  • Streikeretten ble krenket i 87 prosent av landene (131 land) – dette er samme høye antall som i 2024.
  • Retten til lovlig registrering av fagforeninger er vanskelig eller umulig i 74 prosent av landene, uendret fra 2024 og det verste nivået siden indeksen startet.
  • Retten til kollektive forhandlinger ble begrenset i 80 prosent av landene (121), opp fra 79 prosent i 2024.
  • Myndighetene i 71 land (47 prosent) arresterte og/eller fengslet arbeidere, en marginal forbedring fra 2024, men nesten dobbelt så mange som i 2014.
  • Arbeidere i tre av fire land ble nektet retten til organisasjonsfrihet og til å organisere seg, uendret fra 2024.
  • Arbeidere ble utsatt for vold i 26 prosent av landene, ned fra 29 prosent i 2024.
  • De 10 verste landene for arbeidere i 2025 var: Bangladesh, Hviterussland, Ecuador, Egypt, Eswatini, Myanmar, Nigeria, Filippinene, Tunisia og Tyrkia.

Beskriver det som et kupp mot demokratiet

– Vi er vitne til et kupp mot demokratiet: Et samordnet, vedvarende angrep fra statlige myndigheter og internasjonale selskaper som undergraver arbeideres rettigheter og velferd. Når arbeidstakeres rettigheter undertrykkes er det et tegn på at alle demokratiske rettigheter er under press, sier YS’ internasjonal sekretær.

For Norge er rapporten viktig på flere måter. YS og andre i fagbevegelsen vil presse på for at norske myndigheter tar opp forholdene for arbeidstakere i sin bilaterale kontakt med myndigheter i land der arbeidstakerrettigheter brytes. Og fagbevegelsen vil bruke rapporten ovenfor selskaper som gjør investeringer i utlandet.

Mener norske selskap har et ansvar

– Norske selskaper har et ansvar for å bidra til å stanse undertrykkelsen av fagforeningsrettigheter i de landene de opererer i. Og for det tredje er rapporten viktig i den norske utviklingsbistanden og YS vil bruke rapporten i arbeidet for at norsk utviklingsbistand i større grad skal gå til å støtte opp om arbeidstakerrettigheter, sier Vestvik.

Selv om bruddene på arbeidstakeres rettigheter er mest alvorlige i Afrika, Asia og Latin-Amerika, ser vi også at situasjonen forverres i Europa.

Nesten tre fjerdedeler av europeiske land krenket streikeretten. Myndighetene i Albania, Ungarn, Moldova, Montenegro, Storbritannia, Belgia, Finland og Frankrike har innført lover eller reguleringer som gjør det vanskeligere å streike. Fremveksten av høyreekstreme politiske partier og bevegelser over hele Europa har økt risikoen for ytterligere erosjon av arbeideres og fagforeningers rettigheter.

– Vi kan ikke sitte stille og se på at arbeidstakers forhold blir verre. Denne rapporten er en unik samling av fakta som gir oss et grunnlag for handling. YS vil bruke den aktivt og holde både myndigheter og næringsliv ansvarlig for å bidra til bedring, mener Vestvik.

YS’ sjeføkonom beskriver den økonomiske situasjonen

Generell

YS’ sjeføkonom beskriver den økonomiske situasjonen

YS' sjeføkonom peker bl.a. på vekst i samlet økonomisk aktivitet og arbeidsledighet på 4,4 prosent i sin oppsummering.

Nina Falck er sjeføkonomi YS. Her er hun avbildet mot rød murvegg.
Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS. Foto: NTB Kommunikasjon

Oppdatering juni 2025

  • Vekst i samlet økonomisk aktivitet, og størst i privat sektor.
  • Arbeidsledighet på 4,4 prosent i april. Den forventes å gå ned til rundt 4 prosent.
  • Stabilt nivå på sysselsetting, og på behovet for arbeidskraft, men stort sprik mellom bransjer og yrker.
  • Sykefravær på 7,4 prosent første kvartal i år. Dette er uendret fra første kvartal året før.
  • Så langt i 2025 ligger 12-månedersveksten i KPI på 2,8 prosent, og veksten i KPI-JAE på 3,1 prosent.
  • Situasjonen i frontfaget er fremdeles god, viser blant annet SSBs produksjonsindeks for industrien.
  • De globale økonomiske utsiktene svekkes, ifølge OECDs siste Economic Outlook, med betydelige handelshindre, strammere finansielle vilkår, svekket tillit og økt politisk usikkerhet som ventes å ha negativ innvirkning på veksten.