– Det er bra at NHO og LO til slutt valgte å lete etter noe de begge kunne gå videre med. YS har vi hele tiden ment vi trenger en ny IA-avtale som gjør at vi kan fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet, sier Skjæggerud.

– Vi er nå klare for å samle oss om det som er det eneste fornuftige – en ny og styrket IA-avtale. Dette innebærer at vi får ro rundt sykelønnsordningen mens vi jobber med å realisere innholdet i IA-avtalen. Vi ser virkelig frem til å jobbe videre med de tiltakene vi allerede vet virker når vi skal bygge gode og forebyggende arbeidsmiljøer. Det er hovedfokuset i bransjeprogrammene. Ikke minst viderefører vi nå det gode og forebyggende arbeidet gjennom arbeidslivssentrene i Nav, sier YS-lederen.

– Videre ser vi frem til å få ny kunnskap og innsikt, og sammen med de andre partene i arbeidslivet utvikle og foreslå nye tiltak vi mener vil ha positiv effekt på målet om redusert sykefravær og økt inkludering i arbeidslivet, mener han.

– Til tross for mye støy rundt forhandlingene mener YS IA-avtalen er viktig. Avtalen sikrer et forpliktende samarbeid om å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet. Avtalen legger også til rette for løsninger som både ivaretar arbeidstakernes rettigheter og bidrar til et mer bærekraftig arbeidsliv, sier han.

– Vi fastholder at full lønn ved sykdom gir trygghet og forutsigbarhet for alle, samtidig som det sikrer et rettferdig system for de som trenger det mest. Nå må vi hente inn kunnskap om alle forhold som kan påvirke sykefraværet. Det gjelder også sykelønnsordningen, påpeker Skjæggerud.

Den første IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv) ble inngått i 2001. Dagens IA-avtale ble forhandlet frem i 2018 og varer ut 2024. 9. september startet forhandlingene om ny IA-avtale. Det er forventet at forhandlingene vil pågå ut oktober.

Oppmerksomheten har vært rettet mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet i alle IA-avtalene, men for seks år siden ble innholdet, omfanget og verktøyene endret betydelig.

Koronapandemien forsinket arbeidet med de nye virkemidlene, som bransjeprogrammer og forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Psykiske lidelser mye av årsaken til at sykefraværet har økt

Målet for IA-avtalen var lavere sykefravær. Isteden har fraværet økt. Koronapandemien er noe av årsaken, men nesten halvparten av det økte fraværet skyldes psykiske lidelser, og da spesielt blant personer mellom 20 og 39 år.

– Vi i YS har ikke låst oss i noen posisjoner. Vi ønsker å finne tiltak som bidrar til å inkludere flest mulig i arbeidslivet. Et godt arbeidsmiljø gjør at folk holder seg friske, og de som er syke får de beste mulighetene til å komme tilbake i jobb så raskt som mulig, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagsavisen om sykelønnsordningen: Folk fortjener løsninger, ikke retorikk

Flere unge enn før frykter de vil bli uføretrygdet

Flere unge enn før frykter at de vil bli uføretrygdet, eller må jobbe mindre på grunn av helsa. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.

– Dette må vi ta på alvor og – basert på innsikt – diskutere nøye i forhandlingene om ny IA-avtale, poengterer Skjæggerud.

– Vi vet at det kan være helsefremmende å være i jobb, selv når helseplagene er mange og tunge. Derfor bør vi snakke mye mer om hvordan vi kan legge til rette for økt sykenærvær, ikke bare om sykefravær. Å være helt borte fra jobb over lengre tid er ikke bra for noen, sier han.

YS-lederen mener vi trenger systemer og virkemidler som gjør at: Den enkelte er minst mulig sykmeldt, den enkelte arbeidsplass legger til rette for sykenærvær og fastlegene får mest mulig kunnskap om mulighetene for å tilpasse i forskjellige yrker.