Full seier for YS: Nå vil alle få yrkesskadeforsikring under øvelser
Stortingets arbeids- og sosialkomite stilte seg i dag bak et mangeårig krav fra YS om at alle skal være dekket av yrkesskadeforsikring ved pålagte øvelser. – En stor seier for YS, som organiserer ansatte i brann, ambulanse og toll, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må i dag ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det. DEt er det bra at politikerne nå har innsett, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sander Eilertsen/YS
Publisert: 21.05.2025
I dag må ansatte i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og tolletaten ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag.
27. mai behandler Stortinget et forslag fra SV om å endre reglene om yrkesskadeerstatning. I forslaget fra SV skal alle få samme trygghet som ligger i å ha yrkesskadedekning under øvelser og trening, pålagt av arbeidsgiver.
Innstilling fra Stortingets arbeids- og sosialkomite om å støtte forslaget fra SV
20. mai behandlet Stortingets arbeids- og sosialkomite forslaget fra SV. I innstillingen fra komiteen heter det:’
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet slik at ansatte i risikable yrker ikke står uten dekning under øvelse som følge av krav om at selve hendelsen som forårsaker ulykken er uventet eller at hendelsen ikke kan ansees som usedvanlig for yrket. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper men gjelde generelt for alle.»
– Innstillingen viser at et flertall på Stortinget nå har skjønt at det er helt nødvendig å endre reglene om yrkesskadeerstatning. Vi gleder oss over at dette kommer på plass, sier Skjæggerud.
Flere yrker enn politi og kriminalomsorg må øve på alvorlige situasjoner
Det er viktig for flere yrkesgrupper å øve på hvordan de skal håndtere alvorlige hendelser. Spesielt gjelder dette nasjonale øvelser om pågående livstruende vold, forkortet med PLIVO. Her trener ulike yrkesgrupper sammen. I dag er det kun Politiet og ansatte i Kriminalomsorgen som har vært dekket av yrkesskadeforsikringen ved slike øvelser.
– Jeg gleder meg over at Stortingets arbeids- og sosialkomite er klar i sin innstilling. Nå er det opp til Regjeringen å legge frem et forslag som gjør at alle dekkes på lik måte. Jeg forventer at Regjeringen handler svært raskt, sier YS-lederen.
Trener på farlige oppdrag, men får ikke yrkesskadeforsikring
Ansatte i Politiet og Kriminalomsorgen dekkes av yrkesskadeordningen når de trener på skarpe situasjoner. Det gjelder ikke ansatte i brann, ambulanse og toll. Her må det ryddes opp snarest, mener YS.
Heller ikke de kjente ansiktene fra TV 2-serien «Toll» er dekket av yrkesskadeordningen når de trener. F.v.: Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS) og toller Steffen Eriksen fra TV-serien «Toll» på TV 2. Foto: Sander Eilertsen/YS
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
27. mai skal Stortinget behandle et forslag fra SV om å endre reglene om yrkesskadeerstatning, men allerede tirsdag 20. mai ble det kjent at det ser ut til å bli flertall på Stortinget for et mer rettferdig yrkesskaderegelverk. Da ble saken behandlet i Stortingets Arbeids- og sosialkomite.
– Vi må trene for å bli gode på situasjoner med høy risiko
– Vi sitter inne i bilen sammen med pasienten når bilene dras fra hverandre etter trafikkulykker. Jeg vil absolutt påstå at vi tar høy risiko. Og jeg syns vi fortjener å være godt dekket av yrkesskadeforsikringen.
Det sier Lisa Wergeland, kjent på Instagram som «Ambulisa», med over 25.000 følgere.
Christina Rebekka Eriksen fra Tromsø, også hun et kjent fjes fra NRKs dokumentarserie «113», er helt enig. Uten yrkesskadeforsikring blir ikke treningen optimal.
– Ambulansepersonell er pålagt å øve. Det er viktig for å opprettholde kompetanse og ferdigheter når vi skal håndtere alvorlige hendelser. Spesielt gjelder dette nasjonale øvelser om pågående livstruende vold, forkortet med PLIVO. Her trener vi sammen med politi- og brannpersonell på hendelser med høy alvorlighetsgrad og skadepotensial, og som involverer personer med våpen eller lignende, forteller Christina.
– Fordi vi er redd for å skade oss, blir vi nødt til å holde tilbake innsatsen. Det kan være alt fra å ikke utføre de løftene man realistisk ville gjort, til at man ikke ønsker å delta i full skalering på øvelser. Det er fullt forståelig, for skulle vi være så uheldig å skade oss har vi ingen dekning, forklarer ambulansearbeideren.
Dette går ut over landets totale beredskap, mener hun.
– Det er ikke bra! Vi må trene for å håndtere slike situasjoner, for den dagen det gjelder må vi ha det i fingerspissene. Hvis ikke kan liv gå tapt. Vi er alle der for folket, men hvem er der for oss? spør Christina.
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må i dag ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det. DEt er det bra at politikerne nå har innsett, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sander Eilertsen/YS
Ambulansepersonell møter vold og trusler ukentlig
Å løse ambulansetjenestens samfunnsoppdrag innebærer risiko. Samfunnet har blitt hardere og ambulansepersonellet møter jevnlig vold og trusler, i følge Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta.
– Ambulansepersonell løper inn i hendelser de aller fleste vil løpt bort fra. Vi må kunne være trygge i jobben vi gjør. Det er urimelig at ambulansearbeidere ikke skal kunne trene på farlige situasjoner med samme vilkår som ansatte i Politiet. Det er på tide at vi blir verdsatt på lik linje, poengterer hun.
Ringlund gir følgende advarsel:
– Ambulansetjenesten står nå i en situasjon hvor flere og flere helseforetak tar ned risikoen ved f.eks. PLIVO- øvelsene og ansatte som ikke møter på de årlige, pålagte øvelsene.
– Når krisen finner sted agerer vi med ryggmargsrefleksen. Det er tryggheten og forutsigbarheten vi har i en svært uforutsigbar hverdag. Da er det helt essensielt at vi har realistiske treninger, og ikke holder tilbake fordi vi er redd for hva som vil skje hvis vi skader oss, sier hun.
Tollerne er pålagt å trene på arrestasjonsteknikk
Heller ikke de kjente ansiktene fra TV 2-serien «Toll» er dekket av yrkesskadeordningen når de trener.
– Vi er pålagt å trene minimum 20 timer i året på arrestasjonsteknikk. Hvis vi ikke oppnår de 20 timene, får vi ikke lov å jobbe her. Når vi møter krakilske personer må vi kunne teknikkene. Det er ikke så lett, så vi må trene mye, forteller Steffen Eriksen, toller ved Oslo lufthavn Gardermoen.
– Vi kvier oss for å trene, for vi skader oss. Det må vi betale selv, og det er jo ikke bra, sier han i den samme reportasjen hos TV2.
Tolletaten har bedt om egen forsiktig
Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), forteller at Tolletaten selv har sendt et brev til Finansdepartementet, hvor de ber de om at det opprettes en egen forsikring for de ansatte, i påvente av en lovendring.
– Det viser alvoret i situasjonen og at etaten selv ønsker å finne en løsning. For dette er en kjempeutfordring, sier Tanderø Schaug.
YS om nye tollsatser: – Bekymringsfullt, men mye bra arbeid fra Regjeringen
Næringsminister Cecilie Myrseth kalte inn næringslivsledere, virkemiddelapparatet og organisasjonene for å orientere om Trumps tollsatser. – Nå er det viktig å beholde roen og se på alle muligheter for å begrense konsekvensene, sa YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen på vei ut av møtet.
Hvordan rammer nye tollsatser norsk økonomi? Det ble diskutert på et hastemøte i Næringsdepartementet torsdag morgen. Derdeltok også YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck. Foto: Liv HIlde Hansen
Hvordan rammer Trumps nye tollsatser norsk økonomi? Hva blir konsekvensene av EUs mottiltak? Det ble diskutert på et hastig innkalt møte i Næringsdepartementet torsdag morgen. Her deltok toppledere i næringslivet, virkemiddelapparatet og organisasjonene.
– Det har vært et godt møte. Situasjonen er urolig, men det jobbes godt fra Regjeringen med å begrense konsekvensene av USAs nye tollsatser og EUs eventuelle reaksjoner, sier Ruud Thorkildsen.
– Når det er sagt, er det ikke til å stikke under en stol at vi er bekymret for våre medlemmer, både de som har jobb i eksportnæringen og i arbeidslivet generelt. Regjeringen bør være forberedt på å hjelpe industrien med å anvende alle muligheter, som å gå inn i nye, geografiske områder og sikte seg inn på nye sektorer, fremholder hun.
YS’ sjeføkonom: – Uroen er ødeleggende
– Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om USAs nye tollregime. Det gjenstår også å se hvordan EU og andre land vil respondere, legger YS’ sjeføkonom til, også hun til stede i torsdagens møte hos næringsministeren.
– Med så mange ukjente i likningen, er det vanskelig for næringslivet å ta beslutninger. Det er kanskje det største problemet her nå. Som Thorkildsen sier, er det viktig å ha is i magen og sørge for at informasjon spres effektivt slik at vi begrenser de økonomiske konsekvensene av det Trump gjør, sier Falck.
Legger vekt på trepartssamarbeidet som godt verktøy mot høye tollsatser
Før møtet uttalte næringsminister Cecilie Myrseth at hun ønsket å vurdere hva man kan gjøre i fellesskap for å begrense skadevirkningene av de nye tollsatsene.
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen svar er trepartssamarbeidet:
– Dialogen i trepartssamarbeidet gjør oss gode, og den felles informasjonen vi får er viktig fordi vi kan bringe den videre til medlemmer som nå er urolige, sier hun.
Etter påske innkaller statsråden til et nytt møte, for å gi nye orienteringer og lytte til partenes innspill.
