Full seier for YS: Nå vil alle få yrkesskadeforsikring under øvelser
Stortingets arbeids- og sosialkomite stilte seg i dag bak et mangeårig krav fra YS om at alle skal være dekket av yrkesskadeforsikring ved pålagte øvelser. – En stor seier for YS, som organiserer ansatte i brann, ambulanse og toll, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må i dag ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det. DEt er det bra at politikerne nå har innsett, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sander Eilertsen/YS
Publisert: 21.05.2025
I dag må ansatte i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og tolletaten ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag.
27. mai behandler Stortinget et forslag fra SV om å endre reglene om yrkesskadeerstatning. I forslaget fra SV skal alle få samme trygghet som ligger i å ha yrkesskadedekning under øvelser og trening, pålagt av arbeidsgiver.
Innstilling fra Stortingets arbeids- og sosialkomite om å støtte forslaget fra SV
20. mai behandlet Stortingets arbeids- og sosialkomite forslaget fra SV. I innstillingen fra komiteen heter det:’
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet slik at ansatte i risikable yrker ikke står uten dekning under øvelse som følge av krav om at selve hendelsen som forårsaker ulykken er uventet eller at hendelsen ikke kan ansees som usedvanlig for yrket. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper men gjelde generelt for alle.»
– Innstillingen viser at et flertall på Stortinget nå har skjønt at det er helt nødvendig å endre reglene om yrkesskadeerstatning. Vi gleder oss over at dette kommer på plass, sier Skjæggerud.
Flere yrker enn politi og kriminalomsorg må øve på alvorlige situasjoner
Det er viktig for flere yrkesgrupper å øve på hvordan de skal håndtere alvorlige hendelser. Spesielt gjelder dette nasjonale øvelser om pågående livstruende vold, forkortet med PLIVO. Her trener ulike yrkesgrupper sammen. I dag er det kun Politiet og ansatte i Kriminalomsorgen som har vært dekket av yrkesskadeforsikringen ved slike øvelser.
– Jeg gleder meg over at Stortingets arbeids- og sosialkomite er klar i sin innstilling. Nå er det opp til Regjeringen å legge frem et forslag som gjør at alle dekkes på lik måte. Jeg forventer at Regjeringen handler svært raskt, sier YS-lederen.
Trener på farlige oppdrag, men får ikke yrkesskadeforsikring
Ansatte i Politiet og Kriminalomsorgen dekkes av yrkesskadeordningen når de trener på skarpe situasjoner. Det gjelder ikke ansatte i brann, ambulanse og toll. Her må det ryddes opp snarest, mener YS.
Heller ikke de kjente ansiktene fra TV 2-serien «Toll» er dekket av yrkesskadeordningen når de trener. F.v.: Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS) og toller Steffen Eriksen fra TV-serien «Toll» på TV 2. Foto: Sander Eilertsen/YS
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
27. mai skal Stortinget behandle et forslag fra SV om å endre reglene om yrkesskadeerstatning, men allerede tirsdag 20. mai ble det kjent at det ser ut til å bli flertall på Stortinget for et mer rettferdig yrkesskaderegelverk. Da ble saken behandlet i Stortingets Arbeids- og sosialkomite.
– Vi må trene for å bli gode på situasjoner med høy risiko
– Vi sitter inne i bilen sammen med pasienten når bilene dras fra hverandre etter trafikkulykker. Jeg vil absolutt påstå at vi tar høy risiko. Og jeg syns vi fortjener å være godt dekket av yrkesskadeforsikringen.
Det sier Lisa Wergeland, kjent på Instagram som «Ambulisa», med over 25.000 følgere.
Christina Rebekka Eriksen fra Tromsø, også hun et kjent fjes fra NRKs dokumentarserie «113», er helt enig. Uten yrkesskadeforsikring blir ikke treningen optimal.
– Ambulansepersonell er pålagt å øve. Det er viktig for å opprettholde kompetanse og ferdigheter når vi skal håndtere alvorlige hendelser. Spesielt gjelder dette nasjonale øvelser om pågående livstruende vold, forkortet med PLIVO. Her trener vi sammen med politi- og brannpersonell på hendelser med høy alvorlighetsgrad og skadepotensial, og som involverer personer med våpen eller lignende, forteller Christina.
– Fordi vi er redd for å skade oss, blir vi nødt til å holde tilbake innsatsen. Det kan være alt fra å ikke utføre de løftene man realistisk ville gjort, til at man ikke ønsker å delta i full skalering på øvelser. Det er fullt forståelig, for skulle vi være så uheldig å skade oss har vi ingen dekning, forklarer ambulansearbeideren.
Dette går ut over landets totale beredskap, mener hun.
– Det er ikke bra! Vi må trene for å håndtere slike situasjoner, for den dagen det gjelder må vi ha det i fingerspissene. Hvis ikke kan liv gå tapt. Vi er alle der for folket, men hvem er der for oss? spør Christina.
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må i dag ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det. DEt er det bra at politikerne nå har innsett, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sander Eilertsen/YS
Ambulansepersonell møter vold og trusler ukentlig
Å løse ambulansetjenestens samfunnsoppdrag innebærer risiko. Samfunnet har blitt hardere og ambulansepersonellet møter jevnlig vold og trusler, i følge Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta.
– Ambulansepersonell løper inn i hendelser de aller fleste vil løpt bort fra. Vi må kunne være trygge i jobben vi gjør. Det er urimelig at ambulansearbeidere ikke skal kunne trene på farlige situasjoner med samme vilkår som ansatte i Politiet. Det er på tide at vi blir verdsatt på lik linje, poengterer hun.
Ringlund gir følgende advarsel:
– Ambulansetjenesten står nå i en situasjon hvor flere og flere helseforetak tar ned risikoen ved f.eks. PLIVO- øvelsene og ansatte som ikke møter på de årlige, pålagte øvelsene.
– Når krisen finner sted agerer vi med ryggmargsrefleksen. Det er tryggheten og forutsigbarheten vi har i en svært uforutsigbar hverdag. Da er det helt essensielt at vi har realistiske treninger, og ikke holder tilbake fordi vi er redd for hva som vil skje hvis vi skader oss, sier hun.
Tollerne er pålagt å trene på arrestasjonsteknikk
Heller ikke de kjente ansiktene fra TV 2-serien «Toll» er dekket av yrkesskadeordningen når de trener.
– Vi er pålagt å trene minimum 20 timer i året på arrestasjonsteknikk. Hvis vi ikke oppnår de 20 timene, får vi ikke lov å jobbe her. Når vi møter krakilske personer må vi kunne teknikkene. Det er ikke så lett, så vi må trene mye, forteller Steffen Eriksen, toller ved Oslo lufthavn Gardermoen.
– Vi kvier oss for å trene, for vi skader oss. Det må vi betale selv, og det er jo ikke bra, sier han i den samme reportasjen hos TV2.
Tolletaten har bedt om egen forsiktig
Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), forteller at Tolletaten selv har sendt et brev til Finansdepartementet, hvor de ber de om at det opprettes en egen forsikring for de ansatte, i påvente av en lovendring.
– Det viser alvoret i situasjonen og at etaten selv ønsker å finne en løsning. For dette er en kjempeutfordring, sier Tanderø Schaug.
Statsministeren svarer YS-forbundet SAFE om kompensasjon for oljepionerene
– I statsbudsjettet skriver Regjeringen at det må til nok en runde for oljepionerene med utredning og svar. De har lidd nok, når kommer svaret? ville SAFEs forbundsleder Raymond vite i et direkte spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre.
Under årets YS-konferanse tok statsministeren seg tid til å svare på spørsmål fra de ulike forbundene. Det ga SAFEs forbundsleder Raymond Midtgård muligheten til å spørre om status på den omdiskuterte kompensasjonsordningen for de skadde oljepionerene.
SAFEs yrkeshygieniker Halvor Erikstein har ledet en lang og intens kamp for å synliggjøre de helseskadelige konsekvensene av kjemisk eksponering på oljearbeidere.
Erikstein var med i “Kommisjon for kompensasjon av oljepionerene”, en regjeringsoppnevnt kommisjon som har jobbet for å utvikle en kompensasjonsordning for de med senskader.
SAFEs forbundsleder Raymond Midtgård viste til at kommisjonen har fullført sin utredning allerede i desember 2022, at Stortinget vedtok saken 13. juni i 2023, men at det fortsatt er usikkert når oljepionerene vil få svar fra Regjeringen.
– I statsbudsjettet er det nevnt at oljepionerene må nok en runde for å få utredning og et svar. De har lidd nok, når kommer svaret?
Oljepionerene er en unik gruppe og fortjener nøye vurdering, svarte Støre:
– Vi arbeider nå med å kartlegge mulighetene innenfor det ordinære yrkesskadesystemet. Vi ønsker å sikre at så mange som mulig får dekket sine behov uten at det må opprettes separate ordninger for mange grupper, påpekte Støre.
Det vil ta tid:
– Denne gruppen er spesiell og fortjener sine gode og grundige grunner, men det skal vi komme tilbake til når vi har gjort arbeidet som arbeids- og inkluderingsdepartementet prioriterer. Jeg vet det vil ta tid, men noen ting må ta tid, understrekte statsministeren.
Retten til kompensasjon for de syke oljepionerene er ikke bare en juridisk utfordring, men også en moralsk forpliktelse. Regjeringen må prioritere en løsning som gir disse arbeiderne den rettferdigheten de fortjener, mener SAFE.
