Gå til hovedinnhold

– Vi er fortsatt en minoritet i Forsvaret

YS-kongresser og YS-konferanser

– Vi er fortsatt en minoritet i Forsvaret

Militært kvinnelig nettverk håper mangfold og likestilling fortsetter å være en prioritet i Forsvaret. Da slipper kanskje Forsvaret å miste tilsatte mens de er i foreldrepermisjon.

– Vi er fortsatt en minoritet i Forsvaret
F.v.: Amanda Bergh Schjelderup (30), løytnant og leder i Militært Kvinnelig Nettverk (MKN) og Matilde Fogstad Saubrekka (31), kaptein og styremedlem i MKN. Foto: Øyvind Førland Olsen/BFO

– Vi er ikke flere enn rundt 16 prosent av de militært tilsatte i Forsvaret. Selv med allmenn verneplikt er vi fortsatt en minoritet i Forsvaret, sier løytnant Amanda Bergh (30).

Hun er leder i Militært kvinnelig nettverk som har alle militært tilsatte kvinner i Forsvaret som medlemmer. I år blir nettverket tildelt YS likestillingspris. Prisen tildeles nettverket blant annet fordi de er en «tydelig stemme når det gjelder alle forhold som skal til for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret».

– For nettverket betyr det veldig mye at vi blir tildelt likestillingsprisen. Det viser at det frivillige arbeidet vi har lagt ned blir anerkjent og lagt merke til, og det kan bidra til at likestilling og mangfold blir satt høyere på dagsorden i Forsvaret, sier Bergh som tilføyer at de mottar prisen på vegne av alle som har engasjert seg og bidratt i nettverket gjennom 35 år.

Vil få flere til å bli

– Når Forsvaret skal vokse framover kan nettverket være med på å motivere flere kvinner til en livslang karriere i Forsvaret, sier løytnant Bergh.

Hun for tiden er i mammaperm fra jobben i Forsvarsstaben. Det er også kaptein og styremedlem i Militært Kvinnelig Nettverk, Matilde Fogstad Saubrekka (31).

– Dessverre er fortsatt et eget nettverk for kvinner nødvendig. Vi har fremdeles saker på agendaen når det kommer til likestillingsarbeid, som kjønnsubalansen i maktposisjoner og familiepolitikk som gjør det mulig for folk å ha to karrierer, sier Saubrekka.

Hun har tatt med datteren til Akershus festning. Utfordringer med å kombinere jobb og familieliv, har blitt pekt på som viktige årsaker for hvorfor tilsatte i Forsvaret velger å slutte.

– Her er lille rekrutten Harriet, sier Saubrekka og stryker det familien nyeste tilskudd på håret.

Harriet på åtte måneder pludrer i vei, uvitende om at yrkeskarrieren allerede har blitt staket ut.

– Det er ikke særegent for kvinner å være i permisjon, men det er særegent for kvinner å være gravid og føde, og så være lenge borte fra jobben i foreldrepermisjon. Vi har en vei å gå for å ivareta gravide kvinner i Forsvaret, fortsetter Saubrekka.

– Det skal så lite til for å minne folk på at de ikke er glemt når de er i permisjon. Det skal ikke være slik at uten av syne er ute av sinn. Da tror jeg Forsvaret også hadde vært flinkere til å beholde flere kvinner, sier Bergh.

Ingrid Gjerde (56), Sjef Forsvarsstaben, er enig med lederne i Militært Kvinnelig Nettverk: Det gjenstår noen kamper før kvinner blir møtt på samme måte som menn. I løpet av karrieren vurderte Gjerde å slutte fordi det var vanskelig å kombinere familieliv med en krevende og hektisk arbeidshverdag i Forsvaret. Foto: Øyvind Førland Olsen/Offisersbladet

– De har bidratt

Sjef Forsvarsstaben Ingrid Gjerde er enig med Militært kvinnelig nettverk. Det gjenstår noen kamper før kvinner blir møtt på samme måte som menn. I løpet av karrieren vurderte hun selv å slutte fordi det var vanskelig å kombinere et familieliv med en krevende og hektisk arbeidshverdag i Forsvaret. Gjerde er tydelig på at Militært kvinnelig nettverk har en viktig rolle i Forsvaret.

– De har bidratt, spesielt for de som har hatt det litt tøft. Jeg er sikker på at vi har beholdt flere kvinner i Forsvaret nettopp på grunn av nettverket.

Generalløytnanten sier at hun tidlig i karrieren kunne møte på enkelte fordommer fordi hun var kvinne. Det var ikke trakassering eller mobbing, som har preget deler av mediebildet om Forsvaret de siste årene, men kanskje en liten porsjon undervurdering.

– Jeg opplevde at jeg måtte jobbe hardt for å bli sett på som en god infanterist og en god troppssjef. Ikke bare som «hun troppssjefen», sier Gjerde som startet sin karriere i Forsvaret ved befalsskolen i 1987.

Da var rundt kvinneandelen i Forsvaret rundt fem prosent.

– De første årene i Forsvaret var jeg mye alene som kvinne i infanteriavdelingene. Det var helt sikkert velment, men da ble de sagt «Så hyggelig at du er her – at vi har en kvinne iblant oss». Jeg har vært heldig med sjefer og omgivelser, men jeg har dessverre sett en del situasjoner der det ikke har vært tilfelle og jeg har behandlet en del av de sakene. Heldigvis opplever jeg at det representerer unntakene, sier Gjerde.

Seksuell trakassering i Forsvaret

Det er fortsatt mange som rapporterer om negative opplevelser i Forsvaret. Kvinner opplever i langt større grad mobbing og seksuell trakassering enn menn.

Forsvarets MOST-undersøkelse (mobbing og seksuell trakassering) i 2022 viste at nesten halvparten av kvinnene (45 prosent) rapporterer at de har blitt seksuelt trakassert i Forsvaret. For menn er det 14 prosent som rapporterer det samme. Hvordan tallene er for 2024, får vi første vite senere litt senere. En ny MOST-undersøkelse er nemlig under utarbeidelse.

Uavhengig av resultatene av ny undersøkelse, er tallene fra undersøkelsen i 2022 langt unna nullvisjonen forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lagt til grunn. «Ingen i Forsvaret skal måtte oppleve diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling. Vi skal jobbe for at alle skal ha like rettigheter og muligheter i Forsvaret vårt.». Det skriver forsvarssjef Kristoffersen i Forsvarets handlingsplan for økt likestilling.

Den peker ut noen satsingsområder i årene framover.

  • «Kjønnsbalansen blant ansatte, vernepliktige og elever skal jevnes ut».
  • «Forsvaret skal ha en personellsammensetning som reflekterer mangfoldet i
    befolkningen vi skal beskytte.
  • «Forsvaret skal forebygge og håndtere mobbing, diskriminering, trakassering og seksuell
    trakassering systematisk»
Ingrid Gjerde, som nå besitter den nest øverste stillingen i Forsvaret etter forsvarssjef Eirik Kristoffersen, mener Militært Kvinnelig Nettverk er like nødvendig nå som da de ble stiftet i 1989. – De kan bidra til en endring i kulturen i Forsvaret til det bedre, mener generalløytnanten. Foto: Øyvind Førland Olsen

Kan endre Forsvaret

Gjerde, som nå besitter den nest øverste stillingen i Forsvaret etter forsvarssjef Eirik Kristoffersen, mener Militært kvinnelig nettverk er like nødvendig nå som da de ble stiftet i 1989. De kan bidra til en endring i kulturen i Forsvaret til det bedre, mener generalløytnanten.

– De spiller en så stor rolle i Forsvaret. Jeg opplever at Militært kvinnelig nettverk har blitt en inspirerende plass for kvinner der man først og fremst møtes for å løfte hverandre, skape arbeidsglede og ivareta hverandre samtidig som vi kan ta opp problemstillinger med hverandre.

– Kvinneandelen i Forsvaret blir stadig høyere. Vil det være behov for et nettverk for kvinner i framtiden?

– Jeg kan ikke konkludere for all framtid, men jeg er helt sikker på at det fortsatt har stor verdi. Det er en mannsdominert kultur som preger Forsvaret, selv om den er i stadig endring. I deler av Forsvaret er det fortsatt en veldig lav andel kvinner, svarer Gjerde, som sikter til kampavdelinger i Hæren, besetninger på fartøy og i spesialstyrkene.

– Det fortsatt få kvinnelige flygere, og antallet kvinner blant teknikere er lavt – litt som det er ellers i samfunnet.

I vakta på Akershus festning står fire kvinner og utveksler erfaringer fra Forsvaret. Amanda Bergh og Mathilde Fogstad Saubrekka har drøyt ti år i Forsvaret. Suphattra Chaiyasan og Jenny Aandevik har bare noen måneder i uniform. Foto: Øyvind Førland Olsen

Flere kvinner i førstegangstjenesten

Den allmenne kjønnsnøytrale verneplikten som ble innført i 2015, vil være en nøkkel til å nå målsetningene om flere kvinner, mer mangfold og styrket forsvarsevne, mener Ingrid Gjerde.

– At andelen kvinner som er i førstegangstjenesten er over 30 prosent gir oss tro på framtiden. Det er rundt 30 prosent kvinner ved krigsskolene, og dette kommer til føre til endringer på hvem som er i lederstillinger i Forsvaret fremover, sier Gjerde.

– Utviklingen kommer likevel ikke av seg selv, det må jobbes med. Og det er kanskje grunnen til at vi fortsatte trenger et nettverk. Hvis vi ikke jobber for mangfold, er jeg redd at det stagnerer eller at det går tilbake, sier Gjerde.

Med kvinner i vakt

I vakta på Akershus festning står fire kvinner og utveksler erfaringer fra Forsvaret. Amanda Bergh og Mathilde Fogstad Saubrekka har drøyt ti år i Forsvaret. Jenny Aandevik og Suphattra Chaiyasan har bare noen måneder i uniform. De forteller om det å være en av mindretallet, som riktignok har blitt større de siste årene, som kvinner i Forsvaret.

– På det ene vaktlaget er det fire jenter. På det andre er det ingen jenter. Vi har en kvinnelig lagfører og det fungerer veldig bra. Jeg synes kvinner utfører vak toppdraget enda bedre enn menn, konkluderer Jenny Aadnevik.

Likevel har vi ikke kvinnelig befal vi kan gå til. Da kan det være vanskelig å gå til en mann som kanskje ikke har like stor forståelse for de problemstillingene vi står overfor, fortsetter Aadnevik.

– Da jeg var inne til førstegangstjenesten følte ofte at jeg måtte være en av gutta, sier leder av Militært kvinnelig nettverk Amanda Bergh.

– Jeg tror fortsatt at det gjelder i dag. At man ser sin egen verdi i gruppa, ikke på grunn av at du er kvinne, men fordi man har andre perspektiver er viktig.

YS’ likestillingspris for 2024

YS-kongresser og YS-konferanser

YS’ likestillingspris for 2024

Militært Kvinnelig Nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.

YS’ likestillingspris for 2024
22. oktober mottok Militært Kvinnelig Nettverk YS’ likestillingspris for 2024. Nettverket har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Foto: Øyvind Førland Olsen

De siste årene har det vært en markant økning av kvinner i Forsvaret. Likevel opplever ikke alle et inkluderende og trygt miljø, viser Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Kvinner er markant mer utsatt enn menn.

– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Militært Kvinnelig Nettverk har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Nettverket er en viktig stemme for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret, sier Skjæggerud.

– YS’ likestillingspris betyr mye for alle oss i nettverket. Det er en ære å motta prisen på vegne av alle de kvinnene som har bidratt i løpet av de 35 årene nettverket har eksistert. Arbeidet vårt blir anerkjent og lagt merke til av andre. Det gjør forhåpentligvis at likestilling og mangfold kommer enda høyere på agendaen, både i Forsvarets ledelse, men også i underavdelingene, sier Amanda Berg Schjelderup, leder for Militært Kvinnelig Nettverk.

Statutter for YS’ likestillingspris

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

YS’ likestillingspris består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan. Prisen overrekkes under YS-konferansen 22. oktober.

Juryen for YS’ likestillingspris

Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).

Tidligere prismottakere

1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien 1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
2023: Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja

YS’ likestillingspris for 2023

Likestilling og inkludering

YS’ likestillingspris for 2023

– Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja har med åpenhet om sine livshistorier spilt en viktig rolle i synliggjøringen av hvordan skyld og skam bidrar til undertrykking av mennesker. Alle tre tar viktige oppgjør med kulturer der skammen styrer hva man kan gjøre og hvordan man kan leve, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS’ likestillingspris for 2023
Abida Raja har sammen med journalist Håkon F. Høydal fortalt sin historie om tvangsekteskap og familievold i boken «Abida Raja. Frihetens øyeblikk». Foto: Agnete Brun

– For Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud.

Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og krever styrke og bevissthet. Alle tre har hatt som mål om at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i sin ytterste konsekvens mange liv.

Tre historier og tre bøker

Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I boken tok han for seg temaer som hat, tvangsekteskap, undertrykkelse av kvinner og barn samt stigmatisering av minoritetsungdom. Og i 2021 kom selvbiografien «Min skyld. En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom andres forventninger og egne drømmer.

Abida Raja har sammen med journalist Håkon F. Høydal fortalt sin historie om tvangsekteskap og familievold i boken «Abida Raja. Frihetens øyeblikk». Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner får store konsekvenser for dem som utsettes for det, og kvinner i etniske minoriteter risikerer å betale en enda høyere pris enn de fleste. Det er vanskelig å leve et fullverdig liv som samfunnsborger, arbeidstaker og familiemenneske når undertrykkelsen er total. «Jeg har et sterkt håp om at et liv i frihet er mulig for mange flere», skriver Abida Raja i etterordet til boken.

Nadia Ansar har nylig kommet med sin bok, som har tittelen «Min skam – en historie om forventninger og løsrivelse». I boken tar hun et tydelig oppgjør med patriarkalske strukturer og sosial kontroll i det norsk-pakistanske miljøet. Psykologen Nadia Ansar skriver ikke bare om de smertefulle erfaringene fra å leve i miljøer preget av kontroll og skam, men presenterer også en faglig begrunnet metode for forsoning.

– De tre har blitt viktige forbilder i kampen for frigjøring og muligheten til å leve gode liv. De synliggjør mangfoldet i dagens Norge, og de representerer en helhetlig tilnærming til likestilling og inkludering som er viktig i kampen for å skape et bedre samfunn for flere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Ektefellene Nadia Ansar og Abid Raja sier de er svært rørt over å få likestillingsprisen, en pris de ikke bare anser som anerkjennelse av bøkene de har skrevet, men også betrakter som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for å fremme likestilling i alle miljøer. Foto: Privat

Glad og stolt over å få YS’ likestillingspris

– Det er en stor ære for meg å få YS’ likestillingspris. Jeg jobbet med boka i syv år, og var hele tiden redd for hva som skulle bli konsekvensene når den kom ut. Nå ser jeg at alt som skulle til var at jeg torde å dele. Det førte til at flere ble inspirert til å fortelle sin historie. Jeg vet mange lever liv som ligner mitt, og at veldig mange jenter fortsatt blir giftet bort til menn de ikke esker. Jeg ønsker sterkt at mange skal se at det er mulig å bryte ut, sier Abida Raja.

Ektefellene Nadia Ansar og Abid Raja sier de er svært rørt over å få likestillingsprisen, en pris de ikke bare anser som anerkjennelse av bøkene de har skrevet, men også betrakter som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for å fremme likestilling i alle miljøer.

– Målet med bøkene våre er å vise at det er mulig å løsrive seg fra andres forventninger om hvem du kan være. Påføringen av skyld og skam er på mange måter motsatsen til frihet. Negative følelser som skyld og skam kan holde deg tilbake og hindre deg i å stå opp for deg selv og hevde din rett til et liv i frihet. Men det er mulig å vinne over skylden og skammen, det er mulig å slite seg løs, sier Nadia Ansar.

– For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som oppmuntring og en ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.

Prisvinnerne tildeles bilder av kunstneren Gro Hege Bergan.

Statutter for YS’ likestillingspris
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Juryen for YS’ likestillingspris
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug, Delta, Julie Njåstad Nynes, AVYO/Delta,  Merethe Berggaard, Finansforbundet, Siren Somby, Parat, Tina Riise Gjøen, Negotia, Lars C. Kolberg, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Hege Herø (sekretær)

Tidligere prismottakere
1988:  Professor Berit Ås
1989:  Kvinnelandslaget i fotball
1990:  Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991:  Forsker Else Skjønsberg
1993:  Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995:  Biskop Rosemarie Köhn
1996:  Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997:  Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998:  Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999:  Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000:  Mette Janson, journalist i NRK
2001:  Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002:  Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003:  Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004:  Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005:  Skattedirektør Bjarne Hope
2006:  Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007:  Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008:  Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009:  Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010:  Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011:  Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012:  Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013:  Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014:  Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015:  Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016:  DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017:  Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018:  Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness