– Vi er fortsatt en minoritet i Forsvaret
Militært kvinnelig nettverk håper mangfold og likestilling fortsetter å være en prioritet i Forsvaret. Da slipper kanskje Forsvaret å miste tilsatte mens de er i foreldrepermisjon.
– Vi er ikke flere enn rundt 16 prosent av de militært tilsatte i Forsvaret. Selv med allmenn verneplikt er vi fortsatt en minoritet i Forsvaret, sier løytnant Amanda Bergh (30).
Hun er leder i Militært kvinnelig nettverk som har alle militært tilsatte kvinner i Forsvaret som medlemmer. I år blir nettverket tildelt YS likestillingspris. Prisen tildeles nettverket blant annet fordi de er en «tydelig stemme når det gjelder alle forhold som skal til for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret».
– For nettverket betyr det veldig mye at vi blir tildelt likestillingsprisen. Det viser at det frivillige arbeidet vi har lagt ned blir anerkjent og lagt merke til, og det kan bidra til at likestilling og mangfold blir satt høyere på dagsorden i Forsvaret, sier Bergh som tilføyer at de mottar prisen på vegne av alle som har engasjert seg og bidratt i nettverket gjennom 35 år.
Vil få flere til å bli
– Når Forsvaret skal vokse framover kan nettverket være med på å motivere flere kvinner til en livslang karriere i Forsvaret, sier løytnant Bergh.
Hun for tiden er i mammaperm fra jobben i Forsvarsstaben. Det er også kaptein og styremedlem i Militært Kvinnelig Nettverk, Matilde Fogstad Saubrekka (31).
– Dessverre er fortsatt et eget nettverk for kvinner nødvendig. Vi har fremdeles saker på agendaen når det kommer til likestillingsarbeid, som kjønnsubalansen i maktposisjoner og familiepolitikk som gjør det mulig for folk å ha to karrierer, sier Saubrekka.
Hun har tatt med datteren til Akershus festning. Utfordringer med å kombinere jobb og familieliv, har blitt pekt på som viktige årsaker for hvorfor tilsatte i Forsvaret velger å slutte.
– Her er lille rekrutten Harriet, sier Saubrekka og stryker det familien nyeste tilskudd på håret.
Harriet på åtte måneder pludrer i vei, uvitende om at yrkeskarrieren allerede har blitt staket ut.
– Det er ikke særegent for kvinner å være i permisjon, men det er særegent for kvinner å være gravid og føde, og så være lenge borte fra jobben i foreldrepermisjon. Vi har en vei å gå for å ivareta gravide kvinner i Forsvaret, fortsetter Saubrekka.
– Det skal så lite til for å minne folk på at de ikke er glemt når de er i permisjon. Det skal ikke være slik at uten av syne er ute av sinn. Da tror jeg Forsvaret også hadde vært flinkere til å beholde flere kvinner, sier Bergh.
– De har bidratt
Sjef Forsvarsstaben Ingrid Gjerde er enig med Militært kvinnelig nettverk. Det gjenstår noen kamper før kvinner blir møtt på samme måte som menn. I løpet av karrieren vurderte hun selv å slutte fordi det var vanskelig å kombinere et familieliv med en krevende og hektisk arbeidshverdag i Forsvaret. Gjerde er tydelig på at Militært kvinnelig nettverk har en viktig rolle i Forsvaret.
– De har bidratt, spesielt for de som har hatt det litt tøft. Jeg er sikker på at vi har beholdt flere kvinner i Forsvaret nettopp på grunn av nettverket.
Generalløytnanten sier at hun tidlig i karrieren kunne møte på enkelte fordommer fordi hun var kvinne. Det var ikke trakassering eller mobbing, som har preget deler av mediebildet om Forsvaret de siste årene, men kanskje en liten porsjon undervurdering.
– Jeg opplevde at jeg måtte jobbe hardt for å bli sett på som en god infanterist og en god troppssjef. Ikke bare som «hun troppssjefen», sier Gjerde som startet sin karriere i Forsvaret ved befalsskolen i 1987.
Da var rundt kvinneandelen i Forsvaret rundt fem prosent.
– De første årene i Forsvaret var jeg mye alene som kvinne i infanteriavdelingene. Det var helt sikkert velment, men da ble de sagt «Så hyggelig at du er her – at vi har en kvinne iblant oss». Jeg har vært heldig med sjefer og omgivelser, men jeg har dessverre sett en del situasjoner der det ikke har vært tilfelle og jeg har behandlet en del av de sakene. Heldigvis opplever jeg at det representerer unntakene, sier Gjerde.
Seksuell trakassering i Forsvaret
Det er fortsatt mange som rapporterer om negative opplevelser i Forsvaret. Kvinner opplever i langt større grad mobbing og seksuell trakassering enn menn.
Forsvarets MOST-undersøkelse (mobbing og seksuell trakassering) i 2022 viste at nesten halvparten av kvinnene (45 prosent) rapporterer at de har blitt seksuelt trakassert i Forsvaret. For menn er det 14 prosent som rapporterer det samme. Hvordan tallene er for 2024, får vi første vite senere litt senere. En ny MOST-undersøkelse er nemlig under utarbeidelse.
Uavhengig av resultatene av ny undersøkelse, er tallene fra undersøkelsen i 2022 langt unna nullvisjonen forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lagt til grunn. «Ingen i Forsvaret skal måtte oppleve diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling. Vi skal jobbe for at alle skal ha like rettigheter og muligheter i Forsvaret vårt.». Det skriver forsvarssjef Kristoffersen i Forsvarets handlingsplan for økt likestilling.
Den peker ut noen satsingsområder i årene framover.
- «Kjønnsbalansen blant ansatte, vernepliktige og elever skal jevnes ut».
- «Forsvaret skal ha en personellsammensetning som reflekterer mangfoldet i
befolkningen vi skal beskytte. - «Forsvaret skal forebygge og håndtere mobbing, diskriminering, trakassering og seksuell
trakassering systematisk»
Kan endre Forsvaret
Gjerde, som nå besitter den nest øverste stillingen i Forsvaret etter forsvarssjef Eirik Kristoffersen, mener Militært kvinnelig nettverk er like nødvendig nå som da de ble stiftet i 1989. De kan bidra til en endring i kulturen i Forsvaret til det bedre, mener generalløytnanten.
– De spiller en så stor rolle i Forsvaret. Jeg opplever at Militært kvinnelig nettverk har blitt en inspirerende plass for kvinner der man først og fremst møtes for å løfte hverandre, skape arbeidsglede og ivareta hverandre samtidig som vi kan ta opp problemstillinger med hverandre.
– Kvinneandelen i Forsvaret blir stadig høyere. Vil det være behov for et nettverk for kvinner i framtiden?
– Jeg kan ikke konkludere for all framtid, men jeg er helt sikker på at det fortsatt har stor verdi. Det er en mannsdominert kultur som preger Forsvaret, selv om den er i stadig endring. I deler av Forsvaret er det fortsatt en veldig lav andel kvinner, svarer Gjerde, som sikter til kampavdelinger i Hæren, besetninger på fartøy og i spesialstyrkene.
– Det fortsatt få kvinnelige flygere, og antallet kvinner blant teknikere er lavt – litt som det er ellers i samfunnet.
Flere kvinner i førstegangstjenesten
Den allmenne kjønnsnøytrale verneplikten som ble innført i 2015, vil være en nøkkel til å nå målsetningene om flere kvinner, mer mangfold og styrket forsvarsevne, mener Ingrid Gjerde.
– At andelen kvinner som er i førstegangstjenesten er over 30 prosent gir oss tro på framtiden. Det er rundt 30 prosent kvinner ved krigsskolene, og dette kommer til føre til endringer på hvem som er i lederstillinger i Forsvaret fremover, sier Gjerde.
– Utviklingen kommer likevel ikke av seg selv, det må jobbes med. Og det er kanskje grunnen til at vi fortsatte trenger et nettverk. Hvis vi ikke jobber for mangfold, er jeg redd at det stagnerer eller at det går tilbake, sier Gjerde.
Med kvinner i vakt
I vakta på Akershus festning står fire kvinner og utveksler erfaringer fra Forsvaret. Amanda Bergh og Mathilde Fogstad Saubrekka har drøyt ti år i Forsvaret. Jenny Aandevik og Suphattra Chaiyasan har bare noen måneder i uniform. De forteller om det å være en av mindretallet, som riktignok har blitt større de siste årene, som kvinner i Forsvaret.
– På det ene vaktlaget er det fire jenter. På det andre er det ingen jenter. Vi har en kvinnelig lagfører og det fungerer veldig bra. Jeg synes kvinner utfører vak toppdraget enda bedre enn menn, konkluderer Jenny Aadnevik.
Likevel har vi ikke kvinnelig befal vi kan gå til. Da kan det være vanskelig å gå til en mann som kanskje ikke har like stor forståelse for de problemstillingene vi står overfor, fortsetter Aadnevik.
– Da jeg var inne til førstegangstjenesten følte ofte at jeg måtte være en av gutta, sier leder av Militært kvinnelig nettverk Amanda Bergh.
– Jeg tror fortsatt at det gjelder i dag. At man ser sin egen verdi i gruppa, ikke på grunn av at du er kvinne, men fordi man har andre perspektiver er viktig.
