Europeisk fagbevegelse møtes i krisetid

Posted on september 29, 2023juni 11, 2025 by a2n_adm

Internasjonalt

Europeisk fagbevegelse møtes i krisetid

Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (EFS) møttes i Madrid 27. og 28. september. Dyrtid og svekkede arbeidstakerrettigheter dominerte debatten. I møte med de store utfordringene kontinentet står ovenfor, er sterke arbeidstakerorganisasjoner viktige.

Organisasjonen har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa og fra Norge er YS, LO og Unio medlemmer. Organisasjonen avholder fire store fagforeningsledermøter i året.

Møtet 27. – 28 september ble avholdt i Madrid, ettersom Spania har formannskapet i EU. Fra YS deltok leder Hans-Erik Skjæggerud, nestleder Lizzie Thorkildsen og undertegnede, internasjonal sekretær Rolf A. Vestvik

Politisk plattform for Europaparlamentsvalget i 2024

6. – 9. juni går mer enn 400 millioner europeere til urnene for å velge 720 medlemmer til Europaparlamentet. (Bare India gjennomfører større demokratiske velg enn EU). Valget er viktig, også for oss i Norge, fordi parlamentet har betydelig makt innad i EU.

For den europeiske fagbevegelsen er det selvsagt naturlig å engasjere seg i valget, for å få flest mulig EU-parlamentarikere til å forplikte seg til å arbeide for arbeidstakeres interesser.

Under møtet i Madrid vedtok EFS en Europapolitisk plattform med 12 punkter for et mer sosialt Europa, som sikrer arbeidstakere bedre rettigheter.

Møtet diskuterte også – og vedtok – en kampanje som har som mål å få arbeidslivsspørsmål til å bli debattert i valgkampen, og sikre at flest mulig kandidater som er velvillig innstilt ovenfor fagforeninger blir valgt.

I september var Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (EFS) samlet i Madrid. Her hilser Spanias arbeids- og sosialminister Yolanda Diaz EFS fra talerstolen. Foto: Rolf A. Westvik

Europeisk formueskatt for finansiering av det grønne skiftet

Det er bred enighet i EFS om at dersom man skal klare det grønne skiftet må det store finansielle ressurser til. EU har som mål å bli karbonnøytralt innen 2050. Samtidig er det stor enighet om at store formuer bør skattlegges hardere. I dag eier de 1 % rikeste i OECD-landene 50 % av all formue.

I tillegg er man enige om at EU bør ha et grenseoverskridende skattesamarbeid, slik at man unngår problematikken med at formuer flyttes omkring til land med lavest skatt, (ref. den norske debatten om «skatteflyktninger» til Sveits).

På denne bakgrunn har EFS igangsatt et arbeid for å utrede hvordan disse utfordringene kan løses sammen.

Et policy-forslag som var positivt til en form for felles EU-beskatning av formuer, og at de inntekter man da henter inn skal settes inn i det grønne skiftet, ble diskutert med stort engasjement. Debatten viste at det er stort sprik innad i EFS på om skatter og skattelegging utelukkende skal være nasjonalstatens ansvar, eller om EU skal kunne etablere felleseuropeiske skatter og avgifter.

Fra YS side ble det tatt til orde for at dette arbeidet er interessant og at man trenger nye og modige grep dersom man skal finne midler til det grønne skiftet.

Samtidig er det for tidlig å gjøre noen konkrete vedtak nå, og YS, sammen med det øvrige flertallet, ba EFS om å fortsette arbeidet og komme opp med flere og mer konkrete forslag.

Fornyelse av fagbevegelsen

EFS har satt i gang et arbeid under overskriften «fornyelse av fagbevegelsen» (Trade Union Renewal). Bakgrunnen er et ønske om å rekruttere og beholde flere medlemmer.

Ikke siden 1970-tallet har en lavere andel av arbeidsstokken vært organisert i en fagforening. I dag er kun 27 % av europeiske arbeidere medlem i en fagforening. Årsakene er flere.

Ett moment er at arbeidslivet er i sterk endring. Stadig flere arbeidstakere er selvstendige. Nye arbeidsformer trer frem der behovet for en fagforening kjennes mindre viktig.

En annen årsak er at det er vanskelig å fange opp enkelte grupper, som migranter og unge.

En tredje årsak er at man i flere land opplever sterk motstand mot fagforeninger og at det settes inn store ressurser på å hindre folk i å organisere seg.

I tillegg til at organisasjonsgraden er lav, opplever en også flere steder at det er vanskelig å få gjennomslag for politiske krav. Ett eksempel er kollektive avtaler. Kun 65 % av arbeidsstokken i EU er dekket av kollektive avtaler. EFS har et mål at 80 % av arbeidsstyrken skal ha være dekket av slike avtaler. I dag er dette tilfelle i kun åtte av EUs 28 medlemsland. For å bøte på dette ble det på møtet vedtatt å utarbeide en helt ny strategi for å fornye fagbevegelsen. En arbeidsgruppe skal avgi et forslag til strategi til neste møte.

ETUC har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa. Både YS, LO og Unio er medlemmer. ETUC holder fire store møter i året, her er styret samlet i Madrid i september. Foto: Rolf A. Westvik

Oppdatering av European Works Directive

EU har et direktivt som heter European Works Directive. Formålet er å sikre informasjons- og konsultasjonsrett for ansatte i selskaper med over 1000 ansatte. Dette skal gjøres ved å ha en form for samarbeidsutvalg på arbeidsplassene.

EU-parlamentet vedtok i februar i år å oppdatere dette direktivet. På møtet i Madrid behandlet man EFS’ høringssvar.

YS har vært aktive i dette arbeidet og levert forslag til tekst på innretningen av det nye direktivet. I tillegg holdt YS et innlegg under møtet der en særlig pekte på at samarbeidsutvalgene må møtes tilstrekkelig ofte for å kunne være reelle konsultasjonsorganer på en arbeidsplass.

Oppdatering av Direktivet om beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for kreft-fremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksiske stoffer på arbeidsplassen (CMRD-direktivet)

EU har en rekke direktiver som beskytter arbeidstakere mot ulike former for risiko på arbeidsplassene, og dette er ett av disse. Disse direktivene oppdateres jevnlig i takt med den industrielle utvikling og ny kunnskap. For eksempel er det sjette gang dette direktivet oppdateres.

Plassen tillater ikke å gå inn på detaljene her, ettersom direktivet er svært teknisk. De som er interessert kan kontakte undertegnede for mer detaljert informasjon.

Denne revisjonen handler primært om å utvide direktivets vedlegg om hvilke stoffer som anses å utgjøre en risiko. Fra YS’ side (spesielt fra medlemsforbundene SAFE og Parat) er det spilt inn ønske om at en særlig ser på avgasser på plattformer og i flyindustrien. YS tar dette med seg i den videre konsultasjonsprosessen.

En arbeidstakervennlig handelspolitikk

Handelspolitikken blir stadig viktigere, ettersom den globale handelen og det økonomiske samarbeidet over landegrenser øker.

Europa mangler mange kritiske råvarer dersom en skal lykkes med det grønne skiftet. Samtidig er det et stort energiunderskudd i EU som kun kan dekkes gjennom internasjonale avtaler. Europa har også behov for å eksportere sine produkter, for å opprettholde vekst og velstand.

EU reforhandler derfor nå flere av sine handelsavtaler. Nye avtaler inngås også med land der det er betydelige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, herunder Kina.

EFS er positiv til handel over landegrensene, fordi det bidrar til arbeidsplasser, verdiskapning og velferd. Samtidig er EFS krystallklar på at nye handelsavtaler må etableres på basis av eksisterende regler (f.eks. ILO-konvensjoner), og at EU må være langt mer proaktiv i sitt arbeid med å inkorporere arbeidstakeres rettigheter i handelsavtaler.

På møtet i Madrid vedtok en derfor et dokument med følgende fem krav til nye handelsavtaler:

En demokratisk prosess: Arbeidstakernes organisasjoner må involveres tidlig i prosessen med nye handelsavtaler, for å sikre at avtalene ikke utformes på en måte som undertrykker lønns- og arbeidsforhold.
Arbeidsrettigheter og sosiale rettigheter skal inkorporeres: Alle avtaler må ha klausuler om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter. Avtalene må utformes på en slik måte at disse rettighetene settes i sentrum for avtalenes innhold.
Gjennomføring og sanksjoner: EU må sikre at avtalenes formuleringer om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter faktisk gjennomføres. Brytes disse rettighetene må avtalene ha mekanismer som sikrer at brudd på rettighetene rettes opp.
Spredte og bærekraftige forsyningskjeder: EU må ha større spredning på sine råvareleverandører. I dag er man for avhengig av enkeltland, og hvor det i noen er grove rettighetsbrudd. I tillegg må EU går bort i fra tenkningen om at «laveste pris gir høyeste profitt». I stedet må EU vurdere handelsavtaler utfra det som gagner menneskene og arbeiderne i både avtalelandet og i Unionen.

Diskusjonspapir om en europeisk jobbgaranti

I flere land, også i Norge, har det vært prøvd ut modeller om ulike jobbgarantier. Mest kjent er trolig ungdomsgarantien – der myndigheter i flere europeiske land garanterer at ungdom under en viss alder enten skal ha tilgang på utdanning eller jobb. Også under korona-pandemien ble ulike jobb-garanti-ordninger iverksatt (eller forsøkt implementert).

EFS ønsker nå en debatt om en skal utmeisle en europeisk jobb garantiordning, med et spesielt fokus på langtidsledige. Disse utgjør nå 39 % av samtlige arbeidsledige i EU. Det var bred enighet på møtet om at spesielle tiltak er nødvendig, for å få bukt med langtidsledigheten. De gjelder spesielt blant unge, men også andre grupper som har problemer med å komme inn i det ordinære jobbmarkedet, f.eks. migranter.

Samtidig ble det understreket at denne type garantier må være et reelt trepartssamarbeid, der arbeidstakerorganisasjoner, myndighet og næringsliv sammen arbeider frem gode modeller.

Møtet gjorde også en rekke administrative vedtak hvorav de viktigste var:

Møtet vedtok å gi fagforeningsføderasjonene KSSH og BSPSH fra Albania og KSBiH fra Bosnia observatørstatus i EFS.
Regnskapet for 2022 og nye medlemskontingenter ble vedtatt.
ETUC organiserer fra tid til annen større demonstrasjoner i samarbeid med sine medlemmer. Neste store demonstrasjon avholdes i Paris 9. – 13. oktober, der hovedparolene er «nei til nedskjæringer» og «ja til full likestilling». YS vil støtte opp under demonstrasjonen gjennom virtuell deltakelse. For mer informasjon

Ønsker du mer informasjon om EFS og saker som behandles der, ta gjerne kontakt med undertegnede, eller besøke organisasjonens hjemmeside.

YS forlenger samarbeidet med Nordea

Posted on september 29, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Uncategorized

YS forlenger samarbeidet med Nordea

På vegne av 240 000 medlemmer, velger YS å forlenge bankavtalen med Nordea ut 2026. YS og Nordea har en lang historikk som partnere. Samarbeidet startet allerede i 2007 – den gang med Gjensidige Bank som ble kjøpt av Nordea i 2018. Siden har YS-medlemmene hatt tilgang til god service og konkurransedyktige betingelser på blant annet boliglån og spareprodukter.

– Nordea er en stor aktør innen foreningsmarkedet. At en organisasjon som YS fortsetter å velge oss som sin bank, er en tillitserklæring. Vi skal ivareta alle deres økonomiske interesser for fremtiden, og levere gode kundeopplevelser, sier leder av privatmarkedet, Randi Marjamaa.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener medlemmene har mye å glede seg over i årene fremover.

– Vi har sikret en solid og konkurransedyktig avtale med Nordea som gir medlemmene en god dagligbank, god kundeservice og fortsatt gode betingelser, sier han.

Ønsker flere medlemmer velkommen

Både YS og Nordea har store vekstambisjoner, og denne avtalen sikrer eksisterende og nye medlemmer av YS sine 11 forbund en bankavtale som dekker alle deres viktige finansielle behov, med markedsledende betingelser.

Randi Marjamaa tror mange av de 240 000 YS-medlemmene vil sette pris på tryggheten ved å være kunde i en stabil og trygg bank med nordiske muskler.

– Vi kjenner YS sine medlemskunder og merker at det er i tider som nå det er viktig å ha en solid samarbeidspartner som vet hva medlemmene er opptatt av, kjenner markedet og som er opptatt av å gi god kundeservice. Mange YS-medlemmer er allerede kunder, men vi er klare til å ta imot enda flere, sier Marjamaa.

YS-lederen: – Solid og konkurransedyktig avtale

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at usikre tider der rentene går opp, matvarepriser stiger og en kollektiv usikkerhet knyttet til hvordan verden ser ut fremover, gjør det ekstra viktig å ha en fagforening i ryggen.

– Vi representerer den største bredden av norsk arbeidsliv, og avtalen med Nordea vil bidra til å gjøre hverdagen for de av oss som tar den i bruk mer forutsigbar. Jeg oppfordrer de av våre medlemmer som ikke allerede bruker Nordea til å gjøre det. De som ikke er medlem av YS, men er på utkikk etter lavere renter, bør melde seg inn i ett av våre forbund, for deretter å bruke medlemsfordelene vi tilbyr, sier han og legger til:

– Sammen bidrar vi til mer økonomisk forutsigbarhet for våre medlemmer.

YS vil gjøre det lettere å bytte bank

Posted on september 27, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

YS vil gjøre det lettere å bytte bank

– Konkurransen i bankmarkedet fungerer ikke godt nok, og det må bli enklere å bytte bank. Gode tiltak kan være at kundene får med seg kontonummeret sitt når de bytter bank og at de kompliserte produktpakkene i markedet brytes opp. I tillegg må Konkurransetilsynet ta en aktiv rolle og slå ned på konkurranseskadelig atferd, skriver YS' sjeføkonom, Merete Onshus.

– Bytter du teleleverandør, beholder du telefonnummeret. Slik bør det bli med bankkontoen din også, skriver YS’ sjeføkonom Merete Onshus i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Onshus møtte deretter Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, til debatt i Dagsnytt 18.

Lojalitet i fritt fall er gode nyheter

– DN kunne 18. september fortelle at bankkundenes lojalitet er kraftig svekket. Hver fjerde bankkunde vurderer å bytte bank. Det er i så fall veldig gode nyheter. Gjennom å bytte bank eller å forhandle med banken om bedre rente kan vi som kunder spare mye. Hvis mange nok bytter bank eller truer med å gjøre det, gir det et press på næringen som kommer alle kundene til gode. Det er særlig viktig i den dyre tiden vi lever i. En dyrtid som det for øvrig ser ut til at bankene selv har kommet veldig godt ut av foreløpig, skriver Onshus.

– Lojalitet er vanligvis en god ting, men som forbruker er det sjelden du blir belønnet for det. Tvert imot, lojale, eldre kunder får dårligere rente enn yngre kunder, selv om risikoprofilen til de to kundegruppene skulle tilsi det motsatte, slik Jarle Haug og Sindre Noss skrev om i DN i mai i år. Slik prisdiskriminering er ett av flere tegn på at konkurransen om kundene ikke fungerer godt nok.

Noen få, stor aktører dekker mye av markedet

– Allerede i 2015 varslet Konkurransetilsynet om at konkurransen i markedet for boliglån var for dårlig. De pekte blant annet på at det var noen få, store aktører som dekket mye av markedet, og at bankene signaliserte sine strategier i media. Slik utveksling av konkurransesensitiv informasjon kan gjøre det lettere å koordinere prisatferden, og dermed påvirke konkurransen i markedet. Siden Konkurransetilsynets rapport har det vært flere problematiske oppkjøp. Utfordreren Sbanken ble kjøpt av DNB, og nå vil Nordea overta personkundene til Danske Bank, dersom de får godkjenning fra Konkurransetilsynet, skriver Onshus.

– Konkurransen begrenses også av at mange banker har lojalitetsprogrammer som kobler ulike produkter sammen og gir rabatter ut fra hvor mange produkter man kjøper. Det tilslører prisene og gjør det vanskeligere å sammenligne produkt for produkt. Har du fått et gunstig tilbud på boliglån, kan hele refinansieringsprosessen fort ende med en full gjennomgang av både banktjenester, forsikring og spareprodukter. Da er det lett for mange å bli værende hvor de er. Simen Munter argumenterte godt i DN i mars i år for at forbudet vi i utgangspunktet har mot slike pakker, bør børstes støv av.

Slitsomme problemer hvis du bytter bank

– Den vanligste koblingen mellom ulike produkter er at bankene krever at du bruker dem som dagligbank for å gi deg lån. Flytter du boliglånet, kreves det altså at du også flytter brukskonto. Dette gir opphav til flere slitsomme bytteproblemer, påpeker Onshus:

Du må bytte kontonummer. I så måte fungerer det å bytte bank vesentlig annerledes enn å bytte for eksempel telefonabonnement eller strømselskap, som etter hvert har blitt veldig enkelt for kunden.
Selv om du får med e-fakturaavtalene dine til ny bank, må du selv overføre avtalegiro og underrette arbeids- og oppdragsgivere, NAV, skattemyndighetene og andre som du mottar eller kan motta penger fra, om ditt nye kontonummer. Det kan bli mye styr hvis du glemmer noen.
Avslutter du ditt kundeforhold helt med den gamle banken, mister du tilgang til nettbank og kontoutskrifter. Dette er opplysninger som kan være et svært verdifullt arkiv i mange sammenhenger.

– Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem:

En opprydding i praksisen rundt koblingshandel og produktpakker er på sin plass.
Det bør bli enklere å bytte bank, blant annet må spørsmålet om kontonummerportabilitet vurderes på nytt.
Konkurransetilsynet må ta en aktiv rolle. Tilsynet må slå ned på signalisering og andre tilløp til stilltiende prissamarbeid når de avdekker det.

YS Arbeidslivsbarometer: Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben

Posted on september 10, 2023juni 11, 2025 by a2n_adm

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer: Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben

Klimaspørsmålet ble en av de viktigste sakene i valgkampen, men samtidig tror halvparten av arbeidstakerne at det grønne skiftet ikke vil få konsekvenser for deres egen jobb.

– Valgkampen og politikernes diskusjon rundt klima viser hvor vanskelig det er for folk å forstå hva endringene betyr for dem. Debatten har nesten utelukkende handlet om store og langsiktige energiutbyggingsprosjekter vi ikke kjenner realismen i, og ikke om hva klimaendringene betyr for egen arbeidsplass, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

En stadig mer alvorlig klimakrise gjør behovet for bærekraftig og grønn omstilling viktigere enn noen gang, men færre enn før tror vi har noe å bidra med for å kutte utslippene på jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer.

– Det har vært en skuffende valgkamp, gitt de klimautfordringene mange nylig har kjent på kroppen. Politikerne har et stort ansvar for å bidra til at folk flest forstår hva klimaendringene betyr og hva som må til for å bremse utviklingen. Partiene gir ingen realistiske beskrivelser av en fremtid uten reversering av klimaendringer. Dermed får vi heller ikke oppslutning om nødvendige klimatiltak, mener Skjæggerud.

– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb. Her har vi alle feilet, også fagbevegelsen. Vi må informere om og mobilisere for endringene som kommer, sier YS-lederen.

Arbeidstakere flest ser ikke for seg hvordan det grønne skiftet vil påvirke deres egen arbeidssituasjon. Yngre er mer positive til det grønne skiftet enn sine eldre kollegaer, viser YS Arbeidslivsbarometer.

– Hvis vi ikke er tilstrekkelig forberedt på det grønne skiftet, risikerer vi at konsekvensene treffer mange unødvendig hardt og bidrar til et utrygt arbeidsliv. Det vil også føre til lavere oppslutning om nødvendige klimatiltak, påpeker Skjæggerud.

– Vi må ha tydelig og forskningsbasert informasjon om fordelingseffektene av klimaendringene og virkningen av klimapolitikken. Det er det politikernes ansvar å sørge for. Men også fagbevegelsen og arbeidsgiverne må samarbeide om effektive tiltak til støtte for arbeidstakerne og bedriftene. Klarer vi det kan vi sammen jobbe for en grønn og rettferdig omstilling, sier han.

– Det grønne skiftet handler ikke bare om store, politiske beslutninger og reguleringer, men like mye om små endringer i hverdagen og på arbeidsplassen. Derfor er det et problem at færre enn før mener de har noe å bidra med. Alle spiller en viktig rolle, fordi endringene også kommer helt ned på den enkelte arbeidsplass. Det krever at alle har tilstrekkelig kunnskap og verktøy til å gjennomføre klimakutt, sier Skjæggerud.