Fredag 28. mars kom den endelige TBU-rapporten, eller «lønnsoppgjørets bibel» som den også blir kalt, fordi den er så viktig for partenes lønnsforhandlinger.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) tar for seg lønnsutviklingen de senere årene i ulike deler av økonomien, fordeling av lønn og inntekt, de økonomiske utsiktene i Norge og internasjonalt, og industriens konkurranseevne.

Mener tollkrigen vil påvirke oss

Det er spesielle tider i Norge og verden, med handels- og sikkerhetspolitisk uro. Tollkrigen kan påvirke oss både positivt og negativt, via priser, renter og etterspørselen etter norske varer.

– Da er det betryggende å se at sentrale prognosemiljø fortsatt anslår at veksten i norsk økonomi tar seg godt opp i 2025, mener Skjæggerud.

Så langt har prisveksten har vært noe høyere enn forventet for 2025. Derfor har TBU også justert opp sitt anslag på prisveksten fra 2024 til 2025 fra 2,5 til 2,7 prosent. Høyere prisvekst betyr at kravene i lønnsoppgjørene må skjerpes tilsvarende for å oppnå reallønnsvekst.

TBU beskriver god lønnsomhet i industrien

Lønnsomheten i industrien er svært god, i følge TBU. Driftsresultatet og kapitalavkastningen er høy. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen er tilsvarende lav.

Konkurranseevnen til norsk industri er styrket overfor utlandet. Det var god produktivitetsvekst i norsk industri i fjor, i følge TBU-rapporten.

I tillegg peker flere miljøer på utsikter til fortsatt gode tider i industrien: SSBs konjunkturbarometer for industrien viser god ordretilgang og forventninger om en gunstig prisutvikling, både i hjemme- og eksportmarkedet. Data fra Norges Banks regionale nettverk tyder på høy investeringsvekst i industrien i år.

– Frontfaget har svært lønnsomme år bak seg, og trolig også foran seg. Når lønnsevnen i frontfaget er god, skal alle våre medlemmer få merke det i lommeboka. Dette er kjernen i frontfagsmodellen, understreker YS-lederen.

– Vi i YS har forståelse for rentebeslutningen fra Norges Bank, gitt den urolige, globale økonomiske situasjonen og inflasjonstallene i Norge. Men samtidig kommer vi ikke utenom at dette vil påvirke årets lønnsoppgjør, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS og NHO møtes hos Riksmekleren mandag 31. mars, etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene forrige uke. I årets oppgjør forhandles det kun om lønn.

– Vi forbereder oss på en krevende mekling til uken. Mange av våre medlemmer opplever dyrtid, og rentene folk betaler er en viktig del av det totale bildet. Når rentenedgangen lar vente på seg forlenges dyrtiden. Dermed øker forventningene om et godt oppgjør, sier Skjæggerud.

– Våre medlemmer har ikke hatt stor reallønnsvekst de siste årene, nettopp fordi vi har tatt ansvar for helheten i norsk økonomi. Vi har vært moderate i våre krav for å legge til rette for lav rente og lav prisvekst. Dagens rentebeslutning øker utålmodigheten blant våre medlemmer, advarer Skjæggerud.

– Rentebeslutningen er et uttrykk for forventninger om vekst i mange sektorer, til tross for handelspolitisk uro. Det er en vurdering vi støtter, og som betyr at våre krav om reallønnsvekst er viktige og rettferdige, mener YS-lederen.

I fjor innførte Regjeringen nye retningslinjer for bonus til ledere i statlig eide selskap. Nå viser det seg at flere av de store selskapene har kompensert for bonuskuttene ved å øke lederlønningene med mange prosent, ifølge Dagens Næringsliv.

Lederlønnsøkninger provoserer fagforeningstopp: – Staten må gripe inn

Equinor, størst av de statlig deleide børsselskapene, er blant de som har hevet toppledelsens fastlønn for å kompensere for lavere bonuser. Slik unngår de at den totale godtgjørelsen blir påvirket.

– Regjeringen har ikke lyktes i sitt forsøk på å temme lederlønnutviklingen i selskaper hvor staten er majoritetseier eller har den største eierandelen. Equinor er blant de selskapene med en uakseptabel utvikling. Dette må staten som eier få kontroll på. Det kan ikke fortsette slik, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Økte lederlønninger virker inn på lønnsoppgjøret

– Når lederlønningene løper løpsk i disse selskapene får det overslag til andre virksomheter, og vi får en lederlønnspiral som bidrar til økt ulikhet i samfunnet. Det er svært uheldig, mener YS-lederen.

Om få dager møter han NHO hos Riksmekleren. Med seg har han kravet om reallønnsøkning for YS-medlemmene, vanlige arbeidsfolk som prøver å balansere lønnsinntekter med stigende priser og høye renter på boliglånet.

– Vi ser økte lederlønninger i sammenheng med lønnsoppgjørene, og selvfølgelig også i årets oppgjør. Når selskapene har så høy verdiskapning at de mener disse lederlønningen er rettferdig, må det også være rettferdig å dele med arbeidstakerne. Hvis medlemsbedriftene i NHO ikke vil det, ja da øker også faren for konflikt, slår han fast.

– Våre medlemmer skal ha sin andel av verdiskapingen. Nivået på lederlønningene viser at det er mer enn godt rom for det i årets oppgjør, sier han.

YS: – Slår rett inn i de brutte lønnsforhandlingene

SAFE-tillitsvalgt i Equinor: – Noen har vært mer grådige enn andre

Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i YS-forbundet Safe i Equinor, er oppgitt over utviklingen.

– Noen har vært mer grådige enn andre, sier Teige, og viser både til toppledelsens lønnsøkning og enorme utbytter til aksjonærene de siste årene.

– Litt mindre i bonus og kraftig økning i lønn, sånn 22 prosent. Ja, det tror jeg mange hadde satt pris på, sier han.

– Som YS-ledern viser til, er vi på vei inn i et lønnsoppgjør nå. Vi tar disse tallene med oss som en del av dette. Statistikk viser at vi i Equinor generelt har dårligst bonus og lønn i bransjen. Vi syns jo at de som står bak verdiskaping skulle fått sin relative andel. Så her har noen vært grådigere enn andre, mener Teige.