Gå til hovedinnhold

Ferieloven og dine rettigheter

Dine rettigheter

Ferieloven og dine rettigheter

Får du tilbake feriedager hvis du blir syk? Hvor lang ferie har du krav på? Kan arbeidsgiver bestemme når du skal ha ferie? YS svarer på de vanligste spørsmålene.

Ferieloven og dine rettigheter
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Foto: Johnér Images/Plattform/NTB

Spørsmål om når du skal ha ferie kan av og til skape diskusjon på arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du skal ta ut om gangen.

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastsettelsen av ferie med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Hvis det oppstår uenighet har arbeidsgiver det siste ordet. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, men du skal ha beskjed senest to måneder før ferien starter.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet.

Har du spørsmål om feriepenger av dagpenger? Nav svarer deg på hvilke regler som gjelder.

Du har rett til tre ukers sammenhengende ferie

I ferieloven er tidsrommet for hovedferien fast satt til mellom 1. juni og 30. september. Du har krav på å ta ut hovedferien din i tre sammenhengende uker innenfor dette tidsrommet. Det er vanlig å ta ut mesteparten av ferien de ukene skolene er stengt.

Du har også krav på å ta ut restferien i en, sammenhengende periode.

Hvor lang ferie har du krav på?

Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. Jobber du fem dagers uke har du rett til 21 dager ferie. De fleste som er omfattet av en tariffavtale har rett på fem ukers ferie, eller 30 virkedager.

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en ukes ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akkurat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.

Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.

Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på? Spør personalansvarlig!

Foto: NTB

Hva gjør du hvis du blir syk i ferien?

Det hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Hvis du blir syk i ferien kan du kreve å få ferie utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring.

Man har opphevet reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Disse feriedagene får du nå overført til året etter.

Hva sier reglene om overføring av ferie?

Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Berit Roald/NTB creative

Når skal feriepengene utbetales?

Det er vanlig at arbeidsgiver utbetaler feriepengene i juni i stedet for å utbetale lønn.

Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode.

Feriepenger er opptjent året før og skal kompensere for bortfalt lønn i den perioden man ferierer. I følge ferieloven er satsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Hvis du er omfattet av en tariffavtale som gir rett til en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Du finner informasjon om feriepengegrunnlaget på lønnsslippen. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger for det du har tjent opp året før.

Det trekkes ikke skatt av feriepengene, men du betaler litt mer skatt på all annen lønn resten av året for å kompensere for dette.

Avvikling av ferie i oppsigelsestiden

Mange som har sagt opp en stilling ønsker å avvikle ferien på slutten av arbeidsforholdet. Det er viktig at du er klar over at dette ikke er noe du har krav på hvis arbeidsgiver er uenig. Du kan kun kreve å få avviklet ferie i oppsigelsestiden for å få avviklet ferien innenfor de lovbestemte ferieperiodene, det vil si hovedferieperioden (mellom 1. juni og 30. september) og ferieåret.

Tiden for fastsatt ferie kan endres når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det vil si vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.

Endringer skal drøftes med arbeidstaker.

Arbeidstaker har i slike situasjoner krav på å få dekket merutgifter som kommer på grunn av endringen. Du må opplyse om slike utgifter når endringen av fastsatt ferie drøftes mellom deg og arbeidsgiver.

Arbeidsgiver kan kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, når oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Allerede fastsatt ferie skal ikke endres på grunn av oppsigelse.

Sommerjobben: Dette har du krav på i lønn

Generell

Sommerjobben: Dette har du krav på i lønn

Det fins ingen lovfestet minimumslønn i Norge, men tariffavtaler med timelønnssatser. Både alder og yrke har betydning.

Sommerjobben: Dette har du krav på i lønn
Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. Illustrasjonsfoto: Maskot

Er du over 18 år bør du for eksempel ha en timelønn på minimum 166,34 kroner, ifølge tariffavtalene.

– Dette er den laveste satsen i vår oversikt for de typiske sommerjobbene. I noen bransjer viser tariffavtalene langt høyere timesatser enn dette, opplyser Goran Scekic, seniorrådgiver i YS.

– Er du under 18 år vil timelønna være 10 til 30 prosent lavere i noen bransjer. Tariffavtalene opererer ofte med egne satser for yngre arbeidstakere, forklarer han.

Du kan forhandle om mer i timelønn enn hva minstesatsene viser.

Det er flere grunner til at det er forskjellige timelønnssatser. Noen jobber er typiske for sesongen, som å jobbe i badeland eller dyrepark. Andre er faste gjennom hele året, men arbeidsgiver trenger vikarer for at de fast ansatte skal ha ferie.

Dette er timelønnssatsene, forhandlet frem våren 2025

Jobber og timelønnsatser ut ifra tariffavtaler (37.5 timers uke)
16 år-
17 år-
over 18 år
Kommunale jobber
 183,23
183,23
203,59
Sykehjem ufaglært
183,23
183,23
203,59
Hotellresepsjonist
142,58
152,08
166,34
Badeland
1)
1)
184,25
Bowlinghall
1)
1)
184,25
Treningssenter
1)
1)
184,25
Dyrepark
1)
1)
184,25
Grossistmedarbeider (Grossistlagre)
190,09
218,18
272,72
Industriarbeider
120,54
158,08
197,61
Bygningsarbeider uten fagbrev
162,44
162,44
239,61
Renholdsarbeider
185,55
185,55
236,54
Butikkmedarbeider
132,90
132,90
184,54
Ferge kioskmedarbeider
132,90
132,90
184,54
Kontormedarbeider
132,90
132,90
184,54
Kiosk
132,90
132,90
184,54
Reiselivsmedarbeider
184,54
184,54
184,54
Sentralbord
132,90
132,90
184,54
Gatekjøkken
142,58
152,08
166,34
Kelner
142,58
152,08
166,34
Kokk (ufaglært),
142,58
152,08
166,34
Gartner og hagehjelp
177,03
177,03
208,92
Avisbud
177,68
177,68
202,20
Vektere
2)
2)
235,72
Barnehage
183,23
183,23
203,59
1) Lønn for skolelever og ungdom under 18 år fastsettes av arbeidsgiver
2) Kan ikke jobbe som vekter før man er 18 år


Statlig sektor

Inntil 17 år: 150,51 kroner
Mellom 17 og 18 år: 159,74 kroner
Ved fylte 18 år minimum: 189,30 kroner (følger minstelønn i den aktuelle stillingskode)

Som medlem hos oss får du hjelp når du trenger det

Visste du at det er gratis å være medlem av de fleste YS-forbundene hvis du er skoleelev, student eller lærling?  Du får også mange gode avtaler og rabatter med YS Fordel.

Her sjekker du hvilket forbund som passer for deg.

Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Istock
Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Istock

Det er kjempeviktig at du har en skriftlig arbeidskontrakt

Arbeidskontrakten  er viktig for å unngå misforståelser om hva som er avtalt. Hvor mye skal du jobbe? Hva slags arbeiodsoppgaver skal du gjøre?

Det er arbeidsgiver som skriver kontrakten, men det er viktig at du leser nøye gjennom før du signerer. Er det noe du ikke er enig i? Da må du ta opp dette før du signerer.

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av hvor lenge jobben varer. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Noen arbeidsgivere tror de ikke trenger å inngå arbeidsavtale ved kortere arbeidsforhold, eller deltidsarbeid. Det er feil og strider mot norsk lov. 

Her kan du lese om hva som skal være med i en arbeidskontrakt. 

Hvor lenge du har jobb bør være med i arbeidskontrakten

I Norge er det minimum en måned gjensidig og skriftlig oppsigelse av arbeidsforholdet, hvis ikke noe annet er avtalt skriftlig. Oppsigelsestiden løper fra det første månedsskiftet etter at du har mottatt eller levert oppsigelsen.

Som sommervikar er det naturlig at sluttidspunktet er fastsatt i kontrakten. Regelen om en måneds oppsigelsestid gjelder også når det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale.   

Du har krav på overtidsbetaling også i sommerjobben

Selv om du er ansatt som sommervikar, har du krav på overtidsbetaling. Jobber du mer enn 40 timer en uke, eller ni timer en dag skal du som hovedregel ha overtidstillegg, uavhengig av hva arbeidskontrakten sier. Tillegget for overtid er minimum 40 prosent av lønnen.   

Du skal ha opplæring i sommerjobben

Du har krav på opplæring i jobben du skal gjøre, både om hvordan du skal gjøre selve arbeidet og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse. Opplæringen er også en del av arbeidstiden, og du kan ha krav på lønn for den tiden du har opplæring.

Ung mann tar et brett brød ut av ovnen. Foto: Berit Roald/ Scanpix ven.
Illustrasjonsfoto: Berit Roald/ Scanpix.

Du må alltid si nei til å jobbe svart

For noen kan det kanskje virke fristende å arbeide svart. Det bør du takke nei til. For det første er det ulovlig å jobbe svart. For det andre står du uten rettigheter. Uten et formelt ansettelsesforhold stiller du svakt hvis lønna ikke blir utbetalt. I tillegg mister du rett til sykepenger, opptjening av pensjon og andre, offentlige ytelser. Ikke godta å få kontanter stukket i hånden!

Arbeidsgiver skal hente inn skattekortet, eller frikortet ditt. Undersøk også om du tjener opp feriepenger på den lønna du får i sommerjobben. Det kan du kreve å få utbetalt ved slutten av arbeidsforholdet.   

Du har krav på skriftlig attest når du er ferdig med sommerjobben

Attesten skal inneholde navn, fødselsdato, hva slags arbeid du har gjort og hvor lenge arbeidsforholdet har vart. Det er ganske vanlig at arbeidsgiver skriver noe mer. En god innsats i sommerjobben belønnes ofte med en utfyllende attest. Det kan være gull verdt når du skal søke neste jobb. 

Sommerjobber styrker CV-en din

Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. 

Sommerjobben er også en kjempefin måte å prøve ut forskjellige yrker på. Du får en fot innenfor arbeidslivet, bygger viktig nettverk og lærer deg noen av de viktigste spillereglene. 

Arbeidernes forhold forverret

Generell

Arbeidernes forhold forverret

Grunnleggende rettigheter brytes, inkludert tilgang til rettsvesenet, retten til ytrings- og forsamlingsfrihet og retten til kollektive forhandlinger. Det viser ny, internasjonal rapport, presentert av YS og Faitrade Norge denne uken.

F.v.: Cecilie Kjeldsberg, senior bærekraftsrådgiver fra Fairtrade Norge, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS. Foto: Liv Hilde Hansen
F.v.: Cecilie Kjeldsberg, senior bærekraftsrådgiver fra Fairtrade Norge, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge og Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS. Foto: Liv Hilde Hansen

Denne uken presenterte YS og Faitrade Norge rapporten “Global Rights Index 2025” på et felles frokostmøte.

Det er International Trade Union Confederation (ITUC) som står bak de årlige rapportene med vurderinger av arbeidstakernes rettigheter i over 140 land. Innholdet er alarmerende: Forholdene har blitt verre for arbeidere og fagforeninger i tre av fem globale regioner.

– ITUC er den globale fagbevegelsen, med medlemmer i alle verdens land. Fra Norge er YS medlem, sammen med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden. Global Rights Index er den mest grundige dokumentasjon på tilstanden i det globale arbeidsliv og forholdene for arbeidstakerorganisering, forklarer Rolf A. Vestvik, internasjonale sekretær i YS.

– Verden er satt i revers. Våre kollegaer i mange land opplever brutal undertrykkelse. Derfor er det ekstremt viktig at vi øker innsatsen for å styrke det globale fagforeningsarbeidet, sier Vestvik, som også deltok da rapporten ble lagt frem under ILO-konferansen i Genève tidligere denne måneden.

Dette er de viktigste funnene

  • Arbeidstakere hadde ingen eller redusert tilgang til rettsvesenet i 72 prosent av landene, en kraftig økning fra 65 prosent i 2024.
  • Angrep på retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ble rapportert i 45 prosent av landene – et rekordhøyt nivå for indeksen og en økning fra 43 prosent i 2024.
  • Streikeretten ble krenket i 87 prosent av landene (131 land) – dette er samme høye antall som i 2024.
  • Retten til lovlig registrering av fagforeninger er vanskelig eller umulig i 74 prosent av landene, uendret fra 2024 og det verste nivået siden indeksen startet.
  • Retten til kollektive forhandlinger ble begrenset i 80 prosent av landene (121), opp fra 79 prosent i 2024.
  • Myndighetene i 71 land (47 prosent) arresterte og/eller fengslet arbeidere, en marginal forbedring fra 2024, men nesten dobbelt så mange som i 2014.
  • Arbeidere i tre av fire land ble nektet retten til organisasjonsfrihet og til å organisere seg, uendret fra 2024.
  • Arbeidere ble utsatt for vold i 26 prosent av landene, ned fra 29 prosent i 2024.
  • De 10 verste landene for arbeidere i 2025 var: Bangladesh, Hviterussland, Ecuador, Egypt, Eswatini, Myanmar, Nigeria, Filippinene, Tunisia og Tyrkia.

Beskriver det som et kupp mot demokratiet

– Vi er vitne til et kupp mot demokratiet: Et samordnet, vedvarende angrep fra statlige myndigheter og internasjonale selskaper som undergraver arbeideres rettigheter og velferd. Når arbeidstakeres rettigheter undertrykkes er det et tegn på at alle demokratiske rettigheter er under press, sier YS’ internasjonal sekretær.

For Norge er rapporten viktig på flere måter. YS og andre i fagbevegelsen vil presse på for at norske myndigheter tar opp forholdene for arbeidstakere i sin bilaterale kontakt med myndigheter i land der arbeidstakerrettigheter brytes. Og fagbevegelsen vil bruke rapporten ovenfor selskaper som gjør investeringer i utlandet.

Mener norske selskap har et ansvar

– Norske selskaper har et ansvar for å bidra til å stanse undertrykkelsen av fagforeningsrettigheter i de landene de opererer i. Og for det tredje er rapporten viktig i den norske utviklingsbistanden og YS vil bruke rapporten i arbeidet for at norsk utviklingsbistand i større grad skal gå til å støtte opp om arbeidstakerrettigheter, sier Vestvik.

Selv om bruddene på arbeidstakeres rettigheter er mest alvorlige i Afrika, Asia og Latin-Amerika, ser vi også at situasjonen forverres i Europa.

Nesten tre fjerdedeler av europeiske land krenket streikeretten. Myndighetene i Albania, Ungarn, Moldova, Montenegro, Storbritannia, Belgia, Finland og Frankrike har innført lover eller reguleringer som gjør det vanskeligere å streike. Fremveksten av høyreekstreme politiske partier og bevegelser over hele Europa har økt risikoen for ytterligere erosjon av arbeideres og fagforeningers rettigheter.

– Vi kan ikke sitte stille og se på at arbeidstakers forhold blir verre. Denne rapporten er en unik samling av fakta som gir oss et grunnlag for handling. YS vil bruke den aktivt og holde både myndigheter og næringsliv ansvarlig for å bidra til bedring, mener Vestvik.

YS’ sjeføkonom beskriver den økonomiske situasjonen

Generell

YS’ sjeføkonom beskriver den økonomiske situasjonen

YS' sjeføkonom peker bl.a. på vekst i samlet økonomisk aktivitet og arbeidsledighet på 4,4 prosent i sin oppsummering.

Nina Falck er sjeføkonomi YS. Her er hun avbildet mot rød murvegg.
Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS. Foto: NTB Kommunikasjon

Oppdatering juni 2025

  • Vekst i samlet økonomisk aktivitet, og størst i privat sektor.
  • Arbeidsledighet på 4,4 prosent i april. Den forventes å gå ned til rundt 4 prosent.
  • Stabilt nivå på sysselsetting, og på behovet for arbeidskraft, men stort sprik mellom bransjer og yrker.
  • Sykefravær på 7,4 prosent første kvartal i år. Dette er uendret fra første kvartal året før.
  • Så langt i 2025 ligger 12-månedersveksten i KPI på 2,8 prosent, og veksten i KPI-JAE på 3,1 prosent.
  • Situasjonen i frontfaget er fremdeles god, viser blant annet SSBs produksjonsindeks for industrien.
  • De globale økonomiske utsiktene svekkes, ifølge OECDs siste Economic Outlook, med betydelige handelshindre, strammere finansielle vilkår, svekket tillit og økt politisk usikkerhet som ventes å ha negativ innvirkning på veksten.

YS-lederen ønsker fortgang i forhandlingene om ny AFP

Arbeidslivet

YS-lederen ønsker fortgang i forhandlingene om ny AFP

– Det haster å komme til enighet om en AFP-ordning som treffer flere i fremtiden, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

En godt utviklet velferdsstat er et tegn på et godt og trygt samfunn. Foto: Jörgen Wiklund/Scandinav
Illustrasjonsfoto: Jörgen Wiklund/Scandinav

– Den nye AFP-ordningen må gi bedre sammenheng mellom årene man jobber i en AFP-bedrift og hvor mye man får ut av det i pensjon, sier YS-lederen i et intervju med Dagsavisen.

Ny AFP: YS-leder krever rask handling fra LO og NHO

Usikkert når en ny AFP-ordning kan begynne å virke

I mai vedtok LO-kongressen å jobbe for en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP), til ansatte i privat næringsliv, basert på opptjening av AFP-rettigheter. Alle år som ansatt i en AFP-bedrift skal telle, i motsetning til dagens kvalifiseringsordning der mange mister AFP-en på slutten av et langt arbeidsliv, skriver Dagsavisen. YS mener det haster.

Prosessen for at partene skal komme til enighet om både ordningen og finansieringen er så omfattende at det er usikkert når en ny AFP-ordning kan begynne å virke, ifølge Dagsavisen.

YS-lederen: – Det kan ikke ta mange år å finne en løsning for ny AFP

–  Finansiering av ny AFP-ordning er krevende, men jeg synes det er et passivt utgangspunkt å legge til grunn at det skal ta mange år å finne en løsning. Jeg håper vi kan være mer offensive enn det, sier Skjæggerud.

Han sier det er lenge til folk vil få glede av ny ordning, men understreker at det er viktig at partene jobber iherdig for å komme til enighet.

–  Det er klart at det vil ta mange år før nye generasjoner får høste godene av den nye ordningen, men arbeidstakere og arbeidsgivere har egentlig en felles interesse av en endring. Mange er ekskludert fra AFP-ordningen i det private arbeidslivet i dag, og mange hele arbeidstakergrupper har i dag ikke en AFP-mulighet i det hele tatt, sier Skjæggerud og legger til:

– Kvinner er en av gruppene som en ny ordning må treffe bedre. Det er dessuten behov for mer forutsigbarhet, for alle, når det gjelder AFP. Ber LO omsette vedtak i handlinger I tillegg er dagens AFP-ordning heller ikke finansielt bærekraftig, viser han til.

– Det å skulle fortsette med dagens ordning vil også kreve en ny finansiering, poengterer han.

Partene har ansvaret for å få fortgang i prosessen

Skjæggerud er klar på at alle partene i trepartssamarbeidet har ansvar for å få fortgang i prosessen.

– Alle parter i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å komme til enighet. LO må få omsatt vedtaket sitt til konkrete handlinger. Jeg både håper og tror at LO og NHO ser det samme behovet som oss i YS for å komme videre.

– Som part i avtalen med NHO både ønsker vi og har selvfølgelig dialog med LO og NHO, da både vi på arbeidstakersiden- og arbeidsgiversiden må bli enige om tariffestede avtaler. Myndighetene er også en viktig partner, da en finansieringsløsning må inkludere myndighetene, som bidrar betydelig til å betale for dagens AFP-ordning, sier Skjæggerud.

Årets lønnsoppgjør er gjennomført – slik ble resultatene

Lønn og tariff

Årets lønnsoppgjør er gjennomført – slik ble resultatene

– YS er godt fornøyd med resultatene i alle de sentrale forhandlingsområdene, og med at vi ble enige med arbeidsgiverne uten å ta i bruk streikevåpenet. Slik oppsummerer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vårens tariffoppgjør.

24. april startet lønnsoppgjøret i kommunesektoren. T.v. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune. Foto: Martin Müller.
God stemning før lønnsoppgjøret i kommunesektoren startet. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune (t.v.), sammen med lederene for organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Foto: Martin Müller

Alle de sentrale, større lønnsoppgjørene er nå gjennomført. Det vil si de forhandlingene hvor YS eller YS’ sektorer er part. De lokale forhandlingene og andre viktige områder gjenstår.

– YS har oppnådd målene vi satte oss for årets mellomoppgjør. Hovedkravet var reallønnsvekst, at medlemmene skal ha mer i lønnsøkning enn hva vi forventer i prisøkning, sier YS-lederen.

YS oppnådde reallønnsvekst i alle de sentrale oppgjørene

I februar anslo TBU (Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene) en prisøkning på 2,7 prosent i 2025. Ramma for lønnsoppgjørene havnet på 4,4 prosent, noe som innebærer reallønnsvekst.

– Dette er også en lønnsvekst på linje med anslaget fra Norges Bank. Dermed bør det ligge til rette for lavere styringsrente etter hvert, mener Skjæggerud.

Det er såkalte mellom- og hovedoppgjør annet hvert år. I år er mellomoppgjør. Da skal det kun forhandles om kroner og øre, mens neste år skal partene også forhandle om selve innholdet i tariffavtalene.

Hva ble resultatene i de enkelte oppgjørene denne våren?

Lønnsoppgjørene starter alltid med det såkalte frontfaget. Her forhandler YS og LO med NHO på arbeidsgiversiden. Resultatet av disse forhandlingene legger på mange måter lista for alle forhandlingene som følger etter.

Forhandlingene mellom YS og NHO startet i midten av mars, endte på bordet hos Riksmekleren, men bare etter et par timer kom partene til enighet: Et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Den samlede lønnsveksten havnet på 4,4 prosent.

I starten av april kunne YS Spekter signere protokollen med Spekter i de innledende forhandlingene: Et lønnstillegg på minimum 9 750 kroner og et ytterligere lavlønnstillegg på 3 900 kroner.

Neste forhandlingsområde ut var Virke, som organiserer bedrifter innen handelen og tjenestenæringen. På linje med resultatet fra NHO, ble partene enige om et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Ramma for oppgjøret ble 4,4 prosent.

Bare timer før feiringen av 1. mai kunne YS notere seg forhandlingsresultat i to nye områder, ett helt lokalt og ett omfattende og nasjonalt: Oslo kommune og Staten.

YS’ medlemmer i Oslo kommune fikk 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum 20 100 kroner og en ramme på 4,4 prosent.

Forhandlerne i YS Stat oppnådde også en ramme på 4,4 prosent. Her fordeles lønnstilleggene på 25 prosent til generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

I slutten av mai ble siste forhandlingsområde lukket for i år, etter en krevende mekling og med reell fare for streik.

Våre medlemmer tilsluttet YS Kommune er sikret et generelt tillegg på minst 14 500 kroner. Fagarbeiderne får 15 200 kroner i lønnstillegg, mens de med treårig høyskole/universitetsutdanning får fra15 200 til 18 000 kroner. Fra 1. januar neste år får ufaglærte et lønnstillegg på 1 200 kroner og øvrige stillingsgrupper et tillegg på 1 300 kroner.

YS Stat: Den sentrale delen av oppgjøret er i havn

Lønn og tariff

YS Stat: Den sentrale delen av oppgjøret er i havn

30. april var YS Stat, Akademikerne og Unio ferdige med forhandlinger med Staten, mens LO Stat sluttførte via mekling natten mellom 27. og 28. mai. Rammen for alle fire oppgjørene er den samme: 4,4 prosent.

YS Stat: Den sentrale delen av oppgjøret er i havn
24. april starter lønnsforhandlingene mellom YS Stat og Staten. Jens B Jahren, leder for YS Stat, er optimistisk. Foto: Vetle Daler

YS Stat og LO Stat har likelydende tariffavtaler og samme økonomiske ramme for oppgjøret, men fordelingen er ulik.

YS Stat forhandlet frem en fordeling på 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt. Det tilsvarer et generelt tillegg på 1,05 prosent og en avsetning til lokale forhandlinger på 2,7 prosent.

Jens B Jahren, leder i YS Stat, er fornøyd med innretningen på årets oppgjør.

– En rimelig, stor lokal pott, kombinert med et sentralt generelt tillegg av den størrelsen som er fremforhandlet i år bør gi medlemmene en god reallønnsvekst, sier han.

– I tillegg ser vi at en stor, lokal pott gjør det enklere for våre forbund å «spisse» de lokale forhandlingene inn mot de medlemsgruppene en ønsker å prioritere, sier Jahren.

Oppgjøret har virkningstidspunkt 1. mai. Lønnstillegg vil bli etterbetalt fra denne datoen.