Over 22 prosent av de som er intervjuet i YS Arbeidslivsbarometer for 2025 svarer at de ikke vet hvilket parti de kommer til å stemme på i stortingsvalget 8. september.

Andelen «vet ikke» peker seg ut som den helt klart største velgergruppen i undersøkelsen, med litt over 22 prosent. Dermed er disse potensielt den velgergruppen med størst innflytelse for høstens stortingsvalg.

– Dette er et tydelig signal til alle partiene. Dette er velgere som spør etter konkrete løsninger på det som bekymrer dem mest, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Andelen som svarer at de ikke vet hvilket parti de skal stemme på fordeler seg jevnt mellom aldersgruppene. Flere med lav lønn og kortere, eller ingen utdanning svarer «vet ikke». Geografisk er det en betydelig større andel «vet ikke» på Sør- og Vestlandet.

Dette er arbeidstakernes mest opptatt av foran stortingsvalget

YS Arbeidslivsbarometer har identifisert tre sentrale saker for arbeidstakerne når de skal velge hvilket parti de vil stemme på:

• Styrket nasjonal sikkerhet og forsvar
• Styrket helse- og andre velferdstilbud
• Tiltak mot dyrtid og stigende priser

Velgere som er usikre på hva de skal stemme til høsten er i all hovedsak opptatt av de samme sakene som andre velgere. Det er imidlertid noen nyanser i svarene: «Vet ikke-velgeren» legger mer vekt på velferdsordninger som helse og skole, dyrtidstiltak og distriktspolitikk og i noe mindre grad strengere innvandringspolitikk, miljøvern og jobbskaping.

Bekymrer seg for den nasjonale sikkerheten

Arbeidslivsbarometeret viser også at det hersker en bred bekymring i befolkningen for landets trygghet.

Arbeiderpartiets velgere er mest opptatt av nasjonal sikkerhet og forsvar, og topper listen med 77,5 prosent. Deretter følger Høyre med 73,2 prosent og Fremskrittspartiet med 72,8 prosent.

Vil ha politikk som letter den økonomiske byrden

For 60,3 prosent av de usikre velgerne er tiltak mot dyrtid og stigende priser viktig, eller svært viktig.

Fremskrittspartiet skårer høyest med 72,4 prosent blant de som finner saken viktig eller svært viktig, etterfulgt av Rødt-velgere med 69,9 prosent. Høyre og Arbeiderpartiets velgere er ganske like på dette spørsmålet med 56,2 og 53,4 prosent.

– Det tyder på sterk etterspørsel etter politikk som letter den økonomiske byrden for husholdningene. Både de sikre og de usikre velgerne veier trygghet, gode helsetjenester- og velferdsordninger, samt tiltak mot dyrtid, betydelig høyere enn behovet for lavere skatter og avgifter, kommenterer YS-lederen.

Unges sykefravær har økt vesentlig. Det samme gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I debatten om sykefraværet har det blitt hevdet at unge i større grad enn før mener det er greit å være borte fra jobb, selv om de er friske nok til å arbeide.

– I tillegg til lav mestringsfølelse og lav selvtillit, tror jeg vi må innse at den nye generasjonen også bringer med seg en annen kultur inn i arbeidslivet. De har fått høre at de har alle muligheter og at de kan oppnå alt de setter seg som mål. Når de da møter et arbeidsliv som uten tvil krever mer av den enkelte, er det ikke så rart mange finner det utfordrende. Det kan se ut som forventningene mange unge har til seg selv og arbeidslivet har kollidert med virkeligheten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Regjeringen med løft for ungdom på Arendaksuka

En fersk Nav-rapport viser at 114 tusen unge voksne står uten både jobb og utdanning. Andelen har økt de siste årene.

Under Arendalsuka signerte YS «Ungdomsløftet» sammen med de andre partene i arbeidslivet. Regjeringens mål med «Ungdomsløftet» er å sysselsette tretti tusen unge under 30 år innen 2030.

For å målrette virkemiddelapparatet og tiltakene må vi forstå årsakene til unges utfordringer i arbeidslivet, mener YS. Holdninger til sykelønnsordningen og andre velferdsordninger er ikke de eneste forklaringene på unges sykefravær og utenforskap.

Det er en markant økning blant unge som er bekymret for egen helse og som tror de må redusere arbeidsinnsatsen i løpet av de neste fem årene. I 2020 delte under fem prosent av de yngste arbeidstakerne denne bekymringen. Nå, fem år senere, deler 20 prosent av de unge den samme bekymringen. Andelen unge med denne bekymringen er nå like høy som blant arbeidstakere over 60 år.

– Hvis økningen i sykefraværet og helserelatert trygd blant unge kun var et uttrykk for latskap og dårlige holdninger, hadde vi ikke sett denne utviklingen, mener Hans-Erik Skjæggerud.

En markant økning i unges frykt for å bli arbeidsledig

Det er ikke bare helsa som gjør at unge har mindre tro på egen fremtid i arbeidslivet. Også risikoen for arbeidsledighet oppleves som mer reell enn før. De tre siste årene har mellom åtte og ni prosent av de unge bekymret seg for å bli arbeidsledig.

Stadig flere unge opplever også at de ikke har nok kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene, og at det er vanskelig å oppfylle kravene som stilles til dem på jobb. Stadig flere opplever dessuten at kravene i familielivet går ut over jobben.

– Koronapandemien satte en støkk i mange, men det er urovekkende å se at frykten til de grader har festet seg hos de unge. Lav mestringsfølelse er ingen vinnerfaktor når du skal etablere deg i arbeidslivet. Det er ikke merkelig om dette går på helsa løs for de yngste, mener YS-lederen.

Generasjon Z klandrer ikke sjefen

Det har pågått en debatt om dynamikken mellom ledere og de yngste arbeidstakerne fra den såkalte «Generasjon Z», men Arbeidslivsbarometeret viser ingen tegn på at de yngste arbeidstakerne klandrer sjefen for en stadig lavere mestringsfølelse.

Andelen som forteller at de ofte eller alltid må stille på jobb på kort varsel, og som forteller at de ofte eller alltid arbeider under risikofylte forhold har doblet seg på få år blant de yngste respondentene.

– Jeg ser ikke en generasjon med unge mennesker, som er late, vrange og vanskelige å lede. Jeg ser en generasjon med lav selvtillit i jobbsammenheng, som finner seg i krav om å være stadig mer fleksible, og som mer enn noe annet klandrer seg selv for den usikkerheten de går og kjenner på, kommenterer Skjæggerud.

Kombinasjonen av høye renter, økte strømpriser og generelt pressede levekostnader slår hardt inn i hverdagen til vanlige arbeidsfolk. Når nødvendige utgifter til mat, bolig og transport stiger langt raskere enn inntektene, øker forskjellene i samfunnet.

Mange har det fortsatt trangt, til tross for at de har gjort betydelige grep for å redusere kostnadene og øke inntektene, ifølge YS Arbeidslivsbarometer for 2025.

– Jeg frykter en tiltakende todeling av arbeidslivet, der de høylønte drar fra de lavtlønte. Hvis de lavest lønte sakker akterut både i inntekt, belastninger i arbeidslivet og dårlig helse er vi inne på en dårlig vei. Vi har nytt godt av relativt små forskjeller her i landet. Øker forskjellene vil det ha konsekvenser for hele samfunnet, advarer YS-lederen.

Last ned hele rapporten for 2025 her.

Les flere saker fra YS Arbeidslivsbarometer

Sliter med å få økonomien til å gå rundt

Elleve prosent av de som har deltatt i årets undersøkelse svarer at de oppfatter sin egen økonomiske situasjon som dårlig. Litt over to prosent opplever den som svært dårlig. Andelen høyere blant yngre i etableringsfasen enn for eldre.

– Stadig flere ser ut til å øke inntektene sine ved å ta på seg ekstrajobb, ekstravakter eller mer overtid. For de som allerede jobber i full stilling er dette en ekstrabelastning med konsekvenser for helsa. Vi trenger at folk står i jobb så lenge som mulig og i hele stillinger. Hvis stadig flere presser seg selv til å jobbe mer enn hundre prosent, og dette pågår over tid, vil samfunnet tape på det, tror Skjæggerud.

Folk har tatt grep for å få endene til å møtes i dyrtiden

Svært mange gir uttrykk for at de har gjort aktive tiltak for å forbedre egen økonomiske situasjon det siste året. 65 prosent av de som deltok i YS Arbeidslivsbarometer forteller at de har gjennomført ett eller flere tiltak for å kutte kostnadene eller øke inntektene. Andelen er noe høyere blant personer med inntekt under medianen.

– Når privatøkonomien presses over tid, er det ikke overraskende at flere og flere også begynner å se seg om etter bedre rammebetingelser i arbeidsmarkedet. Det krever mot, tid og refleksjon å bytte jobb, eller å ta samtalen med sjefen om høyere lønn. YS Arbeidslivsbarometer tyder på at arbeidstakerne over tid griper mulighetene de har for å sikre at inntekten og kostnadene står i forhold til hverandre, sier Skjæggerud.