Hvem fortjener YS’ likestillingspris? Nå kan du nominere kandidater til YS’ likestillingspris 2026. Fristen for å sende inn forslag er 18. august.
YS’ likestillingspris for 2025 ble tildelt Reform – ressurssenter for menn. F.v.: Kelly Fischer og Phillip Charles utveksler erfaringer om å ha pappaperm. Foto: Vetle Daler
Publisert: 16.06.2026
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.
Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.
Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.
Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
– Det er viktig at du begrunner forslaget, slik at vi som sitter i juryen sitter med flest mulig fakta når vi skal vurdere forslagene, sier juryens leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Det er ikke nødvendig å være medlem av et YS-forbund for å kunne foreslå kandidater, legger han til.
Får du tilbake feriedager hvis du blir syk? Hvor lang ferie har du krav på? Kan arbeidsgiver bestemme når du skal ha ferie? YS svarer på de vanligste spørsmålene.
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Foto: Johner
Publisert: 16.06.2026
Spørsmål om når du skal ha ferie kan av og til skape diskusjon på arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du skal ta ut om gangen.
Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastsettelsen av ferie med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Hvis det oppstår uenighet har arbeidsgiver det siste ordet. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, men du skal ha beskjed senest to måneder før ferien starter.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet.
I ferieloven er tidsrommet for hovedferien fast satt til mellom 1. juni og 30. september. Du har krav på å ta ut hovedferien din i tre sammenhengende uker innenfor dette tidsrommet. Det er vanlig å ta ut mesteparten av ferien de ukene skolene er stengt.
Du har også krav på å ta ut restferien i en, sammenhengende periode.
Hvor lang ferie har du krav på?
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. Jobber du fem dagers uke har du rett til 21 dager ferie. De fleste som er omfattet av en tariffavtale har rett på fem ukers ferie, eller 30 virkedager.
Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en ukes ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akkurat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.
Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.
Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på? Spør personalansvarlig!
Foto: Liv Hilde Hansen
Hva gjør du hvis du blir syk i ferien?
Det hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.
Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.
Hvis du blir syk i ferien kan du kreve å få ferie utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring.
Man har opphevet reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Disse feriedagene får du nå overført til året etter.
Hva sier reglene om overføring av ferie?
Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.
Berit Roald/NTB creative
Når skal feriepengene utbetales?
Det er vanlig at arbeidsgiver utbetaler feriepengene i juni i stedet for å utbetale lønn.
Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode.
Feriepenger er opptjent året før og skal kompensere for bortfalt lønn i den perioden man ferierer. I følge ferieloven er satsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Hvis du er omfattet av en tariffavtale som gir rett til en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Du finner informasjon om feriepengegrunnlaget på lønnsslippen. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger for det du har tjent opp året før.
Det trekkes ikke skatt av feriepengene, men du betaler litt mer skatt på all annen lønn resten av året for å kompensere for dette.
Foto: Liv Hilde Hansen
Avvikling av ferie i oppsigelsestiden
Mange som har sagt opp en stilling ønsker å avvikle ferien på slutten av arbeidsforholdet. Det er viktig at du er klar over at dette ikke er noe du har krav på hvis arbeidsgiver er uenig. Du kan kun kreve å få avviklet ferie i oppsigelsestiden for å få avviklet ferien innenfor de lovbestemte ferieperiodene, det vil si hovedferieperioden (mellom 1. juni og 30. september) og ferieåret.
Tiden for fastsatt ferie kan endres når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det vil si vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.
Endringer skal drøftes med arbeidstaker.
Arbeidstaker har i slike situasjoner krav på å få dekket merutgifter som kommer på grunn av endringen. Du må opplyse om slike utgifter når endringen av fastsatt ferie drøftes mellom deg og arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, når oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Allerede fastsatt ferie skal ikke endres på grunn av oppsigelse.
Det fins ingen lovfestet minimumslønn i Norge, men vi har tariffavtaler med timelønnssatser. Både alder og yrke avgjør hvor mye du har krav på i lønn i sommerjobben.
Sommerjobben gjør at du kan vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. Illustrasjon: Nordic Life
Publisert: 16.06.2026
Er du over 18 år bør du for eksempel ha en timelønn på minimum 176,84 kroner, ifølge tariffavtalene.
– Dette er den laveste satsen i vår oversikt for de typiske sommerjobbene. I noen bransjer viser tariffavtalene langt høyere timesatser enn dette, opplyser Goran Scekic, seniorrådgiver i YS.
– Er du under 18 år vil timelønna være 10 til 30 prosent lavere i noen bransjer. Tariffavtalene opererer ofte med egne satser for yngre arbeidstakere, forklarer han.
Du kan forhandle om mer i timelønn enn hva minstesatsene viser.
Det er flere grunner til at det er forskjellige timelønnssatser. Noen jobber er typiske for sesongen, som å jobbe i badeland eller dyrepark. Andre er faste gjennom hele året, men arbeidsgiver trenger vikarer for at de fast ansatte skal ha ferie.
Dette er timelønnssatsene, forhandlet frem våren 2026
Jobber og timelønnsatser ut ifra tariffavtaler (37.5 timers uke)
16 år-
17 år-
over 18 år
Kommunale jobber
193,2
193,2
214, 67
Sykehjem ufaglært
193,2
193,2
214, 67
Hotellresepsjonist
153,08
162,58
176,84
Badeland
1)
1)
184,25*
Bowlinghall
1)
1)
184,25*
Treningssenter
1)
1)
184,25*
Dyrepark
1)
1)
184,25*
Grossistmedarbeider (Grossistlagre)
190,09*
218,18*
272,72*
Industriarbeider
148,04
169,2
211,49
Bygningsarbeider uten fagbrev
169,61
169,61
250,63
Renholdsarbeider
196,3
196,3
247,29
Butikkmedarbeider
139,4
139,4
195,4
Ferge- og kioskmedarbeider
139,4
139,4
195,4
Kontormedarbeider
139,4
139,4
195,4
Kiosk
139,4
139,4
195,4
Reiselivsmedarbeider
195,04
195,04
195,04
Sentralbord
139,4
139,4
195,4
Gatekjøkken
153,08
162,58
176,84
Kelner
153,08
162,58
176,34
Kokk (ufaglært)
153,08
162,58
176,84
Gartner og hagehjelp
187,8
187,8
219,42
Avisbud
186,43
186,43
210,95
Vektere
2)
2)
246,22
Barnehage
193,2
193,2
214,67
1) Lønn for skolelever og ungdom under 18 år fastsettes av arbeidsgiver
2) Du kan ikke jobbe som vekter før du er 18 år
* Den oppgitte satsen er fra 2025, fordi årets lønnsoppgjør for disse satsene ikke er ferdig forhandlet.
Statlig sektor
Inntil 17 år: 157,12 kroner
Mellom 17 og 18 år: 166,77 kroner
Ved fylte 18 år minimum følges lønnsplan for den stillingskode du jobber i.
Som medlem hos oss får du hjelp når du trenger det
Visste du at det er gratis å være medlem av de fleste YS-forbundene hvis du er skoleelev, student eller lærling? Du får også mange gode avtaler og rabatter med YS Fordel.
Det er kjempeviktig at du har en skriftlig arbeidskontrakt
Arbeidskontrakten er viktig for å unngå misforståelser om hva som er avtalt. Hvor mye skal du jobbe? Hva slags arbeiodsoppgaver skal du gjøre?
Det er arbeidsgiver som skriver kontrakten, men det er viktig at du leser nøye gjennom før du signerer. Er det noe du ikke er enig i? Da må du ta opp dette før du signerer.
Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av hvor lenge jobben varer. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven.Noen arbeidsgivere tror de ikke trenger å inngå arbeidsavtale ved kortere arbeidsforhold, eller deltidsarbeid. Det er feil og strider mot norsk lov.
Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for jobben du gjør. Plainpicture
Hvor lenge du har jobb bør være med i arbeidskontrakten
I Norge er det minimum en måned gjensidig og skriftlig oppsigelse av arbeidsforholdet, hvis ikke noe annet er avtalt skriftlig. Oppsigelsestiden løper fra det første månedsskiftet etter at du har mottatt eller levert oppsigelsen.
Som sommervikar er det naturlig at sluttidspunktet er fastsatt i kontrakten. Regelen om en måneds oppsigelsestid gjelder også når det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale.
Du har krav på overtidsbetaling også i sommerjobben
Selv om du er ansatt som sommervikar, har du krav på overtidsbetaling. Jobber du mer enn 40 timer en uke, eller ni timer en dag skal du som hovedregel ha overtidstillegg, uavhengig av hva arbeidskontrakten sier. Tillegget for overtid er minimum 40 prosent av lønnen.
Du skal ha opplæring i sommerjobben
Du har krav på opplæring i jobben du skal gjøre, både om hvordan du skal gjøre selve arbeidet og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse. Opplæringen er også en del av arbeidstiden, og du kan ha krav på lønn for den tiden du har opplæring.
Du må alltid si nei til å jobbe svart
For noen kan det kanskje virke fristende å arbeide svart. Det bør du takke nei til. For det første er det ulovlig å jobbe svart. For det andre står du uten rettigheter. Uten et formelt ansettelsesforhold stiller du svakt hvis lønna ikke blir utbetalt. I tillegg mister du rett til sykepenger, opptjening av pensjon og andre, offentlige ytelser.Ikke godta å få kontanter stukket i hånden!
Arbeidsgiver skal hente inn skattekortet, eller frikortet ditt. Undersøk også om du tjener opp feriepenger på den lønna du får i sommerjobben. Det kan du kreve å få utbetalt ved slutten av arbeidsforholdet.
Illustrasjonsfoto: Maskot
Du har krav på skriftlig attest når du er ferdig med sommerjobben
Attesten skal inneholde navn, fødselsdato, hva slags arbeid du har gjort og hvor lenge arbeidsforholdet har vart. Det er ganske vanlig at arbeidsgiver skriver noe mer. En god innsats i sommerjobben belønnes ofte med en utfyllende attest. Det kan være gull verdt når du skal søke neste jobb.
Sommerjobber styrker CV-en din
Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere.
Sommerjobben er også en kjempefin måte å prøve ut forskjellige yrker på. Du får en fot innenfor arbeidslivet, bygger viktig nettverk og lærer deg noen av de viktigste spillereglene.
– Plattformøkonomien må være basert på anstendig arbeid og ikke usikkerhet og ekskludering, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Illustrasjonsfoto: Mattias de Frumerie/DI
Internasjonalt
Ny ILO-konvensjon gir bedre vern av plattformarbeidere
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har vedtatt en historisk konvensjon for å beskytte arbeidstakere i plattformøkonomien. – Et viktig skritt i arbeidet for sterkere rettigheter til folk som jobber i den nye plattformøkonomien, men fortsatt gjenstår mye, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Delegatene til ILO-konferansen, avsluttet i Genève 12. juni, har vedtatt den første, globale arbeidsstandarden for plattformarbeidere.
Plattformarbeidere er personer som utfører oppdrag eller leverer tjenester organisert gjennom en digital arbeidsplattform eller app. Eksempler på slike plattformer er Uber og Bolt for persontransport, eller Foodora og Wolt for matlevering.
– Dette markerer et viktig skritt mot å sikre at millioner av plattformarbeidere nyter de rettighetene, beskyttelsen og verdigheten som alle arbeidstakere fortjener. Vi er derfor glade for at konvensjonen ble vedtatt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Dette er innholdet i den nye konvensjonen
Konvensjonen bekrefter at grunnleggende rettigheter som organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger gjelder for arbeidere i plattformøkonomien.
Konvensjonen pålegger arbeidsgivere å sikre de ansatte utbetaling av godtgjørelse og tilgang til sosial beskyttelse.
Konvensjonen krever at myndighetene iverksetter spesielle tiltak for å sikre at plattformarbeidere kan trekke seg fra arbeidet dersom det er risiko for deres helse og sikkerhet, uten frykt for represalier og for å beskytte dem mot vold og trakassering på arbeidsplassen.
Kan ikke lenger unndra seg ansvaret som arbeidsgiver
– Konvensjonen er viktig for plattformarbeidere i Norge, men kanskje enda viktigere for de som jobber i land der arbeidsvernet er svakere enn det vi har, sier Skjæggerud.
– Jeg er spesielt glad for at konvensjonen bidrar til å hindre at de som jobber i plattformøkonomien blir sett på som selvstendige næringsdrivende og dermed unndrar arbeidsgiverne fra sitt arbeidsgiveransvar, sier Skjæggerud.
YS mener Norge må iverksette konvensjonen
ILOs konvensjoner er bindene for de medlemslandene som ratifiserer konvensjonene. Norge har som tradisjon å ratifisere de fleste av konvensjonene fra ILO.
– Vi mener Norge må ratifisere og iverksette denne konvensjonen. Fremtidens arbeid i plattformøkonomien må bygges på demokratiske arbeiderrettigheter og anstendig arbeid, ikke på usikkerhet og ekskludering, sier Skjæggerud.
– Denne konvensjonen vil bidra til et bedre arbeidsliv, men samtidig er det behov for å fortsette arbeidet og videreutvikle nytt regelverk i takt med den teknologiske utviklingen, påpeker han.
YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet
Helsepersonellplan 2040: – En god start på en stor oppgave
Helseminister Jan Christian Vestre har lagt frem regjeringens “Helsepersonellplan 2040”. Planen stadfester at Norge vil mangle 42 000 helsepersonell i 2040 og lanserer over 150 tiltak for å tette gapet.
Netsleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, er positiv til mange av forslagene. Hun er særlig glad for at Vestre tydelig erkjente at vi ikke kan “utdanne oss ut av” helsepersonellkrisa.
– Å øke rekrutteringen til jobber som “alle vet” er krevende, preget av deltid, med dårlige utviklingsmuligheter, er som å fylle mer vann i en bøtte med hull i. Jeg er glad for at helseministeren nå legger hovedfokuset på de som allerede jobber i tjenestene. Her er det arbeidsforhold, oppgavedeling og kompetanse som må spille hovedrollen. Da vil tiltakene for å øke rekrutteringen også fungere bedre, sier Thorkildsen
Hun understreker at YS vil sette seg godt inn i alle forslagene, og videre bidra aktivt til oppfølgingen gjennom partssamarbeidet.
– Her er det mange store, hårete mål. Vi i arbeidslivets parter har beina godt plantet på bakken, og står klare til å bidra til at tiltakene settes ut i livet på en måte som fungerer med virkeligheten ute i virksomhetene, mener Thorkildsen.
Satser mer på kompetanse og oppgavedeling
I dag bruker mange helsepersonell mye arbeidstid på oppgaver som ikke krever deres kompetansenivå. Regjeringens estimater peker på sykepleiere og helsefagarbeidere som gruppene der potensialet for frigjøring av tid er aller størst.
– Vi må ha rett folk på rett sted. Vi er positive til at man nå vil se mer systematisk og overordnet på hvordan oppgavene fordeles. Så er det viktig at vi i partene som kjenner terrenget best er med hele veien, slik at vi ikke skaper nye barrierer i prosessen, sier YS’ nestleder.
Hun er også positiv til at man vil satse mer på kompetansetilbudene på VGS og fagbrev-nivå, og utvikle nye spesialiseringer på fagskolenivå.
– Dette er ansatte som ofte får lite tilbud om kompetanseutvikling og påfyll. Hvis man lykkes med å bygge ut tilbudet til dem vil vi gjøre jobbene mer attraktive å stå i over tid, sier hun.
– Arbeidstid er partenes ansvar
Statsråd Vestre peker på at andelen som jobber deltid i helse- og omsorgssektoren utgjør det aller største ubrukte potensialet for arbeidskraft innen helse og omsorg.
Regjeringens beregninger anslår at halve bemanningsunderskuddet kan tas inn ved at alle som jobber deltid får økt sin stilling med i snitt ti prosent. Samtidig fremmes det en rekke forslag som åpner for å endre arbeidstidsordningene.
– Her må vi minne om at belastningen i mange av turnusordningene i seg selv er en årsak til at mange velger å jobbe deltid. Jeg skjønner at ministeren er ivrig etter å løse denne floken, men arbeidstidsordningene er partenes ansvar. Det forutsetter jeg at det fortsetter å være, sier Thorkildsen.
Hun minner om at effektivisering ikke kommer gjennom å få helsepersonell til å løpe enda fortere eller jobbe flere helger.
– Mange løper alt til de stuper, og så står vi igjen med mindre ressurser og kompetanse. Vi blir mer effektive når vi bruker de ressursene vi har bedre, slik at vi bevarer og utvikler dem. Da kan flere få lyst til å være i disse viktige yrkene, påpeker hun.
– Bemanningsbyråer skaper ikke mer eller mindre arbeidskraft, bare en mellommann, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet
Helsepersonellplan 2040: YS gir full støtte til innleieforbud
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er strålende fornøyd med at regjeringen nå signaliserer at de vil fjerne unntaket for innleieforbudet for helsevesenet.
Publisert: 12.06.2026
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er strålende fornøyd med at regjeringen nå signaliserer at de vil fjerne unntaket for innleieforbudet for helsevesenet.
Da innleieforbudet trådde i kraft i 2023, ble det gitt et delvis unntak for helse- og omsorgstjenestene.
I Helsepersonellplan 2040, som ble lagt fram fredag 12. juni, varsler regjeringen at de vil utrede å avvikle unntaket.
– Bemanningsbyråer skaper ikke mer eller mindre arbeidskraft, bare en mellommann. YS støtter fullt ut at det skal brukes mindre innleie i helsevesenet. Det gir flere faste, hele stillinger for ansatte i kommunene og sykehusene, sier han.
Da det ble gjort unntak fra innleiereglene for helse- og omsorgstjenester i 2023, fikk staten kritikk for å ikke stille de samme kravene til sine egne helsetjenester som til andre.
– Prinsipielt er det bra og viktig at staten og kommunene stiller de samme kravene til seg selv som arbeidsgiver som man stiller til andre arbeidsgivere, sier YS-lederen.
YS-lederen viser til at Fafo har estimert kostnadene ved innleie fra vikarbyrå i kommunene til å være 2,5 ganger så høye som kostnadene ved å bruke egne ansatte til å gjøre den samme jobben.
– Innleie i helsetjenestene er et godt eksempel på offentlig sløsing. Å bruke egne ansatte er billigere, gir mer kompetanseutvikling og det er ikke minst veldig bra for de ansatte. Innleie er en unødvendig kostnad i en allerede presset kommune- og sykehusøkonomi. Vi har rett og slett ikke råd til å sløse med penger og menneskelige ressurser på denne måten, sier han.
– Det aller viktigste er at det er nok fagfolk på jobb til enhver tid. Helsevesenet må gjøre denne omstillingen fra innleie til bruk av egne ansatte, men det må skje på en trygg og forsvarlig måte, sier Skjæggerud.
Torsdag ble Lars Inge Ullensvang valgt som ny leder av Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Lars Omberg som ny nestleder. Foto: Øyvind Førland Olsen/BFO
Generell
Ullensvang valgt som ny BFO-leder
YS gratulerer Lars Inge Ullensvang som ny leder og Lars Omberg som ny nestleder av YS-forbundet BFO.
Publisert: 12.06.2026
Lars Inge Ullensvang (47) har vært nestleder i BFO siden 2023. Han er oberstløytnant med bakgrunn fra Luftforsvaret, men går nå inn i vervet som øverste, politiske leder i organisasjonen.
Lars Omberg (58) er oberstløytnant av grad, kommer fra stillingen som leder av forhandlingsutvalget i BFO og har vært en del av sekretariat helt siden 2005.
– Den viktigste saken for BFO fremover er å sørge for at de ansatte i Forsvaret får gode og trygge arbeidsforhold. Forsvaret må tilføres tilstrekkelig med driftsmidler, slik at vi kan styrke Forsvaret og gjennomføre forsvarsløftet, sier Ullensvang.
Valget av ny forbundsledelse ble gjennomført torsdag 11. juni. under BFOs 13. ordinære kongress.
– Vi gratulerer BFO med gjennomført valg og ser frem til videre godt, samarbeid med BFO, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for militært tilsatt personell fra alle forsvarsgrenene. BFO ble etablert i 1957, er den største og eldste av arbeidstakerorganisasjonene for militært personell og har godt over 12 000 medlemmer.
– YS oppfordrer norske selskaper som opererer i andre land om å bidra enda sterkere for bedre arbeidsforhold, sier YS’ internasjonale sekretær Rolf Vestvik. Foto: YS
Internasjonalt
Global alarm om arbeidstakerrettigheter
Den årlige rapporten Global Rights Index, lansert i Genève i dag, slår fast at bruddene på arbeidstakernes grunnleggende rettigheter øker. – Vi lever i en verden der fundamentale rettigheter brytes, og undertrykkelsen av arbeidstakere blir verre, rapporterer YS' internasjonale sekretær Rolf Vestvik direkte fra årets ILO-konferanse.
Publisert: 01.06.2026
Global Rights Index er en årlig rapport fra den internasjonale arbeiderorganisasjonen ITUC. Dette er hovedfunnene i årets rapport:
Angrep på ytrings- og forsamlingsfriheten skjer i 50 prosent av landene – et rekordhøyt nivå og en økning fra 45 prosent i 2025.
Myndighetene i 75 land arresterte eller anholdt arbeidere, et rekordhøyt antall og opp fra 71 i 2025.
Retten til lovlig registrering av fagforeninger er begrenset i 75 prosent av landene, opp fra 74 prosent i 2025 og det høyeste nivået siden rapporten ble etablert i 2014.
Arbeidere ble utsatt for vold i 32 prosent av landene, en økning fra 26 prosent i 2025.
Streikeretten ble krenket i 87 prosent av landene.
Retten til kollektive forhandlinger er begrenset i 121 land.
– Dette er tall som skremmer. Det globale tilbakeslaget for grunnleggende rettigheter skaper et dårligere arbeidsliv for millioner av arbeidstakere verden over. Det er uakseptabelt og viser hvor viktig det er med sterke arbeidstakerorganisasjoner, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Rapporten gir en liste over de ti verste landene for arbeidstakere: Argentina, Hviterussland, Ecuador, Egypt, Eswatini, Myanmar, Nigeria, Panama, Tunisia og Tyrkia. I tillegg er syv land plassert på en egen «Watchlist» etter en målbar økning i brudd på rettigheter: Guinea-Bissau, Israel, Liberia, Filippinene, Republikken Moldova, USA og Zimbabwe.
– Lista over land med grove brudd på arbeidstakerrettigheter en skammens liste. Og det er verdt å merke seg at USA nå er et land der vi mener situasjonen for arbeidstakere er i ferd med å bli svært alvorlig, sier Hans-Erik Skjæggerud, som selv besøker USA og amerikansk fagbevegelse denne uka.
– YS vil presse på for at norske myndigheter tar opp forholdene for arbeidstakere i sin bilaterale kontakter. Samtidig oppfordrer YS norske selskaper med aktivitet i utlandet til å bidra sterkere for bedre arbeidsforhold. YS vil også arbeide for at en større andel av utviklingsbistanden rettes inn mot styrkede rettigheter for arbeidstakere, opplyser YS’ internasjonale sekretær Rolf Vestvik.
Vestvik deltar denne uka på årets ILO-konferanse. ILO (International Labour Organization) er FNs særorganisasjon for arbeidslivet og jobber for å sikre arbeidstakernes rettigheter, anstendig arbeid og sosial rettferdighet.
– Verdens økonomi og vareproduksjon er global. Derfor har Norge et ansvar for å bidra til at rettigheter for arbeidstakere respekteres og styrkes. Årets Global Rights Index viser at dette arbeidet er viktigere enn noen gang, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Vi har fått et resultat vi er fornøyd med, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Enighet i staten etter mange timers mekling på overtid
Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det er resultatet etter meklingen mellom partene i statsoppgjøret. – Vi har fått et resultat vi er fornøyd med, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.
Publisert: 29.05.2026
Fredag formiddag ble det enighet i oppgjøret i staten. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne. LO Stat sitter fortsatt i mekling.
– Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler for tre av hovedsammenslutningene i staten, sier Jahren.
Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt i lokale forhandlinger i virksomhetene.
– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier han.
Forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv Bjelland
Lønn og tariff
Enighet også i Oslo Kommune
Fredag morgen kom partene i Oslo kommune også til enighet. Forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, er fornøyd med resultatet: – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier hun.
Publisert: 29.05.2026
Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
– Økningen av satsene på ubekvemstillegg var et viktig krav for oss. Dessuten har vi endelig fått gjennomslag for at nattevakter betales tillegget ut nattevaktens lengde, senest til kl. 08.00. Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.
Dette har YS Kommune Oslo fått gjennomslag for
Lønnstillegg på nivå med frontfaget og kommunene
Betydelig løft for ubekvem arbeidstid
Tiltak for tilpasning til ulike livsfaser
Økt lønn for avdelingsledere/inspektører og for alle ledere på de minste skolene
Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommunene. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent gir rammen reallønnsvekst som er i tråd med frontfaget, som gir en reell økonomisk bedring for alle.
Dette er YS Kommune Oslo
Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune (YS-K Oslo) representerer forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i. Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.
