YS om statsbudsjettet 2027: – Bør prioritere velferd, verdiskaping og sikkerhet
7. oktober legger regjeringen frem sitt forslag til neste års satsbudsjett. YS forventer at pengebruken sørger for beredskap i bredt, trygghet i arbeidslivet og økonomisk sikkerhet for de som trenger det mest.
– Etter en litt laber periode går det egentlig ganske greit i norsk økonomi nå. Da må vi også ha et visst magemål i pengebruken. YS mener regjeringen og partiene som skal være med på å utforme det endelige budsjettet i høst må prioritere det som er viktigst for velferd, verdiskaping og sikkerhet, forklarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Dette er kravene fra YS til neste års statsbudsjett
YS formidler jevnlig sine forventninger til den økonomiske politikken, både til regjeringen, samarbeidspartiene og opposisjonspolitikere på Stortinget.I kravene til statsbudsjettet for 2027 har YS lagt vekt på følgende:
- Flere må få mulighet til å delta i arbeidslivet.
- Velferdstjenestene må ha ressurser til å løse oppgavene.
- En mer offensiv kompetansepolitikk skal gi omstilling og teknologisk utvikling, og samtidig sikre at verdifull arbeidskraft ikke faller fra.
- Investeringer i transportinfrastruktur må ses i sammenheng med samfunnets behov for beredskap, arbeidsmobilitet og verdiskaping.
- Det må legges større vekt på å sikre tilgang til gode og rimelige boliger.
- En vridning av skattebyrde vekk fra normal arbeidsinntekt vil virke omfordelende og i tillegg understøtte arbeid og verdiskaping.
- Klimapolitikken må sørge for effektiv og rettferdig omstilling som gir verdiskaping og arbeidsplasser.
- Tiden er moden for en ny, bred makt- og demokratiutredning.
YS-lederen: – Vi må lytte til de som har skoa på
– YS’ medlemmer representerer hele det arbeidslivet – både i privat og offentlig sektor. Vi organiserer folk med alle typer utdanning, politisk tilhørighet og bakgrunn, sier Skjæggerud.
– Det er de som har skoen på og vet hvor den trykker, som vet hva som skal til for at helse- og oppveksttjenester, grensekontroll, infrastruktur, forsvar og beredskap fungerer best mulig. De vet også hva som skal til for at flest mulig både kan og vil stå i arbeid. Derfor mener vi at det er verdt å lytte til dem, legger YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen til.
– Selv om vi har hatt gode lønnsoppgjør og reallønnsvekst de siste par årene, er det mange som fortsatt kjenner på at mat, bolig, renteutgifter og andre nødvendigheter koster for mye. Det er viktig at vi ikke glemmer dem, fortsetter Skjæggerud.
YS etterlyser et budsjett for flere og billigere boliger
YS peker på at neste års statsbudsjettet må bidra til flere og billigere boliger og at unge mennesker får reelle sjanser til å komme inn i arbeidslivet. YS er spesielt bekymret for unge som skal etablere seg. De møter et knallhardt boligmarked, samtidig som arbeidsmarkedet virker mindre villig til å la unge og uerfarne prøve seg.
– Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte er unge og mange av dem foreldre. Det skal ikke bare være de rikeste blant oss som vet at flokken får en stabil jobb og et sted å bo. Vi passe på at det som egentlig er et fordelingsspørsmål, ikke utvikler seg til en kløft mellom generasjonene, sier Skjæggerud.
– Vi trenger en statlig støtteordning for omstilling
Muligheter til kompetanseheving og etter- og videreutdanning har i en årrekke vært en av YS’ kjernesaker. Igjen har YS formidlet at vi trenger en statlig støtteordning for omstilling for arbeidstakere som står i jobber med utløpsdato. YS mener arbeidet med å etablere en lånekasse for livslang læring må starte nå.
– Arbeidslivet er i rask omstilling, og da trenger vi en langt mer offensiv kompetansepolitikk enn vi har i dag. Kompetansepåfyll må være en reell mulighet for alle, og det må finnes relevante tilbud. Folk som tar ansvar og investerer tid og krefter i egen kompetanse, skal ikke tape økonomisk på det. Slik kan vi hindre at folk støtes ut av arbeidslivet for tidlig. Og folk i arbeid kommer vi til å trenge framover, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.
