Nordmenn sier nei til økte lønnsforskjeller, uavhengig av partitilhørighet
Hele 92 prosent av arbeidstakerne som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2026 svarer at de ikke ønsker økte lønnsforskjeller. Nær to av tre mener inntektsforskjellene bør bli mindre.
– Ytterst få av oss ønsker større inntektsforskjeller. Likevel øker de. Det er et stort paradoks. De rikeste blir rikere, samtidig som de med lavest lønn sakker akterut, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.
Langs hele det politiske spekteret er det støtte til mer økonomisk utjevning, men på borgerlig side bestemmer lommeboka. Over halvparten av de Frp-velgerne som tjener under medianen, (700 000 kroner i 2026), vil ha mer økonomisk utjevning. På venstresiden trumfer verdiene lønna. Her vil et stort flertall av alle inntektsgrupper ha mer utjevning.
– Vi i fagbevegelsen har et særskilt ansvar for å ivareta interessene til de lavest lønnede gjennom forhandlingssystemet, men Stortinget og Regjeringen må på sin side ta et ansvar for å bremse forskjellene. Det kan de gjøre både gjennom skattesystemet og ved å bremse lederlønningene, mener Skjæggerud.
Utdanning slår lønn, viser YS Arbeidslivsbarometer. Høytlønte med høy utdanning er mer for utjevning enn høytlønte med lav utdanning.
Unges oppslutning om sosial utjevning faller. Unge under 30 år var i 2018 den gruppen med høyest andel for utjevning, mens de i år skårer lavest av alle aldersgrupper.
– Takket være lønnsstrukturen har vi forholdsvis få fattige i Norge. Små inntektsforskjeller er viktig for velferdsmodellen vår. Det er dette som gir de fleste en lønn å leve av og bred støtte for skattefinansierte velferdsordninger, minner YS-lederen om.
– Uten å foregripe høringsrunden på Skattekommisjonens arbeid, støtter YS forslag som innebærer å bruke økte skatteinntekter på forbruk til brede lettelser i skatt på arbeid og trygd. Det vil styrke arbeidsinsentivene. Vi er kritiske til skatteendringer som reduserer de rikestes bidrag til fellesskapet, sier Skjæggerud.
YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund). Undersøkelsen har vært gjennomført årlig siden 2009. I alt 4 475 arbeidstakere har deltatt i årets undersøkelse, gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondent-panel.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Liv Hilde Hansen
YS på Arendalsuka
Møt YS og YS-forbundene på Arendalsuka
YS og YS-forbundene inviterer til foredrag og debatter om en rekker ulike temaer under Arendalsuka. Vi lanserer YS Arbeidslivsbarometer for 2026, diskuterer kampen mot ungt utenforskap – med rapport fra førstelinja, i tillegg til at du kan velge og vrake mellom hele 24 arrangementer i regi av YS-forbundene.
Publisert: 15.07.2026
– Vi gleder oss til å delta på så mange som mulig av de gode arrangementene i regi av YS-familien. Arendalsuka gir oss også anledning til å diskutere det som opptar YS med politikerne og andre organisasjoner, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
I år foregår Arendalsuka fra mandag 10. til fredag 14. august. Ta turen innom hvis du er i Arendal. Du kan også delta digitalt. Alle arrangementer er åpne og gratis.
YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2026
Helt siden 2009 har YS og Arbeidsforskningsinstituttet AFI (OsloMet) samarbeidet om YS Arbeidslivsbarometer. Verktøyet hjelper oss å forstå hvordan det står til i arbeidslivet og hva arbeidstakerne mener i viktige spørsmål.
– Vi er stolte av at Arbeidslivsbarometeret gir oss det viktigste kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i arbeidslivet, for 18. året på rad, forteller YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
I år har forskerne sett nærmere på hvordan de ansatte opplever egen helse, sykefravær og psykososialt arbeidsmiljø. Resultatene legges frem tirsdag 11. august kl. 08.30 i et eget arrangement på Clarion Hotel Tyholmen.
Elisabeth Nørgaard og Karoline Brobakke Seglem ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI (OsloMet) presenterer funnene, som så kommenteres av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud
Kampen mot ungt utenforskap – rapport fra førstelinja i skolen
Hundre tusenvis står hver dag i emosjonelt krevende arbeidssituasjoner, med stort ansvar for andre mennesker og deres skjebner. Onsdag 12. august kl.: 18.00 kan du høre debatten om konsekvensene for ansatte, pasienter og brukere.
Vi sniktitter også på klipp fra den nye dokumentarfilmen “To av ti”, regissert av Tone Grøttjord-Glenne, Educational Storytelling og produsert av Sant & Usant. Filmen gir et gripende innblikk i hverdagen til ansatte som kjemper mot frafallet i videregående skole.
Arrangementet ledes av skaperen av Pørni, Henriette Steenstrup. I debatten møter du: YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, Karoline Seglem, forsker AFI, Elise Waagen (Ap), Julia Brännström Nortug (FrP), Helge Eide (KS), Trond Ellefsen (Delta), Thom Jambak (Utdanningsforbundet), Marit Isaksen (FO), Mona Søbyskogen (Skolelederforbundet), Ann Karin Swang (Helsesykepleierne i NSF) og Zaid Norzai Ahmmad (Elevorganisasjonen).
Raymond Midtgård, leder av SAFE. Foto: Rebecca Bjerga
Lønn og tariff
SAFE og Offshore Norge møtes til frivillig lønnsnemnd
Tirsdag ettermiddag aksepterte SAFE og Offshore Norge frivillig lønnsnemnd. Dermed er streiken og lockouten avblåst og de ansatte møter på jobb.
Publisert: 14.07.2026
Enigheten om å møtes til frivillig lønnsnemd kom på plass etter anmodning fra riksmekler Mats Ruland.
– Samtlige ansatte gjenopptar arbeidet så snart det er praktisk mulig, opplyser Raymond Midtgård, forbundsleder i SAFE.
– Arbeidskonflikten har vært viktig for SAFE, og vil gi føringer for fremtidige forhandlinger. Vi har kjempet for medlemmenes rettigheter når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, slår Midtgård fast.
Den frivillige lønnsnemnda gjennomføres så snart det er praktisk mulig, men tidspunktet er ikke fastsatt på grunn av ferieavvikling for flere parter.
I en frivillig lønnsnemnd godtar partene at en nøytral tredjepart tar den endelige avgjørelsen i en uløst lønns- eller tariffkonflikt. I en tvungen lønnsnemnd tar myndighetene eller Stortinget en beslutning, ofte for å avslutte konflikter som kan utgjøre en risiko for liv, helse eller kritiske samfunnsinteresser.
Offshore Norge har iverksatt lockout mot medlemmer av YS-forbundet SAFE som ikke er omfattet av den pågående streiken. YS Privat reagerer.
Publisert: 06.07.2026
Lockouten gjelder den pågående arbeidskonflikten blant SAFEs medlemmer i brønnservice.
– Streik er et legitimt og grunnleggende virkemiddel i den norske arbeidslivsmodellen. Arbeidstakere må ha en reell rett til å bruke lovlige kampmidler når lønns- og arbeidsvilkår ikke står i rimelig forhold til ansvar, kompetanse og belastning, sier leder for YS Privat, Eirik Bornø.
SAFE kjemper for at enkelte grupper av arbeidstakere ikke skal sakke akterut i forhold til andre i samme bransje. SAFEs krav handler både om lønn og trygge, ordnede arbeidsvilkår.
– Arbeidsgiversiden bør bidra konstruktivt til en løsning, ikke eskalere konflikten på en måte som kan undergrave retten til arbeidskamp, sier Bornø.
Sterke tariffavtaler, reell forhandlingsrett og respekt for lovlige kampmidler er bærebjelker i et organisert arbeidsliv. YS og YS Privat står solidarisk med SAFE og deres medlemmer og oppfordrer andre YS-forbund til å vise sin støtte.
Før sommeren feiret YS gjennomslag for kravet om nye regler for yrkesskade. F.v.: YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen sammen med ansatte i YS-sekretariatet. Foto: Karen Østli/YS
Arbeidslivet
Historisk gjennomslag i Stortinget om erstatning for yrkesskader
YS er fornøyd med å ha vunnet frem i kampen om en mer rettferdig yrkesskadeordning.
Publisert: 29.06.2026
Hva skal regnes som yrkesskader? Før sommeren ble representanene på Stortinget enige om å utarbeide nye regler for nettopp det.
Til nå har det vært slik at hvis du har en jobb med høyere risiko for skader sammenlignet med andre yrker, er det mindre sannsynlig at du får erstatning. Det syns YS er urimelig,
– Vi har vi jobbet lenge for å rette opp i denne urettferdigheten, forteller YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.
En stor seier for de som tar store risikoer hver dag
– Endelig får ansatte i mer risikofylte yrker samme mulighet til erstatning hvis de skader seg på jobb. Det er en stor seier for alle de som tar risiko hver dag. YS har jobbet lenge for å forbedre yrkesskadeordningen. Jeg er glad for at regjeringen og Stortinget har lyttet til oss, sier YS’ nestleder.
Lovendringen vil også sikre at de som er pålagt å øve på farlige situasjoner er dekket av yrkesskadeordningen hvis uhellet er ute under trening.
– I dagens regelverk står ansatte i blant annet brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten uten dekning hvis de skader seg under pålagte øvelser. Vi har i lang tid jobbet for at også de skal få trygghet og erstatning. Derfor er vi fornøyd med at Stortinget og regjeringen har lyttet til oss i denne saken, sier Thorkildsen.
Belastningsskader må også med i ordningen, mener YS
YS mener vi ikke er helt i mål. Det er fortsatt er behov for å inkludere skader som oppstår på grunn av belastning over tid i ordningen.
– Stortinget har anmodet regjeringen om å inkludere belastningsskader i yrkesskadeordningen. Jeg forventer at det følges opp raskt. Dette er særlig viktig i en del typiske kvinneyrker. Ett eksempel er helsefagarbeidere, som løfter pasienter over mange år og dermed risikerer belastningsskader, påpeker Thorkildsen.
YS: – Skattereform må komme arbeidstakerne til gode
En skattereform må komme de med lave og middels inntekter til gode, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. – Vi kan ikke akseptere at de med lave og middels inntekter får økte levekostnader for å finansiere skattekutt til den prosenten som har størst formue, sier han.
Publisert: 25.06.2026
24. juni la Skattekommisjonen frem sin rapport, med en rekke anbefalinger til helhetlige endringer i innretningen på skattesystemet. Disse skal ligge til grunn for en stortingsmelding om innretning på skattesystemet, planlagt til 2027. Stortinget skal forhandle om forslagene.
Vil kutte i skatten til de med lave og middels inntekter
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud roser Skattekommisjonen for å foreslå brede skattekutt på lave og middels inntekter. Det skal skje både gjennom redusert, generell inntektsskatt og økt personfradrag.
YS har spilt inn til Skattekommisjonen at de med lave og middels inntekter bør få lavere inntektsskatt, for å gi bedre hverdagsøkonomi og gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
YS-lederen er glad for at Skattekommisjonen har lyttet på dette området, men er samtidig bekymret for at de som er i arbeid skal finansiere for store skattekutt til de med størst formue.
– Kommisjonen anbefaler mellom 6 og 23 milliarder i kutt i formuesskatten. Mellom 45 og 60 prosent av dette vil tilfalle den prosenten som har mest fra før. Det er ikke rimelig at de som har store formuer skal få massive skattekutt, på bekosning av arbeidstakerne, sier han.
Positiv til endringene i innretning på formuesskatten
Skattekommisjonen foreslår en ny beregningsmetode for bolig- og aksjeeiere, der verdsettelsesrabatten fjernes og erstattes med et bunnfradrag på syv millioner for bolig.
– De foreslåtte endringene vil gjøre at formue beskattes mer rettferdig, samtidig som de skjermer vanlige boliger opp til syv millioner kroner. Dette er en mer rimelig måte å beregne formue på, mener Skjæggerud og støtter Skattekommisjonens anbefalinger.
Dyrere nødvendighetsgoder vekker bekymring
Skattekommisjonen foreslår å øke merverdiavgiften på kultur, trening og persontransport. YS mener det vil ramme skjevt.
– Jeg er bekymret for økte levekostnader for de med lave og middels inntekter. Vi ser allerede nå at mange sliter. Da stemmer det dårlig å gi vanlige folk økte kostnader gjennom dyrere kulturtilbud, trening og kollektivreiser, sier Skjæggerud.
– Også nødvendighetsvarer som forsikring vil få et stort prishopp, i en tid der mange allerede sliter, påpeker han.
Klar melding fra YS til stortingspolitikerne
YS-lederen har følgende melding til stortingspolitikerne, som nå skal ta stilling til forslagene fra Skattekommisjonen:
– Det er ikke rimelig å øke levekostnadene til de med vanlige inntekter, for å finansiere kutt i formuesskatten. Det er de med aller størst formuer som får brorparten av skattelettelsene, mens regningen sendes til arbeidstakerne. Våre medlemmer skal ikke finansiere skattekutt til de som har mest, slår han fast.
Hvem fortjener YS’ likestillingspris? Nå kan du nominere kandidater til YS’ likestillingspris 2026. Fristen for å sende inn forslag er 18. august.
YS’ likestillingspris for 2025 ble tildelt Reform – ressurssenter for menn. F.v.: Kelly Fischer og Phillip Charles utveksler erfaringer om å ha pappaperm. Foto: Vetle Daler
Publisert: 16.06.2026
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.
Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.
Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.
Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
– Det er viktig at du begrunner forslaget, slik at vi som sitter i juryen sitter med flest mulig fakta når vi skal vurdere forslagene, sier juryens leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Det er ikke nødvendig å være medlem av et YS-forbund for å kunne foreslå kandidater, legger han til.
Ferieloven skal sikre din rett til ferie og feriepenger. Vi forklarer deg hva loven slår fast om lengden på ferien, sammenhengende ferie, overføring av ferie, ferie ved sykdom og avvikling av ferie i oppsigelsestiden. Ferieloven har også bestemmelser om feriepenger.
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Foto: Johner
Publisert: 16.06.2026
Spørsmål om når du skal ha ferie kan av og til skape diskusjon på arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du skal ta ut om gangen.
Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastsettelsen av ferie med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Hvis det oppstår uenighet har arbeidsgiver det siste ordet. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, men du skal ha beskjed senest to måneder før ferien starter.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet.
Du har rett til tre ukers sammenhengende ferie
I ferieloven er tidsrommet for hovedferien fast satt til mellom 1. juni og 30. september. Du har krav på å ta ut hovedferien din i tre sammenhengende uker innenfor dette tidsrommet. Det er vanlig å ta ut mesteparten av ferien de ukene skolene er stengt.
Du har også krav på å ta ut restferien i en, sammenhengende periode.
Hvor lang ferie har du krav på?
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. Jobber du fem dagers uke har du rett til 21 dager ferie. De fleste som er omfattet av en tariffavtale har rett på fem ukers ferie, eller 30 virkedager.
Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en ukes ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akkurat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.
Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.
Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på? Spør personalansvarlig!
Foto: Liv Hilde Hansen
Hva gjør du hvis du blir syk i ferien?
Det hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.
Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.
Hvis du blir syk i ferien kan du kreve å få ferie utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring.
Man har opphevet reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Disse feriedagene får du nå overført til året etter.
Hva sier reglene om overføring av ferie?
Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.
Berit Roald/NTB creative
Når skal feriepengene utbetales?
Det er vanlig at arbeidsgiver utbetaler feriepengene i juni i stedet for å utbetale lønn.
Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode.
Feriepenger er opptjent året før og skal kompensere for bortfalt lønn i den perioden man ferierer. I følge ferieloven er satsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Hvis du er omfattet av en tariffavtale som gir rett til en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Du finner informasjon om feriepengegrunnlaget på lønnsslippen. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger for det du har tjent opp året før.
Det trekkes ikke skatt av feriepengene, men du betaler litt mer skatt på all annen lønn resten av året for å kompensere for dette.
Foto: Liv Hilde Hansen
Avvikling av ferie i oppsigelsestiden
Mange som har sagt opp en stilling ønsker å avvikle ferien på slutten av arbeidsforholdet. Det er viktig at du er klar over at dette ikke er noe du har krav på hvis arbeidsgiver er uenig. Du kan kun kreve å få avviklet ferie i oppsigelsestiden for å få avviklet ferien innenfor de lovbestemte ferieperiodene, det vil si hovedferieperioden (mellom 1. juni og 30. september) og ferieåret.
Tiden for fastsatt ferie kan endres når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det vil si vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.
Endringer skal drøftes med arbeidstaker.
Arbeidstaker har i slike situasjoner krav på å få dekket merutgifter som kommer på grunn av endringen. Du må opplyse om slike utgifter når endringen av fastsatt ferie drøftes mellom deg og arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, når oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Allerede fastsatt ferie skal ikke endres på grunn av oppsigelse.
Det er flere grunner til at det er forskjellige timelønnssatser. Noen jobber er typiske for sesongen, som å jobbe i badeland eller dyrepark. Andre er faste gjennom hele året, men arbeidsgiver trenger vikarer for at de fast ansatte skal ha ferie.
Sommerjobben gjør at du kan vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere. Illustrasjon: Nordic Life
Publisert: 16.06.2026
Er du over 18 år bør du for eksempel ha en timelønn på minimum 176,84 kroner, ifølge tariffavtalene.
– Dette er den laveste satsen i vår oversikt for de typiske sommerjobbene. I noen bransjer viser tariffavtalene langt høyere timesatser enn dette, opplyser Goran Scekic, seniorrådgiver i YS.
– Er du under 18 år vil timelønna være 10 til 30 prosent lavere i noen bransjer. Tariffavtalene opererer ofte med egne satser for yngre arbeidstakere, forklarer han.
Du kan forhandle om mer i timelønn enn hva minstesatsene viser.
Dette er timelønnssatsene, forhandlet frem våren 2026
Jobber og timelønnsatser ut ifra tariffavtaler (37.5 timers uke)
16 år-
17 år-
over 18 år
Kommunale jobber
193,2
193,2
214, 67
Sykehjem ufaglært
193,2
193,2
214, 67
Hotellresepsjonist
153,08
162,58
176,84
Badeland
1)
1)
184,25*
Bowlinghall
1)
1)
184,25*
Treningssenter
1)
1)
184,25*
Dyrepark
1)
1)
184,25*
Grossistmedarbeider (Grossistlagre)
190,09*
218,18*
272,72*
Industriarbeider
148,04
169,2
211,49
Bygningsarbeider uten fagbrev
169,61
169,61
250,63
Renholdsarbeider
196,3
196,3
247,29
Butikkmedarbeider
139,4
139,4
195,4
Ferge- og kioskmedarbeider
139,4
139,4
195,4
Kontormedarbeider
139,4
139,4
195,4
Kiosk
139,4
139,4
195,4
Reiselivsmedarbeider
195,04
195,04
195,04
Sentralbord
139,4
139,4
195,4
Gatekjøkken
153,08
162,58
176,84
Kelner
153,08
162,58
176,34
Kokk (ufaglært)
153,08
162,58
176,84
Gartner og hagehjelp
187,8
187,8
219,42
Avisbud
186,43
186,43
210,95
Vektere
2)
2)
246,22
Barnehage
193,2
193,2
214,67
1) Lønn for skolelever og ungdom under 18 år fastsettes av arbeidsgiver
2) Du kan ikke jobbe som vekter før du er 18 år
* Den oppgitte satsen er fra 2025, fordi årets lønnsoppgjør for disse satsene ikke er ferdig forhandlet.
Statlig sektor
Inntil 17 år: 157,12 kroner
Mellom 17 og 18 år: 166,77 kroner
Ved fylte 18 år minimum følges lønnsplan for den stillingskode du jobber i.
Som medlem hos oss får du hjelp når du trenger det
Visste du at det er gratis å være medlem av de fleste YS-forbundene hvis du er skoleelev, student eller lærling? Du får også mange gode avtaler og rabatter med YS Fordel.
Det er kjempeviktig at du har en skriftlig arbeidskontrakt
Arbeidskontrakten er viktig for å unngå misforståelser om hva som er avtalt. Hvor mye skal du jobbe? Hva slags arbeiodsoppgaver skal du gjøre?
Det er arbeidsgiver som skriver kontrakten, men det er viktig at du leser nøye gjennom før du signerer. Er det noe du ikke er enig i? Da må du ta opp dette før du signerer.
Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av hvor lenge jobben varer. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven.Noen arbeidsgivere tror de ikke trenger å inngå arbeidsavtale ved kortere arbeidsforhold, eller deltidsarbeid. Det er feil og strider mot norsk lov.
Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for jobben du gjør. Plainpicture
Hvor lenge du har jobb bør være med i arbeidskontrakten
I Norge er det minimum en måned gjensidig og skriftlig oppsigelse av arbeidsforholdet, hvis ikke noe annet er avtalt skriftlig. Oppsigelsestiden løper fra det første månedsskiftet etter at du har mottatt eller levert oppsigelsen.
Som sommervikar er det naturlig at sluttidspunktet er fastsatt i kontrakten. Regelen om en måneds oppsigelsestid gjelder også når det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale.
Du har krav på overtidsbetaling også i sommerjobben
Selv om du er ansatt som sommervikar, har du krav på overtidsbetaling. Jobber du mer enn 40 timer en uke, eller ni timer en dag skal du som hovedregel ha overtidstillegg, uavhengig av hva arbeidskontrakten sier. Tillegget for overtid er minimum 40 prosent av lønnen.
Du skal ha opplæring i sommerjobben
Du har krav på opplæring i jobben du skal gjøre, både om hvordan du skal gjøre selve arbeidet og hvilke spesielle regler du må følge av hensyn til sikkerhet og helse. Opplæringen er også en del av arbeidstiden, og du kan ha krav på lønn for den tiden du har opplæring.
Du må alltid si nei til å jobbe svart
For noen kan det kanskje virke fristende å arbeide svart. Det bør du takke nei til. For det første er det ulovlig å jobbe svart. For det andre står du uten rettigheter. Uten et formelt ansettelsesforhold stiller du svakt hvis lønna ikke blir utbetalt. I tillegg mister du rett til sykepenger, opptjening av pensjon og andre, offentlige ytelser.Ikke godta å få kontanter stukket i hånden!
Arbeidsgiver skal hente inn skattekortet, eller frikortet ditt. Undersøk også om du tjener opp feriepenger på den lønna du får i sommerjobben. Det kan du kreve å få utbetalt ved slutten av arbeidsforholdet.
Illustrasjonsfoto: Maskot
Du har krav på skriftlig attest når du er ferdig med sommerjobben
Attesten skal inneholde navn, fødselsdato, hva slags arbeid du har gjort og hvor lenge arbeidsforholdet har vart. Det er ganske vanlig at arbeidsgiver skriver noe mer. En god innsats i sommerjobben belønnes ofte med en utfyllende attest. Det kan være gull verdt når du skal søke neste jobb.
Sommerjobber styrker CV-en din
Med sommerjobb kan du også vise til erfaring fra forskjellige bransjer og jobber på CV-en din. Det er positivt at du har prøvd deg i yrkeslivet ved siden av å gå på skole eller studere.
Sommerjobben er også en kjempefin måte å prøve ut forskjellige yrker på. Du får en fot innenfor arbeidslivet, bygger viktig nettverk og lærer deg noen av de viktigste spillereglene.
– Plattformøkonomien må være basert på anstendig arbeid og ikke usikkerhet og ekskludering, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Illustrasjonsfoto: Mattias de Frumerie/DI
Internasjonalt
Ny ILO-konvensjon gir bedre vern av plattformarbeidere
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har vedtatt en historisk konvensjon for å beskytte arbeidstakere i plattformøkonomien. – Et viktig skritt i arbeidet for sterkere rettigheter til folk som jobber i den nye plattformøkonomien, men fortsatt gjenstår mye, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Delegatene til ILO-konferansen, avsluttet i Genève 12. juni, har vedtatt den første, globale arbeidsstandarden for plattformarbeidere.
Plattformarbeidere er personer som utfører oppdrag eller leverer tjenester organisert gjennom en digital arbeidsplattform eller app. Eksempler på slike plattformer er Uber og Bolt for persontransport, eller Foodora og Wolt for matlevering.
– Dette markerer et viktig skritt mot å sikre at millioner av plattformarbeidere nyter de rettighetene, beskyttelsen og verdigheten som alle arbeidstakere fortjener. Vi er derfor glade for at konvensjonen ble vedtatt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Dette er innholdet i den nye konvensjonen
Konvensjonen bekrefter at grunnleggende rettigheter som organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger gjelder for arbeidere i plattformøkonomien.
Konvensjonen pålegger arbeidsgivere å sikre de ansatte utbetaling av godtgjørelse og tilgang til sosial beskyttelse.
Konvensjonen krever at myndighetene iverksetter spesielle tiltak for å sikre at plattformarbeidere kan trekke seg fra arbeidet dersom det er risiko for deres helse og sikkerhet, uten frykt for represalier og for å beskytte dem mot vold og trakassering på arbeidsplassen.
Kan ikke lenger unndra seg ansvaret som arbeidsgiver
– Konvensjonen er viktig for plattformarbeidere i Norge, men kanskje enda viktigere for de som jobber i land der arbeidsvernet er svakere enn det vi har, sier Skjæggerud.
– Jeg er spesielt glad for at konvensjonen bidrar til å hindre at de som jobber i plattformøkonomien blir sett på som selvstendige næringsdrivende og dermed unndrar arbeidsgiverne fra sitt arbeidsgiveransvar, sier Skjæggerud.
YS mener Norge må iverksette konvensjonen
ILOs konvensjoner er bindene for de medlemslandene som ratifiserer konvensjonene. Norge har som tradisjon å ratifisere de fleste av konvensjonene fra ILO.
– Vi mener Norge må ratifisere og iverksette denne konvensjonen. Fremtidens arbeid i plattformøkonomien må bygges på demokratiske arbeiderrettigheter og anstendig arbeid, ikke på usikkerhet og ekskludering, sier Skjæggerud.
– Denne konvensjonen vil bidra til et bedre arbeidsliv, men samtidig er det behov for å fortsette arbeidet og videreutvikle nytt regelverk i takt med den teknologiske utviklingen, påpeker han.
