Dårligere kommuneøkonomi er en tikkende bombe for velferdssamfunnet, arbeidslivet og den norske totalberedskapen. Kommunesektoren har et underskudd på 2,6 milliarder i 2024. Den samlede gjelden har økt til over 750 milliarder kroner. 209 kommuner gikk med underskudd.
50–60 kommuner kan havne på ROBEK-lista i 2025, i følge KS. Dette kan øke til 100 kommuner innen 2027. Regjeringens forslag om å styrke kommunene med 4,2 milliarder er ikke tilstrekkelig, fordi over tre milliarder kroner går til økte kostnader til en aldrende befolkning.
YS-lederen: – Ikke nok penger til kommunene
– Det er bra at regjeringen gir mer penger til kommunene, men økningen er ikke tilstrekkelig for å møte kostnadsveksten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han viser til at kommunene er den primære leverandøren av velferd. Hvis krisa i kommuneøkonomien får fortsette, vil det bety kutt som rammer barns oppvekst, omsorg for eldre, forebygging av kriminalitet og ivaretakelse av miljø.
– Når kommunens økonomi svekkes, svekkes livskvaliteten til enkeltmennesker. Oppgaver som ikke er lovpålagte ryker, som for eksempel forebygging av ungdomskriminalitet. Derfor krever YS et kommuneløft fra Stortinget, sier YS-lederen.
De siste årene har kommunenes oppgaver økt parallelt med at mange kommuner står i en svært utfordrende bemanningssituasjon. Kommunene gjør en jobb hele samfunnet sparer penger på, som når de for eksempel forebygger uhelse, rus og sosialt utenforskap blant våre unge. Det verdsettes ikke godt nok, mener YS.
– Vi krever to konkrete tiltak. For det første må kommunenes frie inntekter økes. For det andre må staten garantere for bemanningsnormene Stortinget har pålagt kommunene, slik at de ansatte i kommunene får tid til å gjøre de viktige oppgavene de utfører for samfunnet. Innbyggere og ansatte skal ikke betale prisen for den dårlige kommuneøkonomien, mener Skjæggerud.
YS mener satsingen på sikkerhet og beredskap må være enda sterkere
YS har lenge etterlyst større satsing på samfunnssikkerhet og beredskap. Mange YS-forbund organiserer medlemmer med sentrale roller i totalforsvaret.
– Hovedutfordringene i totalforsvaret er mangelen på folk. Forsvaret mangler personell allerede i dag. Det vil øke med den store satsingen på forsvaret. Derfor er det positivt at regjeringen følger opp langtidsplanen økonomisk og legger til rette for en økning på 600 fast ansatte, mener YS-lederen.
Det er også mangel på både fagfolk og utstyr i Tolletaten.
– YS, med våre medlemmer i etaten, har derfor krevd en opptrapping over tid til 400 nye stillinger. Det er ikke tatt høyde for å videreføre denne opptrappingen i budsjettet for 2026. Tolletaten er et viktig førstelinjeforsvar mot utenlandske kriminelle, fremhever YS-lederen.
– Det er stort behov for å styrke politiet og løse de både akutte og langsiktige bemanningsproblemene i kriminalomsorgen. Budsjettet til politiet er et nullbudsjett og kan ikke sies å følge opp enigheten om en langtidsplan for politiet som Stortinget vedtok i fjor, sier YS-leder.
Det er tvilsomt også om 179 millioner kroner for å styrke bemanningen i kriminalomsorgen monner. Det er helt avgjørende å få på plass nok fengselsbetjenter, for å sikre at fengslene kan bidra til rehabilitering og redusert kriminalitet, og ikke minst at etaten evner å forhindre frafallet av ansatte som funnet sted de siste åra, sier Skjæggerud.
Kraftig reaksjon fra YS-forbundet SAFE
Regjeringen foreslår 434 millioner kroner til kompensasjon for oljepionerene i statsbudsjettet for 2026. Beløpet er langt lavere enn det mange hadde håpet på, og YS-forbundet SAFE reagerer kraftig.
Ordningen innebærer at hver oljepioner som oppfyller vilkårene får 1,04 millioner kroner, tilsvarende 8 G (grunnbeløp på 124.028 kroner). Etterlatte omfattes også dersom den avdøde oppfyller kravene.
Optimistisk anslag for økonomien
Regjeringen forventer en vekst i fastlands-BNP på 2,1 prosent fra 2025 til 2026. Regjeringen er dermed mer optimistisk på vegne av verdiskapingen i Norge enn miljøer som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.
Sysselsettingsveksten i 2026 anslås til 0,7 prosent. Det er på linje med anslagene fra andre fagmiljøer.
– Regjeringens optimisme gjenspeiler høye forventninger til veksten i produktiviteten, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch i sin kommentar til neste års statsbudsjett.
Regjeringens forslag innebærer et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 580 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 2,8 prosent av oljefondets verdi, og er derfor innenfor handlingsregelen.
Budsjettet er svakt ekspansiv, noe som innebærer at det bidrar til et svakt løft i veksten i verdiskaping fra 2025 til 2026.
– Nå skal regjeringen gjennom tøffe budsjettforhandlinger i løpet av høsten. Det er lagt mye penger på bordet allerede. For at det skal være rom for investeringer i forebygging, beredskap og kompetanse, som vil kaste av seg for landet vårt på sikt, så må det flyttes på penger. Vi har forhåpninger til at andre partier på Stortinget kan bidra til å løfte disse sakene inn i budsjettet, mener YS-lederen.
Små, brede skattekutt
Regjeringen har foreslått skattelette gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift.
Innslagspunktet for formueskatt oppjusteres marginalt, slik at personer med små formuer i mindre grad treffes. I tillegg er det varslede forsøket med arbeidsfradrag for unge lagt inn i budsjettforslaget.
– Det er positivt med kutt i inntektsskatten og formueskatten. Det treffer våre medlemmer godt. Jeg er imidlertid skeptisk til inntektsprofilen her. YS forstår ikke hvorfor det alltid er så vanskelig å gi skattelette til de fattigste uten å gi mest til de rikest. Samtidig vil vi oppfordre partiene på Stortinget til å støtte opp om et bredt skatteforlik. Det er behov for et helhetlig blikk på skattepolitikken og mer forutsigbare rammer, mener YS-lederen.
Et seriøst arbeidsliv
YS er fornøyd med at fagforeningsfradraget økes, fordi et godt organisert arbeidsliv er det beste virkemiddelet mot useriøsitet.
YS er samtidig bekymret for at A-krimsentrene ikke får tilstrekkelig med midler til å opprettholde innsatsen. A-krimsentrene er et samarbeid mellom flere etater, som hver skal sette av ressurser. Det settes av ressurser når nye samarbeide opprettes, men bidragene har sunket over tid.
Flere av A-krimsentrene har ikke hatt rammer til å erstatte ansatte som har sluttet, og har derfor fått redusert sin kapasitet. Det er viktig at det prioriteres ressurser til A-krimsentrene fra alle deltakende etater, slik at kapasiteten kan opprettholdes, og økes igjen, der den har blitt kuttet.
Fortsatt ikke nok midler til Datatilsynet
YS er bekymret over at tildelingen til Datatilsynet er for lav. Datatilsynet har vært tydelige på at de ikke har rammer for å kunne utføre tilstrekkelige kontroller og sanksjonere lovbrudd, og det har i flere år vært behov for en betydelig styrkning av tilsynet for å møte den økende og mer komplekse saksmengden. Det budsjetterte økningen sikrer ikke den nødvendige styrkningen som trengs for å både sikre dette og samtidig oppfylle de nye oppgavene tilsynet får.
Arbeidsmarked og velferd
YS-lederen berømmer satsingen på arbeidsmarkedstiltak, som øker med 8 prosent i forslaget til statsbudsjett.
– Selv om arbeidsledigheten er lav, ser vi tegn på at den kan være på vei oppover. Det er avgjørende å satse på tiltak for å få flere grupper inn i arbeidslivet, sier Skjæggerud.
Han berømmer også satsingen på forsøksordninger for å få flere unge inn i arbeidslivet.
– Det er viktig å skaffe mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer. Det er bekymringsverdig at over 100 000 unge under 30 år nå verken er i arbeid eller utdanning. Derfor er vi glade for at regjeringen foreslår å prøve ut nye virkemiddel for å få flere i arbeid, sier Skjæggerud.
YS mener også det er positivt at det opprettes en egen post for varig lønnstilskudd i budsjettet, slik at midlertidig og varig lønnstilskudd ikke lenger skal tas fra samme pott. Dette kan bidra til økt forutsigbarhet, og gjøre midlertidig lønnstilskudd tilgjengelig for flere.
YS etterlyser en faktisk reform i kompetansepolitikken
YS anerkjenner at regjeringen følger opp intensjonen fra trontalen og viderefører ambisjonen om en kompetansereform, blant annet gjennom styrket satsing på 900 nye fagskoleplasser og ved å vektlegge digitalisering i budsjettet. Men det er et stort gap mellom ambisjon og handling.
– Et godt utbygd system for livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse i en tid med store demografiske endringer og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen. Likevel ser vi atter en gang at budsjettet ikke svarer opp en til en av våre viktigste saker – utviklingen av et forbedret og nasjonalt system for realkompetansevurdering, hvor de samfunnsøkonomiske gevinstene på sikt ville vært betydelige, sier Skjæggerud.
– Vi har gjentatte ganger etterlyst en oppfølging av kompetansereformen og det omfattende arbeidet partene har lagt ned, men vi savner et skikkelig løft innen BIO-ordningen, bransjeprogrammer og en helhetlig verdsetting av realkompetanse. Dessverre bærer ikke årets budsjett preg av en faktisk reform i kompetansepolitikken, mener han.
Han er positiv til at regjeringen øker antall studieplasser på arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU).
– Dette er et godt eksempel på hvordan kompetanseheving i arbeidslivet kan foregå i praksis, der barnehageansatte kan bruke erfaringen de opparbeider seg på arbeidsplassen og samtidig tilegne seg formell kompetanse på fagfeltet sitt, sier Skjæggerud.
Øke inkluderingen og redusere sykefravær og frafall
YS støtter regjeringens satsinger på å få flere unge inn i arbeid eller utdanning i stedet for å leve i utenforskap. Partene har signert to viktige intensjonsavtaler som det følger bevilgninger med for 2026.
Innsats for unge er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bra for folks liv både på kort og lang sikt. YS Arbeidslivsbarometer for 2025 har nylig vist at unge arbeidstakere de siste årene har blitt vesentlig mer bekymret for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Det er derfor viktig å ha flere tanker i hodet på en gang: Både legge til rette for inkludering utenfra og inn i arbeidslivet, og å jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid slik at folk ikke får lange sykefravær og faller ut av arbeidsmarkedet.
Internasjonal politikk: – Viktig at vi stiller opp for Ukraina
YS applauderer at regjeringen viderefører den norske støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner. Men deler av disse midlene tas over bistandsbudsjettet og støtten til Ukraina utgjør over 26 prosent av det totale bistandsbudsjettet.
YS mener det er riktig at Norge stiller opp for Ukraina, men er skeptisk til at bistanden til andre deler av verden reduseres. Spesielt støtten til utdanning, demokrati og rettighetsarbeidet er det viktig å styrke. Videre reagerer YS mot at regjeringen foreslår et kutt i FN-støtten på 200 millioner, fra dagens 945 millioner til 746,2 millioner. I en urolig verden er FN viktigere enn noen gang som både arena for konfliktarena og utviklingsorganisasjon.
I tillegg har USA kuttet store deler av støtten til FN. I en slik situasjon bør Norge og andre givere øke bevilgningene til verdensorganisasjonen.
