Det organiserte arbeidslivet og måten arbeidslivets organisasjoner er med på å forme politikken, skaper store verdier for Norge og er en viktig del av det norske demokratiet. Men hverken samfunnet eller det norske demokratiet står stille. For at vi skal gjøre jobben vår, trenger vi mer kunnskap og forskning om hvordan vi blir påvirket og hvordan vi kan møte utfordringer i demokratiet og samfunnet.
Valget 2025 har vist skjult og åpen velgerpåvirkning i et omfang vi ikke har sett før, både fra innenlandske og utenlandske aktører. Makt og påvirkning bør kunne ses, diskuteres og møtes i full åpenhet. Da trenger vi kunnskap, og arenaer for diskusjon. Vi mener tiden er inne for å igangsette en ny maktutredning med samme type omfang som den som ble ledet av professor Øyvind Østerud 1998-2003.
I 1997 var Vestens samfunnsmodell svaret på det meste i verden. Da forskergruppa ledet av Østerud leverte Maktutredningens sluttrapport i 2003 var svaret omtrent det samme fortsatt, på tross av terrorangrep, kriger og en sterkt voksende asiatisk økonomi. I 2025 er denne samfunnsmodellen utfordret innenfra av autoritære krefter i Europa og USA, av vår krigførende nabo i øst og av økonomisk og militært sterke stater i Asia.
I 1997 var internett funnet opp, og i 2003 handlet diskusjonen om hvor raskt folk i hele Norge skulle få bredbånd. I 2025 handler diskusjonen blant annet om hvordan vi skal regulere sosiale medier. Flere EU-land har også tatt initiativ for at EU skal innføre reguleringer mot IT-gigantene for å beskytte barn og unge mot sosiale medier og digitale tjenester.
I Maktutredningen som ble levert i 2003 er klima- og naturspørsmål eksempler på at politikken i Norge bindes opp av internasjonale avtaler og rettslige forpliktelser. I 2025 opplever mange at kampen om arealer og energi er blant de tøffeste konfliktene mange steder i Norge.
I 1997 hadde om lag 20 prosent av oss høyere utdanning. Tilsvarende tall i 2025 er 40 prosent. Arbeidsmarkedet har endret seg betydelig, med færre i tradisjonell industri, langt flere med høy utdanning i offentlig sektor og en voksende tjenestesektor med mange med mindre formell utdanning, som står utenfor det organiserte arbeidslivet. Samtidig er cirka 700.000 mennesker mellom 18 og 67 år utenfor arbeid og utdanning, og de kan oppleve avmakt og utenforskap.
Mye av det Maktutredningen pekte på i 2003 er minst like relevant og viktig i 2025. EU preger norsk politikk med direktiver og regelverk som forplikter myndighetsutøvelse, og legger begrensninger på Stortingets makt og innflytelse. Store internasjonale selskaper tar beslutninger, som vi må forholde oss til uten at vi kan velge dem bort. I 2025 er dette blitt enda mer aktuelt med teknologiganter som beholder informasjon og sporer det vi gjør i den digitale hverdagen. Markedsorientering er mer framtredende i velferdsstaten. Mange i Norge opplever stor avstand mellom dem selv og de som tar beslutninger som direkte påvirker deres hverdag.
En ny maktutredning bør vise betydningen av deltakelse i politikk, og hvordan deltakelse i politikk endres. Ikke minst er sterke organisasjoner, som kan rekruttere bredt i hele Norge viktig. Maktutredningen 2003 fortalte at sivilsamfunnet og organisasjonslivet har tapt oppslutning og innflytelse. Likevel, både YS og Spekter er fortsatt her, og fagforeningene har fått 600.000 flere medlemmer siden 2003. Selv om kanskje flere burde (eventuelt «kunne») vært medlemmer av ulike organisasjoner, ser vi et stort engasjement i kampanjer og aksjoner for klima og vern av natur, og deltakelse i markeringer mot rasisme.
Den samfunnsmodellen det er solid oppslutning om i Norge, handler om både rettigheter og plikter og å sikre alle mulighet til reell deltakelse i den politiske styringen av samfunnet. Så vet vi at modellen utfordres, og at sterke interesser vil ønske å påvirke beslutninger. En ny maktutredning bør få fram om den norske demokrati- og samfunnsmodellen er motstandsdyktig, og hvordan vi er sårbare for press og påvirkning fra ressurssterke aktører i og utenfor Norge.
Spørsmål om makt og rammene for vår samfunnsmodell kan vi ikke overlate kun til samfunnsforskere. Premissene for hva de skal levere og hvordan det bør tas videre må forankres bredt og inkludere oss som representerer norsk arbeidsliv.
I Maktutredningen fra 2003 var «Politikkens retrett» et av hovedfunnene. Nå, mer enn 20 år etter, vet vi at det dessverre og heldigvis ikke skjedde: Dessverre fordi verden og Europa opplever sterkere politisk polarisering og konflikter enn på mange tiår. Heldigvis fordi mange av de store samfunnsutfordringene krever politiske beslutninger. Men skal politikken ha legitimitet og innflytelse, bør vi vite mer om hva og hvem som har makt til å påvirke og stake ut politisk kurs. Derfor trenger Norge en ny maktutredning.
