Gå til hovedinnhold

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026 

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026 
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud om bord på M/S Eir. Foto: NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026 

YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast. – Verdiskapingen er god, men for mye havner i lomma til eierne, sier han.  

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

YS-lederen vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter.  De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt. 

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud. 

– YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag. Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel, sier YS-lederen. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst for lavt. SSB mener lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent. Det er langt mer realistisk, men også det er noe lavt, mener YS-lederen.  

Lønnsandelen i industrien ser fortsatt ut til å ligge godt under det historiske nivået på rundt 80 prosent. Eksportindustrien går godt, til tross for en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Og produktivitetsveksten ser ut til å holde seg oppe. Husholdningenes forbruk (det private konsumet) bidrar til å høy etterspørsel.   

–  Vi må ikke strupe denne motoren og risikere en nedadgående spiral. Et krav på over fire prosent er både ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og nødvendig for å bremse den økende ulikheten, poengterer Skjæggerud.

Velkommen til Vidsyn 2026

Velkommen til Vidsyn 2026
Internasjonalt

Velkommen til Vidsyn 2026

Tirsdag 13. januar kl. 09.00 – 15.30 inviterer YS til konferansen Vidsyn 2026 på Thon Hotel Storo i Oslo. Du kan også delta på konferansen digitalt.

Skal du delta fysisk må du melde deg på via denne lenka.

Hele konferansedagen strømmes på YS’ sider på Facebook. Lenke kommer når vi nærmer oss dagen. Følg med!

Program

09.00 – 09.05: Åpning ved YS-leder Hans-Erik Skjæggerud

09.05 – 09.35: Lille Norge i den store verden: Hva bringer 2026?
 Key-note ved statssekretær Andreas Kravik, Utenriksdepartementet

09.35 – 10.00: Spørsmål fra salen til statssekretæren

10.00 – 10.15: Pause

10.15: Du store kineser!

«Du store kineser» er et gammelt uttrykk i norsk og dansk språk, og som handler om stor overraskelse eller noe som imponerer. Kina både overrasker og imponerer oss. Ingen bygger større byer, styrker sitt militære apparat raskere, utvikler ny teknologi hurtigere, eller eksporterer flere varer. Kina har gått fra fattig utviklingsland til dominerende global økonomisk stormakt på noen tiår. Og deres innflytelse strekker seg inn i hver krok også i Norge. Samtidig er Kina en politisk ettpartistat, hvor enkelte grunnleggende menneskerettigheter utfordres – også arbeidstakernes rettigheter. Hvordan vil Kina utvikle seg – og hvordan skal Norge forholde seg til Kina fremover?

Innledninger og panelsamtale med:
 Jo Inge Bekkevold, seniorrådgiver, Institutt for forsvarsstudier
 Kristin Dalen, forsker, FAFO
 Erlend Ek, senior rådgiver, Policy China

11.30 Lunch

12.30 – 13.45: Ett år med Trump, hvordan blir de tre neste?

Donald Trump har vært president i ett år. Hvordan blir utviklingen i USA de tre neste? Vil Trump skape noen grunnleggende, varige endringer av det amerikanske samfunnet og amerikanske politikk – og hva vil de i så fall bety for Norge? Er de trans-atlantiske bånd svekket – og bidrar president Trump til et sterkere eller svakere Europa? Og hva med den globale handelspolitikken: Er frihandelen, død eller vil resultatet bli mer handel, men med nye markeder?

Innledninger og panelsamtale med:
 Ine Marie Eriksen Søreide, Stortingsrepresentant (H) og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite
 Ketil Raknes, førsteamanuensis og leder for Institutt for kommunikasjon, Høgskolen Kristiania
 Hedda Langemyr, direktør, Utsyn-senter for sikkerhet og totalforsvar

13.45 – 14.00 Kaffepause

14.00: Norge og EU: Hvordan kan Norge bidra til Europeisk samhold?

Europa blir en stadig viktigere region for Norge – men hva er Norges rolle i å styrke det europeiske samholdet? Hva har endret seg siden folkeavstemningen i 1994? Er EUs politikk bra eller dårlig for norske arbeidstakere? Hva er kostnadene ved å stå utenfor? Bør samarbeidet med EU utvides istedenfor fullt medlemskap, og i så fall på hvilken måte – trenger Norge en «sikkerhetspolitisk» EØS-avtale?

Innledninger og panelsamtale med:
 Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør, Aftenposten
 Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant (AP) og leder av Europabevegelsen
 Frode Overland Andersen, ekspedisjonssjef, Europaavdelingen, Utenriksdepartementet

15.15: Oppsummerende refleksjoner og veien videre
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud

15.30: Konferansen slutter

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som ny videpresident i TUAC

Internasjonalt

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som ny videpresident i TUAC

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er valgt som ny visepresident i TUAC og takker på vegne av hele den nordiske fagbevegelsen Therese Guovelin, LO Sverige, for mange års innsats i samme verv.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som ny videpresident i TUAC
Fra venstre: TUACs generalsekretær Veronica Nilsson, visepresident Tomoko Yoshino, president Liz Shuler, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Therese Therese Guovelin og visepresident Marc Leemans. Foto: TUAC 

TUAC (Trade Union Advisory Committee) er fagbevegelsens rådgivende organ til OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Det er i hovedsak samfunnsøkonomiske forhold med vekt på makroøkonomisk utvikling og overnasjonalt samarbeid som dominerer TUACs dagsorden.



 

YS og NHO enige om ny hovedavtale

Lønn og tariff

YS og NHO enige om ny hovedavtale

Forhandlingene ble gjennomført med god dialog, om både forhold som fungerer bra og felles utfordringer, sier Tor André Sunde, sektoransvarlig for YS Privat.

YS og NHO enige om ny hovedavtale
I dag ble YS og NHO enige om ny hovedavtale. T.v.: forhandlingsleder Eirik Bornø (YS); til høyre forhandlingsleder for NHO Jon F. Claudi. Foto: Liv Hilde Hansen. Foto: Liv Hilde Hansen

I avtaleperioden vil YS ha møter med NHO for å gi innspill som kan bidra til bedre tilpassede tariffavtaler. Arbeidslivet er i endring. Vi trenger derfor å drøfte modernisering av språket, og slik gjøre avtalen mer tilgjengelig for bedrifter, tillitsvalgte og ansatte, opplyser Sunde.

Partene ble også enige om mindre justeringer av avtalen. Dette kan bidra til at tillitsvalgtsapparatet kommer raskere på plass i bedrifter som nylig er blitt tariffbundne, i tråd med resultatene av forhandlingene mellom NHO og LO.

 

Ny hovudavtale i KS: Tillitsvalde får betre vilkår ved opplæring

Lønn og tariff

Ny hovudavtale i KS: Tillitsvalde får betre vilkår ved opplæring

Den nye hovudavtalen i KS gir tillitsvalde i turnus rett til ny fridag når opplæringa er på den lovfesta fridagen. – Det har lenge vore eit viktig krav for oss å betre vilkåra for tillitsvalde som jobbar turnus, og vi er glade for at det skjer no, seier forhandlingsleiar Marit Solheim.

Ny hovudavtale i KS: Tillitsvalde får betre vilkår ved opplæring
– Hovudavtalen i KS er god og fungerer stort sett bra. Vi er glade for å gjere avtalen betre, seier nestleiar i YS kommune og 1. nestleiar i Delta, Marit Solheim, som har leia forhandlingane.

Den nye hovudavtalen for KS-området gjeld frå 01.01.2026 til 31.12.2029.

Dette er nytt i avtalen

  • Styrka rett til fri med full lønn: Alle tillitsvalde skal som hovudregel innvilgast permisjon med full lønn dersom opplæringa omhandlar hovudavtalen, hovudtariffavtale, og tilknytte særavtalar og lovbestemmelsar. Det går fram av ny tekst i avtalen (sjå meir i Del B, §3-6).
  • Styrka rett til kompenserande fri ved tillitsvaldopplæring på fridag: Tillitsvalde skal få erstatningsfridag viss opplæringa fell på ein lovfesta vekefridag (F1-dag). Dette gjeld opplæring som omhandlar hovudavtalen, hovudtariffavtale, og tilknytte særavtalar og lovbestemmelsar.
    (Sjå meir i Del B, § 3-6 Tillitsvalgtopplæring)
  • Avvikling av lokale forsøksordningar: Moglegheita til å avtale lokale forsøksordningar blir fjerna frå 1.1.2026. For å sikre ei forsvarleg avvikling kan avtalar som allereie er inngått, gå ut 2026. Også forsøksordningar som er avtalte igangsett tidleg i 2026, kan gå ut året.
    (Sjå meir i Del A, § 4-6 Forsøksordninger)

Avtalen er viktig for dei tillitsvalde

Hovudavtalen er ein viktig reiskap for dei tillitsvalde.

– Hovudavtalen i KS er god og fungerer stort sett bra. Vi er glade for å gjere avtalen betre, seier nestleiar i YS kommune og 1. nestleiar i Delta, Marit Solheim, som har leia forhandlingane.

Gjeld i fire år

Avtalen gjeld no for fire år, mot tidlegare to. Det er likevel mogleg å be om reforhandling midt i perioden.

Hovudavtalen regulerer samarbeidet mellom arbeidsgivar og tillitsvalde. Den skal mellom anna sikre at tillitsvalde har rettar og høve til å gjere ein god jobb for medlemmene sine.

Hovudavtalen er ein viktig reiskap for dei tillitsvalde, men også for kommunane som står framfor store endringar.

YS krever plass i ny omstillingskommisjon  

YS krever plass i ny omstillingskommisjon  
– Dette er ikke starten på slutten, men gir mulighet til å få fakta på bordet om Norges viktigste næring, sier Raymond Midtgård, leder av YS-forbundet SAFE. Foto: Rebecca Bjerga
Arbeidslivet

YS krever plass i ny omstillingskommisjon

Alle partene i arbeidslivet må ha plass rundt bordet når rettferdig omstilling skal diskuteres, poengterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og forbundsleder Raymond Midtgård i energiforbundet SAFE (YS).

– Omstilling er ikke noe nytt for ansatte i olje- og gassnæringen. Det driver de med hele tiden. YS mener det er positivt at det skal utarbeides kunnskapsgrunnlag og legges en strategi for å sikre mer rettferdig omstilling, sier YS-lederen.

Dette er mandatet til Omstillingskommisjonen

Under forhandlingene i Stortinget om neste års statsbudsjett ble de rødgrønne partiene enige om å sette ned en omstillingskommisjon.

Kommisjonen skal «vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon og en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk».

Deretter skal det legges en strategi for å omstille norsk økonomi. Målet er fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling i tråd med Norges klimaforpliktelser.

Å nedsette en omstillingskommisjon betyr ikke at oljenæringen skal avvikles

Raymond Midtgård, leder av YS-forbundet SAFE, understreker at omstillingskommisjonen ikke betyr en statlig styrt avvikling eller nedtrapping av oljenæringen:

– Dette er ikke starten på slutten, men gir mulighet til å få fakta på bordet om Norges viktigste næring. Det er naturlig at vi får en plass i kommisjonens utvalg når det blir nedsatt, sammen med andre aktører som kan bidra med kunnskap i arbeidet, understreker han.

SAFE-lederen er bekymret for at ansatte i oljenæringen kan ha fått feil inntrykk av hva Stortinget ble enige om, og at det kan ha ført til bekymring for arbeidsplassene i oljesektoren.

– Å nedsette denne kommisjonen handler ikke om å fase ut næringen. Det handler om behovet for fakta, kunnskap og en forståelse av Norges posisjon når ressursene en dag tar slutt, mange tiår frem i tid, forklarer han.

YS ber Stortinget ta felles ansvar for budsjettet

Samfunnsansvar

YS ber Stortinget ta felles ansvar for budsjettet

Det politiske landskapet ble brått uforutsigbart i helga, da to av regjeringens budsjettpartnere, SV og MDG, forlot forhandlingene. YS-lederen ber alle partier bidra til at det vedtas et ansvarlig budsjett.

YS ber Stortinget ta felles ansvar for budsjettet

Lørdag kveld ble Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet enige om et forslag som innebærer mer penger til kommuner, økt barnehagebemanning og støtte til Palestina.

Samlet sett flyttes det på rundt 13 milliarder kroner. Den samlede oljepengebruken vil øke med 4,6 milliarder om denne budsjettavtalen går igjennom.

– Uten SV og MDG har ikke regjeringen flertall i Stortinget for sitt forslag, men vi er fornøyde med at budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet inneholder flere av YS’ prioriteringer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Kommunene må få bedre økonomiske rammer, mener YS-lederen

– En bedre kommuneøkonomi er en av våre kjernesaker. Jeg er fornøyd med at budsjettavtalen legger opp til en økning i de frie midlene, både til kommunene og fylkeskommunene. Det vil bidra til å styrke tjenestene innen oppvekst, helse og kollektivtransport. Gode grep, både med tanke på velferd og beredskap, mener Skjæggerud.

Den samlede økningen i kommunenes og fylkeskommunenes frie midler er på rundt 4,1 milliarder kroner.
I tillegg legger budsjettavtalen opp til å lette på styringstrykket ovenfor kommunene: Tilskuddsmidler som i dag er øremerket kommunalt rusarbeid, arbeid for fullføring av videregående utdanning og flere lærlingeplasser overføres som frie midler.

Forventer at kommunene prioriterer oppgaver som ikke er lovpålagte

– Gode og viktige formål mister sin øremerkede status, men YS forventer at kommunene også prioriterer oppgaver som ikke er lovpålagte når de frie rammene økes, understreker YS-lederen.
Økt trinnskatt på høye inntekter skal brukes til å øke personfradraget

Budsjettavtalen legger også opp til å øke skatten noe for de med de høyeste inntektene. Midlene skal brukes til å øke personfradraget i skattesystemet.

– Det er et grep YS liker. Det gir skattelettene en noe bedre sosial profil. Folk med de laveste inntektene kommer bedre ut med en slik løsning, mener YS-lederen.

En budsjettavtale som styrker beredskapen

Regjeringen og budsjettpartnerne Rødt og Senterpartiet er enige om en budsjettavtale som vil styrke totalberedskapen i hele justissektoren.

De største løftene kommer til Politiets arbeid med å etterforske og bekjempe økonomisk og narkotikarelatert kriminalitet, domstolene og konfliktrådene, samt en tydelig styrking av Sivilforsvaret og kontrollen ved grensene.

– Det er bra å se at hele beredskapskjeden styrkes, ikke bare én del, påpeker YS-lederen.

– Når disse bevilgningene kombineres med økt kapasitet til forebyggende arbeid i kommunesektoren, kan det gjøre Norge litt tryggere. Nå håper vi pengene brukes til å bygge varig kapasitet, som merkes av både befolkningen og ansatte ute i tjenestene, sier han.

Høy usikkerhet rundt et budsjettforlik

Mandag hadde budsjettavtalen fortsatt ikke flertall i Stortinget. Det er svært usikkert hvilket budsjett regjeringen eventuelt får gjennom til slutt.

– I den tiden vi lever i nå trenger vi politisk stabilitet, ikke spill. YS oppfordrer alle partier til å først og fremst bidra til stabilitet, og å sørge for at vi får vedtatt et budsjett, understreker YS-lederen.