YS’ delegasjon til forhandlingene med Virke om ny hovedavtale. I forgrunnen Eirik Bornø, leder for YS Privat. Foto: Roberta Kroveta
Lønn og tariff
Ny hovedavtale mellom YS og Virke
YS og Virke er enige om ny hovedavtale.
Forhandlingene har vært preget av god dialog.
Publisert: 12.01.2026
YS og Virke har revidert hovedavtalen. Forhandlingene var preget av god dialog, og partene har blitt enige om en rekke endringer som skal gjøre hovedavtalen mer tilgjengelig og leservennlig. Språket skal moderniseres og enkelte deler omstruktureres.
Blant de konkrete endringene er nye bestemmelser om bruk av eksterne rådgivere, samt en plikt til å drøfte spørsmål knyttet til innovasjon, miljø og klima.
Partene har også avtalt å møtes i løpet av avtaleperioden for å vurdere om regler og rutiner for tariffavtalens gjennomføring er tilpasset det moderne arbeidslivet.
I Regjeringens kontaktutvalg møter alle hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og abeidsgiversiden. Møtet ledes av den sittende statsministeren. Foto: Liv Hilde Hansen
Totalberedskap
Kalte inn partene til ekstraordinært møte om strategi for sikkerhet
– Ved å snakke med partene får vi kontakt med veldig mange som er på jobb i Norge. Det styrker beredskapen, understreker statsminister Jonas Gahr Støre.
Vanligvis samles Regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet kun to ganger i året: Før lønnsoppgjøret om våren og før statsbudsjettet på høsten. Forrige ukes møte var derfor helt utenom normalen.
Ved enden av langbordet satt statsministeren, rundt ham flere statsråder, i tillegg til samtlige arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Støre holdt opp trykksaken som skulle spille hovedrollen under møtet: Nasjonal sikkerhetsstrategi.
Pressen fotograferte, før dørene ble uttrykkelig lukket.
YS inviterer medlemmene til å diskutere sikkerhet og beredskap
Halvannen time etterpå: – Møtet handlet om den forverrede sikkerhetssituasjonen, som både verden og Norge er i. Vi diskuterte hvordan arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter kan samarbeide for å møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, forteller Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS.
– YS’ budskap var at innsatsen for å møte de nye sikkerhetstruslene må være bedre koordinert. Og så er det viktig at den enkelte ansatte, på den enkelte arbeidsplass skjønner og har mulighet til å utføre sin oppgave innenfor den store totalberedskapen, påpeker han.
Tirsdag 13. januar står Vestvik i bresjen for YS’ internasjonale konferanse Vidsyn – der den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil bli diskutert. Konferansen er gratis, og blir dessuten strømmet på YS’ sider på Facebook.
YS’ internasjonale sekretær Rolf Vestvik i samtale med Bernt G. Apeland, administrerende direktør i Virke. Foto: Liv Hilde Hansen
Statsministeren om partenes rolle: – Hver og en av oss har et ansvar
Dette svarte Støre på spørsmålet om hva som er partenes rolle i den nasjonale sikkerhetsstrategien:
– Alle som jobber og driver virksomhet er stort sett en del av partene i arbeidslivet – fra landbruket til industri, tjenester og offentlig sektor. Hver og en av oss har et ansvar. Å styrke Forsvaret er viktig, men hver og en av oss må tenke gjennom: Hva er mitt bidrag til sikkerhet og beredskap?
– Møtet i Kontaktutvalget i dag er et av de beste eksemplene på at Norge er et samfunn der vi snakker godt sammen. Den nasjonale sikkerhetsstrategien har veldig godt av at organisasjonene i arbeidslivet oppdaterer hverandre og oss. Vi må være godt forberedt på krisesituasjoner, sier han.
Statsminister Jonas Gahr Støre mener den nasjonale sikkerhetsstrategien blir bedre av innspill fra organisasjonene i arbeidslivet. Foto: Liv Hilde Hansen
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet
– Slipp til flere yrkesgrupper i helsetjenestene
En av de store utfordringene i helsetjenestene er at det ansettes for snevert, mener YS. – Mange yrkesgrupper har verdifull kompetanse. Helsefagarbeidere, vernepleiere og helsesekretærer kan for eksempel utføre langt flere oppgaver i kommunene enn i dag, uttaler YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.
Publisert: 09.01.2026
Kommunekommisjonen vil fjerne kravet om at kommuner må ansette visse yrkesgrupper i helse- og omsorgssektoren. Det er en av konklusjonene den regjeringsoppnevnte kommisjonen presenterte fredag.
I dag må alle kommuner knytte til seg lege, sykepleier, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. Det har vært kravet siden 2018. Det mener Kommunekommisjonen vi kan slå en strek over.
YS roser Kommunekommisjonen for å foreslå en profesjonsnøytral helse- og omsorgstjenestelov:
– Vi mener dagens lov gir et uheldig signal om at noen yrkesgrupper er mer sentrale enn andre, sier Ruud Thorkildsen og peker på kost- og ernæringsarbeidere, fotterapeuter, audiografer og aktivitører som eksempler.
– Dette er yrkesgrupper som gjør en viktig jobb, både med å forebygge over for brukerne og med helse generelt i kommunesektoren, forklarer hun.
Kommunene må selv vurdere hvilken kompetanse de trenger og hvem som har den rette. Samtidig venter flere yrkesgrupper på å bli sett og hørt, uten at det går på bekostning av kvaliteten og hva som er best for brukerne, mener YS’ nestleder.
God stemning da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte YS-konferansen i 2023, men smil og latter er ikke nok. Nå krever YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.h.) at Ap-regjeringen slutter å favorisere LO når politikken skal legges. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar
– Det er et demokratisk problem at Ap-regjeringen favoriserer LO
– Vi aksepterer ikke at regjeringen Støre bare gir plass til LO i viktige, offentlige råd og utvalg, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han ber nå Støre sørge for at alle de fire hovedorganisasjonene deltar.
LO var den eneste organisasjonen som fikk lov å representere arbeidstakerne. Og det på tross av at Akademikerne og Unio organiserer de aller fleste med høy utdanning.
Like før jul skjedde det igjen: Regjeringen satte ned Skattekommisjonen, med LO som eneste organisasjon som får lov å snakke på vegne av de ansatte.
– Vi har et demokratisk problem, mener YS-leder Skjæggerud
– Unntaksvis kan det være grunner til å avgrense antall organisasjoner, for eksempel når en organisasjon ikke har medlemmer som er berørt. Men utgangspunktet for trepartssamarbeidet må være at alle skal med. Det er også et viktig, demokratisk prinsipp, sier Skjæggerud.
Favoriseringen av LO-representanter i offentlige utvalg er et demokratisk problem, mener YS-lederen.
– LO og Arbeiderpartiet er deler av samme bevegelse. Båndene mellom dem er svært tette. Poenget med offentlige råd og utvalg er å samle bredde i erfaringene og kunnskapen. Når LO er eneste representant for de ansatte i viktige råd og utvalg innskrenker regjeringen erfarings- og kunnskapsgrunnlaget, påpeker Skjæggerud.
De fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden er ulike, understreker YS-lederen. Alle fire må med om man vil ha med seg bredden i arbeidslivet.
YS og LO har forskjellige syn på Skattelotteriet, men bare LO høres
– Et konkret eksempel er Skattekommisjonen, oppnevnt før jul. Her har LO og YS ulike syn på det såkalte «skattelotteriet», argumenterer han.
Mens YS har støttet regjeringens forslag, er LO mot.
– Et særtrekk ved den norske samfunnsmodellen er høy tillit. Det bygger blant annet på at alle stemmer skal bli hørt. Den tilliten svekkes når Ap-regjeringen prioriterer representanter fra LO, og ikke tar med seg alle de fire hovedorganisasjonene, mener Skjæggerud.
