– Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen! 6. februar markerer kampen for samenes identitet og rettigheter, og er også en dag der vi kan ta del i samisk kultur, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Foto Åse M.P. Pulk
Publisert: 06.02.2026
Samenes nasjonaldag 6. februar markerer samefolkets kamp for egen identitet, frihet og rettigheter. Det første samiske landsmøtet ble holdt i metodistkirken i Trondheim i 1917. Samenes nasjonaldag ble feiret første gang i 1993, og er felles for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. I 1986 ble det samiske flagget godkjent, og fra 2003 har 6. februar vært offisiell flaggdag i Norge.
– Vi som er fagorganiserte vet hvor viktig det er å være en del av et fellesskap når lover og regler skal utformes og verdiskapningen skal fordeles, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han minner om at Norge var den første staten som i 1990 ratifiserte konvensjonen om urfolks rettigheter til den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
ILO-konvensjon nr. 169 er en omfattende, folkerettslig og bindende konvensjon. Den omfatter urfolks retten til: Undervisning på eget språk, til å utnytte naturressurser knyttet til gitte landområder, til å delta i beslutningsprosesser og til selv å identifisere seg som tilhørende en bestemt gruppe.
Grunnen til at konvensjonen ble lagt til ILO, som regulerer rettigheter og plikter i arbeidslivet, er at ILOs kjernekonvensjoner også er menneskerettigheter som gis en bestemt gruppe, ikke bare enkeltindivider. Urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter er begge kollektive rettigheter.
Vi må slå ring om demokratiet, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, og krever ny maktutredning. Tirsdag morgen åpnet han årets YS-konferanse, med statsminister Jonas Gahr Støre blant gjestene.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud tar i mot statsminister Jonas Gahr Støre på YS-konferansen høsten 2525. Foto: Martin Müller/YS Media
Publisert: 27.11.2025
– Det norske demokratiet er solid, men varer ikke evig hvis vi ikke klarer å fornye, forsterke og forbedre det, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han peker på at mange føler avmakt og mener utenforskapet må stoppes. En helt ny mediehverdag og digitale ekkokamre setter også demokratiet på prøve.
– På toppen av dette ser vi at autoritære ledere vinner frem på alle verdens kontinenter, også her i Europa, sier Skjæggerud.
YS foreslår at Norge bør ha en ny maktutredning – lik de foregående maktutredninger fra 1982 og 2003. På de drøye 20 årene som har gått siden forrige utredning har både Norge og verden endret seg.
– Et lite, men illustrerende eksempel er at begrepet «sosiale media» ikke er nevnt i maktutredning fra 2003. Vi håper regjeringen vil følge opp vårt forslag om en ny maktutredning, sier YS-lederen.
Flere må i jobb, men medisinen er for svak
YS-lederen advarer mot at så mange mennesker i Norge står uten jobb, nær 700 000. Regjeringens mål er 150 000 flere i arbeid innen fem år. Det er for lavt, mente Skjæggerud.
– At én av fem personer mellom 20 og 65 år verken er i jobb eller under utdanning, er elendig økonomi – både for samfunnet og den enkelte, konkluderte Skjæggerud og ba Regjeringen følge opp tre, konkrete forslag fra YS:
Sette ned et eget utvalg for å utrede et helhetlig, nasjonalt system for vurdering av realkompetanse.
YS støtter regjeringens forslag om skattefritak for unge. YS er også positiv til å øke bruken av lønnstilskudd.
Reformere Nav gjennom å sette av flere ressurser til menneskemøter. Saksbehandlerne må få bedre tid til å lytte og forstå brukerne, forenkle trygderegelverket og til slutt ha en tydeligere eierlinje. Målet er redusert sykefravær.
Beredskap: YS-medlemmene ønsker å øve mer
YS-forbundene organiserer mange yrkesgrupper med helt avgjørende roller i å trygge landet.
– Når jeg reiser landet rundt og møter våre medlemmer, nevner mange sin bekymring for at de ikke får øvd nok på det de selv skal gjøre i en krise. Øvelser og trening står øverst på lista når jeg spør hva de ønsker for å kunne oppfylle sin viktige rolle i totalforsvaret, fortalte Skjæggerud.
Også mangelen på fagfolk vekker bekymring blant YS-medlemmene:
– Det andre mange tar opp er bekymringen rundt mangelen på fagfolk. Mange sektorer sliter allerede med kritisk underbemanning. Det kan bli enda verre, sa YS-lederen.
Nav-sjefens avgang er et symptom på et system som ikke fungerer. Nå må regjering og Storting ta ansvar sammen med kommunene for å rydde opp, krever YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Illustrasjonsfoto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 11.11.2025
– Nav-sjef Hans Christian Holtens avgang kom overraskede, men det er ingen overraskelse at en Nav-sjef må gå. Tre av fire toppsjefer i Nav har siden 2007 gått av under dramatiske omstendigheter. Det er ikke tilfeldig og det handler ikke om personene, men den komplekse etaten Nav har blitt, mener Skjæggerud.
YS representerer de menneskene som jobber i Nav og mener Holtens avgang må føre til en grunnleggende debatt om etatens fremtid.
– Vi står ovenfor to veivalg: Enten må Nav tilføres betydelige ressurser, slik at de ansatte kan gjøre den jobben de er satt til å gjøre, eller så må hele systemet reformeres, påpeker YS-lederen.
Det er 20 år siden Nav-reformen ble vedtatt. Siden da har mye skjedd, både i Nav og i verden omkring oss. De ulike delene av Nav har blitt studert med lykt og lupe av forskere i mange år. Vi vet mye om hva som er utfordringene.
– Et hovedproblem for de ansatte er mangelen på tid. Ofte møter de mennesker som trenger mer: Tettere samtaler, bedre samarbeid med arbeidsgiver, kanskje bare litt mer tid og trygghet. Rammene de ansatte jobber innenfor gir dem ikke mulighet til å tilby det, sier Skjæggerud.
– Det andre hovedproblemet er at Nav har to eiere. Kongstanken bak Nav-kontorene er at folk som trenger hjelp skal ha én dør inn. Vi er likevel et stykke fra å gi brukerne våre sømløs og helhetlig hjelp. Statlige og kommunalt ansatte har ulike budsjetter, digitale systemer og regelverk å forholde seg til. Styringsmodellene og systemene er blitt svært kompliserte, forklarer han.
– YS ber derfor om at regjeringen og Stortinget, sammen med kommunene, setter i gang et arbeid for å ruste opp Nav. Viktige elementer i dette arbeidet vil være å forenkle byråkratiet og sikre de ansatte bedre tid med brukerne. Tas det ikke grep nå, er det høy sannsynlighet for at også neste Nav-direktør vil mislykkes, advarer Skjæggerud.
YS-lederen om lederlønninger i helsesektoren: – Gjedrem er på viddene
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier i et intervju med Aftenposten at han ikke forstår hvorfor helsebyråkrater med regulert kontorjobb må tjene mer enn overleger som løper rundt på nattetid.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller/Delta
Publisert: 31.10.2025
– Svein Gjedrem, styreleder i Helse Sør-Øst, argumenterer som om den øverste administrative lederen i helseforetaket skal tjene mest i virksomheten. Gjedrem forklarer det med at de rekrutterer blant overlegene, påpeker Skjæggerud.
YS-lederens utspill kommer etter at Aftenposten intervjuet Gjedrem om nivået på lederlønningene i helseforetakene.
Rekrutteringsspennet til disse lederstillinger bør være mye bredere enn overleger, mener Skjæggerud.
– Ikke noe galt sagt om overlegene, men de beste lederne har ikke nødvendigvis en medisinsk profesjonsbakgrunn. Tvert imot har leger først og fremst valgt enn medisinskfaglig karriere, påpeker YS-lederen.
– En tullete sammenligning med overlegenes lederlønninger
Skjæggerud mener sammenlikningen med overlegelønningene er tullete av flere grunner:
– Overlegene løper rundt, de jobber natt og dag. Hvorfor skal startlønna for disse byråkratene være på linje med lønna til en som har mange tillegg for overtid, natt- og helgearbeid? Arbeidsvilkårene kan ikke sammenliknes, poengterer YS-lederen.
– Noen av disse overlegene er helt sikkert også gode ledere, men poenget er at helseforetakene burde ha et bredere rekrutteringsspenn enn det. Det tror jeg de også har. Så vidt jeg vet kommer ikke alle de øverste administrative lederne for helseforetakene med bakgrunn som overlege, sier han.
– Et kobbel av ledere kan ikke tjene mer enn sårt tiltrengt spesialistkompetanse
Skulle man fulgt logikken til Gjerdrum, ville det innebåret at ingen i helseforetakene burde ha høyere lønn enn helseministeren. Dessuten måtte statsministeren tjent mest av alle, ifølge Skjæggerud.
– Helseforetakene trenger kvalifisert helsepersonell, og det må de regne med å betale for. Det kan ikke være sånn at et kobbel av ledere per definisjon skal tjene mer enn sårt tiltrengt spesialistkompetanse, sier han.
– Hvis logikken er at øverste administrative leder skal tjene mest, betyr det at når dyr og knapp kompetanse må skaffes og betales for, vil det administrative lederskiftet presses videre oppover. Det er ikke veldig produktivitetsfremmende, sier han.
YS-konferansen 2025: Arbeidstagernes rettigheter er under sterkt press
Krigen i Ukraina er alvorlig, Trump skal styre USA i tre år til, det ekstreme høyre vinner terreng i Europa, FN og andre institusjoner som skal sikre verden mot anarki svekkes. Samtidig blir arbeidstakeres rettigheter utfordret, både her hjemme og ute i verden. Hva er det store bildet – hvilke utfordringer kommer?
YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch og FAFO-forsker Sissel C. Trygstad. Foto: Lena Jensen
Publisert: 22.10.2025
Lena Jensen/Skolederforbundet
Kommunikasjonsansvarlig
Nina Skrove Falch, YS’ sjeføkonom, innledet om endringene i verden og det store bildet når det gjelder arbeidstagernes rettigheter.
– Norge er et lite land og har alltid vært avhengig av internasjonale spilleregler og samarbeid. Når disse reglene ikke følges, blir vi et sårbart land, og grunnlaget for vår velferd og trygghet svekkes, sa Falch i sin innledning.
Sissel C. Trygstad, forsker ved FAFO snakket om utvikling og fremtiden for norsk arbeidsliv.
– Den nordiske modellen er et resultat av et sterkt kollektivt arbeidsliv og gode avtaleverk. Vi må styrke organisasjonsgraden og bruke avtaleverket aktivt for å møte utfordringene, sier Trygstad.
Hun advarer mot at økt proteksjonisme og handelskrig kan føre til et «race to the bottom» for lønns- og arbeidsvilkår, særlig i land hvor fagbevegelsen står svakere enn i Norden.
Store bedrifter og internasjonale konsern utfordrer ofte fagforeningene, og det er en reell trussel mot det organiserte arbeidslivet. For å møte dette må fagforeningene stå samlet og jobbe for å øke organisasjonsgraden.
Norge har flere styrker som vi må utnytte: Vi er en høyt utdannet befolkning, har et velferdssamfunn som gir trygghet, og en norsk modell med trepartssamarbeid som gjør at vi finner løsninger sammen.
Dette viser at det er på høy tid med en ny maktutredning for å kunne gjøre riktige tiltak i en mer ustabil verden. For å sikre at vi bruker de riktige virkemidlene og sikrer involvering og inkludering samt å styrke og beholde den nordiske modellen så håper YS at regjeringen ser behovet en ny maktutredning.
Støre hos YS om rettigheter under press: – Bruk pappapermen, invester i mor og barn
Statsminister Jonas Gahr Støre holdt åpningstalen på årets YS-konferanse med blikk på en verden der rettigheter er under press. Årets tema var forsvar av arbeidsrettigheter i en urolig verden, under tittelen "Varsko her!"
Statsminister Jonas Gahr Støre gjester YS-konferansen høster 2025. Foto: Martin Müller/Delta
Publisert: 21.10.2025
Siv M Bjelland/Delta
Journalist
Statsministeren fremhevet at verden er et mørkere sted nå.
– Det er et mørkt bakteppe, men denne regjeringen kommer til å jobbe annerledes enn i forrige periode, med vekt på gi trygghet for økonomi, barn, unge, helse og landet vårt.
Rettighetene i arbeidslivet er under press. Menneskerettigheter og retten til å være fagorganisert er under press. Mange land går i autoritær retning.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oppfordret i dag statsministeren til å sette ned en ny maktutredning.
– Vi burde hatt en global maktutredning, parerte Støre med.
Ny type deltid, og KI
– Arbeidstakere er vår viktigste ressurs, og utgjør 65 prosent av nasjonalproduktet. Kvinners arbeidskraft er en viktig del av dette.
Han trakk fram at vi på verdensbasis har laveste demokrati-skår på mange år. Etiske standarder svekkes, det gjelder barnearbeid og det gjelder diskriminering.
Statsminister Støre mener to nye problemstillinger vil prege arbeidslivet framover. Kunstig intelligens vil øke produktiviteten. Men vi vil også se en ny type deltid, der flere personer må inkluderes inn i arbeidslivet innenfor en ny type deltid, fordi de ikke kan jobbe 100 prosent.
Fallende organisasjonsgrad og orden i eget hus
Nylig var regjeringen i Haag og støttet ILO i en rettssak om streikeretten. Fallende organisasjonsgrad bidrar til å øke presset mot streikeretten. Et av regjeringens bidrag til å få opp organisasjonsgraden er forslaget om å øke fagforeningsfradraget fra dagens 8 250 til 8 700 kroner, med mål om å øke til 10 000 kroner.
– Det er viktig at Norge er med på å støtte opp om arbeidet for anstendig arbeid, at vi har orden i eget hus. At vi styrker regelverket mot svart arbeid og sosial dumping.
– Jeg vil takke YS for at dere er med på denne dugnaden.
Han ga også YS honnør for Arbeidslivsbarometeret, som årlig gir oppdaterte tall og nyttig kunnskap om arbeidslivet.
Støres svar om bemanningskrisen
I statsbudsjettet for 2026 prioriterer regjeringen opprustning og beredskap gjennom en betydelig økning i forsvarsbudsjettet (180 milliarder kroner totalt, inkludert støtte til Ukraina) og styrking av sivile beredskapstiltak, som digital sikkerhet og tiltak for kommunene. Det foreslås også midler til langsiktig forskning, som styrker Norges evne til både militær og samfunnsmessig robusthet i møte med en urolig tid.
– Beredskap og sikkerhet krever store ressurser, ikke bare penger, men også folk. Vil andre sektorer, som for eksempel helse og omsorg, mangle personell framover fordi bl.a. Forsvaret, Politiet, Tolletaten og kriminalomsorgen krever sitt?
– Jeg vil ikke sette de opp mot hverandre. Men dette understreker det du spør om, at vi trenger å få flere folk inn i arbeid. At Norges viktigste ressurs er folka våre. De er mye større enn finans, kapital og Oljefondet. Humankapitalen er 60-70 prosent av verdiene i Norge, så det å få flere inn, gi dem yrkesopplæring, gi dem fagbrev, gi dem utdanning og kompetanse til å kunne løse de oppgavene. Dét blir vår viktige oppgave.
I talen sin bedyret statsminister Støre at regjeringen vil fortsette å jobbe for faste, hele stillinger. Og at inkludering vil bety å gi plass til grupper av arbeidstakere som trenger å jobbe i redusert stilling på grunn av helse.
Hvor langt vi kommer ved å ta i bruk arbeidskraftreservene, og hente ut effektiviseringsgevinsten som følge av økt bruk av kunstig intelligens vil tiden vise.
– Norges viktigste ressurs er folka våre. De er mye større enn finans, kapital og Oljefondet. Å få flere inn i jobb, gi dem yrkesopplæring, fagbrev, utdanning og kompetanse til å kunne løse de oppgavene er viktig, sier Støre. Foto: Martin Müller/Delta
Likestillings-Støre: – Bruk pappapermen, invester i partner og barn
Blant rettighetene i Norge som engasjerer mange er foreldrepermisjonen. Statsministeren er klar på at foreldrepermisjonen som er forbeholdt far/medmor også er en investering i partner og barn.
– «Reform – ressurssenter for menn» får YS’ likestillingspris i dag. De jobber blant annet opp mot nybakte fedre. Du er selv bestefar. Hva ville vært ditt råd til den yngre utgaven av deg selv, og til dagens fedre?
– Først og fremst, bruk pappapermen. Det er en veldig fin rettighet å ha. Hvis familielivet ditt tillater det, ta permisjonen fullt og helt. Det gir tilknytning til barnet ditt, og det gir også en balanse i forholdet. Å bli foreldre er et stort ansvar. Så invester i forholdet til mor og barn. Barndomstiden er en stor gave og en stor velsignelse, men også veldig krevende i kombinasjon med alt annet, så bruk tid på forholdet.
YS konferansen: Støre vil ikke detaljplanlegge Forsvaret
Å bruke milliarder på forsvar er en helt nødvendig prioritering, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
– Vi får ikke et partnerskap for et seriøst arbeidsliv uten at dere er med.
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre da han holdt et innlegg under YS -konferansen 2025.
Foto: Martin Müller/Delta
Publisert: 21.10.2025
Øyvind Førland Olsen
Redaktør Offisersbladet
– Vi får ikke et partnerskap for et seriøst arbeidsliv uten at dere er med.
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre da han holdt et innlegg under YS konferansen 2025.
Han tok talerstolen under konferansen etter at YS-leder Hans-Erik Skjæggerud hadde innledet.
Skjæggerud understreket behovet for en ny maktutredning i lys av at sosiale medier har fått en langt større rolle og påvirkning enn da siste utredning ble gjort i 2003.
– På de drøyt 20 årene det har gått siden forrige utredning har både Norge og verden endret seg. Et lite eksempel på det var at ikke sosiale medier nevnt i utredningen i det hele tatt i forrige utredning.
Utenfor arbeidslivet
Skjæggerud etterlyste videre tiltak for å få langt flere i arbeid.
– Regjeringen har som mål å få 150.000 flere i jobb i 2025. Den ambisjonen bør være større. I dag står nesten 700.000 utenfor arbeidslivet i Norge. Det tallet er altfor høyt, og det er elendig økonomi for samfunnet og for den enkelte som rammes av utenforskapet, sa Skjæggerud.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller/Delta
Bekymret for langtidsplanen
Det ble også åpnet for spørsmål fra salen under konferansen. Flere av spørsmålene handlet om beredskap og forsvar.
Én av dem som stilte spørsmål til Støre var nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Lars Ullensvang.
Han viste til at langtidsplanen for forsvarssektoren allerede står i fare for å bli underfinansiert med milliarder av kroner:
– Vil regjeringen sørge for fullfinansiering av langtidsplanen for Forsvaret i tråd med ambisjonen som lå til grunn for det enstemmige Stortingsvedtaket i 2024 – eller vil regjeringen nedjustere ambisjonen for styrkingen av Forsvaret i tråd med tilgjengelige budsjettrammer?, spurte Ullensvang før Støre tok ordet:
Nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Lars Ullensvang, stilte statsministeren spørsmål under YS-konferansen 2025.
– Å sitte her i 2025 og si at «sånn» skal Forsvaret utvikle seg fram til 2036, basert på det vi ser nå, det kommer ikke til å skje. Noe av det vi bestemmer oss for å kjøpe kan bli dyrere, og det kommer ny teknologi slik at anslaget om hva vi trenger endrer seg. Det er lærdommen fra krigen i Ukraina, sa Støre og viste til utviklingen av droneteknologi og hvilken betydning det har for krigføringen.
– Det betyr at min ambisjon er at vi kan utvikle et forsvar med riktig utstyr, riktig trening og riktig utholdenhet. Hvordan Forsvaret kommer til å se ut i 2028, 2032 eller 2034 det skal jeg være forsiktig med å detaljplanlegge. På kostnadssiden legger vi en plan, så er det de årlige bevilgningene som kommer til diskusjon, sa Støre.
Milliarder til Forsvaret
I midten av oktober ble det kjent at regjeringen ønsker å bruke 180 milliarder kroner til forsvar og militær støtte til Ukraina i 2026.
112 av milliardene er til forsvarsbudsjettet. Forsvarsminister Tore O. Sandvik uttalte at budsjettet er i tråd med langtidsplanen.
– Med dette budsjettet ligger vi godt i rute for å nå Natos nye mål om at 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt skal brukes på forsvarsformål, sa Sandvik ifølge en pressemelding fra regjeringen.
Under YS-konferansen framholdt Støre at regjeringen satser på beredskap og forsvar.
– Husker dere to-prosentmålet?, sa Støre og viste til det tidligere målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
– Nå har vi lagt et NATO-toppmøte bak oss som sier fem prosent, og ved statsbudsjettet vil la fram nå bruker vi 3, 4 prosent på forsvar. Det tar veldig mye ressurser som man kunne brukt på andre ting. Det er prioritering vi må gjøre, sa Støre.
YS’ likestillingspris for 2025 tildeles Reform – ressurssenter for menn
Ressurssenteret har i mer enn 20 år arbeidet for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og for at likestillingsarbeid skal inkludere et mannsperspektiv.
F.v.: Are Saastad, (daglig leder), Kelly Fisher (rådgiver), Mali Storbrækken (seniorrådgiver) og Ole Bredesen Nordfjell (fagsjef).
Foto: Øyvind Førland Olsen /Offisersbladet
Publisert: 20.10.2025
– For Reform handler det ikke om å fremme menns interesser på bekostning av kvinners, polarisere likestillingsdebatten, eller fremstille likestilling som en kamp mellom kjønnene, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud om prismottakeren.
Mange menn og gutter møter utfordringer med bl.a. kjønnsroller, utdanning, familieliv, helse, vold og overgrep.
Reform vil øke oppmerksomheten om menns og gutters utfordringer og behov. Stiftelsen jobber med aktivt farskap, voldsforebygging, fysisk og psykisk helse og mer likestilte normer for maskulinitet.
– Det gjør de gjennom forskjellige prosjekter, f.eks. intervjuundersøkelsen «Tate og gutta». Påvirkere som Andrew Tate tilbyr forenklede svar på komplekse utfordringer, og møter unge med et budskap om hypermaskulinitet, individualisme og kvinnesyn som kan være svært skadelig. Reforms rapport løfter guttas egne stemmer, slik at tiltak for å møte utfordringene kan bli basert på deres faktiske opplevelser, og ikke på samfunnets antakelser om dem, forklarer Skjæggerud.
– Dette er en svært gledelig tildeling, som vi tar som en stor annerkjennelse av vårt arbeid. Å jobbe for gutter, menn og likestilling blir ikke alltid verdsatt. At YS ser oss på denne måten har stor betydning for likestillingsarbeidet i Norge, sier Are Saastad, daglig leder i Reform – ressurssenter for menn.
Statutter for YS’ likestillingspris
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
Juryen for YS’ likestillingspris
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).
YS’ likestillingspris består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan. Prisen overrekkes under YS-konferansen 21. oktober
Tidligere prismottakere
1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien 1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
2023: Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
2024: Militært kvinnelig nettverk
Hvordan forsvarer vi arbeidsrettigheter i en urolig verden? Det spørsmålet forsøkte vi å få gode svar på under YS-konferansen 21. oktober.
Publisert: 20.10.2025
Tid: Tirsdag 21. oktober kl. 10.00 – 16.45
Konferansier: Roger Sandum, daglig leder i Agenda Rådgivning
Innledere: Kari Kaski, tidligere finanspolitisk talsperson i SV, YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch, Kristin Alsos, forskningssjef Fafo, Ole Christian Lien, avdelingsdirektør i Nav, Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, Martin Schütt i Askeladden – investormiljøet bak Dr. Dropin, Rebil og Cutters og Erling Barth, forsker Institutt for samfunnsforskning.
