Gå til hovedinnhold

COP29: Fra møte med YS til internasjonalt klimatoppmøte i Baku

Internasjonalt

COP29: Fra møte med YS til internasjonalt klimatoppmøte i Baku

11. november startet FNs klimatoppmøte COP29 i Baku, Aserbajdsjan. Medlemslandene i FNs klimakonvensjon og Parisavtalen vil ventelig sette nye og mer ambisiøse mål for å begrense den globale oppvarmingen.

COP29: Fra møte med YS til internasjonalt klimatoppmøte i Baku
I november møtte partene klima- og miljøvernminister Tore Sandvik (Ap) i Rådet for rettferdig omstilling. Foto: Klima- og miljøverndepartementet

– Nå blir den sosiale dimensjonen viktigere enn på lenge. Bærekraft er mer enn bare utslippstall, og alle grønne omstillingstiltak må vurderes opp mot konsekvensene for arbeidstakerne, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Før han dro til Baku, møtte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) YS og de andre partene i Rådet for Rettferdig omstilling. De diskuterte blant annet hvordan vi kan sikre en rettferdig omstilling i overgangen til et arbeidsliv med lavere utslipp, og hvilken kompetanse fremtidens arbeidstakere trenger for å håndtere denne overgangen.

Vi må satse på kompetansebygging

For YS var det viktig å poengtere at omstillingen må ta utgangspunkt i de arbeidstakerne vi har, og legge til rette for at de kan bidra best mulig. YS la også vekt på hvor viktig utdanning og opplæring er for å håndtere overgangen til en mer sirkulær økonomi, som vil kreve alt fra ny innkjøpskompetanse i kommunene, til opplæring i hvordan reparere industriutstyr.

– En vellykket grønn omstilling krever at vi styrker de ansattes kompetanse. Ved å satse på kontinuerlig etter- og videreutdanning av arbeidstakere ruster vi dem med kunnskapen, ferdighetene og holdningene som trengs for en grønnere og mer bærekraftig økonomi og samfunn. Vi forventer at klima- og miljøministeren adresserer dette i Baku, sier Skjæggerud.

Hvem skal ta regningen?

Et annet viktig tema for årets klimatoppmøte, som har blitt kalt «Finance COP», er hvordan vi skal finansiere klimatiltak i fattige land. Her var Skjæggerud klar i møte med klima- og miljøministeren:

Det er viktig at de som påtar seg byrdene ved omstillingen, får noe tilbake. For å forhindre at avgiftsøkninger i for stor grad rammer lavinntektshusholdninger, bør for eksempel en økning i CO2-avgiftene følges opp av en lavere skatt på lav og middels lønnsinntekt.

Se denn korte reportasjevideoen fra Rådet for Rettferdig omstilling.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

YS Kommune

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

– YS’ utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på det kravet, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Forhandlingsresultatet gir viktig forutsigbarhet for våre medlemmer. Det har vi bedt om lenge, sier Ruud Thorkildsen, som har ledet YS’ forhandlingsdelegasjon.

– Det har vært viktig for oss at ansatte med pliktig fratreden sikres på en god måte. Her har vi fått til en egen prosess som skal være ferdig innen 1. juli 2024, sier Thorkildsen.

– Forhandlingene har vært krevende. Dette har vært en prosess, hvor mye har stått på spill for medlemmene våre. Det har ikke vært mulig å få gjennom alle krav, men resultatet er godt nok til at vi kunne komme til enighet. Alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere vilkår for yngre årskull enn det som ligger i den avtalen som nå er inngått, sier hun.

I tillegg til YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har Jens Jahren, leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter, forhandlet på vegne av YS.

Hva er særaldersgrenser?

Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.

YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særadersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.

 YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren

– Både samfunnet og den ansatte trenger særaldersgrenser, sier Ruud Thorkildsen.

– Det er for eksempel viktig at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.

– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, understreker hun.

En fem år lang prosess

Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.

Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.

Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.

Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.