YS-forbundet Delta har i dag meldt plassfratredelse for 33 medlemmer. Flertallet jobber i Utdanningsetaten, men omfatter også medlemmer i Kulturetaten, Utviklings- og kompetanseetaten og Oslobygg KF (Oslo kommunes eiendomsforetak). I tillegg tar Skolelederforbundet (YS) ut åtte medlemmer i Utdanningsetaten til en eventuell streik og Parat (YS) ti medlemmer i Bymiljøetaten.

YS Kommune Oslo har varslet plassfratredelse for i alt 51 medlemmer med virkning fra arbeidstidens begynnelse 24. mai.

– Vi går inn i meklingen med mål om å oppnå enighet, men hvis det ikke lykkes blir det streik, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

Kjøpekraften til medlemmene må økes

YS Kommune Oslo krever økt kjøpekraft.

– Nå er det viktig at våre medlemmer får betalt for innsatsen de legger ned hver eneste dag. De skal ha mer igjen når de viktigste utgiftene er betalt, sier Bjørnstad.

Medlemmene fikk mindre å rutte med i 2021 fordi prisveksten ble høyere enn lønnsveksten. Samtidig har lønnsutviklingen i kommunesektoren vært vesentlig lavere enn i industrien de to siste årene.

– Noe av dette må vi få igjen i år. I år er det våre medlemmer, hverdagsheltenes tur, uttalte Mona Bjørnstad ved kravoverleveringen 20. april.

Hvis partene i Oslo Kommune ikke er enige innen meklingsfristen 23. mai kl 24.00 blir det streik fra arbeidstidens begynnelse tirsdag 24. mai.

Dette er YS Kommune Oslo

YS Oslo Kommune er en sammenslutning av følgende YS-forbund: Delta, Skolelederforbundet og Parat.

YS Kommune Oslo organiserer blant annet disse yrkesgruppene: Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, administrasjon – og driftspersonell, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og kulturansatte.

Lizzie Ruud Thorkildsen, leder i YS Kommune sier det er stor fare for streik: – Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her.

Hun minner om at vi under pandemien så hvor viktige kommunalt og fylkeskommunalt ansatte er for at livene våre skal fungere.

– I fjor spiste prisveksten opp lønnsveksten. I tillegg har våre medlemsgrupper to år på rad fått mindre i lønnsoppgjørene enn ansatte i privat sektor. Økende priser og renteoppgang treffer derfor ekstra hardt. Det er uakseptabelt, sier Thorkildsen.

– Kommune-Norge drives ikke av en eller to yrkesgrupper alene. De drives av mange ulike yrkesgrupper som dekker et stort mangfold av kompetanse og som kommunale tjenester er helt avhengige av. Nå fortjener våre viktige medlemmer et solid lønnsløft, understreker hun.

YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, STAFO og Parat organiserer kommunalt og fylkeskommunalt ansatte innenfor en rekke yrkesgrupper som renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Medlemmenes som tas ut ved eventuell streik jobber i:

• Bergen kommune
• Trondheim kommune
• Ålesund kommune
• Bodø kommune
• Narvik kommune
• Alta kommune
• Sandefjord kommune
• Kristiansand kommune
• Innlandet fylkeskommune
• Trøndelag fylkeskommune

Meklingsfristen går ut klokken 24.00 mandag 23. mai. Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse tirsdag 24. mai.

YS-lederen rettet aller først oppmerksomheten mot okkupasjonen av Ukraina:

– Vi innleder den inntektspolitiske konferansen og tariffoppgjørene i en spent, internasjonal situasjon. Folkeretten og demokratiet i Europa er under angrep. YS har fordømt invasjonen av Ukraina og samarbeider med internasjonal fagbevegelse om støtte til våre venner i ukrainsk fagbevegelse.

Ser optimisme og vekst i norsk økonomi

Kollerud sier bildet foran årets lønnsoppgjør er svært likt det vi så før nedstengningen våren 2020. Den økonomiske situasjonen er god, arbeidsledigheten har sunket til samme nivå og det blir stadig flere ledige jobber.

– Vi vil kreve reallønnsvekst i årets oppgjør. Det er viktig, fordi økte priser på blant annet strøm legger press på folks økonomi, forklarer YS-lederen.

– Samtidig erkjenner vi at krigen i Ukraina skaper økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover. For Norges del kan usikkerheten gå begge veier. Vi er beredt til å ta den diskusjonen ved forhandlingsbordet, sier Kollerud.

Så snart den inntekstpolitiske konferansen er gjennomført senere i dag, samles YS’ hovedstyre for å vedta YS’ inntektspolitiske dokument. Her legges de overordnede, politiske linjene for lønns- og tariffpolitikken.

I likhet med LO forhandler privat sektor i YS først. Det er dette vi kaller frontfaget. Resultatet herfra legger føringer for alle oppgjørene som følger etterpå. Det er YS-forbundet Parat som forhandler med NHO i frontfaget. YS Stat og YS Kommune følger rett etter frontfaget. Deretter er det tur for YS Spekter og YS Finans.

Tariffkalender 2022

Ønsker et kollektivt kompetansefond, styrt av partene

– Koronakrisen har fremskyndet den digitale omstillingen i arbeidslivet og økt behovet for kompetanseutvikling, påpeker Kollerud.

YS mener alle skal ha mulighet til å heve sin kompetanse gjennom hele livet. Da er disse grepene nødvendige:

• Etablerere et kollektivt kompetansefond, som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling og virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i ansattes kompetanseutvikling.
• Få på plass et finansieringssystem, som sikrer den enkelte arbeidstakers livsopphold ved etter- og videreutdanning.
• Få på plass et nasjonalt system for vurdering, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.
• Og ikke minst utarbeide en langtidsplan for livslang læring, som revideres av partene hvert fjerde år og følges opp i de årlige statsbudsjettene.

Mener praktiseringen av frontfaget må være i tråd med intensjonene

– YS har hele tiden vært tydelig på at vi står bak frontfagsmodellen, fordi den sikrer sysselsettingen og langsiktig økonomisk bærekraft. Men vi må hele tiden sørge for at praktiseringen av frontfaget er i tråd med intensjonene, advarer Kollerud

Han viser til at den samlede lønnsveksten i konkurranseutsatte næringer skal være retningsgivende for andre sektorer, men at det må være fleksibilitet nok til at enkeltgrupper og avtaleområder som har berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget.

– Siden Holden 3-utvalget reviderte frontfagsmodellen i 2013, har norsk arbeidsliv utviklet seg en god del. Andre næringer kan være vel så konkurranseutsatt nå, sammenlignet med for åtte år siden. Vi har tatt til orde for en ny gjennomgang av modellen. Jeg håper de andre hovedorganisasjonene også innser at det er nødvendig, for å sikre at frontfagsmodellen skal tjene oss godt, sier han.