Gå til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum 9 750 kroner og et ytterligere lavlønnstillegg på 3 900 kroner før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger
Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: Delta

Lavlønnstillegget gjelder arbeidstakere med en årslønn på 545 964 eller lavere. De avtalte lønnstilleggene tilsvarer resultatet i NHO-oppgjøret.

– Resultatet er et godt utgangspunkt for de videre forhandlingene som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lokale lønnstillegg som sikrer våre medlemmer et solid lønnsløft i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

– Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende for både ledere og andre grupper i virksomhetene.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. helseforetakene Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene. Lønnsforhandlingene for disse virksomhetene skjer senere i vår.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I de innledende sentrale forhandlingene blir partene enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i så kalte B-forhandlinger.

Spesielt for område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale

Merk at minimums lønnstillegg som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne sentrale forhandlinger (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Forhandlingsstart i YS Spekter: Krever reallønnsvekst

Lønn og tariff

Forhandlingsstart i YS Spekter: Krever reallønnsvekst

Fredag 4. april starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. – Prisene, og da spesielt matvareprisene, har fortsatt å stige. Samtidig lar den varslede rentenedgangen vente på seg. Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Forhandlingsstart i YS Spekter: Krever reallønnsvekst
Fredag møttes Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter til forhandlingsstart. Foto: Malin Lindstrøm

Lønnsoppgjøret omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer. De må få sin del av verdiskapingen som skjer i virksomhetene, understreker Trond Ellefsen.

– Vi trenger et betydelig lønnsløft i offentlig tjenesteyting etter mange år med reallønnsnedgang. Det er helt nødvendig for å sikre oss framtidas behov for uunnværlige medarbeidere. Lønnsoppgjøret i 2024 ga reallønnsvekst, men det trengs mer enn ett godt lønnsoppgjør for at det skal monne etter tøffe år og med fortsatt prisstigning, sier Trond Ellefsen.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Etter disse blir det gjennomført lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. For sykehusene forhandles lønnstillegg i egne, sentrale forhandlinger senere i vår. For øvrige virksomheter i Spekter avtales minimumstillegg sentralt og resten av lønnstilleggene lokalt.

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Fakta: Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter unntatt sykehus i område 10 og 13:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
  • De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:

  • For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om lønnstillegg (A2), eventuelt etterfulgt av lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger). Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

– Et ansvarlig lønnsoppgjør i dyrtida 

Lønn og tariff

– Et ansvarlig lønnsoppgjør i dyrtida 

Streiken er avverget etter at YS og NHO kom til enighet mandag ettermiddag, etter få timers mekling. – Resultatet vil sikre våre medlemmer økt kjøpekraft, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Resultatet innebærer blant annet et generelt tillegg på 5 kroner og et lavlønnstillegg på 2 kroner. Den samlede lønnsveksten er 4,4 prosent.

– Et ansvarlig lønnsoppgjør i dyrtida 
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier resultatet etter meklingen med NHO i frontfaget vil sikre YS-medlemmene økt kjøpekraft. Til venste YS’ forhandlingsutvalg og til høyre NHOs forhandlingsutvalg. Foto: Siv M Bjelland

Resultatet innebærer blant annet et generelt tillegg på 5 kroner og et lavlønnstillegg på 2 kroner. Den samlede lønnsveksten er 4,4 prosent.  

– Vi lever i en turbulent tid med stor usikkerhet. Det gjelder også norsk økonomi og prisveksten. Resultatet i frontfaget vil sikre økt kjøpekraft om prisveksten ikke løper løpsk, samtidig som norske bedrifter kan bære kostnadene, mener YS-lederen. 

De siste årene har lønnsandelen i industrien gått ned. Det betyr at utgiftene til lønn har minsket sammenliknet med bedriftenes øvrige kostnader. Dermed har arbeidstakerne fått en mindre del av overskuddet. 

– Det er de ansatte som skaper verdiene i norsk næringsliv. Da skal selvfølgelig også lønnsandelen opp, slik at arbeidstakerne får sin rettferdige del av overskuddene. Dette oppgjøret bidrar til det, sier Skjæggerud. 

Et annet stridstema i årets forhandlinger har vært balansen mellom generelle og lokale tillegg.  

– Balansen mellom generelle tillegg og lokale forhandlinger er akseptabel. Vi skulle ønsket det generelle tillegget var høyere, fordi det skaper en bedre fordeling og hindrer at store grupper ikke får den lønnsøkningen de fortjener. Samtidig ser vi argumentene fra motparten. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom sentrale og lokale lønnstillegg, sier YS-lederen. 

Lavlønnstillegg har også vært en viktig sak for YS i år ettersom det er de med de laveste inntektene som rammes ekstra hardt i en dyrtid. 

– Vi er fornøyde med at det er oppnådd enighet om kravet om å sikre de lavtlønte et ekstra tillegg. YS har flere medlemsgrupper i bransjer som ligger godt under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, derfor var dette en viktig kampsak for oss, sier Skjæggerud. 

Resultatet omfatter om lag 30 000 medlemmer fra YS-forbundene Parat, SAFE,  Yrkestrafikkforbundet, Negotia og Delta. 

Fare for YS-streik fra onsdag 2. april

Lønn og tariff

Fare for YS-streik fra onsdag 2. april

Hvis YS og NHO ikke blir enige innen meklingsfristen tirsdag 1. april, tas til sammen over ett tusen medlemmer ut i streik i første omgang. – Oljenæringen, transport og servicebransjen rammes hardt hvis det blir konflikt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fare for YS-streik fra onsdag 2. april
– Vi håper selvsagt å unngå streik, men dette er nå opp til NHO, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, her utenfor de nye lokalene til Riksmekleren i Akersgata 45. Foto: Terje Bergersen/YS Media

I dag, fredag 28. mars, varslet YS plassfratredelse i et første streikeuttak for drøye ett tusen YS-medlemmer i forbindelse med meklingen med NHO. Varselet omfatter medlemmer innenfor oljenæringen, bussjåfører og ansatte i hotel- og restaurant, over hele landet.

– Kravene våre er rettferdige, fordi vi tar ansvar for de mange som rammes av dyrtid og høye renter, sier Skjæggerud.

– Vi håper selvsagt å unngå arbeidskonflikt, men dette er nå opp til NHO. Å øke reallønna er et både betimelig og moderat krav, ikke minst sett i lys av at store deler av norsk næringsliv går så det suser, påpeker han.

De enorme lønnspakkene til toppledere i norsk næringsliv spiller også inn i årets oppgjør.

– Vi ser at ledere i næringslivet bevilger seg høye lønnstillegg. Arbeidstakerne skal selvfølgelig også ha sin rettmessige del av verdiene de skaper, sier Skjæggerud.

YS-lederen viser til at lønnsandelen i industrien er betydelig lavere nå enn det som har vært gjennomsnittet de siste ti årene. Det betyr at NHOs medlemsbedrifter ikke vil dele resultatet av høy verdiskapning med de ansatte.

-  Vi har hatt ti år uten reallønnsvekst for store grupper. Vi kan ikke gå med på et lønnsoppgjør i år som ikke sikrer medlemmene våre en rettferdig reallønnsvekst, forklarer han.

YS og NHO møtes til mekling mandag 31. mars og tirsdag 1. april. Meklingsfristen utløper ved midnatt 1. april. Dersom partene ikke kommer til enighet blir det streik fra arbeidstidens begynnelse onsdag 2. april.

Om lag 20 000 YS-medlemmer er omfattet av meklingen: Ansatte i hotell- og restaurantbransjen, renholdere, oljearbeidere, bussjåfører, samt ulike funksjonærer. Medlemmene er organisert i YS-forbundene Delta, Negotia, Parat, SAFE og Yrkestrafikkforbundet.

Årets lønnsforhandlinger er i gang: YS krever reallønnsvekst 

Lønn og tariff

Årets lønnsforhandlinger er i gang: YS krever reallønnsvekst 

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og NHO-direktør Ole Erik Almlid utveksler krav. Dermed er forhandlingene i frontfaget i gang, men frist tirsdag kveld, 18. mars.  YS krever reallønnsvekst i frontfagsoppgjøret, og viser til at industrien har lønnsomme år bak seg.

Årets lønnsforhandlinger er i gang: YS krever reallønnsvekst 
Bildetekst: 14. mars utvekslet YS og NHO krav. Dermed er årets lønnsoppgjør i gang. T.v. NHO-direktør Ole Erik Almlid og t.h. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller  

YS krever reallønnsvekst gjennom en kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. 

– Årets lønnsoppgjør må sikre en god og rettferdig lønnsutvikling. Det er avgjørende å finne en god balanse mellom sentrale og lokale tillegg, sier Skjæggerud.  

Han mener det må til for å opprettholde motivasjon og rettferdighet i arbeidsstyrken og at det vil bidra til konkurranseevne og vekst i bedriftene.  

Industrien har svært lønnsomme år bak seg

Det har vært en relativt svak vekst i den samlede produksjon de siste par årene. Dette vil trolig ta seg opp, blant annet på grunn av god reallønnsvekst i fjor og kommende rentekutt, ifølge YS-lederen.

– Industrien har svært lønnsomme år bak seg. Samtidig skal vi merke oss at lønnsandelen til de ansatte har sunket betydelig de siste årene, mens ledere i privat sektor har hatt høyere lønnsvekst enn alle andre både i 2024 og over tid, poengterer han.

– En lav lønnsandel, som vi har nå, samtidig med at de høyest lønnede stikker fra, er uheldig. Utviklingen må snus, erklærer Skjæggerud. 

Lønnsoppgjør med stor uro, men ser også mulige fordeler

YS-lederen peker på at årets lønnsoppgjør foregår i en tid preget av stor, internasjonal uro.

– En handelskrig mellom USA, Kina og EU vil åpenbart kunne skape utfordringer, med prisvekst og høyere renter her hjemme. Det er ikke umulig at en handelskrig også kan skape flere muligheter for Norge, hvis vi skulle bli stående litt på utsiden av disse konfliktene, sier Skjæggerud.  

Han peker på disse, potensielle fordelene:   

  • Økt eksport til nye markeder: Hvis USA, Kina og Europa innfører tollbarrierer mot hverandre, kan norske bedrifter finne nye eksportmuligheter i disse markedene. 
  • Lavere priser på utenlandske varer, siden de kan selges tollfritt hos oss i motsetning til i USA og EU. Dette kan blant annet gi lavere varekostnader i industrien.  

Forhandlingsfristen er satt til tirsdag 18. mars 

Forhandlingene mellom YS og NHO fortsetter frem til tirsdag 18. mars.  

Hvis partene ikke blir enige går oppgjøret til mekling, med frist om å komme til enighet innen 1. april, klokken 24.00. Blir det heller ikke enighet i meklingen er det fare for streik fra 2. april.    

YS forhandler på vegne av en bred gruppe arbeidstakere, som ansatte i hotell- og restaurantnæringen, renholdere, oljearbeidere, bussjåfører, samt ulike funksjonærer. Totalt forhandler YS på vegne av drøyt 32000 ansatte.   

YS-lederen: – Bra Norges Bank ikke var for forsiktig

Lønn og tariff

YS-lederen: – Bra Norges Bank ikke var for forsiktig

– Det er fortsatt dyrtid. Mange har opplevd de siste årene som en økonomisk hestekur, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han mener rentesettingen fremover vil komme norske husholdninger til gode.

YS-lederen: – Bra Norges Bank ikke var for forsiktig
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Veldig mange husholdninger har måttet legge om og gjøre stramme prioriteringer for å dekke matvarer, bolig og strøm, sier Skjæggerud i et intervju med E24. 

– Mye tyder på at det blir bedre fremover, og lønnsoppgjøret i fjor har jo bidratt til det. Men det må også lønnsoppgjøret i 2025 gjøre.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at partene kun skal forhandle om lønn, og ikke selve innholdet i tariffavtalene. 25. februar holer YS sin inntektspolitiske konferanse. Samme dag vedtar hovedstyret YS’ krav til lønnsoppgjøret.

Du finner alle de viktige datoene for årets forhandlinger i YS’ tariffkalender. 

YS-lederen sier til E24 at han venter rentesettingen kommer norske husholdninger til gode igjen i tiden fremover:

– Det er all mulig grunn til å tro på en sunn økonomi, med lav arbeidsledighet og stabil prisvekst. Samtidig har eksporten og omsetningen fortsatt å øke i store deler av eksportrettet industri. Verdiskapingen er høy.

– Det understøtter at vi trenger et godt lønnsoppgjør også i år, sier han.