Norges Bank har hevet styringsrenta fra 4,25 til 4,5 prosent. Det betyr høyere boliglånsutgifter for mange av YS’ medlemmer. Det bekymrer YS-lederen:   

– Vi har i snitt hatt reallønnsvekst de siste par årene. Mange strever likevel med høye priser på mat, strøm og andre nødvendigheter, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– Vi kan ikke kaste penger etter alle problemer, men den offentlige pengebruken må målrettes mot de som sliter mest nå, understreker han.  

YS-lederen retter en pekefinger mot privatbankene
Høyere markedsrenter gir bankene høyere av kastning på egenkapitalen. Bankene er for dårlige til å øke innskuddsrenta i takt med lånerentene, ifølge Skjæggerud:

– Også Norges Bank peker på at økt styringsrente typisk gir økte netto renteinntekter for bankene. Da synes jeg bankene skal stramme inn på utbytter og overskudd, for å ikke gjøre folks betalingsproblemer større enn de allerede er, advarer han.  

Forventer en rente på fire prosent mot slutten av 2028
YS’ sjeføkonom, Nina Skrove Falch, minner om at renteoppgangen var varslet: I juni signaliserte Norges Bank at det trolig var behov for en renteøkning til i løpet av høsten. I tillegg har Norges Bank også hevet den såkalte rentebanen, det vil si anslagene på hvor høyt renta kommer til å ligge framover i tid.  

Sammenlignet med i juni ligger rentebanen nå om lag et kvart prosent høyere i snitt, gjennom de tre kommende årene. Mot slutten av 2028 venter Norges Bank nå at renta ligger på 4 prosent. I juni var denne forventningen 3,6 prosent.     

– Regjeringen har bestemt at mandatet til Norges Bank ligger fast. Målet for pengepolitikken skal fortsatt være lav og stabil inflasjon, men rentesettingen skal også bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, forklarer YS’ sjeføkonom. 

– Vi ser nå en sentralbank som responderer kontant på økte inflasjonsutsikter drevet av situasjonen i Midtøsten. I snitt ligger renteutsiktene de kommende to årene et helt prosentpoeng høyere enn før krigen i Iran brøt ut, sier Skrove Falch. 

Samtidig er utsiktene uforutsigbare, poengterer YS’ sjeføkonom
– Mye kan skje med prisutviklingen framover. Energiprisene er svært følsomme overfor den løpende utviklingen i Iran og er vanskelig å forutsi. Det kan også hende Norges Bank overdriver hvor inflasjonsdrivende en økning i sysselsetting er, når vi samtidig ser at tilbudet av arbeidskraft øker, påpeker Skrove Falch.  

– Ledigheten ligger stabil, bedriftene synes det er lettere å finne arbeidskraft enn før, og lønnsveksten har dempet seg, sier hun.  

Byggenæringen befinner seg i en hengemyr
Byggenæringen har slitt i mange år, og utsiktene til enda høyere renter fremover kan gjøre det enda vanskeligere å klare seg, tror YS’ sjeføkonom.  

– Produksjonen er på samme nivå som i 2016. Resten av fastlandsøkonomien har vokst med over 20 prosent i samme periode. Byggenæringen befinner seg rett og slett i ei hengemyr, og har gjort det i mange år, sier Skrove Falch.  

– De siste signalene fra Norges Bank utsetter vekstutsiktene i byggebransjen ytterligere, påpeker YS-lederen.  

– Vi har lenge oppfordret myndighetene til å sørge for at det blir bygget flere rimelige boliger. Det vil også imøtekomme byggebransjen, og nå er det enda viktigere en tidligere at vi finner slike tiltak i det kommende statsbudsjettet, sier han.