Gå til hovedinnhold

YS’ hovedstyre med støtteerklæring til Ukraina

YS’ hovedstyre med støtteerklæring til Ukraina
I dag markerte YS’ hovedstyre at det er fire år siden Russland invaderte Ukraina. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

YS’ hovedstyre med støtteerklæring til Ukraina

Norges militære og sivile støtte til Ukraina bør økes og ha et langsiktig perspektiv, mener YS. I dag markerte hovedstyret i YS at Russlands invasjon av Ukraina har pågått i fire lange år.

24. februar 2022 startet Russland en fullskala invasjon av Ukraina. Det markeres med bred internasjonal støtte.

– Det russerne gjør i Ukraina er terror mot sivile. Hver eneste natt drønner dronene og rakettene inn i bolighus, kraftforsyningen, jernbanelinjene, skolene og sykehus. I fire år har dette pågått – hver eneste dag, hver eneste time, minner YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oss om.

YS slutter seg til et samstemmig krav fra verdens demokratier om at krigen må stanse, at fredsforhandlingene må inkludere Ukraina og at den sivile og militære støtten må økes.

YS’ hovedstyre har vedtok i dag følgende resolusjon:

Etter fire år med russisk fullskala krig i Ukraina er veien mot fred fortsatt lang. Så mange som to millioner soldater er drept eller såret i krigen. Nesten 60 000 sivile ukrainere er døde eller skadet som følge av krigshandlingene.  Mer enn seks millioner ukrainere er drevet på flukt. De menneskelige lidelsene er forferdelige. I tillegg er store deler av Ukrainas infrastruktur ødelagt. Verst nå i vintermånedene er mangelen på strøm og oppvarming.

Samtidig viser ukrainerne et imponerende mot og utholdenhet i kampen mot den russiske aggresjonen. Viljen til å slåss for både sin egen og vår alles frihet er beundringsverdig, og en inspirasjon til alle om å bidra. Til tross for massive angrep holder ukrainske arbeidere hjulene i samfunnet i gang.

YS støtter den ukrainske frihetskampen. På fireårsdagen for den russiske fullskala-invasjonen er våre krav:

  • Russland må øyeblikkelig stanse krigen og trekke seg ut av Ukraina.
  • En våpenhvile- eller fredsavtale kan kun støttes dersom Ukraina stiller seg bak avtalen.
  • Den norske militære og sivile støtten til Ukraina bør økes og må ha et langsiktig perspektiv.
  • Norge må fortsatt la grensene være åpne for ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse, og ingen av disse må tvangsreturneres før det er fred i landet.
  • En større andel av den norske støtten til Ukraina må på sikt gå til ukrainsk fagbevegelse, og arbeidet for sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.

Mener Norge bør gi 100 milliarder til Ukraina

Samfunnsansvar

Mener Norge bør gi 100 milliarder til Ukraina

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener Norge bør øke støtten til Ukraina kraftig, og foreslår en støtte på 100 milliarder kroner. – Det har Norge råd til, og uten at det undergraver handlingsregelen. Støtten til Ukraina er avgjørende for Norges sikkerhet, sier han.

Mener Norge bør gi 100 milliarder til Ukraina
Foto: NTB/Sergey Dolzhenko

YS-lederen tar til orde for en ekstra bevilgning i revidert nasjonalbudsjett, og at dette må komme i tillegg til Nansen-programmet.

– Beløpet kunne sikkert vært større, eller litt mindre. Det viktigste er å signalisere at Norge kan gjøre mye, mye mer enn hva vi har gjort. Vi må gi så det monner, påepeker han.

Russisk aggresjon en direkte trussel mot Norge

– Det er helt avgjørende for norsk sikkerhet og fremtidig stabilitet at Putin ikke lykkes med å okkupere land i Europa. Den russiske aggresjonen er en direkte trussel mot Norge, sier han.

– Derfor er det i vår interesse at Ukraina består som selvstendig nasjon, og skal man lykkes med det, må Norge og andre europeiske land trappe opp støtten.

Det er til nå bevilget 92 milliarder kroner i økonomisk støtte til Ukraina etter at Russland gikk til fullskala-invasjon av Ukraina, men da som en del av Nansen-programmet.

Norge har hatt store ekstrainntekter på runn av krigen
Norge har en spesiell mulighet til å bidra på grunn av ekstrainntektene fra olje og gass under krigen, påpeker YS-lederen:

– Vi er i en ekstremt gunstig posisjon til å kunne bidra i en størrelsesorden som monner skikkelig i den frihetskampen Ukraina fører. Jeg tenker da på de ekstraordinære inntektene Norge har hatt som følge av krigen.

Norges ekstrainntekter er nesten dobbelt så store som USAs militære støtte til Ukraina så langt, i følge Skjæggerud:

– Vi har hatt merinntekter på mellom 1 500 og 2 000 milliarder kroner. Kiel-instituttet har nylig kommet til at USAs militære støtte til Ukraina summerer seg til 70 milliarder dollar. Så kan det også faktisk være mindre, fordi verdien av våpnene muligens er overdrevet, forklarer han.

– Hvis vi ikke bruker 100 milliarder på Ukraina nå kan vi bli nødt til å bruke enda mer på å forsvare oss selv om få år, advarer Skjæggerud.