Gå til hovedinnhold

– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen

YS-kongresser og YS-konferanser

– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen

Stadig færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. Dette gjør det vanskeligere å være tillitsvalgt, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2023.

– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen
Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) under YS-konferansen 2023. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

YS-konferansen 2023 tok for seg samfunnssikkerhet og beredskap: – Skal noe fungere i krisetid må grunnlaget legges i normaltiden. Dette gjelder også de tillitsvalgte, sa Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet).

En av de faste punktene på YS-konferansen er Arbeidslivsbarometeret. I år ble det rettet fokus på de tillitsvalgte, hvordan de tillitsvalgte forstår fagforeningens oppgave og hvordan de opplever sine arbeidsvilkår i vervet.

Statistikken viser at det er høy oppslutningene om fagforeningene og trenden er stigende, ifølge YS Arbeidslivsbarometer. Det betyr at flere mener fagforeningene er viktige. Arbeidslivsbarometer viser at dette er en trend som er større i offentlig sektor enn privat sektor.

– Den høye oppslutningen i offentlig sektor er et godt utgangspunkt for en tillitsreform, hvor initiativet skal komme fra de ansatte som inkluderes, forteller Ingelsrud.

Oppslutningen om fagforeningene er økende, men det er ikke nødvendigvis flere som ønsker å være tillitsvalgt. Av de som velger å påta seg tillitsverv, gjør de det i hovedsak med bakgrunn i at de ønsker å ivareta de kollektive avtalene og arbeidsfellesskapet. Samtidig ser vi at flere unge kunne tenke seg å være tillitsvalgte.

– Tendensen er at færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. I tillegg ser vi en økning av de som synes det er vanskeligere å være tillitsvalgt sammenlignet med for fem år siden, sier Ingelsrud.

Medlemmene synes forhandling av lønn og arbeidsvilkår, samt gode pensjonsordninger er de to viktigste områdene de tillitsvalgte bør jobbe med.

Har du ønske om å gå dypere inn i detaljene av undersøkelsen?

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

YS Kommune

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

– YS’ utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på det kravet, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Forhandlingsresultatet gir viktig forutsigbarhet for våre medlemmer. Det har vi bedt om lenge, sier Ruud Thorkildsen, som har ledet YS’ forhandlingsdelegasjon.

– Det har vært viktig for oss at ansatte med pliktig fratreden sikres på en god måte. Her har vi fått til en egen prosess som skal være ferdig innen 1. juli 2024, sier Thorkildsen.

– Forhandlingene har vært krevende. Dette har vært en prosess, hvor mye har stått på spill for medlemmene våre. Det har ikke vært mulig å få gjennom alle krav, men resultatet er godt nok til at vi kunne komme til enighet. Alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere vilkår for yngre årskull enn det som ligger i den avtalen som nå er inngått, sier hun.

I tillegg til YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har Jens Jahren, leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter, forhandlet på vegne av YS.

Hva er særaldersgrenser?

Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.

YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særadersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.

 YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren

– Både samfunnet og den ansatte trenger særaldersgrenser, sier Ruud Thorkildsen.

– Det er for eksempel viktig at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.

– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, understreker hun.

En fem år lang prosess

Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.

Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.

Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.

Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.