Rapporten fra TBU er klar: Anslår prisvekst på 4,1 prosent

Posted on februar 16, 2024november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Rapporten fra TBU er klar: Anslår prisvekst på 4,1 prosent

Fredag morgen kom tallene som danner grunnlaget for vårens lønnsoppgjør. – TBU anslår en vekst i konsumprisene på 4,1 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Merete Onshus, sjeføkonom i YS og medlem av TBU.

I dag la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport. Det er disse tallene som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene: Oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.

– TBU beregner årslønnsveksten til 5,3 prosent fra 2022 til 2023 for de største forhandlingsområdene samlet. Siden prisveksten samme år var høyere enn dette, 5,5 prosent, ble 2023 nok et år med nedgang i reallønnen, opplyser Onshus.

– Tallene for de ulike forhandlingsområdene spriker en del, påpeker hun.

Dette er de foreløpige beregningene for årslønnsveksten fra 2022 til 2023

De foreløpige tallene viser at årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Samtidig landet årslønnsveksten i både kommunene, Spekter-området og staten over frontfagsrammen i fjor.

5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
3,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
4,4 prosent i finanstjenester
5,4 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
5,8 prosent i helseforetakene
6,4 prosent for ansatte i staten
5,6 prosent for ansatte i kommunene

– Dette er TBUs foreløpige rapport, mens de endelige tallene kommer rett før påske, opplyser Onshus.

Anslår vekst i konsumprisindeksen på 4,1 prosent

TBU anslår nå konsumprisveksten til 4,1 prosent fra 2023 til 2024. Året før ble prisveksten 5,5 prosent.

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge.

– De siste månedene har kronekursen styrket seg, og terminprisene på kraft har gått ned. Dette ligger til grunn i prognosen. Samtidig er det usikkert hvordan kronekursen og energiprisene vil utvikle seg framover, og det er usikkert hvilken prisvekst vi vil importere fra utlandet, forklarer YS’ sjeføkonom. TBU vil vurdere anslaget på nytt og legger fram et oppdatert anslag 12. mars.

YS-lederen: – Vi vil kreve over fem prosent

Beregner lønnsoverheng på 1,6 prosent for industriarbeidere

Lønnsoverhenget til 2024 er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,8 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,5 til 2,5 prosent.

Hva er lønnsoverheng? Lønnsoverhenget er den virkningen fjorårets lønnstillegg har på årets lønnsvekst. Overhenget kan måles som forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for året. Her finner du forklaringen på begrepene som brukes i lønnsoppgjørene

Reallønnsutvikling før og etter skatt

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 var 5,3 prosent.

Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn på 0,2 prosent fra 2022 til 2023, mens reallønn etter skatt falt med 0,4 prosent. Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene varierte mellom -1,4 og 0,5 prosent.

Mindre forskjeller mellom kvinners og menns lønn

Forskjellen mellom kvinner og menns lønn, målt med gjennomsnittlig månedslønn for november måned, ble redusert fra 2022 til 2023, ifølge SSBs lønnsstatistikk.

– Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn var kvinners lønn 88,3 prosent av menns lønn i november 2023, mot 87,6 prosent i november 2022, sier Onshus.

Konkurranseevnen i industrien har bedret seg siden 2012

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2023 på 71,6 prosent. Dette er betydelig lavere enn det historiske gjennomsnittet. Lønnskostnadsandelen sier noe om hvordan inntjeningen i bedriftene deles mellom ansatte og eiere.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå må ses i sammenheng med utviklingen i kronekursen.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2023 anslagsvis 18 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU og Storbritannia.

Høy inflasjon og høyere renter har redusert husholdningenes kjøpekraft

I 2023 var norsk økonomi preget av høy inflasjon og høyere renter. Det har redusert husholdningenes kjøpekraft og gitt en nedgang i konsum og boliginvesteringer. Veksten i økonomien har derfor stoppet opp.

Sysselsettingen har holdt seg godt oppe, samtidig som ledigheten har økt noe gjennom 2023.

I 2024 venter Finansdepartementet og SSB moderat vekst i norsk økonomi, mens Norges Bank ikke venter noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta.

Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente til over sommeren, for deretter å peke nedover.

Les hele rapporten fra TBU.

YS vil gjøre det lettere å bytte bank

Posted on september 27, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

YS vil gjøre det lettere å bytte bank

– Konkurransen i bankmarkedet fungerer ikke godt nok, og det må bli enklere å bytte bank. Gode tiltak kan være at kundene får med seg kontonummeret sitt når de bytter bank og at de kompliserte produktpakkene i markedet brytes opp. I tillegg må Konkurransetilsynet ta en aktiv rolle og slå ned på konkurranseskadelig atferd, skriver YS' sjeføkonom, Merete Onshus.

– Bytter du teleleverandør, beholder du telefonnummeret. Slik bør det bli med bankkontoen din også, skriver YS’ sjeføkonom Merete Onshus i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Onshus møtte deretter Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, til debatt i Dagsnytt 18.

Lojalitet i fritt fall er gode nyheter

– DN kunne 18. september fortelle at bankkundenes lojalitet er kraftig svekket. Hver fjerde bankkunde vurderer å bytte bank. Det er i så fall veldig gode nyheter. Gjennom å bytte bank eller å forhandle med banken om bedre rente kan vi som kunder spare mye. Hvis mange nok bytter bank eller truer med å gjøre det, gir det et press på næringen som kommer alle kundene til gode. Det er særlig viktig i den dyre tiden vi lever i. En dyrtid som det for øvrig ser ut til at bankene selv har kommet veldig godt ut av foreløpig, skriver Onshus.

– Lojalitet er vanligvis en god ting, men som forbruker er det sjelden du blir belønnet for det. Tvert imot, lojale, eldre kunder får dårligere rente enn yngre kunder, selv om risikoprofilen til de to kundegruppene skulle tilsi det motsatte, slik Jarle Haug og Sindre Noss skrev om i DN i mai i år. Slik prisdiskriminering er ett av flere tegn på at konkurransen om kundene ikke fungerer godt nok.

Noen få, stor aktører dekker mye av markedet

– Allerede i 2015 varslet Konkurransetilsynet om at konkurransen i markedet for boliglån var for dårlig. De pekte blant annet på at det var noen få, store aktører som dekket mye av markedet, og at bankene signaliserte sine strategier i media. Slik utveksling av konkurransesensitiv informasjon kan gjøre det lettere å koordinere prisatferden, og dermed påvirke konkurransen i markedet. Siden Konkurransetilsynets rapport har det vært flere problematiske oppkjøp. Utfordreren Sbanken ble kjøpt av DNB, og nå vil Nordea overta personkundene til Danske Bank, dersom de får godkjenning fra Konkurransetilsynet, skriver Onshus.

– Konkurransen begrenses også av at mange banker har lojalitetsprogrammer som kobler ulike produkter sammen og gir rabatter ut fra hvor mange produkter man kjøper. Det tilslører prisene og gjør det vanskeligere å sammenligne produkt for produkt. Har du fått et gunstig tilbud på boliglån, kan hele refinansieringsprosessen fort ende med en full gjennomgang av både banktjenester, forsikring og spareprodukter. Da er det lett for mange å bli værende hvor de er. Simen Munter argumenterte godt i DN i mars i år for at forbudet vi i utgangspunktet har mot slike pakker, bør børstes støv av.

Slitsomme problemer hvis du bytter bank

– Den vanligste koblingen mellom ulike produkter er at bankene krever at du bruker dem som dagligbank for å gi deg lån. Flytter du boliglånet, kreves det altså at du også flytter brukskonto. Dette gir opphav til flere slitsomme bytteproblemer, påpeker Onshus:

Du må bytte kontonummer. I så måte fungerer det å bytte bank vesentlig annerledes enn å bytte for eksempel telefonabonnement eller strømselskap, som etter hvert har blitt veldig enkelt for kunden.
Selv om du får med e-fakturaavtalene dine til ny bank, må du selv overføre avtalegiro og underrette arbeids- og oppdragsgivere, NAV, skattemyndighetene og andre som du mottar eller kan motta penger fra, om ditt nye kontonummer. Det kan bli mye styr hvis du glemmer noen.
Avslutter du ditt kundeforhold helt med den gamle banken, mister du tilgang til nettbank og kontoutskrifter. Dette er opplysninger som kan være et svært verdifullt arkiv i mange sammenhenger.

– Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem:

En opprydding i praksisen rundt koblingshandel og produktpakker er på sin plass.
Det bør bli enklere å bytte bank, blant annet må spørsmålet om kontonummerportabilitet vurderes på nytt.
Konkurransetilsynet må ta en aktiv rolle. Tilsynet må slå ned på signalisering og andre tilløp til stilltiende prissamarbeid når de avdekker det.

– Grunnrenteskatt er god samfunnsøkonomi

Posted on mars 29, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

– Grunnrenteskatt er god samfunnsøkonomi

YS er fornøyd med at regjeringen beholder hovedmodellen for grunnrenteskatt. YS' sjeføkonom Merete Onshus mener grunnrenteskatten er en effektiv måte å hente inn skatteinntekter på og forklarer at ordningen automatisk tilpasses lønnsomheten i næringen.

Regjeringen la i går fram sitt forslag til utforming av grunnrenteskatten på havbruk. Forslaget som nå ligger på bordet, er i hovedsak lik den ordningen som ble varslet i september i fjor, men det er gjort noen endringer.

Blant annet er skattesatsen nå 35 prosent i stedet for 40 prosent, og en større andel av skatteinntektene skal gå til vertskommuner og -fylker.

– YS var en av mange som ga høringsinnspill i saken. I vårt innspill la vi vekt på at grunnrenteskatt er en skatteform som har minimale skadevirkninger på aktivitet og investeringsnivå. På denne bakgrunn mente YS at den varslede skatten ikke var en fare for arbeidsplasser eller aktivitet langs kysten, opplyser YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

– Slik sett er vi fornøyd med at regjeringen beholder hovedmodellen med en grunnrenteskatt, og ikke går inn for eksempelvis en «færøysk modell» slik næringen har tatt til orde for, sier hun.

Grunnrenteskatt er en effektiv måte å hente inn skatteinntekter på, og den tilpasses automatisk til lønnsomheten i næringen. Er det ikke overskudd, blir det heller ingen skatt, i motsetning til ved en produksjonsavgift eller en færøysk modell.

– Ser vi fremover peker mye i retning av at vi vil trenge økte skatteinntekter. Da er det viktig å unngå at skatten på arbeid øker for mye. Det å i stedet spre skattebyrden på flest mulig skattegrunnlag, for eksempel ved å hente inn mer fra grunnrente, er god samfunnsøkonomi, sier Onshus.