Inkluderende arbeidsliv

IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

Hege Herø. Foto: Erik Norrud

Hege Herø

Fagansvarlig for IA og likestilling

Før jul signerte YS og de andre partene i arbedslivet en ny intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen løper fra 2019 til 2022.

Den første avtalen ble inngått i 2001. Partene som har signert avtalen er: Regjeringen, arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke, KS, Spekter og arbeidstakerorganisasjonene YS, LO, Unio og Akademikerne.

Hvem omfattes av den nye IA-avtalen?

Den nye nasjonale IA-avtalen omfatter hele arbeidslivet og ikke bare virksomheter som har inngått lokal IA-avtale, slik det har vært til nå. Virkemidlene kan imidlertid bare gjøres tilgjengelige når det har vært ført en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet. I avtaleteksten presiseres det at godt partssamarbeid lokalt er en forutsetning for å lykkes.

Hva skjer med utvidet egenmelding ved sykdom?

Retten til utvidet egenmelding ved sykdom har vært nyttig både for virksomhetene og samfunnet. Myndighetene og partene oppfordrer derfor de tidligere IA-virksomhetene til å videreføre denne ordningen. Andre arbeidsgivere får en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte i bedriften.

Hva skjer med sykelønnsordningen?

Regjeringen forplikter seg til å ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.
Avtalen forhindrer likevel ikke at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Hva er målene for den nye IA-avtalen?

IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

  • Mål på nasjonalt nivå: Den nasjonale sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. I tillegg skal frafallet fra arbeidslivet reduseres.
  • Mål på bransje- og sektornivå: Avtalepartene er enige om å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å nå de nasjonale målene for avtalen. Partene forplikter seg til sammen å komme frem til hvilke bransjer og sektorer som skal prioriteres i avtaleperioden, og hvordan partene skal følge opp dette i sitt eget arbeid.

Hva betyr dette for virksomhetene og de tillitsvalgte?

IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt og bidra til at virksomhetene får tilgang til god kunnskapsbasert støtte i arbeidet. Partene og myndighetene er enige om å løfte frem satsinger for forebygging av sykefravær og frafall og å målrette innsatsen mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.

Hva blir borte, og hva kommer i stedet?

Satsingene i den nye IA-avtalen finansieres gjennom å fjerne det tidligere forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet. I stedet kommer disse tiltakene:

  • En ny arbeidsmiljøsatsing som skal fokusere på målrettet kunnskapsutvikling og formidling for bransjer og virksomheter.
  • Det skal etableres bransjeprogrammer for å prøve ut ulike målrettede tiltak innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
  • Et nytt tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Dette tilskuddet begrenses til situasjoner hvor dokumenterte bedriftsinterne tiltak og andre støtteordninger er utprøvd, og hvor arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV Arbeidslivssenter er enige om at det trengs ekspertbistand for å finne løsninger.
  • Forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak rettet mot langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.

Arbeidslivssentrene i NAV vil fortsette å være en viktig aktør i IA-arbeidet, men av hensyn til ressursbruken i arbeidslivssentrene vil de fylkesvise IA-rådene legges ned. Som mulig erstatning presiseres det i avtaleteksten at arbeidslivets parter selv kan etablere regionale samarbeidsarenaer der de mener at dette er hensiktsmessig.

Opplæring i arbeidsmiljø og målrettet arbeidsmiljøarbeid skal bygge på kunnskap og kompetanse fra den nye arbeidsmiljøsatsingen og skal inngå i leder-, tillitsvalgt- og verneombudsopplæringen.

Politikk

YS vil bidra aktivt til verdiskaping og utvikling av arbeidslivet. Høyest mulig sysselsettingsgrad og et arbeidsliv med plass for alle er sentrale mål.

Trepartssamarbeidet generelt og IA-avtalen spesielt er viktige virkemidler for å bruke og utvikle ressursene på nasjonalt nivå. Det ligger en stor arbeidskraftreserve i de som står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid. Samtidig må satsing på det lokale partssamarbeidet i virksomhetene være grunnmuren i alt vi gjør.

YS vil at alle som har arbeidsevne skal kunne bruke ressursene sine på en måte som gagner den enkelte, virksomheten og samfunnet.

  • Alle som har arbeidsevne bør få mulighet til yrkesaktivitet. Arbeid gir tilgang til viktige fellesskap, samtidig som man bidrar økonomisk til samfunnet.
  • Alle arbeidstakere må få et forsvarlig og tilrettelagt arbeidsmiljø som gjør det mulig å jobbe mest mulig hele yrkeslivet.

YS vil ha et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes fysiske og psykiske helse.

  • Arbeidsmiljø handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsprosesser må organiseres på måter som forebygger overbelastning.
  • Lokalt partssamarbeid i virksomhetene må ligge til grunn for utvikling av arbeidsmiljøet og økt satsing på forebygging av sykefravær og frafall.

YS vil ha et arbeidsliv som utvikler arbeidstakernes kompetanse.

  • Arbeids- og samfunnslivet må gi alle mulighet til å ta i bruk, videreutvikle og tilegne seg relevant kompetanse.
  • Arbeidstakernes realkompetanse må verdsettes og videreutvikles i alle faser av den enkeltes arbeidsliv. Arbeidstakere som opplever mestring i jobben vil også kunne unngå arbeidsrelatert sykefravær.

YS vil ha et arbeidsliv som inkluderer utsatte grupper.

  • Alle skal kunne bidra i arbeidslivet ut fra egen arbeidsevne.
  • Det må legges vekt på arbeidet for likestilling og mot diskriminering, slik at alle får like muligheter til å bruke ressursene sine.

YS vil at arbeidslivet tilrettelegges for forskjellige livsfaser.

  • Ulike livsfaser kan medføre ulike behov. Dersom arbeidslivet skal ha optimal tilgang til arbeidskraft, er det viktig å se de forskjellige livsfasene i et større perspektiv.
  • Seniorpolitikken er fortsatt viktig i IA-sammenheng.

Ressurser

Vil du lese mer om arbeidsmiljø, helse og inkludering?

YS Arbeidslivsbarometer for 2018 hadde tittelen «Innenfor eller utenfor arbeidslivet – et spørsmål om grader»

NAV og partene i arbeidslivet har i fellesskap utviklet en ny veiviser for inkludering. Målgruppen for veiviseren er arbeidsgivere og tillitsvalgte på virksomhetsnivå.

Idébanken er en informasjonstjeneste om inkluderende arbeidsliv. Idébanken formidler ideer og kunnskap om sykefravær, arbeidsmiljø, seniorpolitikk og inkludering.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) publiserer hvert tredje år en faktabok om arbeidsmiljø og helse. Rapporten fra 2018 finner du her.

Senter for seniorpolitikk (SSP) synliggjør eldre arbeidstakeres ressurser og muligheter.

Hege Herø. Foto: Erik Norrud

Hege Herø

Fagansvarlig for IA og likestilling