Gå til hovedinnhold

-Ansatte i Nav snoker ikke, det er systemene som må forbedres

YS Stat

– Ansatte i Nav snoker ikke, det er systemene som må forbedres

På bakgrunn av Datatilsynets rapport om personvern i Nav har det framkommet beskyldninger om at ansatte i Nav snoker i privatlivet til norske borgere. Det er en urimelig påstand ifølge YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han mener de ansatte i Nav utfører en viktig samfunnsoppgave og at det er systemene, ikke de ansatte, som er problemet i Nav.

En mann utenfor med et NAV skilt.
Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

I september gjennomførte Datatilsynet et varslet tilsyn hos Nav for å granske etatens IT-sikkerhet og personvern. De fant en rekke personvern-lovbrudd, og at tilgangsstyringen og loggkontrollen var dårlig. På denne bakgrunn ga tilsynet Nav et varsel om at det kan bli gitt et rekordstort gebyr på 20 millioner kroner.

– Personverndebatten i Nav er viktig. Dersom det har vært brudd på reglene er det bra at det kommer frem. Samtidig er det viktig å understreke at hovedutfordringene til Nav er ikke menneskene som jobber der, men systemene, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, som selv har bakgrunn som ansatt i Nav.

I rapporten skriver Datatilsynet at nesten alle de 22.500 ansatte i Nav har tilgang til informasjon om borgernes fysiske og psykiske helse, familieforhold og økonomi. I etterkant av rapporten har det kommer frem grove beskyldninger om at ansatte i Nav «snoker» i personsensitiv informasjon. Spesielt i sosiale media hagler beskyldningene mot ansatte i Nav, og det brukes svært grovt, og i enkelte tilfeller, truende språk.

– Hetsen mot ansatte i Nav må stanse. Nav skal bistå innbyggerne når de trenger det, uavhengig av om de ringer kontaktsenter eller går innom et hvilket som helst Nav-kontor. Det at informasjon er tilgjengelig ved behov betyr ikke at ansatte går inn på den uten tjenstlig behov. Tvert om er min erfaring at Nav-ansatte er seg meget bevist personvernet, sier Skjæggerud.

Nav er en kompleks organisasjon med mange oppgaver. I tillegg til å yte en rekke tjenester til enkeltpersoner med behov for hjelp, skal Nav også sikre at de tjenestene folk får er riktige og at de ikke utnyttes eller benyttes feil.

– For de ansatte i Nav er det helt avgjørende at de har tilgang til all relevant informasjon om brukerne av Navs tjenester. Derfor må ledelsen i Nav lage gode systemer som både ivaretar personvernet til brukerne og informasjonsbehovet for de ansatte, sier YS-lederen.

Uttalelse fra YS’ hovedstyre om Gaza

Samfunnsansvar

Uttalelse fra YS’ hovedstyre om Gaza

– Sivilbefolkningen på Gaza må beskyttes, og Norge må øke presset på partene, sier hovedstyret i YS i en uttalelse.

Uttalelse fra YS’ hovedstyre om Gaza
Fra venstre: Anneli Nyberg (Parat), Sven Erik Rath (Kriminalomsorgens Yrkesforbund), Vigdis Mathisen (finansforbundet), Lars Ullensvang (BFO), Marit Solheim (Delta), Tore Leirfall (ansattes representant YS-sekretariatet) YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Arne Fredrik Håstein (Finansforbundet), Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS, Eirik Bornø (Negotia), Karin Tanderø Schaug (Norsk Tollerforbund), Vibeke Bjørkeli (Delta), Trond Vegard Sæle (Negotia), Karolina Lindqvist (Finansforbundet), Hilde Bjørklund (Parat), Kai Morten Anda (SAFE), Øyvind Hov Randmæl (Delta) og Jens B. Jahren (YS Stat). Foto: Liv Hilde Hansen

Hovedstyret i YS vedtok følgende uttalelse på styremøtet tirsdag 14. november:

«Den israelske krigføringen mot Gaza ble utløst av terrorangrepene i Israel lørdag 7. oktober. YS fordømmer terrorangrepene mot Israel. Hamas og islamsk Jihad er terrororganisasjoner. YS mener at enhver stat, også Israel, har rett til å forsvare seg mot terrorangrep. De som stod bak terrorangrepet, og deres støttespillere, må rettsforfølges. Alle gisler må frigis umiddelbart.. Samtidig krever vi at folkeretten overholdes, med sine krav til proporsjonalitet, beskyttelse av sivile, forbud mot kollektiv avstraffelse og tvangsforflytting. Slik synes det ikke å være nå.

Den humanitære krisen på Gaza er svært bekymringsfull. Så langt vi er kjent med har mer enn 11 000 mennesker blitt drept, av dem over 4000 barn. Nærmere 30 000 er skadet og store deler av infrastrukturen på Gaza er lagt i grus. YS krever en umiddelbar stans i angrepene mot sivile på Gaza. YS mener Norge må legge sterkere press på partene for å beskytte sivilbefolkningen. Videre må Norge arbeide for at nødhjelp kommer inn på Gaza og at mennesker gis mulighet til å flykte ut av området.»

Snart kan du finne tariffavtalen din i Lovdata

Lønn og tariff

Snart kan du finne tariffavtalen din i Lovdata

Nå skal tariffavtalene digitaliseres og samles i Lovdata. Torsdag ble det avholdt oppstartsseminar for forvaltningen av tariffavtaler på Lovdata, noe som markerte starten på et samarbeid mellom Lovdata og YS, LO og NHO.

Snart kan du finne tariffavtalen din i Lovdata
Nå skal tariffavtalene samles i Lovdata. Fra venstre: Redaksjonskonsulent i Lovdata Agnes Lovise Jensvoll, sektoransvarlig i YS Privat Tor André Sunde og leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat Turid Svendsen. Foto: Trygve Bergsland

Lovdata ble etablert allerede i 1981, men det er først nå tariffavtalene skal komme på plass.

Salgs- og markedssjef i Lovdata, Ola Stenersen, sier dette vil gjøre at alle har tilgang til riktig utgave av gjeldende tariffavtale.

– Vi vil forvalte og vedlikeholde tariffavtalene på en måte som gjør de til en «autorativ rettskilde», noe som i praksis betyr at det er denne avtalen alle parter må forholde seg til. Det betyr samtidig lettere tilgang til tariffavtalene, bedre kvalitet, du får riktig versjon og det blir mulig å spore endringer, sier Stenersen.

YS ser nye muligheter

Sektoransvarlig YS Privat, Tor André Sunde, sier det er historisk når nå både NHO, LO og YS går inn for Lovdata som portal for alle tariffavtaler partene imellom.

– For brukere av Lovdata Pro (registrerte brukere med innlogging red. anm.) åpner det seg mange nye muligheter, som oversikt over endringene ved tariffrevisjon. I tillegg vil det være koblinger fra tariffavtaler direkte til andre relevante rettskilder, slik som andre tariffavtaler, lover, avsagte dommer, stortingsproposisjoner og lignende, sier Sunde.

Parat vil samle NHO-avtalene i Lovdata

Leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, Turid Svendsen, er glad for at samarbeidet er på plass og at tariffavtalene til Parat når blir samlet, digitalisert og tilgjengelige i lovdata.

– Tariffavtaler er en rettskilde for arbeidslivet. Det er på tide at disse rettskildene samles på et sted, sier hun.

At tariffavtalene nå skal inn i Lovdata, er brukervennlig og gjør det enklere å finne avtalene gjennom søk.

– I dag er tariffavtalene spredd på det enkelte forbunds nettsider. Det gjør at de kan være vanskelige å finne, særlig for de som ikke vet hvilke forbund som er part i ulike tariffavtaler, sier Svendsen.

Kan sjekke endringshistorikk

Med tariffavtalene i Lovdata vil det også være mulig å hente ut strukturerte dokumenter i standardiserte former, ikke kun i pdf-format slik det gjerne er i dag. Siden tanken er at alle tilgjengelige tidligere avtaleversjoner også skal legges inn, kan alle som ønsker det se for eksempel endringer i en enkelt bestemmelse.

– Regjeringen må se helheten i pensjonssystemet

Dine rettigheter

– Regjeringen må se helheten i pensjonssystemet

YS-lederen vil ikke avvise regjeringens forslag til å endre aldersgrensene i Folketrygden, men sier det ikke går an å vurdere dette isolert. – Pengene vi skal leve av som pensjonister består av mye mer enn alderspensjonen fra Folketrygden. Her må regjeringen se helheten, understreker Skjæggerud.

– Regjeringen må se helheten i pensjonssystemet
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hilser på YS-leder Hans-Erik Skjæggerud under møtet i regjeringens Kontaktutvalg for partene i arbeidslivet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Torsdag ble det kjent at regjeringen vil øke pensjonsalderen i Folketrygden. I et intervju med E24 uttalte arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) at hun er enig med Pensjonsutvalget i at aldersgrensene bør økes gradvis:

– Vi blir stadig flere eldre, og det er jo i utgangspunktet godt nytt – det betyr at vi er friskere og lever lenger. Men det betyr også en ting til, nemlig at jeg må jobbe lenger enn mine foreldre, og mine barn må jobbe lenger enn meg, sier Brenna til E24.

YS-lederen: – Kan ikke vurdere Folketrygden alene

– I tillegg til Folketrygden er det andre, viktige elementer som bestemmer hvor mye pensjon man har å leve for, som for eksempel tjenestepensjon og AFP, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han er skeptisk til å beslutte store endringer i aldersgrensene fra Folketrygden, uten at man først har sørget for å sikre de som ikke makter å stå lenge i arbeid.

– Vår støtte til et forslag om å øke pensjonsalderen vil være avhengig av helheten. Fortsatt står store grupper uten AFP og med en dårlig ordning for obligatorisk tjenestepensjon, sier Skjæggerud.

Advarer mot å kladde på dagens system

YS-lederen understreker at mange også i fremtiden vil ha behov for å gå av med pensjon tidligere enn andre. Ofte har disse arbeidstakerne lav opptjening i Folketrygden, en minimumsdekning i OTP og mangler helt AFP. I tillegg har de ofte kortere levetid sammenlignet med grupper med bedre økonomi.

– Derfor er den sosiale bærekraften i pensjonsordninger så viktig. Dette krever en helhetlig tilnærming og endring, ikke kladding på dagens system. Vi kan ikke tillate at en stor gruppe arbeidstakere, som har stått i jobb gjennom mange år, ikke får en pensjon de kan leve av, advarer Skjæggerud

– Vi har forventninger til at regjeringen legger frem et helhetlig forslag for Stortinget, og vil selvsagt gi våre innspill til de ulike partiene. Tverrpolitisk enighet på pensjonsområdet er til det beste for alle. Det gir forutsigbarhet for arbeidstakerne og fremtidige pensjonsmottakere, mener han.

Høringssvar fra YS til NOU om forbedret folketrygd