Gå til hovedinnhold

Reduksjon i sykefraværet tema mellom partene

Arbeidslivet

Reduksjon i sykefraværet tema mellom partene

IA-avtalen ble diskutert på nytt da YS og de andre partene møtte arbeidsminister Tonje Brenna tirsdag. – Vi er dessverre ikke nærmere noen enighet og må nå konstatere at vi jobber videre uten en IA-avtale, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud kort etter møtet.

Reduksjon i sykefraværet tema mellom partene
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.v.) sammen med UNio-leder etter møtet hos arbeidsminsteren, der IA nok en gang var tema. T.h. ny leder i Unio, Steffen Handal. Foto: Liv Hilde Hansen

Anledningen var et av de faste møtene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR). Her samles den sittende arbeidsministeren og de åtte hovedorganisasjonene jevnlig for å snakke sammen om utfordringer i arbeidslivs- og pensjonspolitikken.

Det var ikke til å unngå at elefanten i rommet, hva som nå skal skje med innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), måtte adresseres.

– Når IA-avtalen ble snakket om i ALPR i dag betyr dessverre ikke det at vi er nærmere en løsning. Det har ikke skjedd noe fra LO og NHOs side for å komme til et kompromiss, og som gjør at vi får en ny IA-avtale. Posisjonene er de samme som før vi gikk inn i møtet i formiddag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Må redusere sykefraværet på andre måter enn gjennom IA-avtalen

– Det som skjer nå er at vi må jobbe med å få redusert sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet på en annen måte enn gjennom en trepartsavtale, som IA-avtalen var, sier YS-lederen i etterkant av møtet.

Hvis Regjeringen foreslår tiltak vil YS forholde seg til disse som i andre enkeltsaker, ifølge Skjæggerud. Han understreker at arbeidet med å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet fortsatt er viktig.

– Vi skal fortsette å jobbe med dette, men det er klart at uten en trepartsavtale alle kan forplikte seg til, så må vi ta det som enkeltsaker, forklarer han.

YS har aldri ønsket å forringe sykelønnsordningen

Skjæggerud er krystallklar på at YS ikke på noe tidspunkt har ønsket å svekke dagens sykelønnsordning.

– Selv om noen har forsøkt å skape et slikt narrativ, stemmer ikke det. YS har ingen ønsker om å svekke dagens sykelønnsordning. Arbeidstakerne skal selvsagt være sikret inntekt også nå de er syke. Det er en av hovedpilarene i velferdssystemet vårt, understreker han.

Det lå mange gode forslag i utkastet til ny IA-avtale, i følge Skjæggerud, men som partene aldri rakk å realitetsbehandle før forhandlingene brøt sammen.

- Nivået på lederlønningene viser at det er mer enn godt rom for at YS' medlemmer får sin del av verdiskapingen i årets oppgjør, sier YS-leder Hans-Erik Skjøggerud.
– Nivået på lederlønningene viser at det er mer enn godt nok rom for at YS’ medlemmer får sin del av verdiskapingen i årets oppgjør, sier YS-leder Hans-Erik Skjøggerud. Foto: Liv Hilde Hansen

– Partipolitikk og valgkamp punkterte IA-avtalen

Etter at NHO formulerte sitt ultimatum og LO svarte med sitt, har alt rundt IA-avtalen dreid seg om sykelønnsordningen, mener YS-lederen.

– Men det har ikke handlet om hva som skal til for å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet, påpeker han og mener en velferdsordning som ikke var politisk betent har blitt nettopp det.

– Dette er følgene av et uklokt valg av NHO, og at LO har gjort sykelønnsordningen til valgkampsak inn mot stortingsvalget i høst. Sykelønnsordningen er dermed overlatt til partipolitikken. I trepartssamarbeidet skal vi ikke drive politisk valgkamp, men finne omforente løsninger og sosiale kompromisser på store og komplekse samfunnsmessige utfordringer. Denne gangen har dette samarbeidet feilet stort, sier Skjæggerud.

YS Stat-konferansen 2025: Snakket om KI, kompetanse og mangelen på folk

YS Stat

YS Stat-konferansen 2025: Snakket om KI, kompetanse og mangelen på folk

Mens digitaliseringsminister Karianne Tung setter sin lit til kunstig intelligens, bekymrer YS Stats leder Jens B Jahren seg over tilgangen på kompetent personell.

YS Stat-konferansen 2025: Snakket om KI, kompetanse og mangelen på folk
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung i samtale med YS-leder Hans-Erik Skjæggerud hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen

21. og 22. januar samlet YS Stat sine tillitsvalgte for å diskutere alt fra kunstig intelligens til Perspektivmeldingen og konkurransen om de kloke hodene.

– Kampen om arbeidskraft og kompetanse er den største utfordringen, ifølge de tilbakemeldingene vi får fra forbundene våre. Nøkkelen blir å møte dette på en god måte. Materiell kan vi kjøpe, men hvis vi ikke har dyktige fagmennesker til å bemanne materuellet, vil vi stå svekket i lag tid fremover. Det trenger vi ikke i den situasjonen vi står i nå, slår Jahren fast.

Bakteppet er behovet for god beredskap. En rekke forbund i YS Stat har medlemmer på arbeidsplasser med avgjørende roller for samfunnssikkerheten: Forsvaret, Kriminalomsorgen, Tolletaten, samferdselen og redningstjenestene.

– Alvoret er gjort tydelig både gjennom den nye langtidsplanen for forsvarssektoren og Totalberedskapsmeldingen, som kom nå nylig, sier Jahren.

– Vi trenger gode lønnsoppgjør i staten, nettopp på grunn av kampen om kompetanse, understreker han.

Jahren forteller at konkurransen om arbeidskraft nå har blitt større mellom de statlige etatene, enn mellom Staten og det private næringslivet. Dessuten vil flere statlige virksomheter gå på en pensjonssmell når mange ansatte snart går av på aldersgrensa.

Politiske tungvektere og fagforeningsledere i opphetet diskusjon hos YS Stat.

Statsråden har trua på den kunstige intelligensen

Statsråd Karianne Tung (Ap), som åpnet YS Stats konferanse som første innleder, er naturlig nok opptatt av KI. Et kraftig verktøy, ifølge digitaliseringsministeren.

– Mange er bekymret over at KI skal ta over jobbene deres. Det er et sunnhetstegn at vi er skeptiske til teknologien, men jeg tror vi kan jobbe mer effektivt, jobbe med morsommere oppgaver og jobbe mer sammen med hverandre, mener hun og viser til to eksempler fra arbeidslivet, der kunstig intelligens er til god hjelp for menneskene:

Istedenfor å risikere nordsjødykkernes liv og helse, kan roboter brukes til å undersøke materiellet på havbunnen. Og på et sykehjem i statsrådens hjemfylke Trøndelag satte KI opp turnusene, basert på «historiske data». Sykefraværet stupte og bruken av vikarer ble nesten helt borte.

 

Fødselstallene stiger. Alt lykkes for denne regjeringen
Statsråd Karianne Tung (Ap),

Men de ansatte må høres, poengterer Tung: – Partssamarbeidet og involvering må være på plass skal vi lykkes med bruken av KI.

Men også en digitaliseringsminister bekymrer seg over mangelen på folk. Demografipila peker den gale veien, med flere eldre og færre yrkesaktive.

– 700 tusen nordmenn står utenfor arbeidslivet. Vi må mobilisere, spesielt de unge under 30 som ikke er i jobb, sier hun.

– Fødselstallene stiger. Alt lykkes for denne regjeringen, erklærte Ap-statsråden til godlynt humring fra de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.

YS Stats leder Jens B Jahren sier det trengs gode lønnsoppgjør i staten for å møte etterspørselen etter kompetent personell. Foto: Liv Hilde Hansen

YS-lederen: Deler bekymringen over mangelen på folk

Også YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er bekymret over mangelen på arbeidskraft. Deler av svaret er påfyll av kompetanse, mener han:

– Både offentlig og privat sektor sliter med å få arbeidskraften de trenger. Behovet blir ikke mindre, tvert imot. Den demografiske utviklingen tilsier flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Vi må inkludere de som står utenfor arbeidslivet, de 600 til 700 tusen personene statsråden viser til. Og vi må sørge for at folk har den kompetansen de trenger.

Behovet for arbeidskraft er kritisk.
Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder

Forrige uke leverte «Kompetansereformutvalget» sin rapport. YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har deltatt i utvalget. YS er opptatt av at folks realkompetanse skal telle med, erfaringene og kunnskapen du har skaffet deg gjennom mange år i jobb, men mangler formell dokumentasjon på.

– Det handler om å ha gode systemer for å vurdere realkompetanse, og å avdekke hva slags kunnskap den enkelte trenger påfyll av for å løse nye oppgaver, sier Skjæggerud og peker på ny teknologi, klimatiltak, sikkerhet og beredskap – som igjen gir omstillinger på arbeidsplassen.

– Vi må legge til rette for at de ansatte kan ta grep om egen kompetanseutvikling. Da handler det om finansieringsordninger og dekning av utgifter til livsopphold i de periodene du ikke er på jobb, fordi du skaffer deg ny kunnskap, sier Skjæggerud.

Hva vil politikerne med staten?

YS Stat

Hva vil politikerne med staten?

Onsdag 22. januar møtes stortingspolitikere fra alle de store partiene på den årlige "JegerStatsansatt-konferansen" for å diskutere hva de vil med staten.

Hva vil politikerne med staten?

I forbindelse med årets «JegErStatsansatt-konferanse» inviterer YS Stat til debatt om hvordan staten skal utvikles videre. Her kan du følge YS Stats direktesendte politikerdebatt onsdag 22. januar fra klokken 10:00. 

Det er helt avgjørende at de statlige virksomhetene får rammene de trenger for å løse  samfunnsoppdragene. Staten trenger motiverte og kompetente ansatte på alle nivå.

  • Staten står i sentrum for viktige politiske valg hvor mye makt og ansvar skal den ha?
  • Hvordan bør staten organiseres for å løse de oppgavene den er satt til å gjøre?
  • Stas å klippe snorer, ikke så gøy med vedlikehold og drift?
  • De statsansatte, statens viktigste ressurs, festtale eller?

Hans Andreas Limi (FrP), Nikolai Astrup (H), Freddy Øvstegård (SV), Sveinung Rotevatn (V) og Rigmor Aaserud (Ap). Moderator: Arve Sigmundstad (Parat)

Program «JegerStatsansatt-konferansen» 21. og 22. januar.

Har tro på dialog og på bedre økonomiske tider

Internasjonalt

Har tro på dialog og på bedre økonomiske tider

Global økonomi, utenriks- og sikkerhetspolitikk, geopolitikk og de de store trendene for 2025 sto på programmet da YS arrangerte den internasjonale konferansen Vidsyn for første gang.

Har tro på dialog og på bedre økonomiske tider
Internasjonale forhold spiller inn på alle deler av norsk økonomi; renta, handelen med utlandet, kronekurs og verdien av oljefondet. Hvordan vil den globale økonomien utvikle påvirke norsk økonomi? F.v.:Kjetil Olsen, redaksjonssjef i Finansavisen, YS sjeføkonom, Merete Onshus og sjeføkonom i Nordea, Are Haram. Foto: Sander Eilertsen/YS

Alt henger sammen med alt, som både Lenin og Gro Harlem Brundtland skal ha sagt. Og det var utgangspunktet for den nyoppståtte konferansen Vidsyn i regi av YS og de ulike YS-forbundene.

Hvordan vil internasjonale trender og begivenheter påvirke oss i 2025? Det var hovedspørsmålet konferansen ønsket å få svar på.

Statssekretær Maria Varteressian (Ap) og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (H) startet ballet i en samtale om lille Norges plass i en stadig mer uforutsigbar verden. Eriksen Søreide påpekte betydningen av å stå sammen i gode allianser og mente at tiden der Norge kunne surfe på å ikke ta tydelige utenrikspolitiske standpunkt, er forbi.

Forventer to rentenedganger i 2025

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, spådde et lysere 2025, økonomisk sett:

– Jeg tror 2025 blir vesentlig bedre enn 2024, sa han i en panelsamtale om global økonomi.

Også redaksjonssjef i Finansavisen, Are Haram og sjeføkonom i YS, Merete Onshus, deltok i samtalen. De var enige i at økonomien er på vei oppover, samtidig som de påpekte at det ligger noen uforutsigbarheter og lurer.

Og der Olsen spådde to rentenedganger i 2025, sa Onshus og Haram at de ville holde seg unna spåkula, nettopp på grunn av det uforutsigbare.

Trender: Hva blir hipt, ukult, digg, kjipt, smash og fancy i 2025? Hva blir Ukult, spurte NRK YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i P2s program Studio 2. – Det blir Trump, svarte Skjæggerud. Hør intervjuet her ved gå til 01.30 ut i programmet. 

En ustabil nabo i nord

– Geopolitikk handler om en kake som ikke blir større, der det er snakk om et nullsumspill – noen vinner og noen taper, sa Kari M. Osland, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), for å definerer hva geopolitikk er.

– Vi må ta innover oss at det er en fullskalakrig i Europa. Det er en veldig, veldig alvorlig situasjon. Og vi må ta innover oss at landet som fører angrepskrigen i Ukraina, er vår felles nabo i nord. Norge er ikke i en særstilling som ikke kan blir truffet av sabotasje eller hybrid krigføring, påpekte Lars Nordrum, assisterende direktør i Etterretningstjenesten.

Enorme summer på kunstig intelligens

– Norge må ta aktive grep for å være helt der fremme, men vi har fantastiske samfunnssystemer, åpenhet og tillit som legger til rette, sammen med kompetansemiljøer på teknologi. Vi har mange muligheter, men vi må velge hva vi ønsker å bruke teknologien til, sa administrerende direktør i Res Fornybar Norge, Eli Wærum Rognerud, i en samtale om fremtidens teknologi.

Partner i Analysys Mason, Harald Wium Lie, satte ulike lands satsing på kunstig intelligens i perspektiv.

– I fjor investerte de største amerikanske selskapene mer i kunstig intelligens og assosierte tjenester enn det norske statsbudsjettet. Jeg hadde nok sovet litt bedre om natten om vi hadde flere europeiske alternativer til de største amerikanske selskapene, innrømmet han.

Trepartssamarbeid og sykelønn på agendaen

NHO-direktør Ole Erik Almlid var også blant deltakerne på scenen denne tirsdagen. Han var opptatt av viktigheten av trepartssamarbeidet, som fyller 90 år i år.

– Jeg heiser fanen for partssamarbeidet. Det er viktig at vi samarbeider om å finne løsninger. Det er ikke vanskelig å stå sammen når vi er enige. Det er når vi er uenige vi skal stå sammen og løse utfordringer, sa han.

Sykelønnsdebatten har vært en het potet de siste ukene, og har satt partssamarbeidet på prøve. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud understreket at YS ikke er redd for å se på kunnskap som kan si noe om sykelønnsordningens eventuelle innvirkning på sykefraværet.

På scenen under denne samtalen sto også statssekretær Ellen Bakken (Ap).

– Det er ikke noe nytt at vi har et sykefravær på rundt 20 prosent. Der har det ligget siden 2009. Så gikk det litt ned fram til 2018, og så kom en global pandemi. Mye av økningen siden den gang dreier seg om luftveisinfeksjoner. Psykiske lidelser har også blitt et større problem, sa Ellen Bakken.

– Sykefraværet er for høyt, og det er vi enige om. Jeg håper vi nå kommer inn i dialogsporet igjen, sa Ole Erik Almlid til konferansedeltakerne på Storo i Oslo.

Livslang læring – angår det deg?

Utdanning og kompetanse

Livslang læring – angår det deg?

YS krever umiddelbar handling for å sikre et omstillingsdyktig arbeidsliv. Rett til fleksibel kompetanseutvikling for alle arbeidstakere må på plass nå. Tirsdag denne uken la kompetansereformutvalgets fram sin rapport. Her slår utvalget fast at vi alle må bidra for å sikre fremtidens arbeidsliv. Likevel er det nok mange som spør seg: «angår dette meg?».

Livslang læring – angår det deg?
Medlemmene av Kompetansereformutvalget, fotografert i forbindelse med fremleggelsen av sin rapport NOU: 2025. Foto: Karen Johanne Østli

– Svaret er enkelt – ja, det gjør det, sier nestleder i YS og medlem av Kompetansereformutvalget, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Innen 2030 vil Norge ha flere eldre enn yngre arbeidstakere. I tillegg endrer den teknologiske utviklingen måten vi jobber på. For dagens unge betyr det et arbeidsliv med økende krav til kompetanse – og færre kolleger til å dele oppgavene med. For å møte fremtidens behov trenger vi et arbeidsliv som gir alle mulighet til å omstille seg og få kunnskap om ny teknologi og nye arbeidsmåter.

Rapporten tydeliggjør utfordringer, noen løsninger, men mange dissenser

Kompetansereformutvalgets rapport skulle peke ut en klar strategi for hvordan Norge kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, slik at både arbeidsgivere og arbeidstakere utvikler den kompetansen Norge trenger. I stedet preges den av uvanlig mange dissenser og manglende enighet.

Hvorfor angår dette deg? Arbeidskraften er selve ryggraden i Norges økonomiske utvikling og velferd. Når befolkningen blir stadig eldre, og færre er i yrkesaktiv alder, blir det avgjørende at vi utnytter potensialet i hele arbeidsstyrken. Samtidig går den teknologiske utviklingen i rekordfart og endrer kravene til kompetanse.

– Livslang læring angår alle – selv de som kanskje ikke har innsett det enda. Vi må være forberedt på å lære og tilpasse oss nye krav gjennom hele arbeidslivet, understreker Thorkildsen.

Dette må vi gjøre nå: YS’ krav til handling

YS ønsker et helhetlig, nasjonalt system for realkompetanse, som verdsetter og dokumenterer den faktiske kompetansen folk sitter på, både den formelle og den uformelle.

– Dette vil sikre rettferdig vurdering uavhengig av geografisk tilhørighet og gi både arbeidstakere og arbeidsgivere den forutsigbarheten de trenger. Vi ser allerede at mange yrkesgrupper må omstille seg, og med den rivende teknologiske utviklingen blir behovet bare større med årene, sier Thorkildsen.

I tillegg vil YS gjøre tilgangen til høyere utdanning enklere enn i dag.

– Ikke-formell kompetanse må anerkjennes som en inngangsbillett til høyere utdanning. Utvidelsen av Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk er avgjørende i den sammenheng, legger Thorkildsen til.

Politisk handling er avgjørende

– YS er tilfreds med at flere av våre forslag har fått støtte i rapporten, men den manglende enigheten blant partene skaper forsinkelser vi rett og slett ikke har tid til. Nå må vi finne løsninger og handle, avslutter Thorkildsen.

Så, angår dette deg, spør du? Ja, så sannelig gjør det det.

Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense

Lønn og tariff

Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense

Alle arbeidstakere med såkalt særaldersgrense skal nå kunne jobbe mer etter at de har gått av med pensjon, men uten å tape penger på det.

Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Ansatte i fysisk eller kognitivt krevende yrker kan gå av på særaldersgrense. Typiske yrker er ansatte i Forsvaret, brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Kriminalomsorgen.

Regjeringen har forhandlet med organisasjonene på arbeidstakersiden om retten til å jobbe ved siden av særalderspensjon siden høsten 2023, og i dag ble det oppnådd enighet.

– Vi har jobbet lenge for å komme frem til gode løsninger for de med særalderspensjon. Det har vært fornuftig å bruke nok tid, og YS er fornøyd med at det nå blir en bedring i avkortingsreglene for alle, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Landet er helt avhengig av både de ansatte i Forsvaret, men også andre yrkesgrupper med viktige roller for beredskapen. Da må vi også ha pensjonsordninger som gjør at vi klarer å rekruttere kompetent personell til disse yrkene, men også beholder dem i jobben, poengterer Thorkildsen.

Partene i forsvarssektoren skal nå gjennomføre en prosess for å legge til rette for at de som ønsker det kan stå lenge i stilling. Partene har lenge diskutert særskilte løsninger for de som har plikt til å fratre ved særaldersgrensen. Det har bare vært aktuelt for ansatte i Forsvaret frem til i dag. Nå blir plikten til å fratre stillingen fjernet også for ansatte i Forsvaret.

Både ansatte i Forsvaret og andre med særaldersgrense ved 60 eller 63 år vil heretter få adgang til å tjene 2,7 G (grunnbeløpet i Folketrygden) ved siden av pensjonen, men uten at den blir avkortet.

 

Trengte mer tid og utsatte forhandlingsfristene flere ganger

I 2023 ble pensjonsordningene for offentlig ansatte med særaldersgrenser reforhandlet. Den gang ble Regjeringen og organisasjonene på arbeidstakersiden enige om en, felles løsning for alle grupper med særaldersgrenser.

Partene ble også enige om å diskutere særskilte løsninger for de som fremdeles har plikt til å fratre på særaldersgrense. Frem til nå har dette bare vært aktuelt for ansatte i Forsvaret.

De særskilte løsningene skulle vært på plass innen 1. juli i fjor, men fristen ble utsatt til 1. oktober, for så å bli utsatt på nytt til 15. januar i år. Nå ligger endelig resultatet på bordet.

Tilbakemeldinger fra YS-forbudene om kombinasjonen jobb/pensjon

I løpet av disse forhandlingsrundene, og basert på tilbakemeldinger fra YS-forbundene og grupper med særaldersgrenser, har det vært jobbet med å vurdere retten til å arbeide noe ved siden av pensjonen, men uten å få trekk i pensjonen.

Dette har nå kommet på plass: Grunnbeløp i Folketrygden for avkorting økes for alle med aldersgrense 60 og 63 år. Det betyr at YS-medlemmer som omfattes av avtalen i for eksempel Kriminalomsorgen, brann, redning og ambulanse og Forsvaret nå får en bedre ordning.

– Det gir sterkere insentiver til å utnytte restarbeidsevnen, og gjør at flere kan stå lenger i yrker som er viktige for samfunnet, forklarer YS’ nestleder.

– For å være motiverte til å gå inn i særdeles fysiske og psykisk krevende yrker, må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren, påpeker hun.

YS om Totalberedskapsmeldingen

Samfunnsansvar

YS om Totalberedskapsmeldingen

– Vi er positive til at Regjeringen har imøtekommet flere av våre innspill om organiseringen av beredskapsarbeidet. Samtidig har arbeidsplikten flere fallgruver, og partene burde involveres for å forme denne, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS om Totalberedskapsmeldingen
YS representerer bredden av arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Arkivfoto f.v. YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, Halgeir Pimentel-Eilertsen anestesi-laborant ved Rikshospitalet, Thomas Rennegård, paramedic og tillitsvalgt i YS-forbundet Delta og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Fredag 10. januar la Regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen. Hensikten er  å styrke motstandskraften i hele befolkningen, skriver Regjeringen i sin pressemelding.

– YS er positive til at statsministeren inviterer til et bredt, tverrpolitisk forlik og et langsiktig samarbeid som skal styrke Norges beredskapsevne i et sikkerhetspolitisk tidsskifte. Nå er det viktig at alle politiske aktører samles for å finne gode løsninger, sier Skjæggerud.

YS representerer bredden av arbeidstakere i norsk arbeidsliv

Yrkesgruppene som er organisert i YS-forbundene er en essensiell del av både samfunnssikkerheten og den totale beredskapen. Vi er totalberedskapen!

YS-forbundene har medlemmer i bl.a. Forsvaret, brann, politi, Kriminalomsorgen, helse, sivilforsvar, Tolletaten, lostjenesten, redningstjenesten og frivillige organisasjoner.

God beredskap krever at ulike yrkesgrupper øver og snakker sammen for å være best mulig forberedt på kriser. YS har derfor vært tydelig på at nødetatene, sivilsamfunnet, næringslivet, de frivillige beredskapsorganisasjonene og andre relevante aktører må gjennomføre hyppigere øvelser enn i dag. I tillegg må alle være dekket av yrkesskadeerstatning også under øvelser.

Beredskapssamvirket på lokalt og regionalt nivå må også styrkes, påpekte YS i sitt høringsinnspill. Det vil si styrking av kommunenes beredskapsarbeid og utvikling av statsforvalterens beredskapsrolle. Dette er med i Totalberedskapsmeldingen.

– Det er bra at Regjeringen anbefaler faste arenaer for å samordning mellom offentlige myndigheter, næringslivet og frivillige. De følger også våre anbefalinger om å dele ledelsen av beredskapsarbeidet inn i nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det er svært positivt, mener Skjæggerud.

– Men forslag om forpliktende responstid i nødetatene dras ut i tid. Vi ser heller ingen tekst om yrkesskadeforsikring under øvelser. Dette må på plass, advarer han.

– Kriminalomsorgen og Tolletaten er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen. Foto: Norsk Tollerforbund

Regjeringen vil innføre arbeidsplikt i krig og faresituasjoner

Regjeringen foreslår å innføre hjemler for å pålegge sivil arbeidsplikt i situasjoner hvor Norge er i krig, krig truer, eller Rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

– Det er nødvendig at regjeringen innfører arbeidsplikt i en krise- eller krigssituasjon. Men det kommer et arbeidsliv etter krisen. Vi er overbevist om at det beste for både arbeidstakeren og samfunnet er at arbeidstakeren får permisjon fra sin egentlige jobb under plikttiden, mener YS-lederen.

En annen utfordring med arbeidsplikten er at den ikke tar hensyn til eksisterende arbeidsavtaler.

Skjæggerud har en klar oppfatning av hvordan pliktarbeidet burde organiseres: – Det er partene som har best kunnskap om organisering av arbeidslivet. Koronapandemien viste at partene klarer å komme sammen og finne løsninger på kort tid. De burde derfor få utvidede rammer til selv å regulere arbeidsvilkår, fremfor at myndighetene fastsetter reglene direkte.

Tariffkalender 2025

Lønn og tariff

Tariffkalender 2025

Tariffkalender 2025
Foto: Erik Norrud

YS Kommune

30.04: Brudd i kommuneoppgjøret – fare for streik — YS

YS Stat

30. 04: Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret — YS

YS Kommune Oslo

30.04: Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune — YS

YS Spekter

04.04: Enighet i de innledende, sentrale forhandlingene

YS/Virke

23.04: Enighet mellom YS og Virke

YS/NHO

31. 03: Enighet i meklingen mellom YS og NHO

Andre hendelser med betydning for forhandlingene

28. mars: TBU offentliggjorde sin endelige rapport
26. mars: YS Stats tariffkonferanse
25. februar: YS’ avholdt inntektspolitiske konferanse
19. februar: Møte i YS’ inntektspolitiske utvalg
14. februar: TBU offentliggjorde sin foreløpige rapport
11. og 12. februar: YS Privats konferanse
10. og 11. februar: Felles seminar for YS Kommune og YS Spekter
21. og 22. januar: YS Stats konferanse

Her finner du de viktigste datoene for tariffoppgjøret. YS’ tariffkalender oppdateres fortløpende.

Har bedt Brenna gjenoppta IA-forhandlingene

Arbeidslivet

Har bedt Brenna gjenoppta IA-forhandlingene

YS, Unio og Akademikerne har bedt arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna gjenoppta forhandlingene om IA-avtalen. Det fremkommer av en felles henvendelse fra de tre hovedorganisasjonene, som til sammen representerer nær 900 000 ansatte.

Har bedt Brenna gjenoppta IA-forhandlingene
F.v.: YS-leder Hans- Erik Skjæggerud, leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg og Unio-leder Steffen Handal ber i et felles brev, sendte 7. januar, statsråd Brenna gjenoppta IA-forhandlingene. Foto: Unio/Hedvig Bjørgum

– Unio, Akademikerne og YS ser med stor bekymring på den situasjonen vi er kommet i og hvordan dette medfører en alvorlig svekkelse av den norske samarbeidsmodellen. Etter at IA-forhandlingene brøt sammen, står norsk arbeidsliv per 1. januar 2025 uten en plan for hvordan vi skal lykkes med å redusere sykefraværet i Norge, heter det i et felles brev, signert YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Unio-leder Signert Steffen Handal og Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Brevet er stilet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ved statssekretær Ellen Bakken.

Bred enighet om at det trengs mer kunnskap om hvorfor sykefraværet er så høyt

– Partene i arbeidslivet har svekket sin innflytelse over sykepengeordningen. Det gjelder både nivået på sykepengene og arbeidsgivers finansieringsansvar, påpeker lederne av de tre hovedorganisasjonene.

Det vises til at det i forhandlingene var enighet om bred kunnskapsinnhenting. Det vil gi mer kunnskap om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet og årsaker til utviklingen i sykefraværet.

– Lykkes vi ikke med å finne en løsning gjennom trepartssamarbeidet, vil det ikke bare være et tap for de som i dag er i og utenfor arbeidslivet. Det vil også være et historisk tilbakeslag for tilliten til den norske samarbeidsmodellen. Det er ingen tjent med. Det er et ansvar vi alle må kjenne på, skriver lederne av YS, Unio og Akademikerne.

– Mener regjeringen har ansvar for å finne løsninger

Regjeringen som part i IA-avtalen har også et ansvar for å bidra til å finne gode løsninger i en fastlåst situasjon, i følge YS, Unio og Akademikerne. Lederne forde tre organisasjonene sier de beklager sterkt at man har kommet i dagens situasjon.

– En rekke mulige løsninger for en ny avtale ble bragt opp på forhandlingsbordet i innspurten av forhandlingene. Disse ble i liten grad realitetsbehandlet. Vi er av den oppfatning at forhandlingene og muligheten for å finne frem til enighet ikke ble tilstrekkelig prøvd ut. Vi oppfordrer derfor AID til å ta initiativ til et nytt forhandlingsmøte og innkalle partene, uttaler YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Unio-leder Signert Steffen Handal og Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.