– Vi har fått et resultat vi er fornøyd med, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Enighet i staten etter mange timers mekling på overtid
Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det er resultatet etter meklingen mellom partene i statsoppgjøret. – Vi har fått et resultat vi er fornøyd med, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.
Publisert: 29.05.2026
Fredag formiddag ble det enighet i oppgjøret i staten. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne. LO Stat sitter fortsatt i mekling.
– Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler for tre av hovedsammenslutningene i staten, sier Jahren.
Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt i lokale forhandlinger i virksomhetene.
– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier han.
– Vi ønsker ikke å ramme folk flest mer enn absolutt nødvendig, derfor treffer dette streikeuttaket først og fremst arbeidsgiver, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Her kan det bli streik i staten
YS Stat varslet fredag hvem som kan bli rammet hvis meklingen i statsoppgjøret ikke fører fram.
Publisert: 28.05.2026
Etter pinsehelgen står meklingsinnspurten i lønnsoppgjøret i staten for døra, og fredag 22. mai sendte YS Stat sitt varsel til staten om hvem som vil bli tatt ut i første fase av en eventuell streik.
Det dreier seg om 344 medlemmer i virksomheter som departementer, direktorater og Oslo Met.
– Vi ønsker ikke å ramme folk flest mer enn absolutt nødvendig, derfor treffer dette streikeuttaket først og fremst arbeidsgiver, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.
Under forhandlingene tidligere i vår kom partene ikke helt i mål når det gjelder lønnstillegg og fordelingen av dette. Man ble heller ikke enige om likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Dette blir sentrale punkter i meklingsinnspurten neste uke.
– YS Stat håper som en ansvarlig part at vi kommer fram til en forhandlingsløsning som alle parter kan leve med, sier Jahren.
Partene har frist til midnatt torsdag 28. mai for å bli enige hos Riksmekleren. Kommer partene ikke til enighet her, blir det streik i staten.
I første omgang vil YS Stat i så fall ta ut medlemmer i følgende virksomheter:
DIO (Departementenes digitaliseringsorganisasjon)
Oslo Met DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring)
Stemningen var god da leder for YS Stat, Jens B Jahren (t.h). møtte riksmekler Mats Wilhelm Ruland (t.v.) torsdag morgen. I midten mekler Richard Saue. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren
Torsdag 7. mai er det oppstart i meklingen i tre ulike tariffområder: Staten, kommunene og Oslo Kommune. Blir partene ikke enige innen 28. mai er det overhengende fare for streik fra arbeidstiden begynnelse fredag 29. mai.
Publisert: 07.05.2026
Torsdag 7. mai møtte både YS Stat, YS Kommune og YS Kommune hos Riksmekleren i Akersgata 45 for å starte mekling i sine oppgjør.
– Prisveksten har vært høy over tid og det er derfor viktig at vi oppnår et resultat som gir våre medlemmer økt kjøpekraft, sa Jens B Jahren, leder for YS Stat, kort tid før møtet.
– Vi optimistiske og håper på en løsning i løpet av meklingen. Det er Vanskelige temaer som skal løses og meklingen kan derfor bli krevende. I tillegg til økt kjøpekraft er det viktig for YS Stat å få gjennomslag for kravet om likelydende tariffavtaler i Staten, understreket Jahren.
Leder for YS Kommune, Trond Ellefsen. Foto: Martin Müller
– Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst. Vi tar med oss kravene våre videre når vi nå skal jobbe for en løsning hos riksmekleren, sa Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.
– Vi går inn i meklinga med en intensjon om å finne gode løsninger. Vi krever betydelig reallønnsvekst og økte ubekvemstillegg. Våre medlemmer forventer et oppgjør med reell, økonomisk bedring for alle, sa Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo, på vei inn i møtet.
Mens meklingen pågår er det kun meklerne som har anledning til å uttale seg.
Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo. Foto: Siv Bjelland
– Vi ønsker ikke å ramme folk flest mer enn absolutt nødvendig, derfor treffer dette streikeuttaket først og fremst arbeidsgiver, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Brudd i lønnsoppgjøret i staten
YS Stat kom ikke til enighet med staten i årets forhandlinger. Dermed fortsetter oppgjøret med mekling.
Publisert: 30.04.2026
YS Stat gikk inn i forhandlingene med flere klare krav. De viktigste er reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og at de fire hovedsammenslutningene (YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne) skal ha likelydende hovedtariffavtaler med staten.
– Det er ikke enighet om avtalestrukturen, og vi har heller ikke fått den nødvendige økningen i kjøpekraft for våre medlemmer. Nå må vi ha bistand fra Riksmekleren til å komme oss videre, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.
Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.
– Det er derfor viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Jahren.
Han mener likelydende tariffavtaler for alle statsansatte er en av de viktigste forutsetningene for å få til dette.
– Likelydende tariffavtaler er noe vi i YS Stat har prøvd å få til i flere oppgjør på rad, Det er svært uheldig å operere slik det er nå med forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp, sier Jens B. Jahren.
Partene møtes nå hos Riksmekleren, og har frist til 28. mai klokken 24:00 for å finne en løsning. Hvis ikke blir det streik.
YS Stats leder Jens B Jahren sier det trengs gode lønnsoppgjør i staten for å møte etterspørselen etter kompetent personell. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten
I dag starter forhandlingene i staten. YS Stat krever reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
Publisert: 16.04.2026
Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.
– Derfor er det viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier YS Stats leder, Jens B. Jahren.
Krever en lik tariffavtale for alle ansatte i staten
Jahren tar medlemmene i YS Stat inn i oppgjøret med en klar målsetting om en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.
I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale, mens YS Stat og LO Stat har en annen. For YS Stat, som organiserer alle yrkesgrupper, med både høyere og lavere utdanning, er det viktig med lik lønnsutvikling for alle.
– Større lønnsforskjeller er ikke veien å gå
– Det er ikke hvor du er medlem som skal være avgjørende for hvilken lønnsutvikling du får i statlig sektor. Vi løser jobben sammen og på tvers, og økte ulikheter i lønn er ikke veien å gå. Ulike tariffavtaler gir dessuten mer administrasjon og krever mer av både oss som er tillitsvalgte og av lederne i den enkelte virksomhet, sier Jahren.
Forhandler for 25 tusen medlemmer
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund med medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000. Disse forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat , Skolelederforbundet og Stafo.
Leder for YS Stat, Jens B Jahren sier han tar medlemmene inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon.
Lønn og tariff
YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle
I dag har Unio og Akademikernes medlemmer sin egen tariffavtale, mens medlemmene i YS Stat og LO Stat har en annen. – En lik tariffavtale er det eneste rettferdige, fordi det gir alle samme mulighet for lønnsvekst, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.
Publisert: 18.03.2026
Jahren sier han tar sine medlemmer inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.
– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.
I hovedoppgjøret i staten for to år siden handlet den store uenigheten om det skulle være en, eller to ulike tariffavtaler. Staten ville ha èn lik avtale for alle. Det ønsket også YS Stat og LO Stat, mens Unio og Akademikerne krevde å beholde en egen tariffavtale, forbeholdt deres medlemmer.
Unio og Akademikerne gikk ut i streik på kravet om å beholde en egen avtale for sine medlemmer. Konflikten ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, og Unio og Akademikerne fikk beholde tariffavtalen. Nå har det gått to år og det er igjen hovedoppgjør. Dermed kommer striden opp på bordet igjen.
Det har vært to tariffavtaler i staten siden 2016, etter politisk påtrykk fra Akademikerne overfor den daværende, borgerlige regjeringen.
Annet hvert år er det hoved- og mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det om kroner og øre, mens det i hovedoppgjørene også forhandles om tariffavtalene.
Tirsdag og onsdag denne uken var de tillitsvalgte i YS Stat samlet til tariffkonferanse i Oslo.
Jens B Jahren (f.v.) tar imot statsråd Karianne Oldernes Tung og hennes politiske rådgiver Audun Otterstad. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) er krystallklar på at hun ønsker likelydende hovedavtaler i staten. Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.
«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.
Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler:
– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i Staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.
Statsråden sikter til konflikten i 20204-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.
YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.
Streik endte med tvungen lønnsnemd
Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.
Og der er vi nå:
– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat
– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.
I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.
F.v.: Gisle Norheim, som går av som personaldirektør onsdag, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Bente Johanne Kraugerud, ny personaldirektør i staten i hyggelig prat før konferansestart hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen
YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.
Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt: – Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.
YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.
– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.
Staten, kommunene og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte
Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.
– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.
Også lederen for YS Stat mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte:
– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, forklarer Jahren.
Litt etter klokken 22 onsdag 30. april ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom YS Stat og Staten. – Vi har fått et oppgjør som er bra for våre medlemmer, slår YS Stats leder Jens B Jahren fast.
F.v.: Jens B Jahren, leder i YS Stat og Statens personaldirektør, Gisle Norheim er fornøyd med å ha kommet frem til en forhandlingsløsning. Foto: Vetle Daler
Publisert: 30.04.2025
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent. Det er i tråd med frontfaget. Lønnstilleggene fordeles med 25 prosent i generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.
Dette betyr at alle får et generelt tillegg, og at det blir satt av midler til forhandlinger i de enkelte virksomhetene med frist 31. oktober og virketidspunkt 1. mai. Lønnstillegget fra lokale forhandlinger blir etterbetalt når forhandlingene er sluttført.
– Vi tar med dette oppgjøret ansvar for helheten, slik at alle får et generelt tillegg. Dessuten er vi enige med staten om at det skal legges til rette for å sikre en rettferdig fordeling av lokale lønnstillegg i virksomhetene, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Jahren.
YS Stat forhandler på vegne av nærmere 25 000 medlemmer. Disse YS-forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Skolelederforbundet og Stafo.
Onsdag 22. januar møtes stortingspolitikere fra alle de store partiene på den årlige "JegerStatsansatt-konferansen" for å diskutere hva de vil med staten.
Det er helt avgjørende at de statlige virksomhetene får rammene de trenger for å løse samfunnsoppdragene. Staten trenger motiverte og kompetente ansatte på alle nivå.
Staten står i sentrum for viktige politiske valg hvor mye makt og ansvar skal den ha?
Hvordan bør staten organiseres for å løse de oppgavene den er satt til å gjøre?
Stas å klippe snorer, ikke så gøy med vedlikehold og drift?
De statsansatte, statens viktigste ressurs, festtale eller?
Hans Andreas Limi (FrP), Nikolai Astrup (H), Freddy Øvstegård (SV), Sveinung Rotevatn (V) og Rigmor Aaserud (Ap). Moderator: Arve Sigmundstad (Parat)
YS Stats hovedstyre sa mandag et endelig ja til statens siste tilbud i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør i staten.
YS Stats leder, Jens B Jahren. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 17.06.2024
YS Stat arrangerte i henhold til vedtektene en uravstemning, men da det ikke ble avgitt nok stemmer til at denne er bindende, er denne å anse som rådgivende for YS Stats hovedstyre.
Uravstemningen viste et klart ja-flertall, med om lag 2/3 ja-stemmer.
Riksmekleren og staten ved personaldirektøren er orientert om resultatet.
Jens B Jahren, leder i YS Stat, sier seg godt fornøyd med å ha fått på plass en tariffavtale med staten.
– Vi har fått gjennomslag for mange av våre krav og mener at dette bør være et godt grunnlag for videre arbeid med én tariffavtale i staten, sier han.
