Stemningen var god da leder for YS Stat, Jens B Jahren (t.h). møtte riksmekler Mats Wilhelm Ruland (t.v.) torsdag morgen. I midten mekler Richard Saue. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren
Torsdag 7. mai er det oppstart i meklingen i tre ulike tariffområder: Staten, kommunene og Oslo Kommune. Blir partene ikke enige innen 28. mai er det overhengende fare for streik fra arbeidstiden begynnelse fredag 29. mai.
Publisert: 07.05.2026
Torsdag 7. mai møtte både YS Stat, YS Kommune og YS Kommune hos Riksmekleren i Akersgata 45 for å starte mekling i sine oppgjør.
– Prisveksten har vært høy over tid og det er derfor viktig at vi oppnår et resultat som gir våre medlemmer økt kjøpekraft, sa Jens B Jahren, leder for YS Stat, kort tid før møtet.
– Vi optimistiske og håper på en løsning i løpet av meklingen. Det er Vanskelige temaer som skal løses og meklingen kan derfor bli krevende. I tillegg til økt kjøpekraft er det viktig for YS Stat å få gjennomslag for kravet om likelydende tariffavtaler i Staten, understreket Jahren.
Leder for YS Kommune, Trond Ellefsen. Foto: Martin Müller
– Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst. Vi tar med oss kravene våre videre når vi nå skal jobbe for en løsning hos riksmekleren, sa Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.
– Vi går inn i meklinga med en intensjon om å finne gode løsninger. Vi krever betydelig reallønnsvekst og økte ubekvemstillegg. Våre medlemmer forventer et oppgjør med reell, økonomisk bedring for alle, sa Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo, på vei inn i møtet.
Mens meklingen pågår er det kun meklerne som har anledning til å uttale seg.
Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo. Foto: Siv Bjelland
– Det er ikke enighet om avtalestrukturen, og vi har heller ikke fått den nødvendige økningen i kjøpekraft for våre medlemmer. Nå må vi ha bistand fra Riksmekleren til å komme oss videre, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff
Brudd i lønnsoppgjøret i staten
YS Stat kom ikke til enighet med staten i årets forhandlinger. Dermed fortsetter oppgjøret med mekling.
Publisert: 30.04.2026
YS Stat gikk inn i forhandlingene med flere klare krav. De viktigste er reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og at de fire hovedsammenslutningene (YS Stat, LO Stat, Unio og Akademikerne) skal ha likelydende hovedtariffavtaler med staten.
– Det er ikke enighet om avtalestrukturen, og vi har heller ikke fått den nødvendige økningen i kjøpekraft for våre medlemmer. Nå må vi ha bistand fra Riksmekleren til å komme oss videre, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.
Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.
– Det er derfor viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier Jahren.
Han mener likelydende tariffavtaler for alle statsansatte er en av de viktigste forutsetningene for å få til dette.
– Likelydende tariffavtaler er noe vi i YS Stat har prøvd å få til i flere oppgjør på rad, Det er svært uheldig å operere slik det er nå med forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp, sier Jens B. Jahren.
Partene møtes nå hos Riksmekleren, og har frist til 28. mai klokken 24:00 for å finne en løsning. Hvis ikke blir det streik.
YS Stats leder Jens B Jahren sier det trengs gode lønnsoppgjør i staten for å møte etterspørselen etter kompetent personell. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten
I dag starter forhandlingene i staten. YS Stat krever reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
Publisert: 16.04.2026
Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.
– Derfor er det viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier YS Stats leder, Jens B. Jahren.
Krever en lik tariffavtale for alle ansatte i staten
Jahren tar medlemmene i YS Stat inn i oppgjøret med en klar målsetting om en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.
I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale, mens YS Stat og LO Stat har en annen. For YS Stat, som organiserer alle yrkesgrupper, med både høyere og lavere utdanning, er det viktig med lik lønnsutvikling for alle.
– Større lønnsforskjeller er ikke veien å gå
– Det er ikke hvor du er medlem som skal være avgjørende for hvilken lønnsutvikling du får i statlig sektor. Vi løser jobben sammen og på tvers, og økte ulikheter i lønn er ikke veien å gå. Ulike tariffavtaler gir dessuten mer administrasjon og krever mer av både oss som er tillitsvalgte og av lederne i den enkelte virksomhet, sier Jahren.
Forhandler for 25 tusen medlemmer
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund med medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000. Disse forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat , Skolelederforbundet og Stafo.
Leder for YS Stat, Jens B Jahren sier han tar medlemmene inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon.
Lønn og tariff
YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle
I dag har Unio og Akademikernes medlemmer sin egen tariffavtale, mens medlemmene i YS Stat og LO Stat har en annen. – En lik tariffavtale er det eneste rettferdige, fordi det gir alle samme mulighet for lønnsvekst, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.
Publisert: 18.03.2026
Jahren sier han tar sine medlemmer inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.
– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.
I hovedoppgjøret i staten for to år siden handlet den store uenigheten om det skulle være en, eller to ulike tariffavtaler. Staten ville ha èn lik avtale for alle. Det ønsket også YS Stat og LO Stat, mens Unio og Akademikerne krevde å beholde en egen tariffavtale, forbeholdt deres medlemmer.
Unio og Akademikerne gikk ut i streik på kravet om å beholde en egen avtale for sine medlemmer. Konflikten ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, og Unio og Akademikerne fikk beholde tariffavtalen. Nå har det gått to år og det er igjen hovedoppgjør. Dermed kommer striden opp på bordet igjen.
Det har vært to tariffavtaler i staten siden 2016, etter politisk påtrykk fra Akademikerne overfor den daværende, borgerlige regjeringen.
Annet hvert år er det hoved- og mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det om kroner og øre, mens det i hovedoppgjørene også forhandles om tariffavtalene.
Tirsdag og onsdag denne uken var de tillitsvalgte i YS Stat samlet til tariffkonferanse i Oslo.
Jens B Jahren (f.v.) tar imot statsråd Karianne Oldernes Tung og hennes politiske rådgiver Audun Otterstad. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) er krystallklar på at hun ønsker likelydende hovedavtaler i staten. Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.
«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.
Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler:
– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i Staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.
Statsråden sikter til konflikten i 20204-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.
YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.
Streik endte med tvungen lønnsnemd
Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.
Og der er vi nå:
– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat
– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.
I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.
F.v.: Gisle Norheim, som går av som personaldirektør onsdag, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Bente Johanne Kraugerud, ny personaldirektør i staten i hyggelig prat før konferansestart hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen
YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.
Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt: – Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.
YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.
– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.
Staten, kommunene og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte
Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.
– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.
Også lederen for YS Stat mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte:
– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, forklarer Jahren.
Litt etter klokken 22 onsdag 30. april ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom YS Stat og Staten. – Vi har fått et oppgjør som er bra for våre medlemmer, slår YS Stats leder Jens B Jahren fast.
F.v.: Jens B Jahren, leder i YS Stat og Statens personaldirektør, Gisle Norheim er fornøyd med å ha kommet frem til en forhandlingsløsning. Foto: Vetle Daler
Publisert: 30.04.2025
Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent. Det er i tråd med frontfaget. Lønnstilleggene fordeles med 25 prosent i generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.
Dette betyr at alle får et generelt tillegg, og at det blir satt av midler til forhandlinger i de enkelte virksomhetene med frist 31. oktober og virketidspunkt 1. mai. Lønnstillegget fra lokale forhandlinger blir etterbetalt når forhandlingene er sluttført.
– Vi tar med dette oppgjøret ansvar for helheten, slik at alle får et generelt tillegg. Dessuten er vi enige med staten om at det skal legges til rette for å sikre en rettferdig fordeling av lokale lønnstillegg i virksomhetene, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Jahren.
YS Stat forhandler på vegne av nærmere 25 000 medlemmer. Disse YS-forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Skolelederforbundet og Stafo.
Onsdag 22. januar møtes stortingspolitikere fra alle de store partiene på den årlige "JegerStatsansatt-konferansen" for å diskutere hva de vil med staten.
Det er helt avgjørende at de statlige virksomhetene får rammene de trenger for å løse samfunnsoppdragene. Staten trenger motiverte og kompetente ansatte på alle nivå.
Staten står i sentrum for viktige politiske valg hvor mye makt og ansvar skal den ha?
Hvordan bør staten organiseres for å løse de oppgavene den er satt til å gjøre?
Stas å klippe snorer, ikke så gøy med vedlikehold og drift?
De statsansatte, statens viktigste ressurs, festtale eller?
Hans Andreas Limi (FrP), Nikolai Astrup (H), Freddy Øvstegård (SV), Sveinung Rotevatn (V) og Rigmor Aaserud (Ap). Moderator: Arve Sigmundstad (Parat)
YS Stats hovedstyre sa mandag et endelig ja til statens siste tilbud i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør i staten.
YS Stats leder, Jens B Jahren. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 17.06.2024
YS Stat arrangerte i henhold til vedtektene en uravstemning, men da det ikke ble avgitt nok stemmer til at denne er bindende, er denne å anse som rådgivende for YS Stats hovedstyre.
Uravstemningen viste et klart ja-flertall, med om lag 2/3 ja-stemmer.
Riksmekleren og staten ved personaldirektøren er orientert om resultatet.
Jens B Jahren, leder i YS Stat, sier seg godt fornøyd med å ha fått på plass en tariffavtale med staten.
– Vi har fått gjennomslag for mange av våre krav og mener at dette bør være et godt grunnlag for videre arbeid med én tariffavtale i staten, sier han.
Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed går oppgjøret nå til mekling. – Vi krever reallønnsvekst til alle våre medlemmer og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten, sier Jens B. Jahren, leder for YS Stat.
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun
Publisert: 30.04.2024
Partene møtes nå hos Riksmekleren allerede torsdag 2. mai, mens fristen for komme tul enighet gjennom mekling er satt til torsdag 23. mai kl. 24.00.
Uenige om økonomien
Partene klarte ikke å bli enige om økonomien i årets oppgjør. En kom heller ikke i mål om hvordan lønnstilleggene skal fordeles – hvor stor del som skal gis sentralt og hvor mye som skal fordeles i de enkelte virksomhetene.
– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger. Staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier Jahren.
Vil ha en, felles avtale for YS, LO, Unio og Akademikerne
Det har også vært vanskelig å bli enige om en ny, felles hovedtariffavtale.
I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en for medlemmene i Akademikerne og Unio.
YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale.
Staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene kunne stille seg bak.
– Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, forklarer Jahren.
I dag starter oppgjøret i staten. – Statsansatte skal ha lønnstillegg minst på linje med det som ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent.
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun
Publisert: 22.04.2024
Mandag starter lønnsoppgjøret i staten. YS Stat-leder Jens B. Jahren har klare forhåpninger om et godt oppgjør for medlemmene i år.
– Vi representerer bredden i staten, hvor vi både har grupper med høy utdanning og med yrkesfaglig spisskompetanse. Derfor er det viktig at vi sikrer at alle får et generelt tillegg. Vi må også sørge for å ha et handlingsrom når det gjelder lokale lønnstillegg. Våre medlemmer skal få økt kjøpekraft etter årets lønnsforhandlinger, fastslår han.
Bedre lønnssystem
Jahren har også forventninger om å fortsette moderniseringen av lønnssystemet i staten.
– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.
Ønsker én avtale i staten
Avtalestrukturen i staten vil også bli tema i årets forhandlinger. I dag er det to hovedtariffavtaler i staten – en for YS og LO, og en for Akademikerne og Unio.
I likhet med flere statsråder, statens personaldirektør, og basert på det lokale arbeidsgivere sier i en ny FAFO-rapport, ønsker YS Stat seg tilbake til én likelydende avtale for alle.
YS Stat-lederen mener dagens tariffstruktur bidrar til økte spenninger, gir merarbeid for partene og setter likebehandling i fare.
– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier Jahren.
