– Jeg oppfordrer alle til å støtte TV-aksjonen, enten med penger eller ved å være bøssebærer, sier YS-lederen.

Årets TV-aksjon går til Atlas-alliansen og skal åpne dører for funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom.

Du kan melde deg som bøssebærer her.

1,3 milliarder mennesker i verden har en funksjonsnedsettelse. Mange av disse lever i fattigdom og har ikke samme tilgang til utdanning, helsehjelp og arbeid som andre. I krigs- og konfliktområder er livet ekstra vanskelig for funksjonshemmede, og væpnet konflikt fører til at flere blir skadet. I Palestina risikerer en hel generasjon barn å vokse opp med alvorlige funksjonsnedsettelser på grunn av krigen.

Pengene fra TV-aksjonen skal gå til skolegang, helsetjenester og nødhjelp, samt hjelpemidler som skolebøker med punktskrift, rullestoler og proteser. TV-aksjonen skal bidra til at 200 000 mennesker med funksjonsnedsettelser og familiene deres i Palestina, Ukraina, Etiopia, Nepal, Tanzania, Uganda og Zambia får et bedre liv.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener kommunenes frie midler må økes.

– Det må tas hensyn til at kommunene skal håndtere flere behov enn før. Blant annet må bemanningsnormene fullfinansieres, sier Skjæggerud etter møtet i Kontaktutvalget torsdag.

Partene i arbeidslivet, det vil si hovedorganisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, kalles fast inn til Regjeringens kontaktutvalg. Det skjer to ganger i året: På høsten, i forbindelse med statsbudsjettet og om våren, i forkant av tariffoppgjørene.

– Fortsetter krisa i kommuneøkonomien svekkes også innbyggernes livskvalitet. Kommune-Norge gjør en jobb hele samfunnet sparer penger på, når de for eksempel forebygger uhelse, rus og sosialt utenforskap blant våre unge, forklarer YS-lederen etter møtet.

Mener beredskapen må styrkes med enda mer midler neste år

YS-lederen la også vekt på beredskap da han snakket med statsministeren og de andre organisasjonene.

– YS representerer mange av yrkesgruppene som bærer uniform. Dette er ansatte og personell som ser truslene mot vår sikkerhet på nært hold hver dag – de internasjonale truslene, truslene på grensene og truslene som kommer innenfra. Hovedutfordring er mangelen på folk, slår Skjæggerud fast.

– Det er allerede personellmangel i Forsvaret, men den vil øke parallelt med opprustingen. Det er positivt at Støre og hans regjering følger opp Langtidsplanen for Forsvaret, og legger opp til en økning på 600 fast ansatte, sier Skjæggerud.

Ber regjeringen også styrke politi, toll og kriminalomsorg

YS-lederen argumenterer med at også andre etater, som alle er avgjørende for totalberedskapen, må styrkes for at vi skal klare å håndtere utfordringene:

– Det er helt nødvendig å fortsette opptrappingen av operative tollere på grensa, i tillegg til å investere i mer materiell. Politiet må styrkes. Og i kriminalomsorgen står mange hundre stillinger ubesatt. Dette må løses, advarer han.

– Det er mange ting Regjeringen skal prioritere. Nå blir det spennende å se hvordan forhandlingene i Stortinget blir rundt budsjettet for 2026.

Dårligere kommuneøkonomi er en tikkende bombe for velferdssamfunnet, arbeidslivet og den norske totalberedskapen. Kommunesektoren har et underskudd på 2,6 milliarder i 2024. Den samlede gjelden har økt til over 750 milliarder kroner. 209 kommuner gikk med underskudd.

50–60 kommuner kan havne på ROBEK-lista i 2025, i følge KS. Dette kan øke til 100 kommuner innen 2027. Regjeringens forslag om å styrke kommunene med 4,2 milliarder er ikke tilstrekkelig, fordi over tre milliarder kroner går til økte kostnader til en aldrende befolkning.

YS-lederen: – Ikke nok penger til kommunene

– Det er bra at regjeringen gir mer penger til kommunene, men økningen er ikke tilstrekkelig for å møte kostnadsveksten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han viser til at kommunene er den primære leverandøren av velferd. Hvis krisa i kommuneøkonomien får fortsette, vil det bety kutt som rammer barns oppvekst, omsorg for eldre, forebygging av kriminalitet og ivaretakelse av miljø.

– Når kommunens økonomi svekkes, svekkes livskvaliteten til enkeltmennesker. Oppgaver som ikke er lovpålagte ryker, som for eksempel forebygging av ungdomskriminalitet. Derfor krever YS et kommuneløft fra Stortinget, sier YS-lederen.

De siste årene har kommunenes oppgaver økt parallelt med at mange kommuner står i en svært utfordrende bemanningssituasjon. Kommunene gjør en jobb hele samfunnet sparer penger på, som når de for eksempel forebygger uhelse, rus og sosialt utenforskap blant våre unge. Det verdsettes ikke godt nok, mener YS.

– Vi krever to konkrete tiltak. For det første må kommunenes frie inntekter økes. For det andre må staten garantere for bemanningsnormene Stortinget har pålagt kommunene, slik at de ansatte i kommunene får tid til å gjøre de viktige oppgavene de utfører for samfunnet. Innbyggere og ansatte skal ikke betale prisen for den dårlige kommuneøkonomien, mener Skjæggerud.

YS mener satsingen på sikkerhet og beredskap må være enda sterkere

YS har lenge etterlyst større satsing på samfunnssikkerhet og beredskap. Mange YS-forbund organiserer medlemmer med sentrale roller i totalforsvaret.

– Hovedutfordringene i totalforsvaret er mangelen på folk. Forsvaret mangler personell allerede i dag. Det vil øke med den store satsingen på forsvaret. Derfor er det positivt at regjeringen følger opp langtidsplanen økonomisk og legger til rette for en økning på 600 fast ansatte, mener YS-lederen.
Det er også mangel på både fagfolk og utstyr i Tolletaten.
– YS, med våre medlemmer i etaten, har derfor krevd en opptrapping over tid til 400 nye stillinger. Det er ikke tatt høyde for å videreføre denne opptrappingen i budsjettet for 2026. Tolletaten er et viktig førstelinjeforsvar mot utenlandske kriminelle, fremhever YS-lederen.
– Det er stort behov for å styrke politiet og løse de både akutte og langsiktige bemanningsproblemene i kriminalomsorgen. Budsjettet til politiet er et nullbudsjett og kan ikke sies å følge opp enigheten om en langtidsplan for politiet som Stortinget vedtok i fjor, sier YS-leder.

Det er tvilsomt også om 179 millioner kroner for å styrke bemanningen i kriminalomsorgen monner. Det er helt avgjørende å få på plass nok fengselsbetjenter, for å sikre at fengslene kan bidra til rehabilitering og redusert kriminalitet, og ikke minst at etaten evner å forhindre frafallet av ansatte som funnet sted de siste åra, sier Skjæggerud.

Kraftig reaksjon fra YS-forbundet SAFE

Regjeringen foreslår 434 millioner kroner til kompensasjon for oljepionerene i statsbudsjettet for 2026. Beløpet er langt lavere enn det mange hadde håpet på, og YS-forbundet SAFE reagerer kraftig.

Ordningen innebærer at hver oljepioner som oppfyller vilkårene får 1,04 millioner kroner, tilsvarende 8 G (grunnbeløp på 124.028 kroner). Etterlatte omfattes også dersom den avdøde oppfyller kravene.

Optimistisk anslag for økonomien

Regjeringen forventer en vekst i fastlands-BNP på 2,1 prosent fra 2025 til 2026. Regjeringen er dermed mer optimistisk på vegne av verdiskapingen i Norge enn miljøer som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Sysselsettingsveksten i 2026 anslås til 0,7 prosent. Det er på linje med anslagene fra andre fagmiljøer.

– Regjeringens optimisme gjenspeiler høye forventninger til veksten i produktiviteten, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch i sin kommentar til neste års statsbudsjett.

Regjeringens forslag innebærer et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 580 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 2,8 prosent av oljefondets verdi, og er derfor innenfor handlingsregelen.

Budsjettet er svakt ekspansiv, noe som innebærer at det bidrar til et svakt løft i veksten i verdiskaping fra 2025 til 2026.

– Nå skal regjeringen gjennom tøffe budsjettforhandlinger i løpet av høsten. Det er lagt mye penger på bordet allerede. For at det skal være rom for investeringer i forebygging, beredskap og kompetanse, som vil kaste av seg for landet vårt på sikt, så må det flyttes på penger. Vi har forhåpninger til at andre partier på Stortinget kan bidra til å løfte disse sakene inn i budsjettet, mener YS-lederen. 

Små, brede skattekutt

Regjeringen har foreslått skattelette gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift.

Innslagspunktet for formueskatt oppjusteres marginalt, slik at personer med små formuer i mindre grad treffes. I tillegg er det varslede forsøket med arbeidsfradrag for unge lagt inn i budsjettforslaget.

– Det er positivt med kutt i inntektsskatten og formueskatten. Det treffer våre medlemmer godt. Jeg er imidlertid skeptisk til inntektsprofilen her. YS forstår ikke hvorfor det alltid er så vanskelig å gi skattelette til de fattigste uten å gi mest til de rikest. Samtidig vil vi oppfordre partiene på Stortinget til å støtte opp om et bredt skatteforlik. Det er behov for et helhetlig blikk på skattepolitikken og mer forutsigbare rammer, mener YS-lederen.

Et seriøst arbeidsliv

YS er fornøyd med at fagforeningsfradraget økes, fordi et godt organisert arbeidsliv er det beste virkemiddelet mot useriøsitet.

YS er samtidig bekymret for at A-krimsentrene ikke får tilstrekkelig med midler til å opprettholde innsatsen. A-krimsentrene er et samarbeid mellom flere etater, som hver skal sette av ressurser. Det settes av ressurser når nye samarbeide opprettes, men bidragene har sunket over tid.

Flere av A-krimsentrene har ikke hatt rammer til å erstatte ansatte som har sluttet, og har derfor fått redusert sin kapasitet. Det er viktig at det prioriteres ressurser til A-krimsentrene fra alle deltakende etater, slik at kapasiteten kan opprettholdes, og økes igjen, der den har blitt kuttet.

Fortsatt ikke nok midler til Datatilsynet

YS er bekymret over at tildelingen til Datatilsynet er for lav. Datatilsynet har vært tydelige på at de ikke har rammer for å kunne utføre tilstrekkelige kontroller og sanksjonere lovbrudd, og det har i flere år vært behov for en betydelig styrkning av tilsynet for å møte den økende og mer komplekse saksmengden. Det budsjetterte økningen sikrer ikke den nødvendige styrkningen som trengs for å både sikre dette og samtidig oppfylle de nye oppgavene tilsynet får.

Arbeidsmarked og velferd

YS-lederen berømmer satsingen på arbeidsmarkedstiltak, som øker med 8 prosent i forslaget til statsbudsjett.

– Selv om arbeidsledigheten er lav, ser vi tegn på at den kan være på vei oppover. Det er avgjørende å satse på tiltak for å få flere grupper inn i arbeidslivet, sier Skjæggerud.

Han berømmer også satsingen på forsøksordninger for å få flere unge inn i arbeidslivet.

– Det er viktig å skaffe mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer. Det er bekymringsverdig at over 100 000 unge under 30 år nå verken er i arbeid eller utdanning. Derfor er vi glade for at regjeringen foreslår å prøve ut nye virkemiddel for å få flere i arbeid, sier Skjæggerud.

YS mener også det er positivt at det opprettes en egen post for varig lønnstilskudd i budsjettet, slik at midlertidig og varig lønnstilskudd ikke lenger skal tas fra samme pott. Dette kan bidra til økt forutsigbarhet, og gjøre midlertidig lønnstilskudd tilgjengelig for flere.

YS etterlyser en faktisk reform i kompetansepolitikken

YS anerkjenner at regjeringen følger opp intensjonen fra trontalen og viderefører ambisjonen om en kompetansereform, blant annet gjennom styrket satsing på 900 nye fagskoleplasser og ved å vektlegge digitalisering i budsjettet. Men det er et stort gap mellom ambisjon og handling.

– Et godt utbygd system for livslang læring er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse i en tid med store demografiske endringer og for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen. Likevel ser vi atter en gang at budsjettet ikke svarer opp en til en av våre viktigste saker – utviklingen av et forbedret og nasjonalt system for realkompetansevurdering, hvor de samfunnsøkonomiske gevinstene på sikt ville vært betydelige, sier Skjæggerud.

– Vi har gjentatte ganger etterlyst en oppfølging av kompetansereformen og det omfattende arbeidet partene har lagt ned, men vi savner et skikkelig løft innen BIO-ordningen, bransjeprogrammer og en helhetlig verdsetting av realkompetanse. Dessverre bærer ikke årets budsjett preg av en faktisk reform i kompetansepolitikken, mener han.

Han er positiv til at regjeringen øker antall studieplasser på arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU).

– Dette er et godt eksempel på hvordan kompetanseheving i arbeidslivet kan foregå i praksis, der barnehageansatte kan bruke erfaringen de opparbeider seg på arbeidsplassen og samtidig tilegne seg formell kompetanse på fagfeltet sitt, sier Skjæggerud.

Øke inkluderingen og redusere sykefravær og frafall

YS støtter regjeringens satsinger på å få flere unge inn i arbeid eller utdanning i stedet for å leve i utenforskap. Partene har signert to viktige intensjonsavtaler som det følger bevilgninger med for 2026.

Innsats for unge er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bra for folks liv både på kort og lang sikt. YS Arbeidslivsbarometer for 2025 har nylig vist at unge arbeidstakere de siste årene har blitt vesentlig mer bekymret for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Det er derfor viktig å ha flere tanker i hodet på en gang: Både legge til rette for inkludering utenfra og inn i arbeidslivet, og å jobbe systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid slik at folk ikke får lange sykefravær og faller ut av arbeidsmarkedet.

Internasjonal politikk: – Viktig at vi stiller opp for Ukraina

YS applauderer at regjeringen viderefører den norske støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner. Men deler av disse midlene tas over bistandsbudsjettet og støtten til Ukraina utgjør over 26 prosent av det totale bistandsbudsjettet.

YS mener det er riktig at Norge stiller opp for Ukraina, men er skeptisk til at bistanden til andre deler av verden reduseres. Spesielt støtten til utdanning, demokrati og rettighetsarbeidet er det viktig å styrke. Videre reagerer YS mot at regjeringen foreslår et kutt i FN-støtten på 200 millioner, fra dagens 945 millioner til 746,2 millioner. I en urolig verden er FN viktigere enn noen gang som både arena for konfliktarena og utviklingsorganisasjon.

I tillegg har USA kuttet store deler av støtten til FN. I en slik situasjon bør Norge og andre givere øke bevilgningene til verdensorganisasjonen.

Det organiserte arbeidslivet og måten arbeidslivets organisasjoner er med på å forme politikken, skaper store verdier for Norge og er en viktig del av det norske demokratiet. Men hverken samfunnet eller det norske demokratiet står stille. For at vi skal gjøre jobben vår, trenger vi mer kunnskap og forskning om hvordan vi blir påvirket og hvordan vi kan møte utfordringer i demokratiet og samfunnet.

Valget 2025 har vist skjult og åpen velgerpåvirkning i et omfang vi ikke har sett før, både fra innenlandske og utenlandske aktører. Makt og påvirkning bør kunne ses, diskuteres og møtes i full åpenhet. Da trenger vi kunnskap, og arenaer for diskusjon. Vi mener tiden er inne for å igangsette en ny maktutredning med samme type omfang som den som ble ledet av professor Øyvind Østerud 1998-2003.

I 1997 var Vestens samfunnsmodell svaret på det meste i verden. Da forskergruppa ledet av Østerud leverte Maktutredningens sluttrapport i 2003 var svaret omtrent det samme fortsatt, på tross av terrorangrep, kriger og en sterkt voksende asiatisk økonomi. I 2025 er denne samfunnsmodellen utfordret innenfra av autoritære krefter i Europa og USA, av vår krigførende nabo i øst og av økonomisk og militært sterke stater i Asia.

I 1997 var internett funnet opp, og i 2003 handlet diskusjonen om hvor raskt folk i hele Norge skulle få bredbånd. I 2025 handler diskusjonen blant annet om hvordan vi skal regulere sosiale medier. Flere EU-land har også tatt initiativ for at EU skal innføre reguleringer mot IT-gigantene for å beskytte barn og unge mot sosiale medier og digitale tjenester.

I Maktutredningen som ble levert i 2003 er klima- og naturspørsmål eksempler på at politikken i Norge bindes opp av internasjonale avtaler og rettslige forpliktelser. I 2025 opplever mange at kampen om arealer og energi er blant de tøffeste konfliktene mange steder i Norge.

I 1997 hadde om lag 20 prosent av oss høyere utdanning. Tilsvarende tall i 2025 er 40 prosent. Arbeidsmarkedet har endret seg betydelig, med færre i tradisjonell industri, langt flere med høy utdanning i offentlig sektor og en voksende tjenestesektor med mange med mindre formell utdanning, som står utenfor det organiserte arbeidslivet. Samtidig er cirka 700.000 mennesker mellom 18 og 67 år utenfor arbeid og utdanning, og de kan oppleve avmakt og utenforskap.

Mye av det Maktutredningen pekte på i 2003 er minst like relevant og viktig i 2025. EU preger norsk politikk med direktiver og regelverk som forplikter myndighetsutøvelse, og legger begrensninger på Stortingets makt og innflytelse. Store internasjonale selskaper tar beslutninger, som vi må forholde oss til uten at vi kan velge dem bort. I 2025 er dette blitt enda mer aktuelt med teknologiganter som beholder informasjon og sporer det vi gjør i den digitale hverdagen. Markedsorientering er mer framtredende i velferdsstaten. Mange i Norge opplever stor avstand mellom dem selv og de som tar beslutninger som direkte påvirker deres hverdag.

En ny maktutredning bør vise betydningen av deltakelse i politikk, og hvordan deltakelse i politikk endres. Ikke minst er sterke organisasjoner, som kan rekruttere bredt i hele Norge viktig. Maktutredningen 2003 fortalte at sivilsamfunnet og organisasjonslivet har tapt oppslutning og innflytelse. Likevel, både YS og Spekter er fortsatt her, og fagforeningene har fått 600.000 flere medlemmer siden 2003. Selv om kanskje flere burde (eventuelt «kunne») vært medlemmer av ulike organisasjoner, ser vi et stort engasjement i kampanjer og aksjoner for klima og vern av natur, og deltakelse i markeringer mot rasisme.

Den samfunnsmodellen det er solid oppslutning om i Norge, handler om både rettigheter og plikter og å sikre alle mulighet til reell deltakelse i den politiske styringen av samfunnet. Så vet vi at modellen utfordres, og at sterke interesser vil ønske å påvirke beslutninger. En ny maktutredning bør få fram om den norske demokrati- og samfunnsmodellen er motstandsdyktig, og hvordan vi er sårbare for press og påvirkning fra ressurssterke aktører i og utenfor Norge.

Spørsmål om makt og rammene for vår samfunnsmodell kan vi ikke overlate kun til samfunnsforskere. Premissene for hva de skal levere og hvordan det bør tas videre må forankres bredt og inkludere oss som representerer norsk arbeidsliv.

I Maktutredningen fra 2003 var «Politikkens retrett» et av hovedfunnene. Nå, mer enn 20 år etter, vet vi at det dessverre og heldigvis ikke skjedde: Dessverre fordi verden og Europa opplever sterkere politisk polarisering og konflikter enn på mange tiår. Heldigvis fordi mange av de store samfunnsutfordringene krever politiske beslutninger. Men skal politikken ha legitimitet og innflytelse, bør vi vite mer om hva og hvem som har makt til å påvirke og stake ut politisk kurs. Derfor trenger Norge en ny maktutredning.