Fabrikken på Karmøy ble etablert i 1967, og presenteres av selskapet som den mest miljø- og energieffektive aluminiumsprodusenten i verden. Her lages det aluminiumslegeringer i tråd- og pressboltformat, som forsyner store deler av det europeiske markedet.

På trådstøperiet lages «ledninger» i diameter fra 9,5 til 25 millimeter, som i hovedsak benyttes i kritisk infrastruktur og strømnett i Europa. Pressboltproduktene er massive rør i forskjellige lengder med diameter opp til en snau halvmeter. Dette brukes i bilproduksjon, tog og transportrelatert virksomhet, byggeindustrien og en rekke spesialprodukter.

– Verdens reneste aluminiumsproduksjon

– Verden etterspør stadig mer aluminium, og her på Karmøy har vi et ideelt utgangspunkt for denne produksjonen. Blant annet gjør tilgangen på vann- og vindkraft at vi kan holde produksjonen langt renere enn aluminiumsfabrikker andre steder i verden, hvor kull som oftest er energikilden. Vi har også mål om å etablere systemer for karbonfangst og jobber med klimaproblematikk blant annet gjennom en teknologipilot, sier kvalitetsleder Eivind Skeie.

Han peker også på de ansattes kompetanse som en avgjørende faktor for suksess.

– Gjennom de snart 60 årene fabrikken her har eksistert, er det bygget opp en unik kompetanse som gjør oss konkurransedyktige på Europa- og verdensmarkedet. Det er rundt 680 personer sysselsatt her, inkludert for tiden 71 lærlinger. Den kompetansen de har hver for seg og utgjør til sammen, betyr alt. Vi har ikke sjans ellers, understreker Skeie.

– Viser hvor viktig rammebetingelser og krafttilgang er

Det var en solfylt torsdag i august Negotia og YS besøkte Hydro på Karmøy. En stor del av dagen var satt av til omvisning på de forskjellige fabrikkanleggene.

– Vi har i løpet av denne dagen fått informasjon om hvor kritisk viktig denne norske industrien er, og ikke minst de rammebetingelsene de er opptatt av å få på plass, blant annet kraft. Dette er en kraftkrevende industri, og vi har virkelig fått anskueliggjort hvor viktig diskusjonen om nettopp krafttilgang er. En veldig interessant og nyttig dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Negotia har medlemmer og klubber i et stort mangfold av virksomheter i de fleste bransjer landet over. Forbundsleder Eirik Bornø setter pris på å få komme ut i landet og se hvordan bedriftene jobber med både produksjon, utvikling partssamarbeid.

– Bedriftsbesøk som dette gir verdifulle innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer «der ute», både det produksjons- og forretningsmessige og den biten som handler om hvordan arbeidsforholdene er for ansatte og tillitsvalgte. Som fagforening trenger vi å kjenne bedriftene og menneskene som er der, for å kunne bidra best mulig til godt partssamarbeid og arbeidsmiljø, påpeker Negotia-lederen.

Før sommeren besøkte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud Romerike Fengsel, avdeling Ullersmo. Her soner de som sitter på lange dommer for alvorlig kriminalitet. Ullersmo er et såkalt høyrisikofengsel.

YS-lederen traff både ansatte og innsatte. De forteller samme historie om hvordan mangelen på ressurser fører til oppbevaring fremfor rehabilitering.

– Norge var en gang suksesshistorien på rehabilitering, et eksempel for andre land som ønsket en mer menneskelig kriminalomsorg. Nå er det snart ingen vei utenom “warehousing” i fengsler med høy sikkerhet: Oppbevaring av mennesker uten fokus på rehabilitering, der alt handler om å holde kostnadene nede og all kontakt med de ansatte blir digital, forteller Thomas Kahn, tillitsvalgt for Kriminalomsorgens Yrkesforbund og ansatt ved Romerike fengsel.
– I stedet for rehabilitering og reintegrering i samfunnet produseres farlige mennesker og mer kriminalitet, advarer han.

– Det går så langt at du slutter å bry deg

Marius (38) soner seks år for alvorlig narkotikakriminalitet. Dette er hans første dom. Han er sterkt motivert for et liv uten nye lovbrudd, deltar i “Way Back” og skal jobbe som erfaringskonsulent når han kommer ut.
– Jeg skal reise rundt på skoler og fortelle. Hvis jeg klarer å redde bare en eneste ungdom fra et liv som kriminell er det verdt innsatsen, sier han.

Men når man er innelåst på cella nesten hele døgnet blir det vanskelig å forberede seg til et normalt liv etter endt soning. Samfunnet taper forebygging av ny kriminalitet og de innsatte muligheten til rehabilitering.

– Du sitter på cella i nesten 24 timer, kommer bare ut til frokost og lunsj. Treningen er det første de avlyser, så er det luftinga, forteller “Wakas” (32). Også han soner en lengre dom for narkotikakriminalitet.

– Det går så langt at du slutter å bry deg. Det sliter på psyken, du går inn i en mørk sti. Du sitter fast her, og så det skjer ingenting når du kommer ut, frykter han.

De ansatte klarer ikke stå i yrket

Stadig færre ansatte holder ut i førstelinja i kriminalomsorgen, ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund (YS). Den norske modellen for kriminalomsorg er bemanningskrevende, men i dagens situasjon er ikke den bemanningen tilgjengelig. Det mangler folk og fengslene sliter med å rekruttere.- Dette er resultatet av langvarig neglisjering av de ansattes behov for trygghet, dårligere arbeidstidsordninger, dårligere pensjonsordninger og en lønn som ikke står i stil til risikoen de ansatte møter hver dag, sier Thomas Kahn.
Mangelen på ansatte blir en belastning for de som er på jobb, fordi det gir lengre vakter og fører til sykemeldinger. Det blir tøffere å være på jobb.

– For å jobbe i fengsel må du være fokusert, gjennom hele dagen, påpeker Kahn.

– Skal man lykkes med en modell som ivaretar rehabilitering og trygg tilbakeføring til samfunnet, fremfor amerikansk “warehousing” må man lykkes med å rekruttere til yrket. En lønn som oppleves som anerkjennende for den innsatsen som kreves, samt trygghet for de ansatte må på plass. Alternativet er både dyrere og farligere for samfunnet, poengterer han.

YS-lederen: – God kriminalomsorg vinner ikke stortingsvalg

– Rehabilitering har en pris norske politikere ikke ser ut til å ville betale. Kanskje fordi kriminalomsorg ikke vinner stortingsvalg? Situasjonen, slik jeg fikk den beskrevet av både innsatte og ansatte på Ullersmo, viser at det er ubalanse mellom samfunnsoppdraget og de faktiske kostnadene for å gjennomføre samfunnsoppdraget, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Det er klart vi kan ha en kriminalomsorg uten humanistiske verdier, med mer isolasjon og strengere soningsforhold. De kortsiktige gevinstene er lavere bemanningsbehov og generelt billigere kriminalomsorg. På lang sikt vil de samfunnsmessige kostnadene øke, med sykere innsatte og gjentagende kriminalitet. Dette er et valg politikerne må være ærlige på. Jeg registrerer at de populistiske utspillene rundt kriminalomsorgen øker i takt med utfordringene, konkluderer han.
– Parallelt med strammere budsjetter og lavere bemanning har mange av de kontrolltiltakene kriminalomsorgen er avhengig av falt bort. Resultatet er at flere slutter, samtidig som kriminalomsorgen opererer med stadig økt risiko, forteller Kahn.

– Kriminalomsorgen må prioritere de få ressursene vi har. Dette vil trolig medføre at innsatte som skal forbli innsatte, vil bli nedprioritert og dermed sone under strengere soningsforhold. Dette vil igjen medføre at de blir høyrisikofanger, for seg selv, andre innsatte og ansatte, sier han.

– Den nye AFP-ordningen må gi bedre sammenheng mellom årene man jobber i en AFP-bedrift og hvor mye man får ut av det i pensjon, sier YS-lederen i et intervju med Dagsavisen.

Ny AFP: YS-leder krever rask handling fra LO og NHO

Usikkert når en ny AFP-ordning kan begynne å virke

I mai vedtok LO-kongressen å jobbe for en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP), til ansatte i privat næringsliv, basert på opptjening av AFP-rettigheter. Alle år som ansatt i en AFP-bedrift skal telle, i motsetning til dagens kvalifiseringsordning der mange mister AFP-en på slutten av et langt arbeidsliv, skriver Dagsavisen. YS mener det haster.

Prosessen for at partene skal komme til enighet om både ordningen og finansieringen er så omfattende at det er usikkert når en ny AFP-ordning kan begynne å virke, ifølge Dagsavisen.

YS-lederen: – Det kan ikke ta mange år å finne en løsning for ny AFP

–  Finansiering av ny AFP-ordning er krevende, men jeg synes det er et passivt utgangspunkt å legge til grunn at det skal ta mange år å finne en løsning. Jeg håper vi kan være mer offensive enn det, sier Skjæggerud.

Han sier det er lenge til folk vil få glede av ny ordning, men understreker at det er viktig at partene jobber iherdig for å komme til enighet.

–  Det er klart at det vil ta mange år før nye generasjoner får høste godene av den nye ordningen, men arbeidstakere og arbeidsgivere har egentlig en felles interesse av en endring. Mange er ekskludert fra AFP-ordningen i det private arbeidslivet i dag, og mange hele arbeidstakergrupper har i dag ikke en AFP-mulighet i det hele tatt, sier Skjæggerud og legger til:

– Kvinner er en av gruppene som en ny ordning må treffe bedre. Det er dessuten behov for mer forutsigbarhet, for alle, når det gjelder AFP. Ber LO omsette vedtak i handlinger I tillegg er dagens AFP-ordning heller ikke finansielt bærekraftig, viser han til.

– Det å skulle fortsette med dagens ordning vil også kreve en ny finansiering, poengterer han.

Partene har ansvaret for å få fortgang i prosessen

Skjæggerud er klar på at alle partene i trepartssamarbeidet har ansvar for å få fortgang i prosessen.

– Alle parter i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å komme til enighet. LO må få omsatt vedtaket sitt til konkrete handlinger. Jeg både håper og tror at LO og NHO ser det samme behovet som oss i YS for å komme videre.

– Som part i avtalen med NHO både ønsker vi og har selvfølgelig dialog med LO og NHO, da både vi på arbeidstakersiden- og arbeidsgiversiden må bli enige om tariffestede avtaler. Myndighetene er også en viktig partner, da en finansieringsløsning må inkludere myndighetene, som bidrar betydelig til å betale for dagens AFP-ordning, sier Skjæggerud.