20. februar publiserte Nav en analyse av arbeidsavklaringspengene (AAP). Dette er en stønad til personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, og som går gjennom behandling eller annen oppfølging.

Tallenes tale er dramatisk. AAP-mottakerne har økt med 27,5 prosent på fem år – fra 116 000 i 2019 til 160 000 personer ved utgangen av 20024. Det gir en økning på 40 000 personer. Flere av de som mottar AAP nå kommer fra jobb og sykmelding, sammenlignet med de som kom inn på ordningen før koronapandemien.  

– Analysen fra Nav kan tyde på at arbeidslivet i økende grad bidrar til å støte ut folk. Dette er mennesker som har mye å bidra med i arbeidslivet, understreker YS-lederen.  

– Det er svært viktig at vi fyller den nye IA-avtalen med konkrete tiltak. Vi må følge opp de som er sykmeldt tett og tidlig. Vi må øke bruken av graderte sykmeldinger. Og vi må gjennomføre arbeidsrettet rehabilitering, mener Skjæggerud. 

Psykiske lidelser er den sterkeste driveren

Veksten i AAP-mottakere går på tvers av alle aldersgrupper, men er størst blant dem mellom 30 til 49 år. En stor og stadig stigende andel lider av psykiske plager, særlig i de yngre aldersgruppene. Blant personer under 30 år forklares økningen de senere årene i hovedsak med slike lidelser (over 80 prosent). Det samlede tallet for de som mottar AAP på grunn av psykiske lidelser, har økt med 20 000 personer siden 2019. 

– Det er avgjørende at vi forstår mer av hva som driver dette nye sykdomsbildet. Og hvilken rolle spiller arbeidslivet? Vi må sørge for at disse menneskene får hjelp og oppfølging, både i helsetjenesten, Nav og på arbeidsplassene, sier YS-lederen. 

YS Arbeidslivsbarometer viser en mørk horisont

YS Arbeidslivsbarometer indikerer at utviklingen neppe vil avta. Stadig flere frykter å falle ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Rundt 400 000 arbeidstakere vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid. 

Tendensen har økt mest blant de unge. 11 prosent av de under 30 år frykter de vil falle ut av arbeidslivet i løpet av de neste fem årene, viser YS Arbeidslivsbarometer. 

 – Jeg er spesielt bekymret for de unge. Stadig flere faller ut av utdanningsløpet og deretter arbeidslivet. Flere og flere har psykiske problemer. Dette svekker selvfølgelig både mulighetene og troen på at de kan delta i arbeidslivet, påpeker Skjæggerud. 

Fredag formiddag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sin foreløpige rapport. Den danner et viktig bakteppe for vårens lønnsoppgjør. YS mener tallene fra TBU viser at det også i år er rom for lønnsvekst.

TBU anslår den samlede årslønnsveksten i industrien til 5,3 prosent fra 2023 til 2024. Konsumprisveksten anslås til 2,5 prosent fra 2024 til 2025, mens prisveksten året før var 3,1 prosent. Anslaget er usikkert, spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspartnernes handelspolitikk.  

– Det er viktig å minne om at dyrtida ikke er over for mange arbeidstakere. Renta er fortsatt høy og prisene øker på viktige varer for folk flest. Det er våre medlemmer som skaper verdiene i norsk økonomi. Derfor fortjener de lønnsøkning også i år, sier Skjæggerud.  

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå avspeiler i stor grad utviklingen i kronekursen.  

– De siste årene har vi sett et betydelig fall i den andelen av verdiskapingen i industrien som tilfaller arbeidstakerne. Inn i lønnsoppgjøret vil vi ha blikket rettet mot lønnsomheten i denne næringen, både de siste årenes utvikling og hva vi kan forvente i framtiden, sier YS-lederen.   

I dag la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport. Det er disse tallene som danner grunnlaget for inntektsoppgjørene som nå følger utover våren: Oversikt over utviklingen i lønn, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.

Bedre konkurranseevne i industrien

– De siste årene har vi sett et betydelig fall i den andelen av verdiskapingen i industrien som tilfaller arbeidstakerne, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i en kommentar til tallene fra TBU.

– Inn i lønnsoppgjøret vil vi ha blikket rettet mot lønnsomheten i industrien, både de siste årenes utvikling og hva vi kan forvente i fremtiden, opplyser han.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå avspeiler i stor grad utviklingen i kronekursen.

Stort gjennomslag for frontfaget

Den samlede årslønnsveksten i industrien i NHO-området er foreløpig beregnet til 5,3 prosent, 5,6 prosent for industriarbeidere og 4,9 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

Frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved hovedoppgjøret i fjor.

Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 er foreløpig beregnet til 4,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,3 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 5,6 prosent i helseforetakene, 5,4 prosent for ansatte i staten og 5,4 prosent for ansatte i kommunene.

– Frontfaget hadde stort gjennomslag i lønnsutviklingen i fjor. Lønnsveksten i de øvrige forhandlingsområdene ligger tettere på lønnsutviklingen i industrien fra 2023 til 2024 enn det vi har sett de siste årene, sier Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS og medlem av TBU.

Konsumprisen ned til 2,5 prosent fra 2024 til 2025

Konsumprisen anslås til 2,5 prosent fra 2024 til 2025. Året før var prisveksten 3,1 prosent. Anslaget er usikkert, spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspartnerenes handelspolitikk.

Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 11. mars.

Lønnsoverheng på mellom 1,6 og 2,2 prosent

Overheng er den virkningen lønnsoppgjøret i 2024 har på lønnsvekst fra 2024 til 2025.

TBU beregner foreløpig lønnsoverhenget til 2025 til 1,6 prosent for industriarbeidere, 2,0 prosent for industrifunksjonærer og 1,8 prosent for industrien samlet i NHO-området.

For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,3 til 2,2 prosent.

Reallønna etter skatt økte med 2,4 prosent

Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene økte med mellom 1,7 og 2,5 prosent.

– Når lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere mer penger mellom hendene, og det er bra. Mye har gått med til å dekke økte renteutgifter fram til nå, men om vi får reallønnsvekst også i 2025 vil mange endelig kunne oppleve at de har råd til mer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen falt noe fra 2022 til 2023. Sett over de siste ti årene er det en tendens til at inntektsulikheten øker for den yrkesaktive befolkningen, mens ulikheten reduseres i gruppen av pensjonister/trygdede.

Svak nedgang i kvinners lønn som andel av menns

Heltidsansatte kvinner har en gjennomsnittslønn som er 90 prosent av gjennomsnittslønnen til heltidsansatte menn. Fra 2015 har kvinners lønn som andel av menns økt sakte, men sikkert, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre. Fra 2019 har utviklingen imidlertid stoppet litt opp.

Tallene for 2024 er fortsatt usikre, men viser foreløpig en svak nedgang i kvinners lønn som andel av menns.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn drives både av at kvinner jobber i andre yrker enn menn, og av at det innad i enkelte yrkesgrupper er lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Høy lønnsvekst for direktører i privat sektor

Gjennomsnittlig årlig lønnsvekst de siste fem år var 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 5,2 prosent for administrerende direktører i industrien.

For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 4,4 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode. Fra november 2023 til november 2024 var lønnsveksten 5,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, og 7,8 prosent i industrien.

Torsdag 6. februar la Regjeringen frem sin nye programerklæring, et viktig dokument som angir kursen til den nye mindretallsregjeringen fra Arbeiderpartiet. YS er glad for at arbeidslivet gis mye plass i erklæringen. YS mener også at det er svært positivt at vi nå har en regjering som er svært tydelig på at EØS-avtalen må bestå.  

Hovedutfordringen i norsk arbeidsliv er mangelen på kvalifisert arbeidskraft, og der gjøres det for lite:
– Når jeg reiser rundt i landet forteller både medlemmene våre og arbeidsgiverne at den store utfordringen er mangelen på folk. Det er skuffende at Regjeringen ikke legger frem flere konkrete tiltak, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

Hver fjerde arbeidsgiver rapporterer om rekrutteringsproblemer, viser den siste bedriftsundersøkelsen fra NAV. Mange kommuner setter inn ekstraordinære tiltak for å skaffe folk til nøkkelstillinger. 

– Våre medlemmer må jobbe mer og raskere, fordi de mangler kollegaer. I Forsvaret er det behov for flere tusen stillinger i årene som kommer. Tollerne rapporterer at de trenger 600 nye ansatte, nesten dobbelt så mange som de er i dag. Og behovet er enda større i Kriminalomsorgen. Dette er ansatte som vil sikre økt beredskap og sikkerhet for alle. I tillegg er personellkrisen i helsevesenet godt kjent, påpeker Skjæggerud. 

YS krever at det må bygges flere boliger

Også mangelen på boliger er en enorm utfordring i dag, og bidrar til at det mange steder er vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. 

Det kan ikke være slik at kun de med tykkest lommebok kan kjøpe seg en skikkelig bolig. Derfor må det settes i verk flere tiltak samtidig.  

– Skal vi få til en kraftsatsing på boligbygging, må Regjeringen gjøre en rekke tiltak, blant annet forenkle regelverket rundt plan- og byggeprosesser og sikre at det fins tilgjengelige tomter, poengterer YS-lederen. 

Kompetanse er nøkkelen for å sikre arbeidskraft

YS mener folk som allerede er i jobb må få muligheten til livslang læring gjennom arbeidslivet på og i nærheten av arbeidsplassen. I tillegg må realkompetanse få høyere verdi.  

– Flere må få den kompetansen arbeidslivet har behov for. Da må vi tenke nytt, sier Skjæggerud, og peker på disse fire tiltakene som må iverksettes så snart som mulig:    

• Utvikle en kompetanseportal, en dør inn for å få oversikt, informasjon, finne tilbydere, få tilgang på ulike verktøy osv.  

• Et helhetlig system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse må på plass. 

• Innføre statlig støtte til omstilling, som gir inntektssikring i det livslange kompetanseløpet i arbeidslivet. 

• Åpne opp det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.  

 – Vi er på overtid når det gjelder å endre og åpne opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, slik at det faktisk blir et rammeverk for livslang læring, sier Skjæggerud.