Gå til hovedinnhold

Livslang læring – angår det deg?

Utdanning og kompetanse

Livslang læring – angår det deg?

YS krever umiddelbar handling for å sikre et omstillingsdyktig arbeidsliv. Rett til fleksibel kompetanseutvikling for alle arbeidstakere må på plass nå. Tirsdag denne uken la kompetansereformutvalgets fram sin rapport. Her slår utvalget fast at vi alle må bidra for å sikre fremtidens arbeidsliv. Likevel er det nok mange som spør seg: «angår dette meg?».

Livslang læring – angår det deg?
Medlemmene av Kompetansereformutvalget, fotografert i forbindelse med fremleggelsen av sin rapport NOU: 2025. Foto: Karen Johanne Østli

– Svaret er enkelt – ja, det gjør det, sier nestleder i YS og medlem av Kompetansereformutvalget, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Innen 2030 vil Norge ha flere eldre enn yngre arbeidstakere. I tillegg endrer den teknologiske utviklingen måten vi jobber på. For dagens unge betyr det et arbeidsliv med økende krav til kompetanse – og færre kolleger til å dele oppgavene med. For å møte fremtidens behov trenger vi et arbeidsliv som gir alle mulighet til å omstille seg og få kunnskap om ny teknologi og nye arbeidsmåter.

Rapporten tydeliggjør utfordringer, noen løsninger, men mange dissenser

Kompetansereformutvalgets rapport skulle peke ut en klar strategi for hvordan Norge kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet, slik at både arbeidsgivere og arbeidstakere utvikler den kompetansen Norge trenger. I stedet preges den av uvanlig mange dissenser og manglende enighet.

Hvorfor angår dette deg? Arbeidskraften er selve ryggraden i Norges økonomiske utvikling og velferd. Når befolkningen blir stadig eldre, og færre er i yrkesaktiv alder, blir det avgjørende at vi utnytter potensialet i hele arbeidsstyrken. Samtidig går den teknologiske utviklingen i rekordfart og endrer kravene til kompetanse.

– Livslang læring angår alle – selv de som kanskje ikke har innsett det enda. Vi må være forberedt på å lære og tilpasse oss nye krav gjennom hele arbeidslivet, understreker Thorkildsen.

Dette må vi gjøre nå: YS’ krav til handling

YS ønsker et helhetlig, nasjonalt system for realkompetanse, som verdsetter og dokumenterer den faktiske kompetansen folk sitter på, både den formelle og den uformelle.

– Dette vil sikre rettferdig vurdering uavhengig av geografisk tilhørighet og gi både arbeidstakere og arbeidsgivere den forutsigbarheten de trenger. Vi ser allerede at mange yrkesgrupper må omstille seg, og med den rivende teknologiske utviklingen blir behovet bare større med årene, sier Thorkildsen.

I tillegg vil YS gjøre tilgangen til høyere utdanning enklere enn i dag.

– Ikke-formell kompetanse må anerkjennes som en inngangsbillett til høyere utdanning. Utvidelsen av Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk er avgjørende i den sammenheng, legger Thorkildsen til.

Politisk handling er avgjørende

– YS er tilfreds med at flere av våre forslag har fått støtte i rapporten, men den manglende enigheten blant partene skaper forsinkelser vi rett og slett ikke har tid til. Nå må vi finne løsninger og handle, avslutter Thorkildsen.

Så, angår dette deg, spør du? Ja, så sannelig gjør det det.

Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense

Lønn og tariff

Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense

Alle arbeidstakere med såkalt særaldersgrense skal nå kunne jobbe mer etter at de har gått av med pensjon, men uten å tape penger på det.

Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Ansatte i fysisk eller kognitivt krevende yrker kan gå av på særaldersgrense. Typiske yrker er ansatte i Forsvaret, brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Kriminalomsorgen.

Regjeringen har forhandlet med organisasjonene på arbeidstakersiden om retten til å jobbe ved siden av særalderspensjon siden høsten 2023, og i dag ble det oppnådd enighet.

– Vi har jobbet lenge for å komme frem til gode løsninger for de med særalderspensjon. Det har vært fornuftig å bruke nok tid, og YS er fornøyd med at det nå blir en bedring i avkortingsreglene for alle, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Landet er helt avhengig av både de ansatte i Forsvaret, men også andre yrkesgrupper med viktige roller for beredskapen. Da må vi også ha pensjonsordninger som gjør at vi klarer å rekruttere kompetent personell til disse yrkene, men også beholder dem i jobben, poengterer Thorkildsen.

Partene i forsvarssektoren skal nå gjennomføre en prosess for å legge til rette for at de som ønsker det kan stå lenge i stilling. Partene har lenge diskutert særskilte løsninger for de som har plikt til å fratre ved særaldersgrensen. Det har bare vært aktuelt for ansatte i Forsvaret frem til i dag. Nå blir plikten til å fratre stillingen fjernet også for ansatte i Forsvaret.

Både ansatte i Forsvaret og andre med særaldersgrense ved 60 eller 63 år vil heretter få adgang til å tjene 2,7 G (grunnbeløpet i Folketrygden) ved siden av pensjonen, men uten at den blir avkortet.

 

Trengte mer tid og utsatte forhandlingsfristene flere ganger

I 2023 ble pensjonsordningene for offentlig ansatte med særaldersgrenser reforhandlet. Den gang ble Regjeringen og organisasjonene på arbeidstakersiden enige om en, felles løsning for alle grupper med særaldersgrenser.

Partene ble også enige om å diskutere særskilte løsninger for de som fremdeles har plikt til å fratre på særaldersgrense. Frem til nå har dette bare vært aktuelt for ansatte i Forsvaret.

De særskilte løsningene skulle vært på plass innen 1. juli i fjor, men fristen ble utsatt til 1. oktober, for så å bli utsatt på nytt til 15. januar i år. Nå ligger endelig resultatet på bordet.

Tilbakemeldinger fra YS-forbudene om kombinasjonen jobb/pensjon

I løpet av disse forhandlingsrundene, og basert på tilbakemeldinger fra YS-forbundene og grupper med særaldersgrenser, har det vært jobbet med å vurdere retten til å arbeide noe ved siden av pensjonen, men uten å få trekk i pensjonen.

Dette har nå kommet på plass: Grunnbeløp i Folketrygden for avkorting økes for alle med aldersgrense 60 og 63 år. Det betyr at YS-medlemmer som omfattes av avtalen i for eksempel Kriminalomsorgen, brann, redning og ambulanse og Forsvaret nå får en bedre ordning.

– Det gir sterkere insentiver til å utnytte restarbeidsevnen, og gjør at flere kan stå lenger i yrker som er viktige for samfunnet, forklarer YS’ nestleder.

– For å være motiverte til å gå inn i særdeles fysiske og psykisk krevende yrker, må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren, påpeker hun.

YS om Totalberedskapsmeldingen

Samfunnsansvar

YS om Totalberedskapsmeldingen

– Vi er positive til at Regjeringen har imøtekommet flere av våre innspill om organiseringen av beredskapsarbeidet. Samtidig har arbeidsplikten flere fallgruver, og partene burde involveres for å forme denne, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS om Totalberedskapsmeldingen
YS representerer bredden av arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Arkivfoto f.v. YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, Halgeir Pimentel-Eilertsen anestesi-laborant ved Rikshospitalet, Thomas Rennegård, paramedic og tillitsvalgt i YS-forbundet Delta og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Fredag 10. januar la Regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen. Hensikten er  å styrke motstandskraften i hele befolkningen, skriver Regjeringen i sin pressemelding.

– YS er positive til at statsministeren inviterer til et bredt, tverrpolitisk forlik og et langsiktig samarbeid som skal styrke Norges beredskapsevne i et sikkerhetspolitisk tidsskifte. Nå er det viktig at alle politiske aktører samles for å finne gode løsninger, sier Skjæggerud.

YS representerer bredden av arbeidstakere i norsk arbeidsliv

Yrkesgruppene som er organisert i YS-forbundene er en essensiell del av både samfunnssikkerheten og den totale beredskapen. Vi er totalberedskapen!

YS-forbundene har medlemmer i bl.a. Forsvaret, brann, politi, Kriminalomsorgen, helse, sivilforsvar, Tolletaten, lostjenesten, redningstjenesten og frivillige organisasjoner.

God beredskap krever at ulike yrkesgrupper øver og snakker sammen for å være best mulig forberedt på kriser. YS har derfor vært tydelig på at nødetatene, sivilsamfunnet, næringslivet, de frivillige beredskapsorganisasjonene og andre relevante aktører må gjennomføre hyppigere øvelser enn i dag. I tillegg må alle være dekket av yrkesskadeerstatning også under øvelser.

Beredskapssamvirket på lokalt og regionalt nivå må også styrkes, påpekte YS i sitt høringsinnspill. Det vil si styrking av kommunenes beredskapsarbeid og utvikling av statsforvalterens beredskapsrolle. Dette er med i Totalberedskapsmeldingen.

– Det er bra at Regjeringen anbefaler faste arenaer for å samordning mellom offentlige myndigheter, næringslivet og frivillige. De følger også våre anbefalinger om å dele ledelsen av beredskapsarbeidet inn i nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det er svært positivt, mener Skjæggerud.

– Men forslag om forpliktende responstid i nødetatene dras ut i tid. Vi ser heller ingen tekst om yrkesskadeforsikring under øvelser. Dette må på plass, advarer han.

– Kriminalomsorgen og Tolletaten er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen. Foto: Norsk Tollerforbund

Regjeringen vil innføre arbeidsplikt i krig og faresituasjoner

Regjeringen foreslår å innføre hjemler for å pålegge sivil arbeidsplikt i situasjoner hvor Norge er i krig, krig truer, eller Rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

– Det er nødvendig at regjeringen innfører arbeidsplikt i en krise- eller krigssituasjon. Men det kommer et arbeidsliv etter krisen. Vi er overbevist om at det beste for både arbeidstakeren og samfunnet er at arbeidstakeren får permisjon fra sin egentlige jobb under plikttiden, mener YS-lederen.

En annen utfordring med arbeidsplikten er at den ikke tar hensyn til eksisterende arbeidsavtaler.

Skjæggerud har en klar oppfatning av hvordan pliktarbeidet burde organiseres: – Det er partene som har best kunnskap om organisering av arbeidslivet. Koronapandemien viste at partene klarer å komme sammen og finne løsninger på kort tid. De burde derfor få utvidede rammer til selv å regulere arbeidsvilkår, fremfor at myndighetene fastsetter reglene direkte.

Tariffkalender 2025

Lønn og tariff

Tariffkalender 2025

Tariffkalender 2025
Foto: Erik Norrud

YS Kommune

30.04: Brudd i kommuneoppgjøret – fare for streik — YS

YS Stat

30. 04: Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret — YS

YS Kommune Oslo

30.04: Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune — YS

YS Spekter

04.04: Enighet i de innledende, sentrale forhandlingene

YS/Virke

23.04: Enighet mellom YS og Virke

YS/NHO

31. 03: Enighet i meklingen mellom YS og NHO

Andre hendelser med betydning for forhandlingene

28. mars: TBU offentliggjorde sin endelige rapport
26. mars: YS Stats tariffkonferanse
25. februar: YS’ avholdt inntektspolitiske konferanse
19. februar: Møte i YS’ inntektspolitiske utvalg
14. februar: TBU offentliggjorde sin foreløpige rapport
11. og 12. februar: YS Privats konferanse
10. og 11. februar: Felles seminar for YS Kommune og YS Spekter
21. og 22. januar: YS Stats konferanse

Her finner du de viktigste datoene for tariffoppgjøret. YS’ tariffkalender oppdateres fortløpende.

Har bedt Brenna gjenoppta IA-forhandlingene

Arbeidslivet

Har bedt Brenna gjenoppta IA-forhandlingene

YS, Unio og Akademikerne har bedt arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna gjenoppta forhandlingene om IA-avtalen. Det fremkommer av en felles henvendelse fra de tre hovedorganisasjonene, som til sammen representerer nær 900 000 ansatte.

Har bedt Brenna gjenoppta IA-forhandlingene
F.v.: YS-leder Hans- Erik Skjæggerud, leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg og Unio-leder Steffen Handal ber i et felles brev, sendte 7. januar, statsråd Brenna gjenoppta IA-forhandlingene. Foto: Unio/Hedvig Bjørgum

– Unio, Akademikerne og YS ser med stor bekymring på den situasjonen vi er kommet i og hvordan dette medfører en alvorlig svekkelse av den norske samarbeidsmodellen. Etter at IA-forhandlingene brøt sammen, står norsk arbeidsliv per 1. januar 2025 uten en plan for hvordan vi skal lykkes med å redusere sykefraværet i Norge, heter det i et felles brev, signert YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Unio-leder Signert Steffen Handal og Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Brevet er stilet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ved statssekretær Ellen Bakken.

Bred enighet om at det trengs mer kunnskap om hvorfor sykefraværet er så høyt

– Partene i arbeidslivet har svekket sin innflytelse over sykepengeordningen. Det gjelder både nivået på sykepengene og arbeidsgivers finansieringsansvar, påpeker lederne av de tre hovedorganisasjonene.

Det vises til at det i forhandlingene var enighet om bred kunnskapsinnhenting. Det vil gi mer kunnskap om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet og årsaker til utviklingen i sykefraværet.

– Lykkes vi ikke med å finne en løsning gjennom trepartssamarbeidet, vil det ikke bare være et tap for de som i dag er i og utenfor arbeidslivet. Det vil også være et historisk tilbakeslag for tilliten til den norske samarbeidsmodellen. Det er ingen tjent med. Det er et ansvar vi alle må kjenne på, skriver lederne av YS, Unio og Akademikerne.

– Mener regjeringen har ansvar for å finne løsninger

Regjeringen som part i IA-avtalen har også et ansvar for å bidra til å finne gode løsninger i en fastlåst situasjon, i følge YS, Unio og Akademikerne. Lederne forde tre organisasjonene sier de beklager sterkt at man har kommet i dagens situasjon.

– En rekke mulige løsninger for en ny avtale ble bragt opp på forhandlingsbordet i innspurten av forhandlingene. Disse ble i liten grad realitetsbehandlet. Vi er av den oppfatning at forhandlingene og muligheten for å finne frem til enighet ikke ble tilstrekkelig prøvd ut. Vi oppfordrer derfor AID til å ta initiativ til et nytt forhandlingsmøte og innkalle partene, uttaler YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Unio-leder Signert Steffen Handal og Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Julehilsen fra YS

Generell

Julehilsen fra YS

YS ønsker medlemmer, tillitsvalgte, samarbeidspartnere og ansatte i YS-forbundene en god jul og et godt nytt år.  

Julehilsen fra YS
Foto: Johner Images/Plattform

– Vi står ved inngangen til julehøytiden, og fler enn oss er nok klare for jul. Mange har stått på lenge. Det er tid for å roe litt ned, nyte tiden sammen med venner eller familie og å slappe litt av, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. 

– 2025 står for døren, et flunkende nytt år med mange muligheter. I år har vi blant annet hatt fokus på YS’ hovedsatsingsområde på samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har hatt spennende møter med mange medlemmer og tillitsvalgte på deres arbeidsplasser. Det håper vi også å få anledning til neste år, sier Hans-Erik Skjæggerud. 

– Vi skal også fortsette jobben med bærekraft, livslang læring, digitalisering og kunstig intelligens. Dette vil fortsette å påvirke oss, både privat og på jobb, sier Lizzie Ruud Thorkildsen. 

– Vi benytter anledningen til å takke våre tillitsvalgte som står på for medlemmene rundt om på arbeidsplassene i hele Norge. Og så sender vi en ekstra hilsen til alle som skal jobbe i jule- og nyttårsdagene. Vi alle er avhengige av dere. God jul også til dere! 

– Vi går inn i en høytid der det er ekstra viktig at vi tar vare på hverandre. Noen tilbringer jule- og nyttårsfeiringen alene. Da er det godt med omtanke og oppmerksomhet. Ha en riktig god jul og ta vare på hverandre! 

– God jul og godt nytt år! Vi gleder oss til å se dere i 2025!  

YS vil ikke endre sykelønnsordningen

Arbeidslivet

YS vil ikke endre sykelønnsordningen

- YS har aldri ønsket å gjøre om på sykelønnsordningen. Full lønn under sykdom er nødvendig. Det er rettferdig. Og det hindrer sosial ulikhet, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

YS vil ikke endre sykelønnsordningen
– Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

I begynnelsen av desember havarerte forsøket på å inngå en ny IA-avtale (avtalen om et inkluderende arbeidsliv). Da hadde YS og de andre organisasjonene på arbeidstakersiden forhandlet med NHO, Virke og KS i flere måneder.

Den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått allerede i 2001. Hensikten med avtalen er å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.

- Partene var enige om alle tiltak, men forhandlingene brøt sammen på grunn av manglende vilje fra NHO og LO til å kompromisse på noen få punkter, opplyser YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Sykelønna kan nå havne på politikernes bord

IA-avtalen gjorde det mulig for partene å samarbeide langsiktig om å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall.

– Uten IA-avtale forsvinner selve fundamentet for de tiltakene både vi på arbeidstakersiden og arbeidsgiverne mener er viktige, når sykefraværet øker og flere faller utenfor arbeidslivet, påpeker YS-lederen.

Han frykter at finansieringen av tiltakene nå vil bli gjenstand for årlige budsjettforhandlinger i Stortinget, og at styrkeforholdet mellom partiene vil bli avgjørende.

Ønsker mer kunnskap om årsakene til sykefraværet

– Dagens sykelønnsordning er rettferdig. De med de tyngste jobbene, har naturlig nok flere helseproblemer og høyere sykefravær. Hvis vi hadde fått ny kunnskap om hvorfor sykefraværet er så høyt, er jeg helt sikker på det ville ha bidratt til å sikre dagens sykelønnsordning for fremtiden, sier YS-lederen.

– Når vi ikke fikk en ny IA-avtale, kan sykelønnsordningen bli satt i spill. Det må LO og NHO bære ansvaret for. Det var de som ikke ønsket å inngå en ny IA-avtale. Og det var de som valgte å gjøre dette til en politisk sak, minner Skjæggerud om.

Felles uttalelse fra Unio, Akademikerne og YS: Vil hegne om trepartssamarbeidet

Arbeidslivet

Felles uttalelse fra Unio, Akademikerne og YS: Vil hegne om trepartssamarbeidet

– I årets IA-forhandlinger har vi i felleskap jobbet hardt for å bevare dagens sykelønnsordning for å forhindre økte sosiale forskjeller, samt sikre at flest mulig forblir eller kommer tilbake i jobb selv om man er syk, sier Ragnhild Lied, leder av Unio, Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne og YS-leder Hans- Erik Skjæggerud i en felles uttalelse mandag kveld.

Felles uttalelse fra Unio, Akademikerne og YS: Vil hegne om trepartssamarbeidet
– Dersom det er vilje til å finne løsninger hos alle parter, vil vi be regjeringen ta initiativ til å gjenoppta forhandlingene, sier fv. lederne av Akademikerne, YS og Unio.

– For å bevare dagens sykelønnsordning lengst mulig, og ikke minst forsøke å løse dagens sykefraværsutfordring, foreslo vi en rekke mulige løsninger som kompromiss., heter det i uttalelsen

Forutsetningen har vært at det skal gjennomføres en kunnskapsgjennomgang med sikte på å styrke nasjonalt arbeid med å redusere sykefraværet, at sykelønnsordningen ikke endres og at partene fortsetter samarbeidet om å redusere sykefraværet under IA-avtalen.

Dette ville ikke LO være med på – nå sitter partene igjen uten noen som helst innflytelse.

Unio, Akademikerne og YS er opptatt av å hegne om trepartssamarbeidet. I en tid hvor tillit og samarbeid er under kraftig press, er trepartssamarbeidet viktigere enn noensinne.

– Dersom det er vilje til å finne løsninger hos alle parter, vil vi be regjeringen ta initiativ til å gjenoppta forhandlingene, sier lederne av Unio, Akademikerne og YS.

Lyttet til YS: – Må sikre ressurser til regjeringens gode likestillingsstrategi

Likestilling og inkludering

Lyttet til YS: – Må sikre ressurser til regjeringens gode likestillingsstrategi

YS berømmer regjeringen for å sette fokus på likestilling i arbeidslivet og for mange, konkrete forslag. Nå blir det viktig med tilstrekkelige ressurser til å følge opp forslagene.

Lyttet til YS: – Må sikre ressurser til regjeringens gode likestillingsstrategi
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Arkivfoto: Liv Hilde Hansen

6. desember la regjeringen frem «Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030». Den reflekterer langt på vei YS’ tre prinsipper for et likestilt arbeidsliv: Kvinner og menn skal kunne forsørge seg selv, ha en fullverdig tilknytning til arbeidslivet og være likeverdige omsorgspersoner.

– Det er fortsatt store utfordringer i arbeidslivet når det gjelder likestilling. Nå forplikter regjeringen seg til konkret innsats. Det støtter vi, erklærer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS legger hvert år frem Arbeidslivsbarometeret. Her er det gjennom flere år dokumentert at likestillingen har kommet for kort.

– Jeg er spesielt glad for at regjeringen fremhever tiltak som skal øke bruken av hele og faste stillinger i offentlig og privat virksomhet, bedre barnehagedekningen og høyne sysselsettingen blant innvandrere. Dette er i tråd med de anbefalingene YS har gitt, påpeker Skjæggerud.

Likestillingsstrategien, signert av ti ministre, har mange konkrete forslag. Flere av dem må følges opp med betydelige ressurser hvis de skal realiseres, mener YS.

– For å hindre at strategien blir liggende i en skuff, er det viktig at regjeringen følger opp med tilstrekkelige ressurser. Dessuten må partene i arbeidslivet involveres. Vi ser frem til en videre dialog med regjeringen på hvordan forslagene kan bli gjennomført, og at vi sammen skaper et mer likestilt arbeidsliv, sier YS-lederen.

– NHO er ansvarlig for bruddet i IA-forhandlingene

Arbeidslivet

– NHO er ansvarlig for bruddet i IA-forhandlingene

– NHO er skyld i at forhandlingene brøt sammen, med sitt absolutte krav om at sykelønnsordningen ikke skulle være fredet i avtaleperioden. Konsekvensen kan bli økt sykefravær, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– NHO er ansvarlig for bruddet i IA-forhandlingene
Onsdag 4. desember ble det klart at flere måneder med forhandlinger om ny IA-avtale ikke førte frem. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.v.) peker på NHOs steile holdning som årsak til at man nå blir stående uten en IA-avtale. Her sammen med Ragnhild Lied, leder av Unio, Henrik Dahle, fagsjef og advokat i Unio og Bernt Gudmund Apeland, administrerende direktør i Virke. Foto: Liv Hilde Hansen

– Vi er veldig skuffet. Partene var enige om alle tiltak, men avtalen strandet på grunn av uvilje fra NHO og LO om å kompromisse på noen få, men tydeligvis symboltunge punkter. Dette er en trist dag for trepartssamarbeidet. Taperne er arbeidslivet og arbeidstakerne, slår Skjæggerud fast.

Står uten en IA-avtale for første gang på over 20 år

Den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått allerede i 2001. Gjeldende avtale ble signert i 2018, men utløper ved årsskiftet.

IA-avtalen er viktig for å redusere sykefraværet. Den innebærer bl.a. at partene bidrar til å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall.

Frykter at det nå er duket for årlige forhandlinger blant politikerne

–  Uten en sentral IA-avtale forsvinner fundamentet for alle tiltakene man er enige om er viktige når sykefraværet øker og flere faller utenfor arbeidslivet, påpeker YS-lederen.

Han frykter at finansieringen av tiltakene nå vil bli gjenstand for årlige budsjettforhandlinger i Stortinget, og at det er styrkeforholdet der som vil bli avgjørende.

– Derfor er bruddet i forhandlingene beklagelig, sier Skjæggerud.

Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter og Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO på vei . Foto: Liv Hilde Hansen

– NHO og LO presset drøftingen ut av forhandlingsrommet

– Kravene fra NHO om å oppheve fredningen av sykelønnsordningen veltet forhandlingene. Det hjalp heller ikke at LO i kjølvannet av dette formulerte sitt gjensidige, utelukkende ultimatum. Begge posisjonene var uansvarlige og beklagelige, fordi dette presset drøftingen mellom partene ut av forhandlingsrommet, mener YS-lederen.

– Det var helt urealistisk at vi som representerer arbeidstakerne ville akseptere å oppheve fredningen av sykelønnsordningen, så lenge vi har en avtale med en rekke tiltak og kunnskapsinnhenting om hva som virker eller ikke for å få ned sykefraværet, sier han.

YS ønsket mer kunnskap

YS har i hele prosessen tatt til orde for å hente inn mer kunnskap om hvordan endringer i ordningene for inntektssikring påvirker sykefraværet.

Hvis partene hadde blitt enige om dette, og innsikten pekte på behov for endringer, ville YS vært åpen for å diskutere dette – så lenge endringene er rettferdige og ikke rammer sosialt skjevt.

– Nå skal vi forsøke å få til samtaler med NHO og de andre partene om hvordan vi i fellesskap kan skape et mer inkluderende arbeidsliv, men uten at vi har en helhetlig IA-avtale. Målet står fast: Sykefraværet skal ned og inkluderingen i arbeidslivet opp. Uten en IA-avtale frykter vi at sykefraværet vil øke fremover, sier Skjæggerud.