Gå til hovedinnhold

Historisk trepartsdialog om grønn omstilling

Internasjonalt

Historisk trepartsdialog om grønn omstilling

For første gang har det blitt arrangert en trepartsdialog på nordisk nivå. – Et sterkt signal om Nordens engasjement og samarbeid, konkluderer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Historisk trepartsdialog om grønn omstilling
F.v. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Kolbrun Halldòrsdottir, leder i The Confederation og University Students og og moderator Huginn Freyr Thorsteinsson. Foto: Linn Solberg

1. desember deltok YS-leder Hans-Erik Skjæggerud på en nordisk trepartsdialog i Reykjavik, hvor fokus var grønn omstilling i arbeidsmarkedet. Møtet i Reykjavik samlet over hundre nøkkelpersoner fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt flere nordiske arbeidsministre.

Arrangør var Nordisk ministerråd. Island har hatt presidentskapet i 2023, med bærekraftig samfunnsutvikling som hovedfokus og med trepartsdialogen som del av arbeidet.

Veien videre i arbeidet med grønn omstilling

Deltakerne diskuterte status og fremtidig kurs for grønn og rettferdig omstilling i arbeidslivet. YS-lederen deltok i en panelsamtale om samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter for grønn omstilling.

Skjæggerud tok til orde for at norske politikere ikke i tilstrekkelig grad har greid å mobilisere og engasjere arbeidstakerne i det grønne skiftet.

– Mange synes det er utfordrende å forstå hvordan overordnede klimamål gjelder dem personlig. Klimamål og klimapolitikk må bringes ned til et praktisk bakkenivå, som synliggjør at disse spørsmålene angår oss alle, påpekte han.

– Befolkningen må informeres grundigere om hvorfor de klimapolitiske tiltakene er nødvendige, hvilke konsekvenser de har, og hvordan de vil ha nytte av dem på sikt. Partene i arbeidslivet kan ta sin del av ansvaret for å mobilisere og engasjere, men det største ansvaret ligger hos politikerne som utformer politikken, sa han.

YS-lederen kritiserte også Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet, og sa at dette ikke er et godt eksempel på samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet. Han understreket at det er viktig med tidlig involvering i politiske prosesser.

– Partene i arbeidslivet må involveres i forkant av politiske prosesser og politikkutforming. Ikke kun informeres i etterkant, slik det gjøres i rådet, sa Skjæggerud.

The Reykjavik Memorandum of Understanding

Et viktig utfall av dialogen var dokumentet «Memorandum of Understanding». Dokumentet etablerer felles forståelse og prinsipper for grønn og rettferdig omstilling blant de tre partene.

Memorandumet anerkjenner betydningen av rettferdig omstilling for å oppfylle målene i Parisavtalen og fremhever ILOs retningslinjer for Just Transition (2015), som den sentrale referansen for politikkutforming og handling.

Det vektlegger også hvilken rolle sosial dialog, sosial sikkerhet, arbeidsrettigheter og et velfungerende arbeidsmarked spiller i en vellykket omstilling.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

YS Kommune

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

– YS’ utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på det kravet, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Forhandlingsresultatet gir viktig forutsigbarhet for våre medlemmer. Det har vi bedt om lenge, sier Ruud Thorkildsen, som har ledet YS’ forhandlingsdelegasjon.

– Det har vært viktig for oss at ansatte med pliktig fratreden sikres på en god måte. Her har vi fått til en egen prosess som skal være ferdig innen 1. juli 2024, sier Thorkildsen.

– Forhandlingene har vært krevende. Dette har vært en prosess, hvor mye har stått på spill for medlemmene våre. Det har ikke vært mulig å få gjennom alle krav, men resultatet er godt nok til at vi kunne komme til enighet. Alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere vilkår for yngre årskull enn det som ligger i den avtalen som nå er inngått, sier hun.

I tillegg til YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har Jens Jahren, leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter, forhandlet på vegne av YS.

Hva er særaldersgrenser?

Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.

YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særadersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.

 YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren

– Både samfunnet og den ansatte trenger særaldersgrenser, sier Ruud Thorkildsen.

– Det er for eksempel viktig at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.

– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, understreker hun.

En fem år lang prosess

Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.

Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.

Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.

Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.