Gå til hovedinnhold

Klimarisiko er finansiell risiko

YS-kongresser og YS-konferanser

Klimarisiko er finansiell risiko

Hvordan pensjonsselskaper og politikere håndtere klimaendringene vil ha stor påvirkning på fremtidens pensjoner.

Klimarisiko er finansiell risiko
Ys-Konferansen

– Vi må ta hensyn til klimarisiko for å sikre folk best mulig pensjon i fremtiden. Som pensjonsselskap er det to hovedelementer vi må se på. Det er fysisk risiko og overgangsrisiko, sier Anders Haukås, bærekraftsansvarlig i Nordea Liv, under årets YS-konferanse.  

Fysisk risiko forklarer han som effekten klimaendringene vil ha på våre verdier. Det kan være en fabrikk som ligger langs en elv og som får hyppige flommer som skaper store verditap. Eller et selskap som må stoppe produksjon på grunn av strømrasjonering da tørke har ført til lite vann i magasinene.  

Overgangsrisiko er knyttet til hvordan vi tilpasser oss klimaendringene. Hvis selskapene det investeres i ikke tilpasser seg klimaendringene vil det lede til en økt finansiell risiko.  

– I tillegg kommer det til risiko knyttet til policy og reguleringer. Hva myndigheten innfører av regler og avgifter. Hvis det blir mange kraftige tiltak for å begrense klimaendringene vil den fysiske risikoen bli lavere, mens det blir en høyere overgangsrisiko. Bedriftene må da i større grad tilpasse seg de nye reguleringene. For å gjøre overgangsrisikoen mindre er vi avhengige av tydelige politiske signaler om hvilke tiltak myndigheten ser for seg om 10, 20 og 30 år. Tiltakene må stå seg over tid, slik at bedriftene får forutsigbare rammebetingelser og ikke hele tiden må tilpasse seg nye reguleringer og avgifter, sa Haukås.  

Pensjonsinvestorene vil også kunne bidra til at klimatilpasningene skjer fortere.  

– Ved å flytte kapital fra de som ikke tilpasser seg til de som har løsningene på klimaendringene sikrer vi folk en god pensjon og bidrar samtidig til de nødvendige endringene, sier Haukås.  

– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen

YS-kongresser og YS-konferanser

– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen

Stadig færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. Dette gjør det vanskeligere å være tillitsvalgt, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2023.

– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen
Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) under YS-konferansen 2023. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

YS-konferansen 2023 tok for seg samfunnssikkerhet og beredskap: – Skal noe fungere i krisetid må grunnlaget legges i normaltiden. Dette gjelder også de tillitsvalgte, sa Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet).

En av de faste punktene på YS-konferansen er Arbeidslivsbarometeret. I år ble det rettet fokus på de tillitsvalgte, hvordan de tillitsvalgte forstår fagforeningens oppgave og hvordan de opplever sine arbeidsvilkår i vervet.

Statistikken viser at det er høy oppslutningene om fagforeningene og trenden er stigende, ifølge YS Arbeidslivsbarometer. Det betyr at flere mener fagforeningene er viktige. Arbeidslivsbarometer viser at dette er en trend som er større i offentlig sektor enn privat sektor.

– Den høye oppslutningen i offentlig sektor er et godt utgangspunkt for en tillitsreform, hvor initiativet skal komme fra de ansatte som inkluderes, forteller Ingelsrud.

Oppslutningen om fagforeningene er økende, men det er ikke nødvendigvis flere som ønsker å være tillitsvalgt. Av de som velger å påta seg tillitsverv, gjør de det i hovedsak med bakgrunn i at de ønsker å ivareta de kollektive avtalene og arbeidsfellesskapet. Samtidig ser vi at flere unge kunne tenke seg å være tillitsvalgte.

– Tendensen er at færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. I tillegg ser vi en økning av de som synes det er vanskeligere å være tillitsvalgt sammenlignet med for fem år siden, sier Ingelsrud.

Medlemmene synes forhandling av lønn og arbeidsvilkår, samt gode pensjonsordninger er de to viktigste områdene de tillitsvalgte bør jobbe med.

Har du ønske om å gå dypere inn i detaljene av undersøkelsen?

YS-konferansen: – Vi lever i en ulvetid

YS-kongresser og YS-konferanser

YS-konferansen: – Vi lever i en ulvetid

– Årets YS-konferanse skjer med en urolig verden som bakteppe. Vi lever i en ulvetid, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han åpnet YS-konferansen tirsdag morgen.

YS-konferansen: – Vi lever i en ulvetid
– I alle våre forbund har vi medlemmer som er nøkkelpersonell for å trygge Norge. Og for en jobb de gjør, sa Hans-Erik Skjæggerud i sin åpningstale til YS-konferansen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Det som har gjort dypest inntrykk de siste to ukene er selvsagt konflikten mellom israelerne og palestinerne. De forferdelige terrorhandlingene 7. oktober har brent seg inn i våre sinn. Hamas er en terrororganisasjon. Og Israel er i sin fulle rett til å forsvare seg. Samtidig har vi – og mange, mange andre – også vært tydelig på at Israels svar på terroren må være innenfor folkeretten. Uskyldige, sivile skal beskyttes. Dessverre ser det ikke ut til å være tilfelle. Vi er inne i en ny voldsspiral i Midtøsten. Jeg tror det kommer til å bli mye verre, sa YS-lederen.

– Samtidig raser krigen i Ukraina videre med uhyggelig styrke. Enorme lidelser følger av krigen, sa Skjæggerud.

Samfunnssikkerhet og beredskap tema for årets YS-konferanse

YS-lederen pekte på at temaet for årets YS-konferanse, samfunnssikkerhet og beredskap, dessverre er mer aktuelt enn noen gang.

Tidligere erfaringer, klimaendringer, demografisk utvikling og den sikkerhetspolitiske utviklingen har bragt samfunnssikkerhet og beredskap høyt opp på agendaen.

Regjeringen har nedsatt flere kommisjoner, som nå har levert sine analyser og gitt råd.

– YS-fellesskapet har gitt et meget fyldig høringssvar, som bekreftet det vi har sagt lenge: Vi er totalberedskapen! YS-fellesskapet, med sine 11 medlemsforbund, er representativ for den totalberedskapen vi har her til lands. I alle våre forbund har vi medlemmer som er nøkkelpersonell for å trygge Norge. Og for en jobb de gjør, sa Skjæggerud i sin tale.

Har brukt året på å besøke medlemmer som jobber med beredskap

– Nestleder Lizzie og jeg har vært på mange arbeidsplassbesøk det siste året. Det har gjort inntrykk. I vinter var på Forsvarets Operative Hovedkvarter utafor Bodø. Vi hadde grundige samtaler med ledelsen og organisasjonene i YS som organiserer personell i Forsvaret, og deres tillitsvalgte. Det vi hørte og så – og som senere ble bekreftet i forsvarskommisjonen – er det jeg vil kalle en krise. Prisen for år med lite og feilslått satsning må nå betales, fortalte YS-lederen.

Skjæggerud mener det vanskelige for Norge ikke er å ruste opp Forsvaret med materiell. Det mangler ikke penger i Norge, men folk:

– Forsvaret står i en krevende personellsituasjon, i likhet med mange andre sektorer som helse- og omsorg og kriminalomsorgen, for å nevne noen, Det må tenkes nytt. Helse- og omsorgssektoren må blant andre ting utnytte ny teknologi, men også gjennomføre en skikkelig oppgavefordeling som gjør at kompetansen de ulike gruppene har blir brukt best mulig. I Forsvaret må de blant annet gjennomgå utdanningssystemet sitt, og se på hvordan de best kan beholde kompetansen de utvikler hos sine ansatte, sa han.

– Lærdommen etter våre besøk er at våre medlemmer er helt sentrale for å trygge Norge. Men da må de gis rammene slik at de kan gjøre jobben sin. Og slik er det ikke, påpekte Skjæggerud.