Gå til hovedinnhold

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene
Fredag 10. april ble det gjennomført et ekstraordinært møte i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Møtet fant sted i regjeringens representasjonsbolig i Oslo, i påvente av at det nye regjeringskvartalet åpner om få dager. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til høyre i bildet, og statsminister Jonas Gahr Støre øverst ved bordet.
Totalberedskap

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

– Beredskapen styrkes når regjeringen involverer oss, slik som i Kontaktutvalget i dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fredag ettermiddag hadde statsminister Jonas Gahr Støre kalt partene i Kontaktutvalget inn til et ekstraordinært møte. Temaet var situasjonen i Midtøsten og de økonomiske ringvirkningene.

Kontaktutvalget er et samarbeidsorgan mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Normalt innkalles det til møter bare to ganger i året; i forkant av statsbudsjettet om høsten og foran inntektsoppgjørene om våren.

Dagens møte var derfor helt utenom normalen, og forteller om alvoret i situasjonen også for oss her hjemme.

– Usikkerheten er høy blant YS’ medlemmer

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er fornøyd med at regjeringen trekker de sentrale partene inn i totalberedskapen.

– YS støtter regjeringens arbeid med å investere i totalberedskapen her hjemme, og den strategiske jobben med pålitelige partnere ute, uttaler Skjæggerud like i etterkant av møtet.

– Usikkerheten er høy blant våre medlemmer, både når det gjelder den sikkerhetspolitiske og den økonomiske situasjonen, sier han.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre, med en sterk økonomi og lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd to år på rad, gjennom kjøpekraft og oppgjørene som har vært. Og aktivitetsveksten har tatt seg opp, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet i Kontaktutvalget.

– Samtidig har vi en prisvekst vi har utfordringer med å få ned. Økte priser på energi og andre råvarer som følge av krigen vil kunne presse opp prisveksten ytterligere. Og vi har Norges Bank, som mener det er behov for mer innstrammende pengepolitikk, advarer Støre.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

Mange har fått mindre å rutte med

– Dieselbrølet til tross; vi må holde fast ved at både staten Norge og de fleste norske bedrifter fortsatt går ganske godt. For mange av våre medlemmer kommer imidlertid konsekvensene av situasjonen i Midtøsten på toppen av en rekke år med kriser, fastholder YS-lederen.

Prisene på helt nødvendige varer har økt mye de siste årene og rentene er høye. Dermed får mange mindre å rutte med i hverdagen, men situasjonen er ikke nye for oss, påpeker han.

YS peker på tre områder som bør prioriteres

Målrettede tiltak for de som trenger det mest, lavere skatt, samt avgiftslettelser og kompensasjonsordninger for levedyktige bedrifter er tre spesielt viktige områder, ifølge YS:

  • Vanlige folk må skjermes bedre mot de mest akutte konsekvensene av den situasjonen som nå pågår i Midtøsten. Det er positivt at det er politisk vilje til å bruke penger. Men nettopp derfor må pengene brukes riktig – og målrettes mot de som faktisk trenger det mest.
  • Husholdningene må få litt bedre økonomisk handlingsrom. Lavere skatt på lave og middels inntekter vil være et godt tiltak. Det gir folk mer å rutte med i hverdagen – og det bidrar samtidig til aktivitet og verdiskaping i økonomien.
  • Sørg for at levedyktige bedrifter ikke blir rammet av forhold de ikke kan kontrollere. I utgangspunktet skal bedrifter tåle både oppturer og nedturer, men noen bransjer blir mye hardere rammet enn andre. Det gjelder nå særlig luftfart, transport, landbruk – og på litt lengre sikt deler av energiintensiv industri. Her kan målrettede tiltak som avgiftslettelser eller ulike kompensasjonsordninger, som for eksempel midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller kompensasjonsordninger for drivstoffintensive næringer være aktuell.

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer
– Våre medlemmer har støvlene på og vet hvor utfordringene trykker. Stortinget bør lytte til oss når de skal behandle Langtidsplanen. Vår beskjed er tydelig: Sats mye mer på personell, oppfordrer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer

Langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble lagt frem i dag, har for lite søkelys på Forsvarets viktigste ressurs, nemlig menneskene. Det er soldater og offiserer som er kjernen i vårt forsvar. Satsingen på personellet må styrkes hvis Forsvaret skal bli sterkere. Til syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet.

– Vi lever i en tid med stor sikkerhetspolitisk uro. Norge er ikke rustet godt nok til å møte disse utfordringene. Langtidsplan for forsvarssektoren er det viktigste, politiske dokumentet denne regjeringen legger frem. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke innser at soldater og offiserer er Forsvarets viktigste ressurs, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– YS er fornøyd med at regjeringen øker rammene på både kort og lang sikt. Det er positivt. I tillegg holder regjeringen på ambisjonene om et fornyet sjøforsvar og fortsetter styrkingen av Hæren. Men disse investeringene blir ikke bærekraftige med mindre en har tilstrekkelig med personell, med både god grunnutdannelse og ressurser til øvelser. Der svikter langtidsplanen, sier Skjæggerud.

YS er en av de største hovedorganisasjonene som organiserer personell i Forsvaret. Mange tusen ansatte i Forsvaret, offiserer og soldater er medlemmer av Befalets Fellesorganisasjon eller Parat forsvar i YS.

– Våre medlemmer har støvlene på og vet hvor utfordringene trykker på. Stortinget bør lytte til oss når de skal behandle Langtidsplanen. Vår beskjed er tydelig: Sats mye mer på personell, oppfordrer Skjæggerud.

– YS reagerer på at Forsvarsdepartementet nå griper direkte inn i lønnsdannelsen i Forsvaret. Vi minner om i Norge skjer lønnsdannelsen skjer mellom partene i arbeidslivet, sier Skjæggerud.

YS har i lang tid vært bekymret for personellsituasjonen i Forsvaret. Altfor mange dyktige ansatte forlater Forsvaret til fordel for jobber andre steder. I tillegg har YS pekt på manglende ressurser til øvelser.

– Dette er advarsler vi gjentar nå. Stortinget må sikre flere midler til drift som muliggjør en understøttelse av langtidsplanene. Så langt i perioden er det ikke satt av tilstrekkelig midler til drift. Det svekker treningsnivået, det svekker kompetansen og det gjør det vanskelig å ta imot og iverksette nye systemer. Balansen mellom investering og drift må bli bedre, understreker YS-lederen.

– Det er helt avgjørende å øke evnen til å beholde, utvikle og rekruttere folk. Forsvaret er sårbare dersom mange velger noe annet. Ett konkret eksempel er kravet om at regjeringen nå rydder opp i pensjonsspørsmålet, en sak som er avgjort i Høyesterett. Dersom det ikke skjer, svekkes rekrutteringen til Forsvaret, mener Skjæggerud, som er skuffet over at det ikke gis noen signaler om at regjeringen vil ta tak i dette spørsmålet.

Bevilger 118 millioner til Tolletaten: – Bra regjeringen er lydhøre

Samfunnsansvar

Bevilger 118 millioner til Tolletaten: – Bra regjeringen er lydhøre

Fredag ble det kjent at Tolletaten styrkes med 118 millioner kroner. – Det er bra Regjeringen lytter til de svært tydelige signalene fra Norsk Tollerforbund og YS om en Tolletat i knestående, sier YS-leder Hans- Erik skjæggerud.

Bevilger 118 millioner til Tolletaten: – Bra regjeringen er lydhøre
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.v.), leder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug og nestleder i Norsk Tollerforbund, Rune Gundersen er fornøyd med at Tolletaten får en varig styrking på 118 millioner kroner. Foto: Liv Hilde Hansen

Fredag kom nyheten om at regjeringen vil styrke Tolletaten med en ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 14. mai. Løftet om ekstra midler kommer etter den siste tidens debatt om hva som skal til for å stanse de kriminelle nettverkene.

Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), har gitt regjeringen et kraftig varsku om en Tolletat som står ved et veiskille: Legges det ikke mer penger på bordet nå, må Tolletaten bygges ned, samtidig som narkotikaen strømmer inn over landegrensene. 

 – Det er positivt at regjeringen lytter til oss, ser den viktige rollen Tolletaten har på grensene og hvor sentrale vi er for å trygge landet, sier Tanderø Schaug. 

 – Dette er et klart signal om at regjeringen har forstått hvor viktig det er å styrke beredskapen på grensene. Ekstrabevilgningen er bra, men YS forventer at regjeringen følger opp med ytterligere bevilgninger til nye årsverk i statsbudsjett for 2025. Det vil fortsatt være behov for flere ansatte og mer utstyr, understreker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– Regjeringens forslag vil gi oss et pusterom. Det er et steg i riktig retning. Tolletaten spiller en viktig rolle i kampen mot organisert kriminalitet. Det opplever jeg at regjeringen nå anerkjenner, Jeg savner likevel flere årsverk. Tilstedeværelse vil alltid være det viktigste. Uten politi i gatene eller tollere på grensen, vil kampen mot organisert kriminalitet være nærmest umulig sier Tanderø Schaug. 

 – Vi vil fortsette å jobbe opp mot regjeringen og politikerne, og fortelle dem om konsekvensene av å ikke bevilge tilstrekkelig med ressurser til Tolletaten, lover Hans-Erik Skjæggerud. 

YS-konferansen: – Vi lever i en ulvetid

YS-kongresser og YS-konferanser

YS-konferansen: – Vi lever i en ulvetid

– Årets YS-konferanse skjer med en urolig verden som bakteppe. Vi lever i en ulvetid, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han åpnet YS-konferansen tirsdag morgen.

YS-konferansen: – Vi lever i en ulvetid
– I alle våre forbund har vi medlemmer som er nøkkelpersonell for å trygge Norge. Og for en jobb de gjør, sa Hans-Erik Skjæggerud i sin åpningstale til YS-konferansen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Det som har gjort dypest inntrykk de siste to ukene er selvsagt konflikten mellom israelerne og palestinerne. De forferdelige terrorhandlingene 7. oktober har brent seg inn i våre sinn. Hamas er en terrororganisasjon. Og Israel er i sin fulle rett til å forsvare seg. Samtidig har vi – og mange, mange andre – også vært tydelig på at Israels svar på terroren må være innenfor folkeretten. Uskyldige, sivile skal beskyttes. Dessverre ser det ikke ut til å være tilfelle. Vi er inne i en ny voldsspiral i Midtøsten. Jeg tror det kommer til å bli mye verre, sa YS-lederen.

– Samtidig raser krigen i Ukraina videre med uhyggelig styrke. Enorme lidelser følger av krigen, sa Skjæggerud.

Samfunnssikkerhet og beredskap tema for årets YS-konferanse

YS-lederen pekte på at temaet for årets YS-konferanse, samfunnssikkerhet og beredskap, dessverre er mer aktuelt enn noen gang.

Tidligere erfaringer, klimaendringer, demografisk utvikling og den sikkerhetspolitiske utviklingen har bragt samfunnssikkerhet og beredskap høyt opp på agendaen.

Regjeringen har nedsatt flere kommisjoner, som nå har levert sine analyser og gitt råd.

– YS-fellesskapet har gitt et meget fyldig høringssvar, som bekreftet det vi har sagt lenge: Vi er totalberedskapen! YS-fellesskapet, med sine 11 medlemsforbund, er representativ for den totalberedskapen vi har her til lands. I alle våre forbund har vi medlemmer som er nøkkelpersonell for å trygge Norge. Og for en jobb de gjør, sa Skjæggerud i sin tale.

Har brukt året på å besøke medlemmer som jobber med beredskap

– Nestleder Lizzie og jeg har vært på mange arbeidsplassbesøk det siste året. Det har gjort inntrykk. I vinter var på Forsvarets Operative Hovedkvarter utafor Bodø. Vi hadde grundige samtaler med ledelsen og organisasjonene i YS som organiserer personell i Forsvaret, og deres tillitsvalgte. Det vi hørte og så – og som senere ble bekreftet i forsvarskommisjonen – er det jeg vil kalle en krise. Prisen for år med lite og feilslått satsning må nå betales, fortalte YS-lederen.

Skjæggerud mener det vanskelige for Norge ikke er å ruste opp Forsvaret med materiell. Det mangler ikke penger i Norge, men folk:

– Forsvaret står i en krevende personellsituasjon, i likhet med mange andre sektorer som helse- og omsorg og kriminalomsorgen, for å nevne noen, Det må tenkes nytt. Helse- og omsorgssektoren må blant andre ting utnytte ny teknologi, men også gjennomføre en skikkelig oppgavefordeling som gjør at kompetansen de ulike gruppene har blir brukt best mulig. I Forsvaret må de blant annet gjennomgå utdanningssystemet sitt, og se på hvordan de best kan beholde kompetansen de utvikler hos sine ansatte, sa han.

– Lærdommen etter våre besøk er at våre medlemmer er helt sentrale for å trygge Norge. Men da må de gis rammene slik at de kan gjøre jobben sin. Og slik er det ikke, påpekte Skjæggerud.

– Må reflektere dagens trusselbilde

YS Stat

– Må reflektere dagens trusselbilde

– Forsvarssjefens fagmilitære råd føyer seg til alle advarslene om gapet mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges evne til å håndtere den. Regjeringen må sørge for at gapet tettes, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– Må reflektere dagens trusselbilde
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Forsvarssjefens fagmilitære råd legges frem hvert fjerde år, og onsdag ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen regjeringen sine anbefalinger for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.

– Vi forventer at forsvarsministeren og regjeringen tar anbefalingene som kom i dag på alvor. Det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sikre landet vårt fremover, sier lederen av YS Stat.

Jahren har sin yrkesbakgrunn fra mange år i Forsvaret og har vært leder av Befalets Fellesorganisasjon i YS.

Alle råd peker i samme retning

Regjeringen har nå et bredt kunnskapsgrunnlag fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og nå også forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle peker på det samme: Det er et stort gap mellom dagens sikkerhetspolitiske situasjon og Norges evne til å møte ulike trusler og kritiske situasjoner, i følge Jahren.

– Det er på tide at regjeringen åpner øynene og går fra ord til handling, poengterer han.

Trenger kompetent personell som kan håndtere utstyret

Regjeringen må også huske at et godt forsvar ikke bare handler om utstyr, men like mye om  kompetent personell til å håndtere utstyret, påpeker lederen for YS Stat.

– Her er vi ved kjernen: Vi står i en erfarings- og kompetansekrise i Forsvaret, og som det er på tide å ta på alvor. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli dramatiske, advarer han.

– Forsvarssjef Kristoffersen sier det er tilstrekkelig med personell i Forsvaret. Det stemmer ikke. Vi vet at det mange stillinger står ubesatte. I tillegg vet vi at mange klareres for stillinger og ansvarsområder alt for tidlig. Årsakene til dette er manglende satsing på kompetanse og for lite trening, sier Jahren.

Må satse på trening og kompetanse

– Dagens trusselbilde er et helt annet enn for noen år siden. Nå har vi en fullskala krig i et europeisk land. For første gang er klima vurdert som et element som påvirker sikkerheten vår. Nå må vi få et forsvar som reflekterer dagens trusselbilde, sier lederen av YS Stat.

– Hvis vi skal være sikre i fremtiden må vi satse på trening og kompetanse, mener han.

YS’ kommentar til rapport om totalberedskapen

Totalberedskap

YS’ kommentar til rapport om totalberedskapen

– Jeg forventer at regjeringen følger opp forslaget om en langtidsplan for sivil beredskap. Arbeidslivet er en del av den sivile beredskapen. Dermed må partene involveres, krever YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS’ kommentar til rapport om totalberedskapen

I dag leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Kommisjonen har vurdert styrker og svakheter ved dagens systemer for beredskap.

Følg fremleggelsen her: Mehl mottar Totalberedskapskommisjonens rapport – regjeringen.no

– YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. Det bekreftes i rapporten som ble overlevert i dag, påpeker Skjæggerud.

– Vi har levd med en forestilling om at samfunnssikkerhet og beredskap ikke er noe vi trenger å bry oss særlig om i hverdagen. Både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen viser oss at den tiden er over. Beredskap må høyt opp på den politiske dagsordenen, påpeker YS-lederen.

Kommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen

Skjæggerud sier han er fornøyd med at Totalberedskapskommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen for nødetatene. Det samme gjelder den offentlig organiserte redningstjenesten, der dette ikke er gjort. Da blir både responstiden og kvaliteten på tjenesten godt kjent for publikum.

– Økt satsing på beredskap må følges opp med ressurser og økonomiske bevilgninger, poengterer Skjæggerud.

– Vi trenger et taktskifte. Vi må planlegge og samhandle bedre. Etater som jobber med beredskap må øve mer sammen, men det krever igjen mer ressurser, mener han.

Felles situasjonsforståelse og sterkere koordinering

Totalberedskapskommisjonen peker på svakheter ved den overordnede koordineringen når det oppstår uønskede hendelser.

Under koronapandemien fikk ett departement særskilt ansvar å koordinere regjeringens innsats, på tvers av de ulike departementene. Det fungerte bra, på tross av noen svakheter, konkluderer kommisjonen.

– Kommisjonen ser dette opp mot at regjeringen valgte å ikke gjøre det samme da krigen brøt ut i Ukraina. Det førte til betydelige svakheter i den overordnede koordineringen, sier Skjæggerud.

Kommisjonen foreslår at regjeringer etablerer et fast lederdepartement, som trer inn når det skjer uønskede hendelser som krever tverrsektoriell situasjonsforståelse og koordinering og samordning på tvers av bransjer og sektorer.

Kommisjonen forslår også at det etableres et sentralt beredskapsråd, som går inn i en sammenhengende beredskapsstruktur. Her skal også regionale og lokale beredskapsråd være med.

– Dette er forslag det er svært viktig at regjeringen følger opp, fordi det vil bidra både til en sterkere beredskapskult og bedre tenkning rundt beredskap, sier YS-lederen.