KI rød tråd på YS-konferansen: – Godt partssamarbeid må til for å lykkes
Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, mener digitalisering kan skape mer effektiv og enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor.
Digitalisering kan skape mer effektiv og enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, sa
Hilde Singsaas, direktør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i sitt innlegg på YS-konferansen 2024. Foto: Lena Lena Jensen/Skolederforbundet
Kampen om arbeidskraften og behovet for omstilling, flere eldre som krever nye løsninger, økt spenning i verden, samt miljø- og klimautfordringer. Dette er noen av de utfordringene Regjeringen peker på i Perspektivmeldingen.
– Vi skal fortsatt ha en rettferdig ressursfordeling, og vi må satse på smartere oppgaveløsninger, sa Singsaas i sitt innlegg på YS-konferansen 2024.
Mange manuelle jobber vil forsvinne, men nye vil også oppstå. Det kreves videreutdanning for å tilegne seg den nødvendige kompetansen. Singsaas påpekte at digitalisering gir store muligheter for offentlig sektor, men at felles løsninger må gjennomføres riktig for å realisere gevinster. Hvis ikke, kan det oppstå ineffektivitet og kostnadsøkninger.
Singsaas la vekt på økt kompetanseheving og tilpasning i arbeidslivet for å møte de nye kravene digitaliseringen medfører. Teknologi og digitalisering er ikke bare verktøy, men nødvendig for å navigere i en kompleks fremtid.
– Samarbeid med fagforeningen er nøkkelen for å lykkes, mente Singsaas.
Vil sterke fagforeninger stagge digitale plattformer?
Kaja Reegård, forskningsleder i Fafo, snakket om deres funn i undersøkelser av bruken av digitale plattformer i sitt innlegge på YS-konferansen. Arbeidsformen er i sterk vekst og utviklingen må styres.
– Digitale plattformer åpner for nye inntektsmuligheter. Mange, ulike bransjer er representert, men mange arbeidere har usikre arbeidsforhold, lønn og arbeidstider, sa Reegård.
Plattformarbeid kan ofte kan være preget av svart arbeid og uorganiserte arbeidere, noe som kan skape sårbare arbeidstagere. Vil denne utviklingen fortsette? spurte Reegård.
Samarbeid mellom fagorganisasjoner, arbeidsgivere og myndigheter avgjørende for å sikre en bærekraftig og rettferdig utvikling av plattformøkonomien.
Den norske modellen, med sterke fagforeninger, tariffavtaler, faste stillinger og et anstendig arbeidsliv kan beskytte utviklingen av AI i Norge. AI kan også true den norske modellen og gi mer ustabile arbeidsordninger, kontrakter og arbeidsforhold, ifølge Reegård.
KI som kompetanserådgiver i Telenor: Kvalitetssikring med fagforeningene
HR-direktør Elisabeth Stene fortalte hvordan Telenor Norge tar i bruk kunstig intelligens i personalpolitikken.
– KI er ikke bare et verktøy for effektivisering, men også en mulighet for å forbedre arbeidsmiljøet og se den enkelte arbeidstager og gi tilpasset støtte, sa hun.
Det er viktig for Telenor at de ikke digitaliserer for å digitalisere, men oppnår utvikling, fyller kompetansehull og digitaliserer på en etisk forsvarlig måte.
– Telenor satser på KI. Det er avgjørende å skape trygghet for ansatte som ønsker å eksperimentere, teste og prøve. Opplæring og trening er en kontinuerlig prosess, der alle ansatte får øvelse og trening hvert år, sa Stene.
En viktig del av prosjektet er utviklingen av en kompetanserådgiver basert på KI, som skal testes ut for å se om det kan være nyttig for de ansatte. Dette arbeidet skjer i samarbeid med fagforeningene, som må gi sin tilslutning før noen løsninger kan prøves ut.
– Involvering av de tillitsvalgte er essensielt for å sikre gode løsninger og grundige risikovurderinger, mente hun.
Stene fremhevet også betydningen av etiske retningslinjer i bruken av KI, og hvordan teknologien kan bidra til inkludering og lukking av kompetansegap. Digitalisering må være meningsfull og etisk forsvarlig.
I en tid med rask teknologisk utvikling, er kontinuerlig læring avgjørende. Telenor jobber nå med retningslinjer for hvordan KI skal forankres i eksisterende regelverk. Dette initiativet har potensial til å styrke både kompetanseutviklingen og medarbeideropplevelsen i selskapet.
Militært kvinnelig nettverk håper mangfold og likestilling fortsetter å være en prioritet i Forsvaret. Da slipper kanskje Forsvaret å miste tilsatte mens de er i foreldrepermisjon.
F.v.: Amanda Bergh Schjelderup (30), løytnant og leder i Militært Kvinnelig Nettverk (MKN) og Matilde Fogstad Saubrekka (31), kaptein og styremedlem i MKN. Foto: Øyvind Førland Olsen/BFO
– Vi er ikke flere enn rundt 16 prosent av de militært tilsatte i Forsvaret. Selv med allmenn verneplikt er vi fortsatt en minoritet i Forsvaret, sier løytnant Amanda Bergh (30).
Hun er leder i Militært kvinnelig nettverk som har alle militært tilsatte kvinner i Forsvaret som medlemmer. I år blir nettverket tildelt YS likestillingspris. Prisen tildeles nettverket blant annet fordi de er en «tydelig stemme når det gjelder alle forhold som skal til for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret».
– For nettverket betyr det veldig mye at vi blir tildelt likestillingsprisen. Det viser at det frivillige arbeidet vi har lagt ned blir anerkjent og lagt merke til, og det kan bidra til at likestilling og mangfold blir satt høyere på dagsorden i Forsvaret, sier Bergh som tilføyer at de mottar prisen på vegne av alle som har engasjert seg og bidratt i nettverket gjennom 35 år.
Vil få flere til å bli
– Når Forsvaret skal vokse framover kan nettverket være med på å motivere flere kvinner til en livslang karriere i Forsvaret, sier løytnant Bergh.
Hun for tiden er i mammaperm fra jobben i Forsvarsstaben. Det er også kaptein og styremedlem i Militært Kvinnelig Nettverk, Matilde Fogstad Saubrekka (31).
– Dessverre er fortsatt et eget nettverk for kvinner nødvendig. Vi har fremdeles saker på agendaen når det kommer til likestillingsarbeid, som kjønnsubalansen i maktposisjoner og familiepolitikk som gjør det mulig for folk å ha to karrierer, sier Saubrekka.
Hun har tatt med datteren til Akershus festning. Utfordringer med å kombinere jobb og familieliv, har blitt pekt på som viktige årsaker for hvorfor tilsatte i Forsvaret velger å slutte.
– Her er lille rekrutten Harriet, sier Saubrekka og stryker det familien nyeste tilskudd på håret.
Harriet på åtte måneder pludrer i vei, uvitende om at yrkeskarrieren allerede har blitt staket ut.
– Det er ikke særegent for kvinner å være i permisjon, men det er særegent for kvinner å være gravid og føde, og så være lenge borte fra jobben i foreldrepermisjon. Vi har en vei å gå for å ivareta gravide kvinner i Forsvaret, fortsetter Saubrekka.
– Det skal så lite til for å minne folk på at de ikke er glemt når de er i permisjon. Det skal ikke være slik at uten av syne er ute av sinn. Da tror jeg Forsvaret også hadde vært flinkere til å beholde flere kvinner, sier Bergh.
Ingrid Gjerde (56), Sjef Forsvarsstaben, er enig med lederne i Militært Kvinnelig Nettverk: Det gjenstår noen kamper før kvinner blir møtt på samme måte som menn. I løpet av karrieren vurderte Gjerde å slutte fordi det var vanskelig å kombinere familieliv med en krevende og hektisk arbeidshverdag i Forsvaret. Foto: Øyvind Førland Olsen/Offisersbladet
– De har bidratt
Sjef Forsvarsstaben Ingrid Gjerde er enig med Militært kvinnelig nettverk. Det gjenstår noen kamper før kvinner blir møtt på samme måte som menn. I løpet av karrieren vurderte hun selv å slutte fordi det var vanskelig å kombinere et familieliv med en krevende og hektisk arbeidshverdag i Forsvaret. Gjerde er tydelig på at Militært kvinnelig nettverk har en viktig rolle i Forsvaret.
– De har bidratt, spesielt for de som har hatt det litt tøft. Jeg er sikker på at vi har beholdt flere kvinner i Forsvaret nettopp på grunn av nettverket.
Generalløytnanten sier at hun tidlig i karrieren kunne møte på enkelte fordommer fordi hun var kvinne. Det var ikke trakassering eller mobbing, som har preget deler av mediebildet om Forsvaret de siste årene, men kanskje en liten porsjon undervurdering.
– Jeg opplevde at jeg måtte jobbe hardt for å bli sett på som en god infanterist og en god troppssjef. Ikke bare som «hun troppssjefen», sier Gjerde som startet sin karriere i Forsvaret ved befalsskolen i 1987.
Da var rundt kvinneandelen i Forsvaret rundt fem prosent.
– De første årene i Forsvaret var jeg mye alene som kvinne i infanteriavdelingene. Det var helt sikkert velment, men da ble de sagt «Så hyggelig at du er her – at vi har en kvinne iblant oss». Jeg har vært heldig med sjefer og omgivelser, men jeg har dessverre sett en del situasjoner der det ikke har vært tilfelle og jeg har behandlet en del av de sakene. Heldigvis opplever jeg at det representerer unntakene, sier Gjerde.
Seksuell trakassering i Forsvaret
Det er fortsatt mange som rapporterer om negative opplevelser i Forsvaret. Kvinner opplever i langt større grad mobbing og seksuell trakassering enn menn.
Forsvarets MOST-undersøkelse (mobbing og seksuell trakassering) i 2022 viste at nesten halvparten av kvinnene (45 prosent) rapporterer at de har blitt seksuelt trakassert i Forsvaret. For menn er det 14 prosent som rapporterer det samme. Hvordan tallene er for 2024, får vi første vite senere litt senere. En ny MOST-undersøkelse er nemlig under utarbeidelse.
Uavhengig av resultatene av ny undersøkelse, er tallene fra undersøkelsen i 2022 langt unna nullvisjonen forsvarssjef Eirik Kristoffersen har lagt til grunn. «Ingen i Forsvaret skal måtte oppleve diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling. Vi skal jobbe for at alle skal ha like rettigheter og muligheter i Forsvaret vårt.». Det skriver forsvarssjef Kristoffersen i Forsvarets handlingsplan for økt likestilling.
Den peker ut noen satsingsområder i årene framover.
«Kjønnsbalansen blant ansatte, vernepliktige og elever skal jevnes ut».
«Forsvaret skal ha en personellsammensetning som reflekterer mangfoldet i
befolkningen vi skal beskytte.
«Forsvaret skal forebygge og håndtere mobbing, diskriminering, trakassering og seksuell
trakassering systematisk»
Ingrid Gjerde, som nå besitter den nest øverste stillingen i Forsvaret etter forsvarssjef Eirik Kristoffersen, mener Militært Kvinnelig Nettverk er like nødvendig nå som da de ble stiftet i 1989. – De kan bidra til en endring i kulturen i Forsvaret til det bedre, mener generalløytnanten. Foto: Øyvind Førland Olsen
Kan endre Forsvaret
Gjerde, som nå besitter den nest øverste stillingen i Forsvaret etter forsvarssjef Eirik Kristoffersen, mener Militært kvinnelig nettverk er like nødvendig nå som da de ble stiftet i 1989. De kan bidra til en endring i kulturen i Forsvaret til det bedre, mener generalløytnanten.
– De spiller en så stor rolle i Forsvaret. Jeg opplever at Militært kvinnelig nettverk har blitt en inspirerende plass for kvinner der man først og fremst møtes for å løfte hverandre, skape arbeidsglede og ivareta hverandre samtidig som vi kan ta opp problemstillinger med hverandre.
– Kvinneandelen i Forsvaret blir stadig høyere. Vil det være behov for et nettverk for kvinner i framtiden?
– Jeg kan ikke konkludere for all framtid, men jeg er helt sikker på at det fortsatt har stor verdi. Det er en mannsdominert kultur som preger Forsvaret, selv om den er i stadig endring. I deler av Forsvaret er det fortsatt en veldig lav andel kvinner, svarer Gjerde, som sikter til kampavdelinger i Hæren, besetninger på fartøy og i spesialstyrkene.
– Det fortsatt få kvinnelige flygere, og antallet kvinner blant teknikere er lavt – litt som det er ellers i samfunnet.
I vakta på Akershus festning står fire kvinner og utveksler erfaringer fra Forsvaret. Amanda Bergh og Mathilde Fogstad Saubrekka har drøyt ti år i Forsvaret. Suphattra Chaiyasan og Jenny Aandevik har bare noen måneder i uniform. Foto: Øyvind Førland Olsen
Flere kvinner i førstegangstjenesten
Den allmenne kjønnsnøytrale verneplikten som ble innført i 2015, vil være en nøkkel til å nå målsetningene om flere kvinner, mer mangfold og styrket forsvarsevne, mener Ingrid Gjerde.
– At andelen kvinner som er i førstegangstjenesten er over 30 prosent gir oss tro på framtiden. Det er rundt 30 prosent kvinner ved krigsskolene, og dette kommer til føre til endringer på hvem som er i lederstillinger i Forsvaret fremover, sier Gjerde.
– Utviklingen kommer likevel ikke av seg selv, det må jobbes med. Og det er kanskje grunnen til at vi fortsatte trenger et nettverk. Hvis vi ikke jobber for mangfold, er jeg redd at det stagnerer eller at det går tilbake, sier Gjerde.
Med kvinner i vakt
I vakta på Akershus festning står fire kvinner og utveksler erfaringer fra Forsvaret. Amanda Bergh og Mathilde Fogstad Saubrekka har drøyt ti år i Forsvaret. Jenny Aandevik og Suphattra Chaiyasan har bare noen måneder i uniform. De forteller om det å være en av mindretallet, som riktignok har blitt større de siste årene, som kvinner i Forsvaret.
– På det ene vaktlaget er det fire jenter. På det andre er det ingen jenter. Vi har en kvinnelig lagfører og det fungerer veldig bra. Jeg synes kvinner utfører vak toppdraget enda bedre enn menn, konkluderer Jenny Aadnevik.
Likevel har vi ikke kvinnelig befal vi kan gå til. Da kan det være vanskelig å gå til en mann som kanskje ikke har like stor forståelse for de problemstillingene vi står overfor, fortsetter Aadnevik.
– Da jeg var inne til førstegangstjenesten følte ofte at jeg måtte være en av gutta, sier leder av Militært kvinnelig nettverk Amanda Bergh.
– Jeg tror fortsatt at det gjelder i dag. At man ser sin egen verdi i gruppa, ikke på grunn av at du er kvinne, men fordi man har andre perspektiver er viktig.
I en tid med stor arbeidskraftmangel – hvor vi må klare å inkludere så mange som mulig i arbeidslivet – er det altfor risikabelt å sette avtalen om inkluderende arbeidsliv i spill. YS oppfordrer både NHO og LO om å legge bort sine absolutte krav, fordi det kan gjøre at partenes kontroll over sykelønnsordningen faller bort.
– Behovet for arbeidskraft er kritisk og vil bare tilta i styrke fremover. Da må partene i trepartssamarbeidet gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kan jobbe så mye som mulig. Derfor må vi være villig til å gjennomgå alt som kan påvirke dette, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Sykefraværet i Norge er svært høyt og øker. Det har bitt seg fast på over syv prosent, og 685 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning, ifølge NAV. YS mener alt for mange mennesker ender opp utenfor arbeidslivet. Dersom sykelønn eller andre velferdsordninger bidrar til det, må vi vite dette.
– Vi må kjenne til hvilke konsekvenser eventuelle endringer av sykelønn og andre velferdsordninger innebærer, og hvordan de vil virke på enkeltmennesker, på grupper og på samfunnet. Men lettvinte politiske løsninger kan i realiteten bidra til å forsterke problemene, ikke løse dem. Derfor ber vi nå om et bredere kunnskapsgrunnlag, forklarer Skjæggerud.
– YS mener utfordringen knyttet til sykefravær best løses innenfor trepartssamarbeidet. Så lenge tiltakene vi vurderer er kunnskapsbasert, ikke rammer sosialt skjevt og bidrar til at flere enn i dag forblir i arbeidslivet, er vi åpen for det meste, påpeker han.
På YS-konferansen la YS-leder Hans-Erik Skjæggerud frem følgende plan for å komme videre med IA-forhandlingene. Han mener partene – inkludert NHO og LO – må:
Beholde kontrollen over tiltakene for et mest mulig inkluderende arbeidsliv i Norge, herunder sykelønnsordningen. Dette er et for viktig område til at partene hiver kortene og overlater det til partipolitikken.
Alle må være villig til å gå gjennom alle ordninger og tiltak, og sammen vurdere om de virker som ønskelig, og eventuelle endringer av disse dersom de ikke virker.
Partene må nå komme frem til en felles enighet som «forsegles» i en tre-partsavtale og som gjør at partene i arbeidslivet:
– Får jobbet planmessig med kunnskapsgrunnlaget og våre vurderinger av dette
– Tar ansvaret for å vurdere og foreslå til myndighetene eventuelle endringer av de ordninger og tiltak som eksisterer.
– Avtaler, iverksetter og foreslår tiltak til myndighetene som vi allerede i dag vet vil ha positiv virkning.
Militært Kvinnelig Nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.
22. oktober mottok Militært Kvinnelig Nettverk YS’ likestillingspris for 2024. Nettverket har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Foto: Øyvind Førland Olsen
Publisert: 21.10.2024
De siste årene har det vært en markant økning av kvinner i Forsvaret. Likevel opplever ikke alle et inkluderende og trygt miljø, viser Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Kvinner er markant mer utsatt enn menn.
– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Militært Kvinnelig Nettverk har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Nettverket er en viktig stemme for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret, sier Skjæggerud.
– YS’ likestillingspris betyr mye for alle oss i nettverket. Det er en ære å motta prisen på vegne av alle de kvinnene som har bidratt i løpet av de 35 årene nettverket har eksistert. Arbeidet vårt blir anerkjent og lagt merke til av andre. Det gjør forhåpentligvis at likestilling og mangfold kommer enda høyere på agendaen, både i Forsvarets ledelse, men også i underavdelingene, sier Amanda Berg Schjelderup, leder for Militært Kvinnelig Nettverk.
Statutter for YS’ likestillingspris
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
YS’ likestillingspris består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan. Prisen overrekkes under YS-konferansen 22. oktober.
Juryen for YS’ likestillingspris
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).
Tidligere prismottakere
1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien 1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
2023: Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
