Kampen om arbeidskraften og behovet for omstilling, flere eldre som krever nye løsninger, økt spenning i verden, samt miljø- og klimautfordringer. Dette er noen av de utfordringene Regjeringen peker på i Perspektivmeldingen.

– Vi skal fortsatt ha en rettferdig ressursfordeling, og vi må satse på smartere oppgaveløsninger, sa Singsaas i sitt innlegg på YS-konferansen 2024.

Mange manuelle jobber vil forsvinne, men nye vil også oppstå. Det kreves videreutdanning for å tilegne seg den nødvendige kompetansen. Singsaas påpekte at digitalisering gir store muligheter for offentlig sektor, men at felles løsninger må gjennomføres riktig for å realisere gevinster. Hvis ikke, kan det oppstå ineffektivitet og kostnadsøkninger.

Singsaas la vekt på økt kompetanseheving og tilpasning i arbeidslivet for å møte de nye kravene digitaliseringen medfører. Teknologi og digitalisering er ikke bare verktøy, men nødvendig for å navigere i en kompleks fremtid.

– Samarbeid med fagforeningen er nøkkelen for å lykkes, mente Singsaas.

Presentasjon Hilde Singsaas

Vil sterke fagforeninger stagge digitale plattformer?

Kaja Reegård, forskningsleder i Fafo, snakket om deres funn i undersøkelser av bruken av digitale plattformer i sitt innlegge på YS-konferansen. Arbeidsformen er i sterk vekst og utviklingen må styres.

– Digitale plattformer åpner for nye inntektsmuligheter. Mange, ulike bransjer er representert, men mange arbeidere har usikre arbeidsforhold, lønn og arbeidstider, sa Reegård.

Plattformarbeid kan ofte kan være preget av svart arbeid og uorganiserte arbeidere, noe som kan skape sårbare arbeidstagere. Vil denne utviklingen fortsette? spurte Reegård.

Samarbeid mellom fagorganisasjoner, arbeidsgivere og myndigheter avgjørende for å sikre en bærekraftig og rettferdig utvikling av plattformøkonomien.

Den norske modellen, med sterke fagforeninger, tariffavtaler, faste stillinger og et anstendig arbeidsliv kan beskytte utviklingen av AI i Norge. AI kan også true den norske modellen og gi mer ustabile arbeidsordninger, kontrakter og arbeidsforhold, ifølge Reegård.

KI som kompetanserådgiver i Telenor: Kvalitetssikring med fagforeningene

HR-direktør Elisabeth Stene fortalte hvordan Telenor Norge tar i bruk kunstig intelligens i personalpolitikken.

– KI er ikke bare et verktøy for effektivisering, men også en mulighet for å forbedre arbeidsmiljøet og se den enkelte arbeidstager og gi tilpasset støtte, sa hun.

Det er viktig for Telenor at de ikke digitaliserer for å digitalisere, men oppnår utvikling, fyller kompetansehull og digitaliserer på en etisk forsvarlig måte.

– Telenor satser på KI. Det er avgjørende å skape trygghet for ansatte som ønsker å eksperimentere, teste og prøve. Opplæring og trening er en kontinuerlig prosess, der alle ansatte får øvelse og trening hvert år, sa Stene.

En viktig del av prosjektet er utviklingen av en kompetanserådgiver basert på KI, som skal testes ut for å se om det kan være nyttig for de ansatte. Dette arbeidet skjer i samarbeid med fagforeningene, som må gi sin tilslutning før noen løsninger kan prøves ut.

– Involvering av de tillitsvalgte er essensielt for å sikre gode løsninger og grundige risikovurderinger, mente hun.

Stene fremhevet også betydningen av etiske retningslinjer i bruken av KI, og hvordan teknologien kan bidra til inkludering og lukking av kompetansegap. Digitalisering må være meningsfull og etisk forsvarlig.

I en tid med rask teknologisk utvikling, er kontinuerlig læring avgjørende. Telenor jobber nå med retningslinjer for hvordan KI skal forankres i eksisterende regelverk. Dette initiativet har potensial til å styrke både kompetanseutviklingen og medarbeideropplevelsen i selskapet.

Presentasjon Elisabeth Stene

Presentasjon Sveinung Skule