Tirsdag 20. oktober var parlamentarisk leder for Norges største parti og nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, gjest ved YS-kongressen.

Like før Brenna ankom, delte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ut likestillingsprisen til Rosa kompetanse, som kurser ansatte i hvordan møte kjønns- og seksulalitetsmangfold på en god måte.

Skjæggerud advarte mot at netthatet øker og at grensene flyttes for hva som er akseptabelt å si. Også Arbeiderpartiet og sentrale politikere har blitt utsatt for hets.

– Hva gjør en så sentral politiker som Tonje Brenna for å håndtere den typen ytringer som rettes mot deg?

– Jeg har en regel: Det du kunne sagt til meg hjemme i stua mi uten at jeg ber deg om å gå, det kan du få lov å skrive til meg på mine plattformer. Men ber jeg deg gå ut av stua mi, kaster jeg deg også ut av kommentarfeltet mitt. Da jeg innførte den regelen ble livet mye enklere. Enten vi møtes fysisk på gata, diskuterer på nettet, eller ringer til hverandre er det lov å være høflig, også når du har et røft og tydelig budskap.

– Hva slags hets blir du utsatt for som politiker?
– Som politiker får jeg mer av dette enn mange andre. Til dels tenker jeg at sånn skal det være, fordi det må være lov å kjefte på meg. Når det handler om hets og trusler, er jeg mer bekymret for unge folk. De er kanskje inne på en nettside hvor noe jeg har sagt blir debattert, eller på mine nettsider, og ser hvilken tone det er i debatten. Det kan skremme dem vekk fra å delta.

– Jeg tåler mye, men er du 17, 18, 19 eller 35 år og tenker at du har lyst til å engasjere deg, er det ikke akkurat et debattklima nå som inviterer til det. Der håper jeg at alle tenker seg om. Demokratiet vårt forvitrer hvis ikke flest mulig føler de kan delta. At tonen er som den er, tror jeg skremmer en del vekk.

Leder forhandlingene for Arbeiderpartiet om neste års statsbudsjett

Nylig la Regjeringen fram statsbudsjettet for 2027. Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, skal lede budsjettforhandlingene på Stortinget. Hun har en nøkkelrolle i hva som blir de endelige tallene der.
Hva blir de store stridstemaene?

– Jeg tror det er et stort, rødgrønt engasjement for et trygt og anstendig arbeidsliv, god kommuneøkonomi, at folk skal kunne håndtere regningene sine, at vi skal bygge sterkere fellesskap og helt sikkert også satse på for eksempel det at det er mulig å reise kollektivt i byene våre.

– Hva skal du gjøre for at kommuner som holder budsjettene sine ikke skal bli straffet med ytterligere kutt?
– Kommunene har fått formidable økninger i budsjettene de siste årene. Likevel er dette bare de store økonomiske nøkkeltallene. Mange kommuner opplever likevel økonomien som vanskelig, blant annet fordi det er vanskelig å få tak i fagfolk. Hele samfunnet skal gjennom en omstilling, egentlig fordi befolkningen endrer seg mye (red. befolkningen blir eldre og det fødes færre barn). Jeg skal i hvert fall bidra til at det kommer noen flere penger i budsjettene. Og så tenker jeg at vi som politikere av og til ta må et steg tilbake og ikke detaljregulere alt kommunene driver med.

Kunstig intelligens utkonkurrerer unge i arbeidslivet

Unge har svak mestring i arbeidslivet, viser de siste tallene fra YS Arbeidslivsbarometer. Samtidig tar kunstig intelligens over stadig flere arbeidsoppgaver.

– Bekymrer det deg?

– Ja og nei. Det bekymrer meg fordi det er viktig at unge folk har troen på egen framtid, og at det er bruk for dem i arbeidslivet. Samtidig har vi et solid arbeidsliv med veldig dyktige folk, godt partssamarbeid og stor evne til omstilling. Så jeg tror nok også det kommer til å gå bra for denne unge generasjonen. Men jeg tror vi alle drømmer om at unge folk ser litt lysere på egen framtid enn det de gjør akkurat nå.

– Har Ap konkrete tiltak på unge og KI?
– Arbeiderpartiet har en stor satsing på KI som både handler om å forske og få vite mer om hvordan KI fungerer, og at Norge skal ha et eget arbeid på KI og ikke bare være avhengig av de store internasjonale selskapene. I et høykompetent arbeidsliv som vårt løses mange oppgaver allerede av maskiner, eller på andre måter enn bare mennesker alene. Vi er jo vant til å samarbeide med teknologien. Enten man er arbeidsgiver eller arbeidstaker, enten man er helt ny i arbeidslivet eller har vært der lenge, må vi holde fast ved at arbeidslivet organiseres av menneskene og for menneskene. Det skal være trygt og godt å være arbeidstaker, og så skal vi bruke teknologien der den kan gjøre arbeidsdagene våre enklere.