YS-lederen mener nedgangen er et resultat av det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. – Vi har en god sykelønnsordning, samtidig som incentivene for et mer inkluderende arbeidsliv blir stadig bedre, sier Hans-Erik Skjæggerud.
Publisert: 26.02.2026
Sykefraværet endte på 6,57 prosent i 2025. Det er en nedgang på 2,7 prosent fra det rekordhøye nivået i 2024, og det laveste nivået på tre år. I 2024 hadde Norge det høyeste sykefraværet på 15 år, men det har nå snudd, viser nye tall fra Nav.
– At det offentlige bruker relativt store summer på å redusere sykefraværet, er en investering som nå kaster av seg, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.
– Debatten om å svekke rettighetene for å få ned sykefraværet bør legges død en gang for alle. Tallene viser at vi kan redusere sykefraværet uten å straffe de som blir syke, sier han.
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har virket i 25 år. Gjennom IA-arbeidet er det hentet inn mye kunnskap om hvilke tiltak som fungerer, mener YS.
Samtidig er det behov for enda mer kunnskap. Og nettopp derfor er den kunnskapsinnhentingen partene i IA-avtalen arbeider med så avgjørende.
– Bevilgningene til et inkluderende arbeidsliv må økes, mener Skjæggerud.
24. februar vedtok YS inntektspolitisk dokument for 2026. Her legger Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for Inntektspolitisk utvalg, frem forslagene for hovedstyret. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff
Har vedtatt YS’ krav til årets hovedoppgjør
Både lønnsøkninger, sykelønnsordningen og tariffavtalen i staten er blant YS’ krav til vårens tarifforhandlinger. I ettermiddag vedtok hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.
Mens partene kun forhandler om kroner og øre i mellomoppgjørene, forhandler de i tillegg om selve innholdet i tariffavtalene når det er hovedoppgjør. Det er mellom- og hovedoppgjør annet hvert år, og i år er det hovedoppgjør.
YS krever en betydelig reallønnsvekst
– Vår oppgave er å forhandle frem en verdig og rettferdig lønn for våre medlemmer. Derfor er vårt hovedkrav i år en betydelig reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han viser til at Norsk Industris egne prognoser viser at verdiskapingen økte i 2025 og at utsiktene er gode fremover på en rekke områder. Samtidig blir de ansatte avspist med en stadig mindre del av kaka:
Den delen av kostnadene som går til de ansattes lønn (lønnskostnadsandelen i industrien) har vært lavere enn normalt i flere år. Fra 2024 til 2025 sank andelen enda mer. Det reagerer YS-lederen på:
– Når lønnsandelen synker sitter eierne igjen med en enda større del av overskuddet. Historisk har andelen ligget på rundt 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7 prosent. Den trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sier Skjæggerud.
Forbundsvise forhandlinger i frontfaget
Før forhandlingene starter må både YS og de andre hovedorganisasjonene bestemme seg for om det skal gjennomføres sentrale eller forbundsvise oppgjør.
Mandag vedtok YS Privat å gjennomføre forbundsvise forhandlinger. Det betyr at YS-forbundet Parat, som er part i avtalen med Norsk Industri i NHO, forhandler direkte med arbeidsgiversiden i frontfaget.
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Rammen som settes av frontfaget er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.
Forskjellene øker på flere områder
«Vi ser tendenser til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og til at høytlønnede yrker har høyere lønnsvekst enn lavtlønnede. Ikke bare i kroner, men også i prosent. YS vil kjempe imot denne utviklingen», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument.
I fjor havnet lønnsveksten i industrien på 5,1 prosent og på 4,8 prosent i Staten. De ansatte i helseforetakene endte opp med kun 4,3 prosent.
– Et godt lønnsoppgjør er oppgjør der alle kommer godt ut og der ulikheter utjevnes ikke forsterkes. Det skal vi slåss for i år, sier YS-lederen.
Stiller krav om forskuttering av sykepenger
«Arbeidsgivere må forskuttere sykelønn til alle arbeidstakere», slår YS fast i det inntektspolitiske dokumentet.
Dette er bakgrunnen for kravet fra YS:
Mange ansatte i privat sektor får kun utbetalt sykelønn fra arbeidsgiver for de første 16 dagene de er borte fra jobb. Det er dette vi kaller arbeidsgiverperioden. Er en sykmeldt lenger enn 16 dager, må en søke Nav om å få utbetalt sykelønnen. Det kan ta opptil åtte uker før pengene utbetales. Manglende forskuttering av sykepenger er et stort problem for de som rammes.
– Vedtaket på landsmøtet til Høyre om ny sykelønnspolitikk skuffer. Partene i arbeidslivet er inne i en bra prosess etter sykelønnsbråket i fjor vinter. Vi henter inn kunnskap. Den skal vi bruke på å meisle ut forslag. Høyre torpederer nå en god prosess i et panisk forsøk på å ta igjen FrP på meningsmålingene. Det er lite kledelig for et parti som ønsker å opptre ansvarlig, poengterer Skjæggerud.
YS er skuffet etter vedtaket på landsmøtet i Høyre om ny sykelønnspolitikk. Ny leder i Høyre Ine Eriksen Søreide, fotografert hos YS tidligere i år. Foto: Morten Sælensmindre
YS vil gjeninnføre en lik avtale for alle i staten
«YS mener vi må ha tariffavtaler som ikke legger opp til ulik lønn ut fra organisasjonstilhørighet. Derfor må prinsippet om en og samme tariffavtale i staten gjeninnføres», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.
Bakgrunnen for kravet er at YS Stat over tid vært opptatt av å samle avtalene i staten.
Dette er bakgrunnen: I 2016 fikk Akademikerne gjennomslag for kravet om en egen tariffavtale for sine medlemmer i Staten. Frem til da hadde alle fagforeningene hatt en og samme avtale. Seks år seinere sluttet Unio seg til den samme tariffavtalen som Akademikerne, mens YS Stat og LO Stat fortsatte på den opprinnelige og felles tariffavtalen.
– Dagens avtalestruktur gir ulik lønn for likt arbeid, avhengig av hvor den enkelte er organisert. Dette må opphøre, advarer Jens B Jahren, leder for YS Stat.
– I tillegg er det vanskelig å få på plass god lokal lønnspolitikk når partene lokalt ikke sitter rundt samme bord, sier han.
I dag markerte YS’ hovedstyre at det er fire år siden Russland invaderte Ukraina. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar
YS’ hovedstyre med støtteerklæring til Ukraina
Norges militære og sivile støtte til Ukraina bør økes og ha et langsiktig perspektiv, mener YS. I dag markerte hovedstyret i YS at Russlands invasjon av Ukraina har pågått i fire lange år.
Publisert: 24.02.2026
24. februar 2022 startet Russland en fullskala invasjon av Ukraina. Det markeres med bred internasjonal støtte.
– Det russerne gjør i Ukraina er terror mot sivile. Hver eneste natt drønner dronene og rakettene inn i bolighus, kraftforsyningen, jernbanelinjene, skolene og sykehus. I fire år har dette pågått – hver eneste dag, hver eneste time, minner YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oss om.
YS slutter seg til et samstemmig krav fra verdens demokratier om at krigen må stanse, at fredsforhandlingene må inkludere Ukraina og at den sivile og militære støtten må økes.
YS’ hovedstyre har vedtok i dag følgende resolusjon:
Etter fire år med russisk fullskala krig i Ukraina er veien mot fred fortsatt lang. Så mange som to millioner soldater er drept eller såret i krigen. Nesten 60 000 sivile ukrainere er døde eller skadet som følge av krigshandlingene. Mer enn seks millioner ukrainere er drevet på flukt. De menneskelige lidelsene er forferdelige. I tillegg er store deler av Ukrainas infrastruktur ødelagt. Verst nå i vintermånedene er mangelen på strøm og oppvarming.
Samtidig viser ukrainerne et imponerende mot og utholdenhet i kampen mot den russiske aggresjonen. Viljen til å slåss for både sin egen og vår alles frihet er beundringsverdig, og en inspirasjon til alle om å bidra. Til tross for massive angrep holder ukrainske arbeidere hjulene i samfunnet i gang.
YS støtter den ukrainske frihetskampen. På fireårsdagen for den russiske fullskala-invasjonen er våre krav:
Russland må øyeblikkelig stanse krigen og trekke seg ut av Ukraina.
En våpenhvile- eller fredsavtale kan kun støttes dersom Ukraina stiller seg bak avtalen.
Den norske militære og sivile støtten til Ukraina bør økes og må ha et langsiktig perspektiv.
Norge må fortsatt la grensene være åpne for ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse, og ingen av disse må tvangsreturneres før det er fred i landet.
En større andel av den norske støtten til Ukraina må på sikt gå til ukrainsk fagbevegelse, og arbeidet for sosiale og arbeidsrettslige rettigheter.
– Vår oppgave er å forhandle frem en verdig og rettferdig lønn for våre medlemmer. Derfor er vårt hovedkrav i år en betydelig reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff
YS krever betydelig reallønnsvekst
– De ansatte blir avspist med en stadig mindre del av kaka, mens eierne sitter igjen med mer av overskuddet. Den trenden skal vi snu, lover YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Tirsdag gjennomførte YS sin inntektspolitiske konferanse, og i ettermiddag vedtar hovedstyret inntektspolitiske dokument. Det inneholder YS’ krav til tariffforhandlingene. I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det både skal forhandles om kroner og øre, i tillegg til selve innholdet i tariffavtalene.
– Ansatte i helseforetakene kom dårlig ut i fjor
Norsk Industris egne prognoser viser at verdiskapingen økte i 2025 og at det er gode utsikter på en rekke områder fremover. Samtidig synker lønnskostnadsandelen i industrien.
– Derfor krever YS en betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer. Historisk har lønnskostnadsandelen i industrien ligget på rundt 80 prosent, men er nå nede på 74,7 prosent, sier Skjæggerud.
I fjor havnet lønnsveksten i industrien på 5,1 prosent og på 4,8 prosent i Staten. De ansatte i helseforetakene endte opp med kun 4,3 prosent.
– Et godt lønnsoppgjør er et oppgjør der ulikheter utjevnes og ikke forsterkes. Det skal vi slåss for i år, sier YS-lederen.
Tar et kraftig oppgjør med Høyres sykelønnspolitikk
– Som arbeidstakerorganisasjon slåss vi ikke bare for lønn, men også for rettigheter. YS er partipolitisk uavhengig. Dermed kan vi ta både høyre- og venstresiden i ørene når de er på ville veier. Det gjør vi nå, forklarer YS-lederen.
– Høyres vedtak om ny sykelønnspolitikk skuffer. Partene i arbeidslivet er nå inne i en bra prosess etter sykelønnsbråket i fjor vinter. Vi henter inn kunnskap. Den skal vi bruke på å meisle ut forslag. Høyre torpederer nå en god prosess i et panisk forsøk på å ta igjen FrP på meningsmålingene. Det er lite kledelig for et parti som ønsker å opptre ansvarlig, poengterer Skjæggerud.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen kan glede seg over en pen vekst i medlemsmassen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Generell
YS vokser
I løpet av det siste halvåret har mer enn 2 500 arbeidstakere meldt seg inn i YS. – En solid og gledelig økning. Jeg er tror det har mye å si at YS ikke er bundet opp til ett bestemt politisk parti, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Flere YS-forbund kan skilte med en betydelig medlemsvekst i perioden 1. juli i fjor til 1. januar i år. Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Parat og oljeforbundet SAFE står for den største medlemsveksten.
YS Privat er den sektoren som øker mest, fulgt av YS Stat, YS Kommune og YS Spekter.
Fra 1. januar i år ble YS-forbundet Negotia en del av Delta. Det er ikke tatt høyde for dette i beregningen av medlemsveksten.
– Vi lever i en urolig tid. Da er tryggheten du får med en sterk fagforening i ryggen enda viktigere enn før. Det tror jeg er noe av forklaringen på at vi ser at flere nå organiserer seg, sier Skjæggerud.
– At så mange velger YS er jeg helt sikker på at skyldes vår posisjon som politisk uavhengig. Det betyr ikke at vi i YS ikke jobber politisk, men vi gjør oss ikke avhengig av bestemte fløyer for å få gjennomslag for våre synspunkter, sier han.
YS og YS-forbundene organiserer ansatte i hele arbeidslivet. Som medlem av ett av våre ni forbund har du en sterk tillitsvalgt i ryggen, rettferdig lønn og en tryggere arbeidsplass. Gjennom YS Fordel får du bl.a. gode forsikrings- og bankordninger.
I Norge har vi frie medier, sterke institusjoner og høy tillit mellom folk og myndigheter. – Men det synes som om makt kan også virke i det stille, i rommene vi sjelden undersøker, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar
Kronikk: – Den skjulte makten i det åpne samfunnet
I Norge liker vi å se på oss selv som et av verdens mest åpne og demokratiske samfunn. Vi har frie medier, sterke institusjoner og høy tillit mellom folk og myndigheter. Men vi erfarer nå at dette kanskje ikke er tilfelle – noe er i ferd med å skje. Eller kanskje vi ser det tydeligere nå enn før.
Tillit er Norges superkraft. Den springer ut av den norske modellen: sterke institusjoner, små forskjeller, en god velferdsstat, redaktørstyrte medier og et forpliktende trepartssamarbeid. Dette har gitt høy legitimitet til styringen av samfunnet og en robust demokratisk kultur.
Men superkraften er under press. I årets innbyggerundersøkelse falt tilliten til forvaltningen med hele 11 prosent. Samtidig har avsløringer knyttet til mulige maktmisbruk, kameraderi og uformelle nettverk skapt uro. Etter de siste ukers uro rundt Epstein-filene er det grunn til å tro at tilliten til personer med makt er ytterligere svekket.
Vi skal likevel være glade for at slike forhold kommer frem i lyset. Det er krevende, men nødvendig. Åpenhet, granskning og kritiske medier er selve fundamentet for tillit. En stortingsoppnevnt granskingskommisjon vil være et viktig steg for å få alle fakta på bordet. Tillit bygges ikke av fortielse, men av åpenhet – også når det smerter.
Samtidig kan vi ikke slå oss til ro med at dette handler om noen enkeltpersoner som trår feil. Jeffrey Epstein-saken ble avdekket fordi det amerikanske justisdepartementet har offentliggjort en mengde dokumenter etter hardt politisk press. Uten dem ville vi ikke visst det vi vet i dag. Da må vi tørre å stille spørsmålet: Hvor mye foregår i det stille, som aldri kommer frem?
For makt utøves ikke bare i regjeringens møterom eller på Stortinget. Den finnes også i mindre byer og bygder, lokalforvaltning, næringsliv, organisasjonsliv og lukkede rom der premissene for politiske valg formes. Gjennom årene har vi sett eksempler på kameraderi, og uformelle nettverk som opererer parallelt med de folkevalgte strukturene. Den skjulte makten kan ligge i eksklusive nettverk, i økonomisk styrke eller i spesialistmiljøer med stor påvirkning, men med svakt demokratisk mandat. Det er sjelden brudd på loven – men ofte brudd på åpenheten.
Demokratiet forutsetter ikke enighet, men åpne konflikter, tydelige valg og muligheten til å stille makthavere til ansvar. Når viktige prosesser flyttes ut av det offentlige rom, oppstår politisk avmakt, svekket tillit og en følelse av fremmedgjøring.
YS har, sammen med Spekter, tatt til orde for en ny maktutredning. Vårt anliggende er enkelt: Skal vi bevare tilliten – superkraften som holder Norge sammen – må vi forstå hvordan makt faktisk virker i dag. Ikke bare den formelle makten som er lett å se, men også den som befinner seg i grenselandet mellom politikk, forvaltning, næringsliv og ekspertmiljøer.
En ny maktutredning vil kunne gi oss:
Innsikt i hvordan makt utøves i praksis, både åpent og skjult.
Et tydeligere bilde av uformelle nettverk og rollekonflikter som påvirker beslutninger.
Forslag til bedre kontrollmekanismer, sterkere innsyn og bedre varslervern.
En vurdering av hvordan medienes rolle som samfunnets vaktbikkje kan styrkes.
Kunnskap til nye generasjoner om hva som faktisk truer – og hva som styrker – demokratiet.
Tillit er ikke en selvfølge. Den er et resultat av systemer som fungerer, institusjoner som kontrollerer hverandre og et samfunn som tåler å bli sett i kortene. Nettopp derfor må vi handle nå. Tillit tar lang tid å bygge, men kan rives ned raskt. En ny maktutredning vil være et viktig skritt for å verne den – og dermed styrke demokratiet vårt.
– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Alt ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, mener YS. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff
Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien
Mens ramma for frontfaget landet på 4,4 prosent i fjorårets lønnsoppgjør, økte årslønna fra 2024 til 2025 med en del mer enn det: 4,8 prosent for de største forhandlingsområdene og 5,1 prosent for industrien samlet i NHO-området.
Det viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene), publisert fredag 13. februar.
Rapportene fra TBU kommer hvert år før lønnsoppgjørene starter. Her beskrives blant annet de siste årenes lønnsutvikling i de store tariffområdene, situasjonen i norsk og internasjonal økonomi, samt industriens lønnsomhet og konkurranseevne.
YS-lederen: Skaper uro i rekkene
– Jeg forstår at det er utfordrende å gi et presist anslag for lønnsutviklingen, men resultatet fra frontfaget danner normen for de påfølgende lønnsoppgjørene. Dermed oppstår det uro når avvikene blir så store som nå, påpeker han.
– Når ramma fra frontfaget mister troverdighet og oppleves veldig usikker, blir oppgjørene i de påfølgende sektorene særdeles krevende, sier YS-lederen.
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Rammen som settes av frontfaget skal hverken være tak eller gulv for andre tariffområder, men gi retningen.
Flere funksjonærer og mer skiftarbeid forklarer spriket
TBU forklarer spriket mellom prognosene og den faktiske årslønnsveksten slik:
Funksjonærene utgjør en større andel av de som jobber i industrien i 2025 sammenliknet med 2024, og arbeidere tilsvarende færre. Funksjonærene har høyere lønn enn arbeiderne. Dermed bidrar det til å trekke opp gjennomsnittslønna.
Bruken av uregelmessige tillegg i forbindelse med skiftarbeid trakk også lønnsveksten i industrien opp både i 2024 og 2025. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet og økt bruk av skiftarbeid.
Årets tariffoppgjør i privat sektor blir trolig forbundsvise. Det vil si at det er forbundene og ikke hovedorganisasjonen YS som møter NHO. I frontfaget forhandler YS-forbundet Parat da direkte med Norsk Industri (tilsluttet NHO).
Det ligger til rette for et godt lønnsoppgjør i 2026, mener YS-lederen
Driftsresultatet i industrien har doblet seg siden 2020. Lønnskostnadsandelen, det vil si den delen av verdiskapingen som kommer arbeidstakerne til gode, har de siste fire årene ligget godt under sitt historiske gjennomsnitt på om lag 80 prosent.
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i underkant av 75 prosent i fjor. Det er to prosentpoeng lavere enn året før.
Produktivitetsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 2,3 prosent i 2025, hele to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for tiårsperioden fra 2015-2024.
– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Det ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, sier YS-lederen.
Lønnsforskjellene øker
Lønnsforkjellene mellom kjønnene har enten sunket eller ligget stabilt de siste årene. Nå snur det.
– I fjor var fikk den norske gjennomsnittkvinnen utbetalt 12,1 prosent mindre i lønn enn menn. Forskjellen økte med seks tusen kroner fra året før, viser rapporten fra TBU. Også mellom toppledere og andre ansatte øker forskjellene. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck.
– Det er tendenser til at høytlønnede yrker har den høyeste lønnsveksten ikke bare i kroner, men også i prosent. Målt ved Gini-koeffisienten økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet og for kvinner og menn hver for seg fra 2024 til 2025, forklarer Falch
– Lønnsoppgjørene skal motvirke ulikhet. Det er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å opprettholde tilliten, mellom folk og til institusjonene, mener YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Derfor er det så viktig at vi får løftet våre grupper i de kommende forhandlingene. Vi trenger både kronetillegg og prosentvise påslag på lønna for de store gruppene for å sikre en god og rettferdig fordeling av verdiskapingen vi alle bidrar til, sier hun.
Økonomien blir stabil fremover, med vekst som i fjor og uendret ledighet. Illustrasjon: Scandinavian Photo
Spår en stabil økonomi fremover
2025 ble et bedre år enn mange fryktet, både for norsk og internasjonal økonomi, ifølge TBU, som analyserer den økonomiske situasjonen og lønnsomhetsutviklingen i industrien, både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi kan også forvente en stabil, økonomisk situasjon fremover. Utvalget viser til de siste anslagene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som alle innebærer en vekst i norsk økonomi i år på linje med veksten i fjor, og om lag uendret arbeidsledighet, opplyser YS’ sjeføkonom.
Prisveksten for 2026 anslås til 3,0 prosent, men dette tallet oppdateres 11. mars.
F.v.: Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne, YS-leder Hans-Erik SKjæggerud og Unio-leder Steffen Handal i kaffesamtale like før møtestart. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
Tror på et godt lønnsoppgjør for YS-medlemmene
YS-lederen mener det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig lønnsoppgjør. Skjæggerud har tidligere i år sagt han forventer et resultat godt inne på firetallet. I dag møtte han statsministeren og de andre partene i arbeidslivet for å snakke om vårens forhandlinger.
Mandag morgen var YS og de andre organisasjonene i arbeidslivet innkalt til statsministeres kontor. Anledningen var møtet i regjeringens Kontaktutvalg. Tidlig hver vår samler statsministeren alltid lederne for organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å diskutere den økonomiske situasjonen foran lønnsoppgjøret.
– Vi har fortsatt som mål at folk skal få bedre råd. Det har med kjøpekraften å gjøre. Det er også organisasjonene på arbeidstakersiden opptatt av, å sikre medlemmenes kjøpekraft. Og så har vi også lyttet til organisasjonene på arbeidsgiversiden, som er opptatt av sine mål om å trygge virksomhetene, sa statsminister Jonas Gahr Støre til pressen etter møtet.
– Det er en god tradisjon for å høre hverandre på denne måten, men så blir det selvfølgelig mer detaljert når de kommer i forhandlinger, forklarte han.
Statsminister Jonas Gahr Støre innkalte denne uken partene til møte i Kontaktutvalget. Temaet var det kommende lønnsoppgjøret. Foto: Liv Hilde Hansen
YS-lederen mener norsk økonomi går godt
– 2025 ble bedre enn mange fryktet. Prognosene fremover er moderate, men positive, var budskapet fra YS-lederen i Kontaktutvalget i dag.
– De ansatte fortjener mer i lønn – Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent. Det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig oppgjør, sier Skjæggerud.
– Det vil kreve god balansering fra alle involverte, noe vi har gode tradisjoner for. Vi finner løsningene sammen, og jeg håper vi er ekstra gode på det i år, gitt den tiden vi lever i, påpeker han.
YS-lederen argumenterer med at industrien går bra: Mange virksomheter har et solid fundament og i frontfaget økte både produksjonen, omsetningen og eksporten gjennom fjoråret.
– Flere bedrifter sier de behøver arbeidskraft og investeringer, selv om vekstanslagene varierer mellom sektorene, sier Skjæggerud.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (med ryggen til) i samtale med Unio-leder Steffen Handal og finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Liv Hilde Hansen
Har klokketro på den norske modellen
YS-lederen minner om at vi går inn i tariffoppgjøret i en tid preget av uro, men at den norske modellen legger til rette for god dialog. Mens verden rundt oss er uforutsigbar har vi noe som er stabilt her hjemme: Trepartssamarbeidet.
– Trepartssamarbeidet skjerper og ansvarliggjør oss, det gir rom for dialog. Vår metode gjør at vi kan navigere tryggere, selv når verden utenfor føles kaotisk. Å ha en struktur hvor alle har en plass og en stemme, gjør at vi kan løse problemer sammen, finne gode løsninger uten at noen blir stående alene med følelsen av å ikke bli hørt. Akkurat dette ber jeg Regjeringen merke seg når den i tiden som kommer vurderer og beslutter hvordan alle partene i arbeidslivet skal involveres, understreker han.
– Vi i YS ser frem til lønnsoppgjøret og forhandlingene på store og små tariffområder. Vi vil jobbe for resultater som folk flest opplever som rettferdige. Det er også viktig, gitt den tiden vi lever i, sier Skjæggerud.
I Norge har vi frie medier, sterke institusjoner og høy tillit mellom folk og myndigheter. – Men det synes som om makt kan også virke i det stille, i rommene vi sjelden undersøker, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet
Oppfordret FrP og Sp til å snu om Melkøya
Forslaget om å trekke tilbake krafttildelingen til elektrifisering av Melkøya ble stemt ned i Stortinget.- Det er fullstendig uakseptabelt å trekke tilbake krafttildelingen i et prosjekt som er satt i gang for flere år siden, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud før saken ble behandlet torsdag.
Publisert: 06.02.2026
Torsdag 5. februar stemte partiene på Stortinget over forslaget om å trekke tilbake krafttildelingen til elektrifisering av Melkøya. Det fikk ikke flertall.
– Hvis flertallet på Stortinget vedtar å trekke tilbake krafttildelingen i et prosjekt som er satt i gang for flere år siden er det sløsing med fellesskapets midler, sa Skjæggerud før avstemmingen.
YS’ hovedstyre ba de stortingspartiene som ønsket å støtte forslaget om å snu, slik at man fikk sikret en forutsigbar løsning for arbeidsplasser og næringsliv i nord.
– For YS er forutsigbare rammer for industrien det viktigste. Å stoppe et igangsatt prosjekt vil ramme arbeidsplasser og skape stor usikkerhet for næringslivet og samfunnet, nå og for framtiden, sa Skjæggerud.
– Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen! 6. februar markerer kampen for samenes identitet og rettigheter, og er også en dag der vi kan ta del i samisk kultur, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Foto Åse M.P. Pulk
Publisert: 06.02.2026
Samenes nasjonaldag 6. februar markerer samefolkets kamp for egen identitet, frihet og rettigheter. Det første samiske landsmøtet ble holdt i metodistkirken i Trondheim i 1917. Samenes nasjonaldag ble feiret første gang i 1993, og er felles for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. I 1986 ble det samiske flagget godkjent, og fra 2003 har 6. februar vært offisiell flaggdag i Norge.
– Vi som er fagorganiserte vet hvor viktig det er å være en del av et fellesskap når lover og regler skal utformes og verdiskapningen skal fordeles, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han minner om at Norge var den første staten som i 1990 ratifiserte konvensjonen om urfolks rettigheter til den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
ILO-konvensjon nr. 169 er en omfattende, folkerettslig og bindende konvensjon. Den omfatter urfolks retten til: Undervisning på eget språk, til å utnytte naturressurser knyttet til gitte landområder, til å delta i beslutningsprosesser og til selv å identifisere seg som tilhørende en bestemt gruppe.
Grunnen til at konvensjonen ble lagt til ILO, som regulerer rettigheter og plikter i arbeidslivet, er at ILOs kjernekonvensjoner også er menneskerettigheter som gis en bestemt gruppe, ikke bare enkeltindivider. Urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter er begge kollektive rettigheter.
