YS Stats leder Jens B Jahren sier det trengs gode lønnsoppgjør i staten for å møte etterspørselen etter kompetent personell. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten
I dag starter forhandlingene i staten. YS Stat krever reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
Publisert: 16.04.2026
Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.
– Derfor er det viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier YS Stats leder, Jens B. Jahren.
Krever en lik tariffavtale for alle ansatte i staten
Jahren tar medlemmene i YS Stat inn i oppgjøret med en klar målsetting om en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.
I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale, mens YS Stat og LO Stat har en annen. For YS Stat, som organiserer alle yrkesgrupper, med både høyere og lavere utdanning, er det viktig med lik lønnsutvikling for alle.
– Større lønnsforskjeller er ikke veien å gå
– Det er ikke hvor du er medlem som skal være avgjørende for hvilken lønnsutvikling du får i statlig sektor. Vi løser jobben sammen og på tvers, og økte ulikheter i lønn er ikke veien å gå. Ulike tariffavtaler gir dessuten mer administrasjon og krever mer av både oss som er tillitsvalgte og av lederne i den enkelte virksomhet, sier Jahren.
Forhandler for 25 tusen medlemmer
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund med medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000. Disse forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat , Skolelederforbundet og Stafo.
Onsdag kveld kunne Anne-Kari Bratten, leder for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter slå fast at de var kommet til enighet i de innledende forhandlingene. Foto: Siri Vilberg
Lønn og tariff
Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i de innledende, sentrale forhandlingene
YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum kr. 12 675 før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.
Publisert: 15.04.2026
– Det endelige resultatet i Spektervirksomhetene skal bli i tråd med resultatet i frontfaget. Det generelle tillegget som er avtalt er et godt utgangspunkt for forhandlingene som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lønnstillegg som sikrer våre medlemmer betydelig reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.
Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende for både ledere og andre grupper i virksomhetene.
Viktig oppgave for tillitsvalgte
– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.
Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene.
Frister for de videre forhandlingene
Område 1 Kultur: 13. mai kl. 15:00
Område 3 Avinor: 13. mai kl. 15:00
Område 4 Virksomheter med definert samfunnsoppdrag: 13. mai kl. 15:00
Område 6 NRK: 23. april kl. 16.00
Område 7 Tog:13. mai kl. 15:00
Område 9 Øvrige: 13. mai kl. 15:00
Område 12 Virksomheter innenfor helse, velferd og oppvekst: 13. mai kl. 15:00
Frist for område 10, 11 og 13 avtales senere.
Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter
De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.
Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.
YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatt i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.
Dette skjer i Spekter-forhandlingene i hovedtariffoppgjør
Alle virksomheter: Det forhandles om eventuelle endringer i overenskomsten del A.
I alle virksomheter unntatt sykehus i område 10 og 13:
Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger. I hovedoppgjør skal det også forhandles om eventuelle endringer i den lokale delen av overenskomsten, overenskomstens del B.
Til slutt møtes partene til en avsluttende sentral forhandling for å forhandle om eventuelle utestående spørsmål fra lokale forhandlinger, og godkjenne det endelige resultatet.
Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale: NB! Merk at det sentrale lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).
Sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1-forhandlinger) og lønnstillegg (A2-forhandlinger)
A1: 28. april
A2: 12. mai
Partene kan i A2-forhandlingene avtale at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-delsforhandlinger).
Dersom det gjennomføres lokale forhandlinger, møtes de sentrale partene til en avsluttende forhandling for å godkjenne det endelige resultatet.
Det endelige resultatet sendes ut til uravstemning til Deltas yrkesaktive medlemmer som er omfattet av overenskomstene.
– Prisene stiger, renta forventes å stige og det er tøffe tider for mange, sier Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff
YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene
– Vi trenger en betydelig lønnsvekst, slik at folk får bedre råd, sier forhandlingsleder for YS Spekter Trond Ellefsen. I dag, 15. april, starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Publisert: 15.04.2026
Dagens innledende forhandlinger er startskuddet for de videre forhandlingene i Spekter, og omfatter statseide og private virksomheter innenfor bl.a. samferdsel, helse, omsorg, oppvekst og kultur.
Et generelt lønnstillegg det viktigste kravet for YS Spekter
– Vi trenger en betydelig lønnsvekst som gjenspeiler den økonomiske hverdagen våre medlemmer møter. Høye priser, høyere utgifter og en uforutsigbar rente er utfordrende for folk. Samtidig må lønnsnivået i offentlig tjenesteyting opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.
Vil ha større rom for opplæring av de tillitsvalgte
– I tillegg fremmer vi krav om økning av satsene i OU-ordningene, for å gi større rom for opplæring av våre for våre tillitsvalgte. Dyktige tillitsvalgte er en forutsetning for det viktige partssamarbeidet som Spekters virksomheter er avhengig av i en tid med stort omstillingstrykk, sier Ellefsen.
Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter
De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.
Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.
YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatte i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.
Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.
Lønn og tariff
YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter
Den frivillige meklingen i frontfagsoppgjøret førte ikke frem og partene møtes nå hos Riksmekleren. Blir det ikke enighet innen lørdag 11. april klokken 24.00 tar YS-forbundet Parat ut 1 242 medlemmer ved 63 virksomheter i streik.
Publisert: 08.04.2026
– Vi går inn i denne siste fasen med et krystallklart mandat fra våre medlemmer. Etter flere år med kraftig prisstigning og høye renter er kravet om reallønnsvekst ufravikelig, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.
Krever økt kjøpekraft og rettferdig andel av verdiskapingen
Bakgrunnen for bruddet i den frivillige meklingen er at partene fortsatt står for langt fra hverandre på sentrale punkter. Parat viser til at både Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank forventer en prisvekst på mellom 3,2 og 3,4 prosent i 2026.
– Bedriftene i industrien går godt, og det er bare rett og rimelig at de ansatte som skaper verdiene, får sin rettmessige del gjennom økt kjøpekraft, sier Aune.
Trygghet ved sykdom og sosiale rettigheter
Parat fremmer krav som handler om mer enn økt lønn. Et hovedkrav er en løsning på forskuttering av sykepenger, slik at ansatte slipper å vente på saksbehandling hos Nav i uker og måneder.
– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder, sier Parats forhandlingsleder.
I tillegg krever Parat blant annet:
Lavtlønnstillegg: Et ekstra løft for de med de laveste inntektene.
Kompetanseutvikling: Videreføring av Industriens Kompetansefond for å sikre faglig påfyll for de ansatte.
Omfattende streikeuttak over hele landet
Hvis meklingen ikke fører frem til enighet innen fristen ved midnatt lørdag, vil 1242 medlemmer i Parat gå ut i streik fra søndag morgen. Plassfratredelsen omfatter totalt 63 virksomheter fordelt på ulike tariffområder innen industrien.
– Et uttak av dette omfanget vil merkes. Vi er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre våre medlemmer et rettferdig oppgjør, sier Aune.
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff
YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst
Tirsdag 7. april avsluttes den frivillige meklingen i årets frontfagsoppgjør. Nå går partene inn i tvungen mekling med bistand fra Riksmekleren.
Publisert: 07.04.2026
Etter flere dager med frivillige forhandlinger står partene fortsatt for langt fra hverandre.
Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at det økonomiske kravet er ufravikelig etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og kraftig prisstigning.
Parat varsler at kampen for medlemmenes kjøpekraft nå fortsetter.
Prisprognoser krever merkbart lønnsløft
Nye anslag fra både Det tekniske beregningsutvalget (TBU) og Norges Bank underbygger Parats krav om et solid økonomisk løft.
Mens TBU anslår en prisvekst på 3,2 prosent for 2026, er Norges Bank enda mer pessimistisk i sin ferske pengepolitiske rapport og venter en prisstigning på 3,4 prosent.
– Partene forholder seg til TBU-prognosene, men prisene ventes å stige. Vi må ha et oppgjør som sikrer at våre medlemmer sitter igjen med økt kjøpekraft når forhandlingene er over. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del, sier Aune.
Fra frivillig til tvungen mekling med frist 11. april
Fristen for den frivillige meklingen utløper tirsdag 7. april. Siden partene ikke har kommet hverandre i møte på sentrale punkter, starter tvungen mekling onsdag 8. april. Dette er siste fase før en eventuell konflikt er et faktum.
Meklingsfristen løper ut lørdag 11. april, klokken 24.00.
– Vi går inn i den tvungne meklingen med et krystallklart mandat fra medlemmene. Vi forventer reallønnsvekst og er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre dette.
Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseutvikling
Utover de økonomiske rammene er rettferdighet i arbeidsforholdet sentralt for Parat. Et hovedkrav er at alle arbeidsgivere skal ha plikt til å forskuttere sykepenger.
– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder.
I tillegg krever Parat en videre oppfølging av Industriens Kompetansefond, for å sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll. Det anses som avgjørende for både den enkelte og bedriftenes overlevelsesevne.
– Høyere prisvekst betyr også høyere lønnsvekst hvis vi skal beholde kjøpekraft, forklarer Nina Skrove Falch, YS’ sjeføkonom og medlem av TBU. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Lønn og tariff
Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent
Krigen i Midtøsten trekker prisveksten opp, mens en styrket krone trekker den ned. TBU anslår nå en prisvekst på 0,2 prosent høyere enn for bare en måned siden.
I forkant av hvert lønnsoppgjør anslår TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hva prisveksten kommer til å bli i inneværende år.
Utvalget har nå oppdatert sitt anslag på prisveksten, og beregner at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,2 prosent i 2026.
Konsumprisindeksen måler hvor mye prisene på varer og tjenester som vanlige husholdninger kjøper endrer seg over tid.
Forventer et prisnivå som er 3,2 prosent høyere enn i fjor
Når TBU anslår at KPI-veksten blir 3,2 prosent i 2026, betyr det at prisnivået i gjennomsnitt forventes å være omtrent 3,2 prosent høyere i 2026 enn i 2025.
Det ferske anslaget er en oppjustering med 0,2 prosentenheter fra anslaget i den foreløpige rapporten som kom i midten av februar.
Prisveksten ser ut til å bli noe høyere enn det vi trodde i februar.
Høyere prisvekst innebærer selvfølgelig at det skal litt høyere lønnsvekst til for å opprettholde eller øke kjøpekraften til medlemmene i YS-forbundene, sammenliknet med om prisveksten hadde vært lavere.
Krig og økte energipriser virker inn
Oppjusteringen av KPI skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.
Situasjonen i Midtøsten har hatt voldsomme utsalg på prisene på olje og gass. Prisene har økt her og nå, men også framover i tid. Dette trekker opp energiprisene generelt, noe som husholdningene vil merke gjennom dyrere drivstoff og strøm for de som ikke har Norgespris.
Økte energikostnader kan også øke produksjonskostnadene i bedriftene, som igjen kan føre til at også andre varer blir dyrere enn de ellers ville ha vært.
En sterkere krone drar i motsatt retning
En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning, ifølge TBU. Den styrket seg med ca. fire prosent fra 20. januar til 20. februar i år.
Sterkere krone betyr at vi må betale færre kroner for en dollar eller en euro, og dermed også færre norske kroner for de varene vi importerer fra utlandet. Sterkere krone er derfor med på å holde prisveksten nede.
Det er alltid utfordrende å spå hva prisveksten vil bli, men TBU trekker frem at krigen i Midtøsten bidrar til at det er ekstra utfordrende i år.
Når vi gjør anslaget på prisvekst, pleier vi å se oss litt i bakspeilet for å anslå blant hvordan kronekurs, konsumpriser i euroområdet og energipriser kommer til å bli gjennom året.
Med en så usikker situasjon som nå, begrenser det seg selvfølgelig hva fortiden egentlig kan si om hvordan fremtiden blir. Dermed er det større usikkerhet enn normalt om anslaget på konsumprisveksten i år.
24. februar vedtok YS inntektspolitisk dokument for 2026. Her legger Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for Inntektspolitisk utvalg, frem forslagene for hovedstyret. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff
Har vedtatt YS’ krav til årets hovedoppgjør
Både lønnsøkninger, sykelønnsordningen og tariffavtalen i staten er blant YS’ krav til vårens tarifforhandlinger. I ettermiddag vedtok hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.
Mens partene kun forhandler om kroner og øre i mellomoppgjørene, forhandler de i tillegg om selve innholdet i tariffavtalene når det er hovedoppgjør. Det er mellom- og hovedoppgjør annet hvert år, og i år er det hovedoppgjør.
YS krever en betydelig reallønnsvekst
– Vår oppgave er å forhandle frem en verdig og rettferdig lønn for våre medlemmer. Derfor er vårt hovedkrav i år en betydelig reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han viser til at Norsk Industris egne prognoser viser at verdiskapingen økte i 2025 og at utsiktene er gode fremover på en rekke områder. Samtidig blir de ansatte avspist med en stadig mindre del av kaka:
Den delen av kostnadene som går til de ansattes lønn (lønnskostnadsandelen i industrien) har vært lavere enn normalt i flere år. Fra 2024 til 2025 sank andelen enda mer. Det reagerer YS-lederen på:
– Når lønnsandelen synker sitter eierne igjen med en enda større del av overskuddet. Historisk har andelen ligget på rundt 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7 prosent. Den trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sier Skjæggerud.
Forbundsvise forhandlinger i frontfaget
Før forhandlingene starter må både YS og de andre hovedorganisasjonene bestemme seg for om det skal gjennomføres sentrale eller forbundsvise oppgjør.
Mandag vedtok YS Privat å gjennomføre forbundsvise forhandlinger. Det betyr at YS-forbundet Parat, som er part i avtalen med Norsk Industri i NHO, forhandler direkte med arbeidsgiversiden i frontfaget.
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Rammen som settes av frontfaget er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.
Forskjellene øker på flere områder
«Vi ser tendenser til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og til at høytlønnede yrker har høyere lønnsvekst enn lavtlønnede. Ikke bare i kroner, men også i prosent. YS vil kjempe imot denne utviklingen», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument.
I fjor havnet lønnsveksten i industrien på 5,1 prosent og på 4,8 prosent i Staten. De ansatte i helseforetakene endte opp med kun 4,3 prosent.
– Et godt lønnsoppgjør er oppgjør der alle kommer godt ut og der ulikheter utjevnes ikke forsterkes. Det skal vi slåss for i år, sier YS-lederen.
Stiller krav om forskuttering av sykepenger
«Arbeidsgivere må forskuttere sykelønn til alle arbeidstakere», slår YS fast i det inntektspolitiske dokumentet.
Dette er bakgrunnen for kravet fra YS:
Mange ansatte i privat sektor får kun utbetalt sykelønn fra arbeidsgiver for de første 16 dagene de er borte fra jobb. Det er dette vi kaller arbeidsgiverperioden. Er en sykmeldt lenger enn 16 dager, må en søke Nav om å få utbetalt sykelønnen. Det kan ta opptil åtte uker før pengene utbetales. Manglende forskuttering av sykepenger er et stort problem for de som rammes.
– Vedtaket på landsmøtet til Høyre om ny sykelønnspolitikk skuffer. Partene i arbeidslivet er inne i en bra prosess etter sykelønnsbråket i fjor vinter. Vi henter inn kunnskap. Den skal vi bruke på å meisle ut forslag. Høyre torpederer nå en god prosess i et panisk forsøk på å ta igjen FrP på meningsmålingene. Det er lite kledelig for et parti som ønsker å opptre ansvarlig, poengterer Skjæggerud.
YS er skuffet etter vedtaket på landsmøtet i Høyre om ny sykelønnspolitikk. Ny leder i Høyre Ine Eriksen Søreide, fotografert hos YS tidligere i år. Foto: Morten Sælensmindre
YS vil gjeninnføre en lik avtale for alle i staten
«YS mener vi må ha tariffavtaler som ikke legger opp til ulik lønn ut fra organisasjonstilhørighet. Derfor må prinsippet om en og samme tariffavtale i staten gjeninnføres», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.
Bakgrunnen for kravet er at YS Stat over tid vært opptatt av å samle avtalene i staten.
Dette er bakgrunnen: I 2016 fikk Akademikerne gjennomslag for kravet om en egen tariffavtale for sine medlemmer i Staten. Frem til da hadde alle fagforeningene hatt en og samme avtale. Seks år seinere sluttet Unio seg til den samme tariffavtalen som Akademikerne, mens YS Stat og LO Stat fortsatte på den opprinnelige og felles tariffavtalen.
– Dagens avtalestruktur gir ulik lønn for likt arbeid, avhengig av hvor den enkelte er organisert. Dette må opphøre, advarer Jens B Jahren, leder for YS Stat.
– I tillegg er det vanskelig å få på plass god lokal lønnspolitikk når partene lokalt ikke sitter rundt samme bord, sier han.
Mens ramma for frontfaget landet på 4,4 prosent i fjorårets lønnsoppgjør, økte årslønna fra 2024 til 2025 med en del mer enn det: 4,8 prosent for de største forhandlingsområdene og 5,1 prosent for industrien samlet i NHO-området.
Det viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene), publisert fredag 13. februar.
Rapportene fra TBU kommer hvert år før lønnsoppgjørene starter. Her beskrives blant annet de siste årenes lønnsutvikling i de store tariffområdene, situasjonen i norsk og internasjonal økonomi, samt industriens lønnsomhet og konkurranseevne.
YS-lederen: Skaper uro i rekkene
– Jeg forstår at det er utfordrende å gi et presist anslag for lønnsutviklingen, men resultatet fra frontfaget danner normen for de påfølgende lønnsoppgjørene. Dermed oppstår det uro når avvikene blir så store som nå, påpeker han.
– Når ramma fra frontfaget mister troverdighet og oppleves veldig usikker, blir oppgjørene i de påfølgende sektorene særdeles krevende, sier YS-lederen.
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Rammen som settes av frontfaget skal hverken være tak eller gulv for andre tariffområder, men gi retningen.
Flere funksjonærer og mer skiftarbeid forklarer spriket
TBU forklarer spriket mellom prognosene og den faktiske årslønnsveksten slik:
Funksjonærene utgjør en større andel av de som jobber i industrien i 2025 sammenliknet med 2024, og arbeidere tilsvarende færre. Funksjonærene har høyere lønn enn arbeiderne. Dermed bidrar det til å trekke opp gjennomsnittslønna.
Bruken av uregelmessige tillegg i forbindelse med skiftarbeid trakk også lønnsveksten i industrien opp både i 2024 og 2025. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet og økt bruk av skiftarbeid.
Årets tariffoppgjør i privat sektor blir trolig forbundsvise. Det vil si at det er forbundene og ikke hovedorganisasjonen YS som møter NHO. I frontfaget forhandler YS-forbundet Parat da direkte med Norsk Industri (tilsluttet NHO).
Det ligger til rette for et godt lønnsoppgjør i 2026, mener YS-lederen
Driftsresultatet i industrien har doblet seg siden 2020. Lønnskostnadsandelen, det vil si den delen av verdiskapingen som kommer arbeidstakerne til gode, har de siste fire årene ligget godt under sitt historiske gjennomsnitt på om lag 80 prosent.
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i underkant av 75 prosent i fjor. Det er to prosentpoeng lavere enn året før.
Produktivitetsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 2,3 prosent i 2025, hele to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for tiårsperioden fra 2015-2024.
– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Det ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, sier YS-lederen.
Lønnsforskjellene øker
Lønnsforkjellene mellom kjønnene har enten sunket eller ligget stabilt de siste årene. Nå snur det.
– I fjor var fikk den norske gjennomsnittkvinnen utbetalt 12,1 prosent mindre i lønn enn menn. Forskjellen økte med seks tusen kroner fra året før, viser rapporten fra TBU. Også mellom toppledere og andre ansatte øker forskjellene. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck.
– Det er tendenser til at høytlønnede yrker har den høyeste lønnsveksten ikke bare i kroner, men også i prosent. Målt ved Gini-koeffisienten økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet og for kvinner og menn hver for seg fra 2024 til 2025, forklarer Falch
– Lønnsoppgjørene skal motvirke ulikhet. Det er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å opprettholde tilliten, mellom folk og til institusjonene, mener YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Derfor er det så viktig at vi får løftet våre grupper i de kommende forhandlingene. Vi trenger både kronetillegg og prosentvise påslag på lønna for de store gruppene for å sikre en god og rettferdig fordeling av verdiskapingen vi alle bidrar til, sier hun.
Økonomien blir stabil fremover, med vekst som i fjor og uendret ledighet. Illustrasjon: Scandinavian Photo
Spår en stabil økonomi fremover
2025 ble et bedre år enn mange fryktet, både for norsk og internasjonal økonomi, ifølge TBU, som analyserer den økonomiske situasjonen og lønnsomhetsutviklingen i industrien, både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi kan også forvente en stabil, økonomisk situasjon fremover. Utvalget viser til de siste anslagene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som alle innebærer en vekst i norsk økonomi i år på linje med veksten i fjor, og om lag uendret arbeidsledighet, opplyser YS’ sjeføkonom.
Prisveksten for 2026 anslås til 3,0 prosent, men dette tallet oppdateres 11. mars.
Hovedavtaleforhandlinger for Spekter-området: Tillitsvalgte må sikres tid til partsamarbeidet
Publisert: 28.01.2026
Forhandlingene om ny hovedavtale for Spektervirksomhetene startet 27. januar.
– Verden rundt oss er mer uforutsigbar enn på lang tid. I urolige tider med økte krav til sikkerhet og beredskap i virksomhetene og på arbeidsplassene, er den norske modellen og tillit mellom arbeidslivets parter av uvurderlig verdi. Alvoret understrekes både i regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, og ved at 2026 er utpekt som totalforsvarsåret, påpeker Ellefsen.
– Vi er svært bekymret over at etablerte ordninger for frikjøp og andre rammevilkår i enkelte virksomheter er under press. For oss er det et stort paradoks at tillitsvalgtes mulighet for å delta i lokalt partsarbeid svekkes i en tid der medbestemmelse og samhandling er særlig viktig, sier Ellefsen.
– Godt lokalt partsamarbeid forutsetter at de tillitsvalgte gis nok tid og opplæring slik at de kan utføre vervet på en god måte. Derfor vil vi i årets hovedavtaleforhandlinger fremme krav som vi mener styrker tillitsvalgtes rammevilkår, sier Ellefsen.
Forhandlingene om ny hovedavtale for Spekter-området skal være avsluttet innen 29. januar.
Jens B Jahren (f.v.) tar imot statsråd Karianne Oldernes Tung og hennes politiske rådgiver Audun Otterstad. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) er krystallklar på at hun ønsker likelydende hovedavtaler i staten. Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.
«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.
Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler:
– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i Staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.
Statsråden sikter til konflikten i 20204-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.
YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.
Streik endte med tvungen lønnsnemd
Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.
Og der er vi nå:
– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat
– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.
I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.
F.v.: Gisle Norheim, som går av som personaldirektør onsdag, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Bente Johanne Kraugerud, ny personaldirektør i staten i hyggelig prat før konferansestart hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen
YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.
Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt: – Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.
YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.
– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.
Staten, kommunene og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte
Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.
– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.
Også lederen for YS Stat mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte:
– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, forklarer Jahren.
