Det er nesten unødvendig å nevne grunnene til dette, men kort fortalt handler det selvsagt om post korona, energikrise, krig i Europa og alle ringvirkningene. Betydningen av beredskap for å håndtere uventete situasjoner er blitt en god del klarere for deg og meg de siste par årene.

Helt avhengig av stabile strømleveranser

Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE, startet innlegget på YS-konferansen med å understreke at Norge er et land fullstendig avhengig av stabil leveranse av strøm.

– Vi bruker strøm til det aller meste i Norge, inkludert oppvarming. Landet er kritisk avhengig av at det leveres tilstrekkelig kraft til enhver tid. Kraftproduksjonen vår er robust, blant annet fordi den er fordelt på over 1600 anlegg rundt om i landet. Men den sårbare siden er at det er et væravhengig system, og når flere uheldige faktorer slår til på en gang, kan det bli kritisk. Det siste året har sånn sett vært helt spesielt, sier Kjetil Lund.

Han ramser opp noen av de harde faktaene som har gitt oss en real kalddusj på energifronten; som at Russland begynte å strupe gassforsyningene til Europa i fjor høst, at vi deretter gikk inn i en vinter med ekstraordinært lav fylling i vannmagasinene i det sørlige Norge – og så at vinteren 21/22 ble snøfattig i de samme områdene.

Vannmagasinene øker igjen

NVE-direktøren forteller at direktoratet tok affære i våres og kalte de store kraftprodusentene i Sør-Norge inn til møte for å diskutere den alvorlige situasjonen.

– Det er en av NVEs viktige roller å jobbe for sikkerhet og stabilitet i forsyningene. Med så lav magasinfylling som vi hadde etter vinteren i fjor var det nødvendig å begrense vannuttak og produksjon. Og det er fulgt opp; strømproduksjonen fra selskapene i Sør-Norge gjennom sommeren og fram til nå har vært den laveste noen gang. Den strømmen vi har brukt i denne perioden er stort sett importert.

– Og hva skjer når produksjonen daler? Jo, da øker prisene. Men det er kanskje bedre med høye priser en periode sommer og høst når forbruket er lavt, hvis det kan føre til at vi går inn i vinteren med mindre frykt for krise, sier Lund.

Han understreker også at ikke alt ser mørkt ut på strømfronten i tiden framover.

– Nå ser vi både at tiltakene har virket og at det værmessige spiller mer på lag igjen. I oktober har det regnet såpass mye at fyllingsgraden i vannmagasinene har økt med mer enn ti prosent, sånn at den nå ligger på drøyt 75 prosent av maksimalt nivå. Strømprisene har falt en god del de siste ukene, men er fremdeles høye. Vi må regne med at de høye prisene vil vare en god stund framover, men vi vet ikke hvor lenge.

Tre krevende ønsker

Det grønne skiftet har lenge vært langt framme i debatten, og intensiteten på dette ventes ikke å avta i nærmeste framtid. Tiltak må gjøres om klimamålene skal nåes. Nye løsninger og vaner skal hjelpe oss videre på rett spor. Bilparken elektrifiseres, det samme snakkes det om for sokkelen, kraftkildene må endres og mye annet.

– Uansett vil vi i framtiden være like avhengig av at strøm leveres i tilstrekkelig mengde til enhver tid. Til det trengs en sterk kraftbalanse. For tiden er det tre ønsker som dominerer bildet; vi vil ha mest mulig fornybar energi, prisene skal være lave og inngrepene i naturen skal være minst mulig. Vi får ikke alt dette på en gang, men de valgene vi tar i tilknytning til disse forholdene blir de store temaene i norsk energipolitikk i årene framover, påpeker Kjetil Lund.

Norge er en del av verden

Den andre foreleseren til temaet om forutsigbarhet og beredskap var Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt – NUPI. Han framhevet blant annet at økt globalisering også medfører økt sårbarhet og større implikasjoner for Norge, som igjen forsterker behovet for beredskap.

– Få land har tjent mer på globaliseringen enn Norge. Men tettere kontakt med omverdenen gir også økt sårbarhet. Uventede hendelser som skjer langt vekk fra Norge påvirker oss i større grad enn før. Pandemien vi har vært igjennom er et aktuelt eksempel. Hvis vi sier at den startet i Kina og tenker oss at det samme hadde skjedd 50 år tilbake i tid, så ville spredningen og implikasjonene for Norge nok vært ganske annerledes.

– Vi kommer til å styres og påvirkes mer av begivenheter vi ikke har kontroll på. Nye trusselbilder og rivalisering mellom land øker behovet for beredskap for å forebygge og håndtere hendelser og ulykker, sier Ole Jacob Sending.

Lizzie Ruud Thorkildsen (61)
Gift med blikkenslager Josef siden 1984.
Tre sønner: Robert (31), Mats (34) og Thomas (36). Fire barnebarn.
Utdannet helsesekretær i 1995.
Forbundsleder i YS-forbundet Delta 2018-2022.
Leder av YS Spekter 2015 og YS Kommune 2018.
– Jeg tror på YS og forbundene i YS. Jeg tenker vi kan bli enda mer synlig og påvirke enda mer – nettopp for å få større gjennomslag for politikken vår! I tillegg må vi fortsette med å utvikle samarbeidet internt i YS-familien og alltid ha forbundene og medlemmene i fokus. Jeg skal bidra så godt jeg bare kan, sier Lizzie Ruud Thorkildsen

25 år med tillitsverv

Lizzie Ruud Thorkildsen har vært tillitsvalgt helt siden hun ble presentert for et kantinebord som arbeidspult ved sykehuset i Drammen i 1997. Hun var 34 år gammel, trebarnsmor og ganske fersk helsesekretær ved medisinsk poliklinikk. Så kom tilbudet om å være med i et team av to sykepleiere og en lege på en nystartet kreftpoliklinikk. Jobben var superspennende. De fysiske arbeidsforholdene derimot, var helt uegnet for sekretærarbeid, mente Lizzie.

– Stolen min og jeg passet ikke til det bordet, forklarer hun.

Lizzie spurte om det fantes et budsjett for helsesekretærer på daværende Drammen sykehus. Hun ble møtt med latter. Det var kun legene som hadde budsjetter til slikt.

– Det syntes jeg var urettferdig og tenkte at det må det kunne gjøres noe med, minnes hun.

Det endte med at Lizzie meldte seg inn i KFO, som Delta het den gang. Og dermed begynte reisen fra plasstillitsvalgt til foretakstillitsvalgt, konserntillitsvalgt i Helse Sør og Sørøst helseforetak, til nestleder og så forbundsleder i Delta. Nå har reisen brakt henne helt til vervet som nestleder i hovedorganisasjonen YS.

Bankende blått og grønt hjerte

Ingen som kjenner Lizzie, er i tvil om at hennes tillitsvalgthjerte i alle år vært Delta-blått. Men det har også store doser YS-grønt.

– Jeg har hatt YS-verv hele veien. Jeg har alltid hatt et hjerte for hovedorganisasjonen, innrømmer hun.

Som konserntillitsvalgt i Helse Sør satte Lizzie seg som mål å få YS, som hun der representerte, inn på fast plass i styret i helseregionen. Der satt allerede Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Legeforeningen. Den kampen vant Lizzie. Hun hadde YS-plass i styret i Helse Sør og Sørøst i til sammen åtte år. Senere har hun i mange år vært leder for YS Spekter og YS Kommune. Hun har også som forhandlingsleder i YS Spekter og YS Kommune bidratt til at profilen i oppgjørene best mulig er tilpasset YS sine medlemmer i sektorene.

Vil synliggjøre YS enda mer

– Jeg ønsker å bidra til tett og god dialog og relasjon med forbundene. sier hun og legger til:

– Vi må ytterligere forsterke synliggjøringen av YS. Synlighet er viktig for å få gjennomslag for våre politiske budskap.

Lizzies liste over viktige politikkområder er lang. Her er noen av dem: Den norske modellen og partsarbeid, organisering av unge arbeidstakere, livslang læring og kompetanse, det grønne skifte, frontfagsmodellen, beredskap i bred forstand, yrkesskade.

– Det er når vi får til samarbeidet på politikkområder fra arbeidsplass gjennom forbundene og opp til hovedorganisasjonen, vi lykkes. Da kjenner vi tilhørighet og stolthet, sier hun engasjert.

– Jeg ønsker å være med på å ytterligere forsterke dette samarbeidet både internt og eksternt sier hun og legger til sitt slagord som hun har hatt i alle år: Sammen er vi best!

Hans-Erik Skjæggerud
Alder: 49
Bosted: Bodø
Familie: Gift, to barn
Utdanning: Cand. mag. Fra Høgskolen i Bodø
Aktuell som: Nyvalgt leder i YS

Kommunikasjon og språk er viktig, tenker jeg for meg selv, der jeg sitter sammen med den nye YS-lederen. Det er fort gjort å gå seg vill i stammespråket, det som de rundt deg snakker. Det du hører dagen lang. Språket som både inkluderer og ekskluderer, men som er en klar en fare hvis du vil nå ut til de store massene.

Ingen dyktig agitator har snakket om trepartssamarbeid, samspillsarenaer, frontfaget og arbeidskamp. Spørsmålet jeg stiller meg er om dette bare blir et portrett for stammen, for de som kan språket, eller skal vi få se flere sider av den nye YS-lederen?

Hans-Erik Skjæggerud er i alle fall klar over at kommunikasjon er viktig.

– Det er ikke noe problem å få oppmerksomhet med polariserte standpunkt og personangrep. Det er ikke dermed gitt at du får noe særlig resultat ut av det, sier Skjæggerud.

– Men ved å hele tiden søke samarbeid og løsninger sammen, er det ikke da en risiko for å bli utydelig?

– Man trenger ikke bli utydelig, men vi trenger gode folk for å få ut budskapet vårt på en slik måte at det blir forstått, på et språk folk forstår. Der trenger jeg mye innspill og hjelp.

Selvinnsikt der altså. Pluss i margen for det.

Statsbudsjettet baby

Det er uken før statsbudsjettet skal fremlegges. Vi treffes i et anonymt møterom i YS-bygget, sentralt i Oslo. Hans-Erik er ikke valgt ennå, men alle tegn tyder på at han blir, så vi gjør intervjuet med den forutsetningen.

Skjæggerud er klar på at dette er krevende tider for folk og at det også gjør jobben som fagforeningsleder mer utfordrende. Pandemi, inflasjon, en kraftsituasjon ute av kontroll skaper hodebry. I tillegg er det en usikkerhet på hvordan statsbudsjettet vil påvirke medlemmene.

Noen dager etter at statsbudsjettet var lagt frem uttalte han følgende i YS’ egne kanaler:

– YS er bekymret for at ledigheten kan komme til å øke mer enn det nå ligger an til. Den internasjonale situasjonen skrur seg mer og mer til, og energikrisen har blitt verre enn det vi så for oss for bare få uker siden. Strømrasjonering og nedstenging av industri i Europa er scenarioer det nå snakkes om med et større alvor enn før, sa Skjæggerud da han møtte statsminister Støre, finansministeren og de andre partene i Kontaktutvalget.

Opprettholde kjøpekraft

For til syvende og sist handler det hele om folk og medlemmene i YS.

– Utgangspunktet er å sørge for at medlemmene har en rettferdig og riktig lønn for å kunne leve et godt liv, sier Skjæggerud.

– Men er dette tiden for å kreve opprettholdt kjøpekraft?

– Prisstigning og lønnsoppgjøret henge tett sammen. Hvis vi bare fokuserer på å opprettholde kjøpekraften og ikke helheten er det fort gjort å havne i en lønns- og prisvekstspiral der ingen egentlig får det bedre. Det er ingen naturlov som sier at vi skal matche prisstigningen.

– Samtidig vil det til syvende og sist handle om at folk har en rettferdig lønn. Faren ved å kreve full kjøpekraftskompensasjon er at folk til slutt vil få det enda verre. Dette er vanskelige sammenhenger som er vanskelige å kommunisere. Vi prøver å tilpasse politikken slik at det gir best samlet resultatet for medlemmene, ikke bare på kort sikt.

Henger du, kjære leser, med fremdeles? Håper det, selv om det ble mye stammespråk nå. Jeg kan dessverre ikke love bedring.

Den norske modellen

I den norske modellen ligger det en forventning om at arbeidstakerne bidrar med en viss moderasjon. Vi aner at det også kan bli resultatet i kommende lønnsforhandlinger. Alt til vårt felles beste. Nettopp partssamarbeidet er noe Skjæggerud holder høyt.

– Den norske modellen handler om å ha et organisert arbeidsliv, der arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter spiller på lag. Denne er viktig for oss og vi skal være en ansvarlig part i dette, og vi skal være en viktig bidragsyter i å videreutvikle dette samarbeidet. For å lykkes er vi avhengige av en sterk base. Da må forbundene være flinke til å rekruttere medlemmer. Til syvende og sist er fagforeningene garantien for at vi har et rettferdig arbeidsliv og at folk har en lønn å leve av. I tillegg bidrar det til at vi ikke får for store forskjeller.

YS-sjefen frykter derimot at for sterke bånd mellom AP og LO vil kunne uthule modellen og at den kan få legitimitetsutfordringer.

– LO er tett på regjeringen og mange beslutninger blir tatt uten at alle parter er med. Nærheten mellom LO og AP var sikkert fornuftig for mange år siden. Nå er det en annen tid og vi må hele tiden smøre maskineriet i den norske modellen. Da må alle parter være involvert og ha påvirkning. Slik det er nå skjelver hele greia. Hvis ikke alle er med, mister regjeringen viktige signaler som kunne hjulpet de til bedre løsninger.

Et annet moment i den norske modellen er frontfaget.

– En koordinert lønnsdannelse må ha legitimitet hos alle parter. Vi mener det er behov for å se på sammensetningen av hva som danner grunnlaget for frontfaget. Er det en industri som blir mindre og mindre, eller skal vi ta inn andre næringer i tillegg? Målet med disse tankene er å sikre et sterkt frontfag også i fremtiden. Slik det er nå er jeg redd modellen svekkes, og vi får mer spissede interessemotsetninger på arbeidstakersiden.

Ok, oppsummert: LO og AP er for tette, det gjør at de andre partene minster påvirkning og regjeringen mister gode innspill. I tillegg bør flere grupper inn i frontfagsmodellen. Her ble det mye stammespråk, men jeg håper du, kjære leser, henger med videre.

For mange hovedorganisasjoner?

Norge har vi fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden: LO, YS, Unio og Akademikerne. Totalt organiserer de om lag halvparten av norske arbeidstakere, spredt på en rekke underliggende forbund. Det kan være en fordel for arbeidsgiverne.

– Fragmenteringen gjør at vi gir arbeidsgiverne større spillerom enn hvis vi hadde vært bedre samkjørte og koordinerte. Bedre samling av kreftene ville gitt bedre resultater. Dette trenger ikke nødvendigvis bety sammenslåinger, men jeg vil gjerne se bedre koordinering og samarbeid. Som politisk leder er dette en av mine viktigste oppgaver, sier Skjæggerud.

Konklusjon: Her heier vi på mer og bedre samarbeid på arbeidstakersiden. Kanskje gir det oss høyere lønn og mer ferie.

Forbundene er motoren

Fra 2008-2018 var Skjæggerud leder i YS-forbundet Parat. Fra høsten 2018 var han første nestleder av YS, organisasjonen han nå tar over lederstolen i. Det er mange år med solid fagforeningserfaring.

– Hvordan blir det å være på toppen?

– Det blir ikke så annerledes. Jeg og Erik samarbeidet godt i mange år og han sørget for å inkludere og involvere. YS er ikke YS-lederen, det er et lag, det er 12 forbund, det er forbundsledere, ansatte, politiske systemer i forbundene og ikke minst YS-sekretariatet og den politiske strukturen vi har på hovedorganisasjonsnivå.

– Min jobb er å bidra til at laget fungerer så godt som mulig og få minst mulig sand i maskineriet. Motoren i YS er og blir forbundene. Uten godt samarbeid innad vil vi ikke lykkes med å ta den viktige rollen vi har som part på arbeidstakersiden.

Han blir en lagleder med andre ord.

– Jeg skal lede laget her. Samtidig er en viktig del av jobben å påvirke myndigheter, samarbeidspartnere og andre beslutningstakere i en retning som våre forbund og YS er opptatt av.

– Lederrollen er YS ansikt utad. Med det følger forpliktelser, forventninger og ansvar. Det skal jeg prøve å møte så godt som mulig. Kongressen vedtar politikken. Å omsette den og YS sin posisjon og meninger blir veldig viktig for meg. For å lykkes må jeg være synlig og bruke media. Det er jeg komfortabel med, ikke fordi jeg liker det, men fordi det er en del av vervet.

Altså, en lagspiller som skal være YS´ ansikt utad.

Bedre samspill

Innad i YS er det et mangfold av forbund og yrkesgrupper som av og til har motstridende interesser.

– I løpet av de siste årene har organisasjonen trukket stadig mer i felles retning. Jorunn Berland ledet et kultur- og verdiprosjekt for organisasjonen. Der fikk vi en felles plattform for styrke gjennom samspill. Dette er nå dratt videre fra teori til praksis.

– Vi har prøvd mye og har til dels lyktes. Vi har også fått flere samspillsarenaer, der administrative ledere har tettere samarbeid og nettverk enn før. Vi er nå nærmere å ha en felles YS-kultur enn tidligere. Det lover godt. For vi har et veldig viktig fundament i å være partipolitisk uavhengige. Det er derfor vi er her i dag. Denne grunnverdien blir viktigere fremover.

Hadde vi spilt stammespråkbingo hadde nok seieren vært klar allerede. Men godt å høre at YS står mer samlet.

Samarbeid og konflikt

For Skjæggerud er det viktig å være på lag med arbeidsgiverne, til et visst punkt.

– Jeg tror veldig på gode relasjoner og dialog. Da kan vi sammen finne de beste løsningene. Samtidig må vi innimellom bli veldig tydelige. Jo mer prinsipielle kravene er, jo viktigere er det at man står støtte. Vi så et godt eksempel på dette rundt SAS i sommer, der noen sentrale prinsipper for norsk arbeidsliv var i spill. Da er det viktig å være villig til å sette makt bak kravet, sier YS-lederen, som også føler at streikeretten er under hardt press.

– Jeg er veldig bekymret for praktiseringen av rammeverket vi har bygd rundt arbeidskamp og konflikter. Historisk har man søkt dispensasjon fra streiken hvis det er fare for liv og helse eller store materielle skader. Det har arbeidsgiverne sluttet å gjøre og vi har en ny praksis. I tillegg truer arbeidsgiverne i større grad med lockout, noe som ofte raskt vil føre til fare for liv og helse. Dette påvirker streikeretten og vi ender ofte opp med tvungen lønnsnemnd.

– Det er også forhold rundt Rikslønnsnemnda, der man i alle hovedsak ender opp med resultatet fra frontfaget og arbeidsgivers siste tilbud. I realiteten sitter da arbeidsgiver med bukta og begge endene, for de har ingen risiko ved tvungen lønnsnemnd. Summen av dette utfordrer den reelle streikeretten.

Ok, arbeidstakerne mister makt når streikeretten uthules. Det er viktig å stå på krava innimellom.

Pendler

Det blir ikke noe ordentlig portrettintervju uten litt personlig krydder. Vi tar fakta først. Hans-Erik er gift, har to barn, 21 og 23 år gamle. Han har pendlet fra Bodø siden 2005, så hans partner, Hilde, har holdt fortet hjemme. Vanligvis drar han til Oslo søndag kveld eller tidlig mandag og hjem torsdag kveld eller fredag.

– Dette hadde aldri fungert uten hennes støtte. Jeg har prøvd å være ekstra til stede i skoleferier og lignende, men det vil aldri kunne kompensere fullt ut. Nå er ting litt annerledes og jeg har ikke like dårlig samvittighet for ungene, nå som de er så store.

På den lille fritiden han har liker han å spille bridge. Tidligere var han også en ivrig biljardspiller, noe en skranten rygg satte stopper for.

– Jeg håper å kunne spille mer bridge fremover, men vervet går først.

Er du med meg ennå, kjære leser? Det ble kanskje litt mye stammespråk, men sannsynligvis er du en av stammen. Og da er disse stammeordene velkjente og kanskje kjære. Forhåpentligvis vet du noe mer om den nye YS-lederen nå og kanskje også mer om hvordan YS kommer til å utvikle seg fremover.

Hans-Erik Skjæggerud har 17 år bak seg som tillitsvalgt på heltid. Han har vært hovedtillitsvalgt i NAV, leder i YS-forbundet Parat og nestleder i YS de siste fire årene.

Den nye YS-lederen er klar på at trepartssamarbeidet må trappes opp for å sikre gode resultater i arbeidslivet.

– Vi lever i en krisetid med krig i Europa, skyhøye inflasjonstall og press på arbeidsmarkedet. YS mener regjeringen har vært for optimistiske i prognosene for statsbudsjettet. Vi tror dessverre at arbeidsledigheten vil øke mer enn anslått. Det blir en stor utfordring for de som rammes. De svakeste gruppene vil slite ytterligere med å få lønna til å strekke til. Det bekymrer meg. Dette vil stå høyt på YS’ dagsorden i tiden som kommer, sier Skjæggerud.

– Trygge arbeidsplasser, kompetanse, beredskap og det grønne skiftet er noen av oppgavene vi må satse ytterligere på fremover, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, nyvalgt nestleder i YS.

Thorkildsen kommer fra vervet som forbundsleder i Delta. Hun har vært tillitsvalgt i 20 år, blant annet som konserntillitsvalgt i Helse Sør og Helse Sørøst.

Hans-Erik Skjæggerud:

Alder: 49
Bosted: Bodø
Familie: Gift, to barn
Utdanning: Cand. mag. fra Høgskolen i Bodø
Erfaring: Blant annet forbundsleder i Parat
Aktuell som: Nyvalgt leder i YS

Lizzie Ruud Thorkildsen

Alder: 61
Bosted: Drammen
Familie: Gift, tre barn
Utdanning: Helsesekretær
Erfaring: Blant annet forbundsleder Delta

– Kjære kongress, kjære venner! Dere har mye å jobbe med de neste årene. Kjedelig blir det i alle fall ikke, sa Kollerud. 

Onsdag ettermiddag gjennomføres det valg på ny YS-leder. Da har Erik Kollerud sittet som øverste leder av YS i fire år. 

– Jeg er glad for at vi kan presentere ambisiøse planer for utviklingen av YS i den kommende kongressperioden, lovet Kollerud.

Varsler en rekke store utfordringer for YS

– Vi trenger en politikk tilpasset fremtiden. Vi trenger enda mer og tettere samarbeid, enda bedre ressursutnyttelse og enda bedre medlemstilbud. Vi trenger også å gjennomføre organisasjonsutvikling på områder som teigdeling, grensedragning, revitalisering av ungarbeidet og YS Fordel, for å nevne noe av det som nå foreslås for kongressen, påpekte han.

– Dere som sitter her og skal overta stafettpinnen vil møte en rekke store utfordringer. Noen av dem står vi allerede midt oppe i. Noen vet vi kommer, sa Kollerud og listet opp:

• Kimakrisen 
• Russlands angrep på Ukraina.
• Raskt stigende priser på mat og strøm.
• Faren for økende ledighet de neste årene.
• Strammere offentlige budsjetter.

Advarer mot lav organisasjonsgrad

– Jeg er overbevist om at vi ikke klarer å møte disse utfordringene på en god måte, uten enda sterkere fagforeninger, sterkere partssamarbeid og sterkere YS, mente Kollerud. 

At så få melder seg inn i en fagforening har bekymret den avtroppende YS-lederen lenge. Selv iherdig innsats fra fagbevgeslen ser ikke ut til å hjelpe, mener han. 

– I dag står over halvparten av norske arbeidstakere utenfor det organiserte arbeidslivet. Noen gjør det på bakgrunn av et bevisst valg, og andre på grunn av uvitenhet, sa Kollerud. 

– YS Arbeidslivsbarometer viser at tillitsvalgte opplever synkende respekt fra ledelsen. Fortsetter dette vil færre bli tillitsvalgte. Tillitsvalgte er gullet vårt, og uten tillitsvalgte lokalt er det ingen samarbeidsmodell, sa Kollerud.