– Datteren min Celine på åtte år gråt da jeg fortalte at jeg skulle slutte som leder for Befalets Fellesorganisasjon. Hun skjønte ikke helt hvorfor jeg ville det. Ungene har vært veldig opptatt av at jeg var sjef, forteller Jens Jahren, nyvalgt leder av YS Stat.
Ny leder: Jens Jahren er ny leder for YS stat. Den tidligere yrkesoffiseren er klar på at lønnsoppgjøret til våren blir krevende. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 10.01.2023
Øyvind Førland Olsen
Journalist i BFO
Jahren forsikrer likevel at han har støtte på hjemmebane for å bytte jobb, og han er stolt over den tilliten han blitt vist ved å bli valgt som ny leder for YS Stat.
– Det blir spennende og mye nytt å sette seg inn i. Jeg liker utfordringer og å lære meg nye ting. Jeg har et «drive» og kjeder meg hvis det blir lite å gjøre.
– Likevel er det store sko å fylle etter Pål Arnesen, avtroppende leder av YS Stat. Han har holdt på med dette i mange år og vet hva det innebærer. Det er en arv jeg er opptatt av å ta vare på, sier Jahren.
Glad for at sikkerhet og beredskap er satsingsområde i YS
47-åringen fra Vinstra har bosatt seg på Bekkestua i Bærum kommune. Han forteller at han har funnet en balanse mellom familielivet og jobben med å megle og fremforhandle løsninger på vegne av ansatte i Forsvaret. Det skal han ta med videre inn i den nye jobben.
Forsvaret står overfor noen vanskelige saker, og den nyvalgte lederen av YS Stat er bekymret for at arbeidsgiver ikke ser alvoret; at de risikerer å miste ansatte i en tid hvor forsvarssektoren skal styrkes.
– Nå tar jeg et steg ut av Forsvaret – selv om BFO er en stor del av YS Stat. Jeg vil ikke miste eller gi avkall på kunnskapen jeg har tilegnet meg om Forsvaret og forsvarssektoren. Med tanke på den tiden vi er inne i, med krig i Europa og spenningen mellom land som USA og Kina, vil Forsvaret være en viktig sak i samfunnet som setter sitt preg på Norge, tror Jahren.
– Sånn sett er jeg glad for at YS har satt sikkerhet og beredskap som satsingsområde for dette året, sier han.
– Før var det sånn at arbeidstakere måtte stå med «lua i hånda» overfor arbeidsgiver. Nå er det motsatt. Det tror jeg også staten må ta innover seg, for å tiltrekke seg de flinke folka, mener Jahren. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Nyttige erfaringer fra Forsvaret
Som leder av YS Stat er han øverste sjef for en hovedsammenslutning av åtte forbund, med i overkant av 25 000 medlemmer. Det blir langt flere hensyn å ta, og mye i å sette seg inn i. Likevel er erfaringene fra Forsvaret nyttig å ha med seg, mener Jahren.
– Utfordringene i Forsvaret er jo mange av de samme som i resten av samfunnet. Vi mangler kompetanse og nok ansatte, som i utdannings- og helsesektoren. Før var det sånn at arbeidstakere måtte stå med «lua i hånda» overfor arbeidsgiver. Nå er det motsatt. Det tror jeg også staten må ta innover seg, for å tiltrekke seg de flinke folka, sier den nyvalgte lederen for YS Stat.
– Statsansatte har forventninger til lønnsoppgjøret
Etter et moderat lønnsoppgjør i 2022 ser Jahren at ansatte i staten har forventninger til neste oppgjør. Galopperende prisvekst på strøm, drivstoff, mat og økt boliglånsrente har for lengst spist opp lønnsveksten fra fjoråret. Det blir noe av det viktigste YS Stat må håndtere på vegne av sine medlemmer.
– Vi fikk et oppgjør på 3,8 prosent i staten. Prisveksten har senere dratt helt fra den lønnsøkningen. Det skaper spenning inn mot lønnsoppgjøret til våren. Samtidig skal partene være ansvarlige, slik at en lønnsvekst på 7-9 prosent vil bli krevende.
Han sier imidlertid at det må tas hensyn til at folk har merket en mye strammere økonomisk situasjon og svekket kjøpekraft som følge av inflasjon.
– Jeg har en forventning om at vi møter en forhandlingspart i staten som ser det bildet, på vegne av de som må betale regningene hver dag – som må kjøre bil i distriktene og forholde seg til langt høyere strømregninger og dyrere mat. Jeg tror vi får betydelig høyere lønnsøkning framover enn det vi har hatt de siste årene, sier Jahren.
Fakta om Jens Jahren
47 år
Gift med Jeanette
Tre barn: Bentley (0 år), Bernhard (5) og Celine (8)
Fra Vinstra, men bor på Bekkestua i Bærum
Utdanning: Befals- og krigsskole, Stabsskole og sjefskurset ved Forsvarets Høgskole samt en mastergrad fra BI
Internasjonal tjeneste fra Irak i 2003, der han var liaisonoffiser for Forsvaret i en britisk avdeling i Basra
Jens Jahren (47) har vært leder for Befalets Fellesorganisasjon og jobbet for Forsvaret og de ansatte i forsvarssektoren siden 90-tallet. Nå skal han blant annet lede YS Stat, med åtte medlemsforbund og 25 000 medlemmer gjennom et krevende lønnsoppgjør.
Jens B Jahren. leder for YS Stat har vært forbundsleder for Befalets Fellesorganisasjon fra 2014 til 2023 og er bl.a. utdannet ved Befals- og krigsskolen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 10.01.2023
– Det kommende lønnsoppgjøret blir den første, krevende arbeidsoppgaven jeg skal håndtere som ny leder for YS Stat. Våre medlemmer har forventninger etter et moderat lønnsoppgjør i fjor. Prisveksten og den økte renta har spist opp lønnsveksten vi fikk i 2022. Det skaper spenning inn mot det kommende lønnsoppgjøret, samtidig som YS Stat må opptre som ansvarlig part i de kommende forhandlingene, sier Jahren.
Jahren erstatter Pål N. Arnesen, som har vært leder for YS Stat siden 2007.
– Det blir mye nytt å sette seg inn i, men jeg liker utfordringer. Det blir store sko å fylle etter Pål N. Arnesen, avtroppende leder av YS Stat. Han har holdt på med dette i mange år og vet hva det innebærer. Det er en arv som jeg er opptatt av å ta vare på, sier Jahren.
Unn-Kristin Olsen (Parat) og Karin Tanderø Schaug (Norsk Tollerforbund) er valgt som henholdsvis 1. og 2. nestleder.
Fakta om Jens Jahren
47 år. Gift med Jeanette. Jar tre barn; Bentley (0 år), Bernhard (5) og Celine (8). Fra Vinstra, men bor på Bekkestua i Bærum.
Forbundsleder for Befalets Fellesorganisasjon (BFO) fra 2014 til 2023.
Utdanning: Befals- og krigsskole, Stabsskole og sjefskurset ved Forsvarets Høgskole samt en mastergrad fra BI. Har internasjonal tjeneste som liaisonoffiser for Forsvaret i Irak i 2003.
Advarer om dilemma rundt prisvekst og lønnsoppgjør
– Årets lønnsoppgjør ligger an til å bli ekstremt krevende. Jeg er bekymret over at så mange ikke klarer å få lønnen til å strekke til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til VG.
– Lønnsøkning over prisveksten kan bidra til ytterligere prisvekst, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 05.01.2023
Økonomene spår ytterligere prisøkning i år. I en artikkel i VG poengteres det at prisene i fjor steg mye mer enn lønningene, og at det kanskje kan skje også i år. Her drøfter VG hva som vil skje hvis prisstigningen blir på 6 – 6,5 prosent i år. Kan arbeidstakerne da kreve tilsvarende mye i lønnstillegg? – SSB anslår at prisveksten i år blir 4,9 prosent, Norges Bank anslår 4,8 prosent. VGs vinkling om at prisveksten kan bli både 6 og 6,5 prosent må derfor tas med en klype salt. Budskapet er imidlertid svært alvorlig, understreker YS-lederen.
Ekstra vanskelig å gi anslag for prisveksten i år, sier YS’ sjeføkonom
Før inntektsoppgjøret starter setter partene seg sammen i Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Her blir de enige om et anslag for prisveksten. Dette skjer i februar/mars og er utgangspunktet når forhandlingene starter.
– Da vil vi ha noe mer bakgrunnskunnskap. Blant annet vil vi ha flere måneder med informasjon om prisveksten, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. – Det vil alltid være usikkerhet om slike anslag. I tider med store, økonomiske omveltninger, slik som nå, er det ekstra vanskelig å gi anslag, påpeker hun.
– I tider med store, økonomiske omveltninger er det ekstra vanskelig å gi anslå prisveksten, påpeker YS’ sjeføkonom Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Uheldig dans med prisøkning, påpeker YS-lederen
Når lønningene stiger, øker også bedriftenes kostnader, som igjen gir høyere priser ut til forbruker. Dette kan ende i en uheldig lønns- og prisspiral. Dermed stiger prisene.
– I normale oppgjør er det vanlig å få kompensert for prisveksten. Jeg mener det også må gjelde i år, men det er vanskelig. Det er ingen tvil om at forventningene fra medlemmene vil være høye, nå som renter og kostnader stiger på en rekke områder. Men det er andre hensyn som også må tas med i regnestykket. Hvis vi krever og får mye, vil det kunne bidra til ytterligere prisstigning. Det fører til en uheldig dans, hvor vi bidrar til at prisene stiger enda mer. Det er ikke våre medlemmer tjent med. Dette er dilemmaet vårt, sier Skjæggerud til VG.
YS legger frem sine krav i slutten av februar
I likhet med de andre arbeidstakerorganisasjonene jobber YS med å konkretisere kravene til årets lønnsoppgjør. YS’ inntektspolitiske dokument presenteres på den inntektspolitiske konferansen 28. februar.
– Målet er selvsagt å sikre medlemmer på best mulig måte, sier Skjæggerud.
Kongressen har vedtatt YS' politiske program for de neste fire årene; Svekket trepartssamarbeid, manglende medbestemmelse og deltidsstillinger var noen av temaene som ble diskutert.
Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 28.11.2022
Kongressen diskuterte også saker utenfor Norge, slik som krigen i Ukraina, pandemien, klimaendringer, kraftkrisen, teknologiutvikling, internasjonal solidaritet, samt sikkerhets- og beredskapsutfordringer.
YS har oppgaver og forpliktelser både overfor samfunnet generelt, arbeidsgivere, virksomheter, forbundene, innenfor ulike bransjer, sektorer og arbeidstakerne på den enkelte arbeidsplass. Det som binder disse oppgavene sammen er det som YS’ identitetsplattform definerer som kjernen i vårt arbeid: «Å ivareta og utvikle et inkluderende, nyskapende og rettferdig arbeidsliv.»
Det nye politiske programmet omtaler kjerneoppgavene og utfordringene i arbeidslivet, og hvordan YS mener disse bør løses. Programmet har disse overskriftene:
Tid for omstilling
Ansvar for et trygt og seriøst arbeidsliv
Den norske modellen sikrer arbeidstakernes del av verdiskapingen
YS skal spille en sentral rolle i det grønne skiftet
Sikre velferdsstaten i årene fremover
Rett til livslang læring
Teknologiutviklingen skal bidra til et godt arbeidsliv
Interessen for etter- og videreutdanning synker, mens behovet for kompetanse øker, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022. – Hvordan møte kompetanseparadokset, spør AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud.
– Arbeidstakerne velger i mindre grad kompetanseheving, til tross for at de uttrykker at mangler dette for å utøve jobben sin, sa AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud på YS-konferansen. Foto: Tormund Skinnarmo
– Kompetanse er en ressurs, innledet Ingelsrud med under YS konferansen i okotber.
– Behov for kompetanseutvikling øker, viser YS Arbeidslivsbarometer. Abeidsgivere legger i større grad enn før til rette for kompetanseheving for de ansatte. Samtidig velger arbeidstakerne kompetanseheving i mindre grad, til tross for at de uttrykker at mangler kompetanse for å utøve jobben sin.
– Dette kaller vi kompetanseparadokset, sa Ingelsrud.
Ingen skal gå ut på dato
Det er fortsatt størst interesse for annen jobbrelatert opplæring som kurs, konferanser og andre kortere opplæringer. Det kan skyldes at det er mindre ressurskrevende enn formell utdanning.
De færreste ønsker å bruke fritiden på kompetanseheving, i følge Ingelsrud.
– Vi ser en vridning fra den tradisjonelle modellen med utdanning før jobb til en kontinuerlig utvikling på arbeidsplassen. Og kvinner er mest opptatt av å heve kompetansen, med etter- og videreutdanning.
Hvilke barrierer bør vi ta hensyn til?
I tillegg kan det være barrierer som medvirker til at færre benytter seg av etter- og videreutdanningsmulighetene på arbeidsplassen. En barriere er organisering av hverdagen, med daglig arbeid parallelt med utdanning.
Det kan tyde på at det i fremtiden må legges til rette i større grad enn før for at kompetanseheving kan skje innenfor ordinære arbeidstid, for å ivareta arbeidstakernes fritid.
Da YS-konferansen gikk av stabelen forrige uke var det naturlig å starte med temaet forutsigbarhet og beredskap i en ustabil verden.
Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt – NUPI i samtale med Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE under YS-konferansen i slutten av oktober. Foto: Rebecca A. Bjerga
Det er nesten unødvendig å nevne grunnene til dette, men kort fortalt handler det selvsagt om post korona, energikrise, krig i Europa og alle ringvirkningene. Betydningen av beredskap for å håndtere uventete situasjoner er blitt en god del klarere for deg og meg de siste par årene.
Helt avhengig av stabile strømleveranser
Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE, startet innlegget på YS-konferansen med å understreke at Norge er et land fullstendig avhengig av stabil leveranse av strøm.
– Vi bruker strøm til det aller meste i Norge, inkludert oppvarming. Landet er kritisk avhengig av at det leveres tilstrekkelig kraft til enhver tid. Kraftproduksjonen vår er robust, blant annet fordi den er fordelt på over 1600 anlegg rundt om i landet. Men den sårbare siden er at det er et væravhengig system, og når flere uheldige faktorer slår til på en gang, kan det bli kritisk. Det siste året har sånn sett vært helt spesielt, sier Kjetil Lund.
Han ramser opp noen av de harde faktaene som har gitt oss en real kalddusj på energifronten; som at Russland begynte å strupe gassforsyningene til Europa i fjor høst, at vi deretter gikk inn i en vinter med ekstraordinært lav fylling i vannmagasinene i det sørlige Norge – og så at vinteren 21/22 ble snøfattig i de samme områdene.
Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE, understreker også at ikke alt ser mørkt ut: – Tiltakene har virket og det værmessige spiller mer på lag igjen. Foto: Rebecca Bjerga/SAFE
Vannmagasinene øker igjen
NVE-direktøren forteller at direktoratet tok affære i våres og kalte de store kraftprodusentene i Sør-Norge inn til møte for å diskutere den alvorlige situasjonen.
– Det er en av NVEs viktige roller å jobbe for sikkerhet og stabilitet i forsyningene. Med så lav magasinfylling som vi hadde etter vinteren i fjor var det nødvendig å begrense vannuttak og produksjon. Og det er fulgt opp; strømproduksjonen fra selskapene i Sør-Norge gjennom sommeren og fram til nå har vært den laveste noen gang. Den strømmen vi har brukt i denne perioden er stort sett importert.
– Og hva skjer når produksjonen daler? Jo, da øker prisene. Men det er kanskje bedre med høye priser en periode sommer og høst når forbruket er lavt, hvis det kan føre til at vi går inn i vinteren med mindre frykt for krise, sier Lund.
Han understreker også at ikke alt ser mørkt ut på strømfronten i tiden framover.
– Nå ser vi både at tiltakene har virket og at det værmessige spiller mer på lag igjen. I oktober har det regnet såpass mye at fyllingsgraden i vannmagasinene har økt med mer enn ti prosent, sånn at den nå ligger på drøyt 75 prosent av maksimalt nivå. Strømprisene har falt en god del de siste ukene, men er fremdeles høye. Vi må regne med at de høye prisene vil vare en god stund framover, men vi vet ikke hvor lenge.
Tre krevende ønsker
Det grønne skiftet har lenge vært langt framme i debatten, og intensiteten på dette ventes ikke å avta i nærmeste framtid. Tiltak må gjøres om klimamålene skal nåes. Nye løsninger og vaner skal hjelpe oss videre på rett spor. Bilparken elektrifiseres, det samme snakkes det om for sokkelen, kraftkildene må endres og mye annet.
– Uansett vil vi i framtiden være like avhengig av at strøm leveres i tilstrekkelig mengde til enhver tid. Til det trengs en sterk kraftbalanse. For tiden er det tre ønsker som dominerer bildet; vi vil ha mest mulig fornybar energi, prisene skal være lave og inngrepene i naturen skal være minst mulig. Vi får ikke alt dette på en gang, men de valgene vi tar i tilknytning til disse forholdene blir de store temaene i norsk energipolitikk i årene framover, påpeker Kjetil Lund.
Norge er en del av verden
Den andre foreleseren til temaet om forutsigbarhet og beredskap var Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt – NUPI. Han framhevet blant annet at økt globalisering også medfører økt sårbarhet og større implikasjoner for Norge, som igjen forsterker behovet for beredskap.
– Få land har tjent mer på globaliseringen enn Norge. Men tettere kontakt med omverdenen gir også økt sårbarhet. Uventede hendelser som skjer langt vekk fra Norge påvirker oss i større grad enn før. Pandemien vi har vært igjennom er et aktuelt eksempel. Hvis vi sier at den startet i Kina og tenker oss at det samme hadde skjedd 50 år tilbake i tid, så ville spredningen og implikasjonene for Norge nok vært ganske annerledes.
– Vi kommer til å styres og påvirkes mer av begivenheter vi ikke har kontroll på. Nye trusselbilder og rivalisering mellom land øker behovet for beredskap for å forebygge og håndtere hendelser og ulykker, sier Ole Jacob Sending.
Tillitsvalgtreisen begynte ved et slitt kantinebord på sykehuset i Drammen. 25 år senere har reisen brakt Lizzie Ruud Thorkildsen (61) til toppen av YS.
Lizzie Ruud Thorkildsen har vært tillitsvalgt helt siden hun ble presentert for et kantinebord som arbeidspult ved sykehuset i Drammen i 1997. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Avdelingsleder, avdeling for kommunikasjon og marked
Lizzie Ruud Thorkildsen (61)
Gift med blikkenslager Josef siden 1984.
Tre sønner: Robert (31), Mats (34) og Thomas (36). Fire barnebarn.
Utdannet helsesekretær i 1995.
Forbundsleder i YS-forbundet Delta 2018-2022.
Leder av YS Spekter 2015 og YS Kommune 2018.
– Jeg tror på YS og forbundene i YS. Jeg tenker vi kan bli enda mer synlig og påvirke enda mer – nettopp for å få større gjennomslag for politikken vår! I tillegg må vi fortsette med å utvikle samarbeidet internt i YS-familien og alltid ha forbundene og medlemmene i fokus. Jeg skal bidra så godt jeg bare kan, sier Lizzie Ruud Thorkildsen
25 år med tillitsverv
Lizzie Ruud Thorkildsen har vært tillitsvalgt helt siden hun ble presentert for et kantinebord som arbeidspult ved sykehuset i Drammen i 1997. Hun var 34 år gammel, trebarnsmor og ganske fersk helsesekretær ved medisinsk poliklinikk. Så kom tilbudet om å være med i et team av to sykepleiere og en lege på en nystartet kreftpoliklinikk. Jobben var superspennende. De fysiske arbeidsforholdene derimot, var helt uegnet for sekretærarbeid, mente Lizzie.
– Stolen min og jeg passet ikke til det bordet, forklarer hun.
Lizzie spurte om det fantes et budsjett for helsesekretærer på daværende Drammen sykehus. Hun ble møtt med latter. Det var kun legene som hadde budsjetter til slikt.
– Det syntes jeg var urettferdig og tenkte at det må det kunne gjøres noe med, minnes hun.
Det endte med at Lizzie meldte seg inn i KFO, som Delta het den gang. Og dermed begynte reisen fra plasstillitsvalgt til foretakstillitsvalgt, konserntillitsvalgt i Helse Sør og Sørøst helseforetak, til nestleder og så forbundsleder i Delta. Nå har reisen brakt henne helt til vervet som nestleder i hovedorganisasjonen YS.
Som forhandlingsleder i YS Spekter og YS Kommune har Lizzie Ruud Thorkildsen bidratt til at profilen i oppgjørene best mulig er tilpasset YS sine medlemmer i sektorene. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Bankende blått og grønt hjerte
Ingen som kjenner Lizzie, er i tvil om at hennes tillitsvalgthjerte i alle år vært Delta-blått. Men det har også store doser YS-grønt.
– Jeg har hatt YS-verv hele veien. Jeg har alltid hatt et hjerte for hovedorganisasjonen, innrømmer hun.
Som konserntillitsvalgt i Helse Sør satte Lizzie seg som mål å få YS, som hun der representerte, inn på fast plass i styret i helseregionen. Der satt allerede Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Legeforeningen. Den kampen vant Lizzie. Hun hadde YS-plass i styret i Helse Sør og Sørøst i til sammen åtte år. Senere har hun i mange år vært leder for YS Spekter og YS Kommune. Hun har også som forhandlingsleder i YS Spekter og YS Kommune bidratt til at profilen i oppgjørene best mulig er tilpasset YS sine medlemmer i sektorene.
Vil synliggjøre YS enda mer
– Jeg ønsker å bidra til tett og god dialog og relasjon med forbundene. sier hun og legger til:
– Vi må ytterligere forsterke synliggjøringen av YS. Synlighet er viktig for å få gjennomslag for våre politiske budskap.
Lizzies liste over viktige politikkområder er lang. Her er noen av dem: Den norske modellen og partsarbeid, organisering av unge arbeidstakere, livslang læring og kompetanse, det grønne skifte, frontfagsmodellen, beredskap i bred forstand, yrkesskade.
– Det er når vi får til samarbeidet på politikkområder fra arbeidsplass gjennom forbundene og opp til hovedorganisasjonen, vi lykkes. Da kjenner vi tilhørighet og stolthet, sier hun engasjert.
– Jeg ønsker å være med på å ytterligere forsterke dette samarbeidet både internt og eksternt sier hun og legger til sitt slagord som hun har hatt i alle år: Sammen er vi best!
– Motoren i YS er og blir forbundene. Uten godt samarbeid innad vil vi ikke lykkes med å ta den viktige rollen vi har som part på arbeidstakersiden, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Det er for tette bånd mellom AP og LO. Det truer til syvende og sist den norske modellen, sier Hans Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild
Hans-Erik Skjæggerud
Alder: 49
Bosted: Bodø
Familie: Gift, to barn
Utdanning: Cand. mag. Fra Høgskolen i Bodø
Aktuell som: Nyvalgt leder i YS
Kommunikasjon og språk er viktig, tenker jeg for meg selv, der jeg sitter sammen med den nye YS-lederen. Det er fort gjort å gå seg vill i stammespråket, det som de rundt deg snakker. Det du hører dagen lang. Språket som både inkluderer og ekskluderer, men som er en klar en fare hvis du vil nå ut til de store massene.
Ingen dyktig agitator har snakket om trepartssamarbeid, samspillsarenaer, frontfaget og arbeidskamp. Spørsmålet jeg stiller meg er om dette bare blir et portrett for stammen, for de som kan språket, eller skal vi få se flere sider av den nye YS-lederen?
Hans-Erik Skjæggerud er i alle fall klar over at kommunikasjon er viktig.
– Det er ikke noe problem å få oppmerksomhet med polariserte standpunkt og personangrep. Det er ikke dermed gitt at du får noe særlig resultat ut av det, sier Skjæggerud.
– Men ved å hele tiden søke samarbeid og løsninger sammen, er det ikke da en risiko for å bli utydelig?
– Man trenger ikke bli utydelig, men vi trenger gode folk for å få ut budskapet vårt på en slik måte at det blir forstått, på et språk folk forstår. Der trenger jeg mye innspill og hjelp.
Selvinnsikt der altså. Pluss i margen for det.
Statsbudsjettet baby
Det er uken før statsbudsjettet skal fremlegges. Vi treffes i et anonymt møterom i YS-bygget, sentralt i Oslo. Hans-Erik er ikke valgt ennå, men alle tegn tyder på at han blir, så vi gjør intervjuet med den forutsetningen.
Skjæggerud er klar på at dette er krevende tider for folk og at det også gjør jobben som fagforeningsleder mer utfordrende. Pandemi, inflasjon, en kraftsituasjon ute av kontroll skaper hodebry. I tillegg er det en usikkerhet på hvordan statsbudsjettet vil påvirke medlemmene.
Noen dager etter at statsbudsjettet var lagt frem uttalte han følgende i YS’ egne kanaler:
– YS er bekymret for at ledigheten kan komme til å øke mer enn det nå ligger an til. Den internasjonale situasjonen skrur seg mer og mer til, og energikrisen har blitt verre enn det vi så for oss for bare få uker siden. Strømrasjonering og nedstenging av industri i Europa er scenarioer det nå snakkes om med et større alvor enn før, sa Skjæggerud da han møtte statsminister Støre, finansministeren og de andre partene i Kontaktutvalget.
Vi har et veldig viktig fundament i å være partipolitisk uavhengige, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild
Opprettholde kjøpekraft
For til syvende og sist handler det hele om folk og medlemmene i YS.
– Utgangspunktet er å sørge for at medlemmene har en rettferdig og riktig lønn for å kunne leve et godt liv, sier Skjæggerud.
– Men er dette tiden for å kreve opprettholdt kjøpekraft?
– Prisstigning og lønnsoppgjøret henge tett sammen. Hvis vi bare fokuserer på å opprettholde kjøpekraften og ikke helheten er det fort gjort å havne i en lønns- og prisvekstspiral der ingen egentlig får det bedre. Det er ingen naturlov som sier at vi skal matche prisstigningen.
– Samtidig vil det til syvende og sist handle om at folk har en rettferdig lønn. Faren ved å kreve full kjøpekraftskompensasjon er at folk til slutt vil få det enda verre. Dette er vanskelige sammenhenger som er vanskelige å kommunisere. Vi prøver å tilpasse politikken slik at det gir best samlet resultatet for medlemmene, ikke bare på kort sikt.
Henger du, kjære leser, med fremdeles? Håper det, selv om det ble mye stammespråk nå. Jeg kan dessverre ikke love bedring.
Den norske modellen
I den norske modellen ligger det en forventning om at arbeidstakerne bidrar med en viss moderasjon. Vi aner at det også kan bli resultatet i kommende lønnsforhandlinger. Alt til vårt felles beste. Nettopp partssamarbeidet er noe Skjæggerud holder høyt.
– Den norske modellen handler om å ha et organisert arbeidsliv, der arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter spiller på lag. Denne er viktig for oss og vi skal være en ansvarlig part i dette, og vi skal være en viktig bidragsyter i å videreutvikle dette samarbeidet. For å lykkes er vi avhengige av en sterk base. Da må forbundene være flinke til å rekruttere medlemmer. Til syvende og sist er fagforeningene garantien for at vi har et rettferdig arbeidsliv og at folk har en lønn å leve av. I tillegg bidrar det til at vi ikke får for store forskjeller.
YS-sjefen frykter derimot at for sterke bånd mellom AP og LO vil kunne uthule modellen og at den kan få legitimitetsutfordringer.
– LO er tett på regjeringen og mange beslutninger blir tatt uten at alle parter er med. Nærheten mellom LO og AP var sikkert fornuftig for mange år siden. Nå er det en annen tid og vi må hele tiden smøre maskineriet i den norske modellen. Da må alle parter være involvert og ha påvirkning. Slik det er nå skjelver hele greia. Hvis ikke alle er med, mister regjeringen viktige signaler som kunne hjulpet de til bedre løsninger.
Et annet moment i den norske modellen er frontfaget.
– En koordinert lønnsdannelse må ha legitimitet hos alle parter. Vi mener det er behov for å se på sammensetningen av hva som danner grunnlaget for frontfaget. Er det en industri som blir mindre og mindre, eller skal vi ta inn andre næringer i tillegg? Målet med disse tankene er å sikre et sterkt frontfag også i fremtiden. Slik det er nå er jeg redd modellen svekkes, og vi får mer spissede interessemotsetninger på arbeidstakersiden.
Ok, oppsummert: LO og AP er for tette, det gjør at de andre partene minster påvirkning og regjeringen mister gode innspill. I tillegg bør flere grupper inn i frontfagsmodellen. Her ble det mye stammespråk, men jeg håper du, kjære leser, henger med videre.
– Det er for tette bånd mellom AP og LO. Det truer til syvende og sist den norske modellen, sier Hans Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild
For mange hovedorganisasjoner?
Norge har vi fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden: LO, YS, Unio og Akademikerne. Totalt organiserer de om lag halvparten av norske arbeidstakere, spredt på en rekke underliggende forbund. Det kan være en fordel for arbeidsgiverne.
– Fragmenteringen gjør at vi gir arbeidsgiverne større spillerom enn hvis vi hadde vært bedre samkjørte og koordinerte. Bedre samling av kreftene ville gitt bedre resultater. Dette trenger ikke nødvendigvis bety sammenslåinger, men jeg vil gjerne se bedre koordinering og samarbeid. Som politisk leder er dette en av mine viktigste oppgaver, sier Skjæggerud.
Konklusjon: Her heier vi på mer og bedre samarbeid på arbeidstakersiden. Kanskje gir det oss høyere lønn og mer ferie.
Forbundene er motoren
Fra 2008-2018 var Skjæggerud leder i YS-forbundet Parat. Fra høsten 2018 var han første nestleder av YS, organisasjonen han nå tar over lederstolen i. Det er mange år med solid fagforeningserfaring.
– Hvordan blir det å være på toppen?
– Det blir ikke så annerledes. Jeg og Erik samarbeidet godt i mange år og han sørget for å inkludere og involvere. YS er ikke YS-lederen, det er et lag, det er 12 forbund, det er forbundsledere, ansatte, politiske systemer i forbundene og ikke minst YS-sekretariatet og den politiske strukturen vi har på hovedorganisasjonsnivå.
– Min jobb er å bidra til at laget fungerer så godt som mulig og få minst mulig sand i maskineriet. Motoren i YS er og blir forbundene. Uten godt samarbeid innad vil vi ikke lykkes med å ta den viktige rollen vi har som part på arbeidstakersiden.
Han blir en lagleder med andre ord.
– Jeg skal lede laget her. Samtidig er en viktig del av jobben å påvirke myndigheter, samarbeidspartnere og andre beslutningstakere i en retning som våre forbund og YS er opptatt av.
– Lederrollen er YS ansikt utad. Med det følger forpliktelser, forventninger og ansvar. Det skal jeg prøve å møte så godt som mulig. Kongressen vedtar politikken. Å omsette den og YS sin posisjon og meninger blir veldig viktig for meg. For å lykkes må jeg være synlig og bruke media. Det er jeg komfortabel med, ikke fordi jeg liker det, men fordi det er en del av vervet.
Altså, en lagspiller som skal være YS´ ansikt utad.
Bedre samspill
Innad i YS er det et mangfold av forbund og yrkesgrupper som av og til har motstridende interesser.
– I løpet av de siste årene har organisasjonen trukket stadig mer i felles retning. Jorunn Berland ledet et kultur- og verdiprosjekt for organisasjonen. Der fikk vi en felles plattform for styrke gjennom samspill. Dette er nå dratt videre fra teori til praksis.
– Vi har prøvd mye og har til dels lyktes. Vi har også fått flere samspillsarenaer, der administrative ledere har tettere samarbeid og nettverk enn før. Vi er nå nærmere å ha en felles YS-kultur enn tidligere. Det lover godt. For vi har et veldig viktig fundament i å være partipolitisk uavhengige. Det er derfor vi er her i dag. Denne grunnverdien blir viktigere fremover.
Hadde vi spilt stammespråkbingo hadde nok seieren vært klar allerede. Men godt å høre at YS står mer samlet.
Samarbeid og konflikt
For Skjæggerud er det viktig å være på lag med arbeidsgiverne, til et visst punkt.
– Jeg tror veldig på gode relasjoner og dialog. Da kan vi sammen finne de beste løsningene. Samtidig må vi innimellom bli veldig tydelige. Jo mer prinsipielle kravene er, jo viktigere er det at man står støtte. Vi så et godt eksempel på dette rundt SAS i sommer, der noen sentrale prinsipper for norsk arbeidsliv var i spill. Da er det viktig å være villig til å sette makt bak kravet, sier YS-lederen, som også føler at streikeretten er under hardt press.
– Jeg er veldig bekymret for praktiseringen av rammeverket vi har bygd rundt arbeidskamp og konflikter. Historisk har man søkt dispensasjon fra streiken hvis det er fare for liv og helse eller store materielle skader. Det har arbeidsgiverne sluttet å gjøre og vi har en ny praksis. I tillegg truer arbeidsgiverne i større grad med lockout, noe som ofte raskt vil føre til fare for liv og helse. Dette påvirker streikeretten og vi ender ofte opp med tvungen lønnsnemnd.
– Det er også forhold rundt Rikslønnsnemnda, der man i alle hovedsak ender opp med resultatet fra frontfaget og arbeidsgivers siste tilbud. I realiteten sitter da arbeidsgiver med bukta og begge endene, for de har ingen risiko ved tvungen lønnsnemnd. Summen av dette utfordrer den reelle streikeretten.
Ok, arbeidstakerne mister makt når streikeretten uthules. Det er viktig å stå på krava innimellom.
– Det er for tette bånd mellom AP og LO. Det truer til syvende og sist den norske modellen, sier Hans Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild
Pendler
Det blir ikke noe ordentlig portrettintervju uten litt personlig krydder. Vi tar fakta først. Hans-Erik er gift, har to barn, 21 og 23 år gamle. Han har pendlet fra Bodø siden 2005, så hans partner, Hilde, har holdt fortet hjemme. Vanligvis drar han til Oslo søndag kveld eller tidlig mandag og hjem torsdag kveld eller fredag.
– Dette hadde aldri fungert uten hennes støtte. Jeg har prøvd å være ekstra til stede i skoleferier og lignende, men det vil aldri kunne kompensere fullt ut. Nå er ting litt annerledes og jeg har ikke like dårlig samvittighet for ungene, nå som de er så store.
På den lille fritiden han har liker han å spille bridge. Tidligere var han også en ivrig biljardspiller, noe en skranten rygg satte stopper for.
– Jeg håper å kunne spille mer bridge fremover, men vervet går først.
Er du med meg ennå, kjære leser? Det ble kanskje litt mye stammespråk, men sannsynligvis er du en av stammen. Og da er disse stammeordene velkjente og kanskje kjære. Forhåpentligvis vet du noe mer om den nye YS-lederen nå og kanskje også mer om hvordan YS kommer til å utvikle seg fremover.
YS-kongressen har valgt Hans-Erik Skjæggerud til ny leder. Lizzie Ruud Thorkildsen er valgt som ny nestleder.
Skjæggerud har 17 år bak seg som tillitsvalgt på heltid. Han har vært hovedtillitsvalgt i NAV, leder i YS-forbundet Parat og nestleder i YS de siste fire årene. Lizzie Ruud Thorkildsen kommer fra vervet som forbundsleder i Delta. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 26.10.2022
Hans-Erik Skjæggerud har 17 år bak seg som tillitsvalgt på heltid. Han har vært hovedtillitsvalgt i NAV, leder i YS-forbundet Parat og nestleder i YS de siste fire årene.
Den nye YS-lederen er klar på at trepartssamarbeidet må trappes opp for å sikre gode resultater i arbeidslivet.
– Vi lever i en krisetid med krig i Europa, skyhøye inflasjonstall og press på arbeidsmarkedet. YS mener regjeringen har vært for optimistiske i prognosene for statsbudsjettet. Vi tror dessverre at arbeidsledigheten vil øke mer enn anslått. Det blir en stor utfordring for de som rammes. De svakeste gruppene vil slite ytterligere med å få lønna til å strekke til. Det bekymrer meg. Dette vil stå høyt på YS’ dagsorden i tiden som kommer, sier Skjæggerud.
– Trygge arbeidsplasser, kompetanse, beredskap og det grønne skiftet er noen av oppgavene vi må satse ytterligere på fremover, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, nyvalgt nestleder i YS.
Thorkildsen kommer fra vervet som forbundsleder i Delta. Hun har vært tillitsvalgt i 20 år, blant annet som konserntillitsvalgt i Helse Sør og Helse Sørøst.
Hans-Erik Skjæggerud:
Alder: 49
Bosted: Bodø
Familie: Gift, to barn
Utdanning: Cand. mag. fra Høgskolen i Bodø
Erfaring: Blant annet forbundsleder i Parat
Aktuell som: Nyvalgt leder i YS
Lizzie Ruud Thorkildsen
Alder: 61
Bosted: Drammen
Familie: Gift, tre barn
Utdanning: Helsesekretær
Erfaring: Blant annet forbundsleder Delta
– Vi er sterkere sammen enn hver for oss. Det har jeg alltid hatt stor tro på gjennom mine 25 år som tillitsvalgt, sa Erik Kollerud da han åpnet kongressen. I morgen ettermiddag forlater han posten som YS-leder.
At så få melder seg inn i en fagforening har bekymret avtroppende YS-leder Erik Kollerud lenge. Selv iherdig innsats fra fagbevegelsen ser ikke ut til å hjelpe, mener han. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 25.10.2022
– Kjære kongress, kjære venner! Dere har mye å jobbe med de neste årene. Kjedelig blir det i alle fall ikke, sa Kollerud.
Onsdag ettermiddag gjennomføres det valg på ny YS-leder. Da har Erik Kollerud sittet som øverste leder av YS i fire år.
– Jeg er glad for at vi kan presentere ambisiøse planer for utviklingen av YS i den kommende kongressperioden, lovet Kollerud.
Varsler en rekke store utfordringer for YS
– Vi trenger en politikk tilpasset fremtiden. Vi trenger enda mer og tettere samarbeid, enda bedre ressursutnyttelse og enda bedre medlemstilbud. Vi trenger også å gjennomføre organisasjonsutvikling på områder som teigdeling, grensedragning, revitalisering av ungarbeidet og YS Fordel, for å nevne noe av det som nå foreslås for kongressen, påpekte han.
– Dere som sitter her og skal overta stafettpinnen vil møte en rekke store utfordringer. Noen av dem står vi allerede midt oppe i. Noen vet vi kommer, sa Kollerud og listet opp:
Kimakrisen
Russlands angrep på Ukraina.
Raskt stigende priser på mat og strøm.
Faren for økende ledighet de neste årene.
Strammere offentlige budsjetter.
– Dere som sitter her og skal overta stafettpinnen vil møte en rekke store utfordringer, spådde YS-leder Erik Kollerud da han åpnet kongressen tirsdag 25. oktober. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Advarer mot lav organisasjonsgrad
– Jeg er overbevist om at vi ikke klarer å møte disse utfordringene på en god måte, uten enda sterkere fagforeninger, sterkere partssamarbeid og sterkere YS, mente Kollerud.
At så få melder seg inn i en fagforening har bekymret den avtroppende YS-lederen lenge. Selv iherdig innsats fra fagbevgeslen ser ikke ut til å hjelpe, mener han.
– I dag står over halvparten av norske arbeidstakere utenfor det organiserte arbeidslivet. Noen gjør det på bakgrunn av et bevisst valg, og andre på grunn av uvitenhet, sa Kollerud.
– YS Arbeidslivsbarometer viser at tillitsvalgte opplever synkende respekt fra ledelsen. Fortsetter dette vil færre bli tillitsvalgte. Tillitsvalgte er gullet vårt, og uten tillitsvalgte lokalt er det ingen samarbeidsmodell, sa Kollerud.