I midten av desember oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skal undersøke hvordan studielån og stipend skal ordnes i fremtiden.

LO var den eneste organisasjonen som fikk lov å representere arbeidstakerne. Og det på tross av at Akademikerne og Unio organiserer de aller fleste med høy utdanning.

Like før jul skjedde det igjen: Regjeringen satte ned Skattekommisjonen, med LO som eneste organisasjon som får lov å snakke på vegne av de ansatte.

Det er flere eksempler:

• Helsereformutvalget
• Kommunekommisjonen
• Pasient – og brukerrettighetslovutvalget

– Vi har et demokratisk problem, mener YS-leder Skjæggerud

– Unntaksvis kan det være grunner til å avgrense antall organisasjoner, for eksempel når en organisasjon ikke har medlemmer som er berørt. Men utgangspunktet for trepartssamarbeidet må være at alle skal med. Det er også et viktig, demokratisk prinsipp, sier Skjæggerud.

Favoriseringen av LO-representanter i offentlige utvalg er et demokratisk problem, mener YS-lederen.

– LO og Arbeiderpartiet er deler av samme bevegelse. Båndene mellom dem er svært tette. Poenget med offentlige råd og utvalg er å samle bredde i erfaringene og kunnskapen. Når LO er eneste representant for de ansatte i viktige råd og utvalg innskrenker regjeringen erfarings- og kunnskapsgrunnlaget, påpeker Skjæggerud.

De fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden er ulike, understreker YS-lederen. Alle fire må med om man vil ha med seg bredden i arbeidslivet.

YS og LO har forskjellige syn på Skattelotteriet, men bare LO høres

– Et konkret eksempel er Skattekommisjonen, oppnevnt før jul. Her har LO og YS ulike syn på det såkalte «skattelotteriet», argumenterer han.

Mens YS har støttet regjeringens forslag, er LO mot.

– Et særtrekk ved den norske samfunnsmodellen er høy tillit. Det bygger blant annet på at alle stemmer skal bli hørt. Den tilliten svekkes når Ap-regjeringen prioriterer representanter fra LO, og ikke tar med seg alle de fire hovedorganisasjonene, mener Skjæggerud.

Lørdag kveld ble Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet enige om et forslag som innebærer mer penger til kommuner, økt barnehagebemanning og støtte til Palestina.

Samlet sett flyttes det på rundt 13 milliarder kroner. Den samlede oljepengebruken vil øke med 4,6 milliarder om denne budsjettavtalen går igjennom.

– Uten SV og MDG har ikke regjeringen flertall i Stortinget for sitt forslag, men vi er fornøyde med at budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet inneholder flere av YS’ prioriteringer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Kommunene må få bedre økonomiske rammer, mener YS-lederen

– En bedre kommuneøkonomi er en av våre kjernesaker. Jeg er fornøyd med at budsjettavtalen legger opp til en økning i de frie midlene, både til kommunene og fylkeskommunene. Det vil bidra til å styrke tjenestene innen oppvekst, helse og kollektivtransport. Gode grep, både med tanke på velferd og beredskap, mener Skjæggerud.

Den samlede økningen i kommunenes og fylkeskommunenes frie midler er på rundt 4,1 milliarder kroner.
I tillegg legger budsjettavtalen opp til å lette på styringstrykket ovenfor kommunene: Tilskuddsmidler som i dag er øremerket kommunalt rusarbeid, arbeid for fullføring av videregående utdanning og flere lærlingeplasser overføres som frie midler.

Forventer at kommunene prioriterer oppgaver som ikke er lovpålagte

– Gode og viktige formål mister sin øremerkede status, men YS forventer at kommunene også prioriterer oppgaver som ikke er lovpålagte når de frie rammene økes, understreker YS-lederen.
Økt trinnskatt på høye inntekter skal brukes til å øke personfradraget

Budsjettavtalen legger også opp til å øke skatten noe for de med de høyeste inntektene. Midlene skal brukes til å øke personfradraget i skattesystemet.

– Det er et grep YS liker. Det gir skattelettene en noe bedre sosial profil. Folk med de laveste inntektene kommer bedre ut med en slik løsning, mener YS-lederen.

En budsjettavtale som styrker beredskapen

Regjeringen og budsjettpartnerne Rødt og Senterpartiet er enige om en budsjettavtale som vil styrke totalberedskapen i hele justissektoren.

De største løftene kommer til Politiets arbeid med å etterforske og bekjempe økonomisk og narkotikarelatert kriminalitet, domstolene og konfliktrådene, samt en tydelig styrking av Sivilforsvaret og kontrollen ved grensene.

– Det er bra å se at hele beredskapskjeden styrkes, ikke bare én del, påpeker YS-lederen.

– Når disse bevilgningene kombineres med økt kapasitet til forebyggende arbeid i kommunesektoren, kan det gjøre Norge litt tryggere. Nå håper vi pengene brukes til å bygge varig kapasitet, som merkes av både befolkningen og ansatte ute i tjenestene, sier han.

Høy usikkerhet rundt et budsjettforlik

Mandag hadde budsjettavtalen fortsatt ikke flertall i Stortinget. Det er svært usikkert hvilket budsjett regjeringen eventuelt får gjennom til slutt.

– I den tiden vi lever i nå trenger vi politisk stabilitet, ikke spill. YS oppfordrer alle partier til å først og fremst bidra til stabilitet, og å sørge for at vi får vedtatt et budsjett, understreker YS-lederen.