Gå til hovedinnhold

YS Kommune varsler streik i ni kommuner og tre fylkeskommuner

Lønn og tariff

YS Kommune varsler streik i ni kommuner og tre fylkeskommuner

YS Kommune tar ut 569 medlemmer i 9 kommuner og 3 fylker i streik hvis det ikke blir enighet hos riksmekleren i årets lønnsoppgjør.

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter med nøkkelen her, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune og forbundsleder i Delta.

Fra fredag 29. mai kan det være streik i kommuner over hele landet. YS Kommune har i dag varslet hvilke kommuner og fylkeskommuner som kan bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram:

  • Arendal kommune: 53 medlemmer
  • Asker kommune: 30 medlemmer
  • Bergen kommune: 142
  • Bjørnafjorden kommune: 49 medlemmer
  • Larvik kommune: 28 medlemmer
  • Lillehammer kommune: 25 medlemmer
  • Narvik kommune: 40 medlemmer
  • Trondheim kommune: 53
  • Ålesund kommune: 84 medlemmer
  • Telemark fylkeskommune: 23
  • Troms fylkeskommune: 22
  • Trøndelag fylkeskommune: 20

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her. Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

YS-forbundene Delta vil i første omgang ta ut 474 medlemmer, Parat 91 og Skolelederforbundet 4 medlemmer.

Betydelig lønnsvekst

Forhandlingene mellom YS Kommune og KS ble brutt 30. april fordi YS kommune ikke kunne akseptere tilbudet som KS la på bordet.

YS Kommune krever at fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning må prioriteres.

– Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole er viktige grupper for å sikre gode velferdstilbud i kommunene nå og framover. At arbeidstida er til å leve med, er også et krav som teller for medlemmene, understreker Ellefsen.

Dette er kravene fra YS Kommune

  • Betydelig lønnsvekst for våre medlemmer
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Slik vil streiken merkes

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Ellefsen.

De som i første omgang er tatt ut i streik jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, med en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med service, veiledning, økonomi og kultur. Enkelte steder vil også SFO, teknisk drift og skoler bli berørt.

– Det er ikke et mål for oss å ramme innbyggerne, men når våre yrkesgrupper, som er helt sentrale i levering av kommunale tjenester går ut i streik, er det er alltid en risiko for at det vil merkes, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

Meklingsfristen er torsdag 28. mai. Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidsdagens start fredag 29. mai.

Her jobber medlemmene i YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Blant yrkesgruppene er renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, administrativt ansatte, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

FN-domstol sikrer streikeretten

FN-domstol sikrer streikeretten
– For Norge vil ikke avgjørelsen ha noen større betydning, ettersom streikeretten er regulert i norsk lov- og regelverk. Men for mange millioner mennesker i verden, som ikke har nasjonal lovgivning, er ILOs konvensjonen svært viktig, forklarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, her i samtale med streikende YS-medlemmer utenfor Grand Hotell i Oslo. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Internasjonalt

FN-domstol sikrer streikeretten

– En viktig seier for streikeretten internasjonalt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, etter at ICJ slo fast at streikeretten er en del av ILOs konvensjoner

Den internasjonale domstolen (International Court of Justice) har avgjort at streikeretten er en del av ILOs konvensjoner.

Dermed har arbeidstakernes organisasjoner vunnet en stor seier etter årelang strid med arbeidsgiversiden.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er svært fornøyd med avgjørelsen. Han ber myndigheter og arbeidsgivere følge opp og respektere domstolens avgjørelse.

– For Norge vil ikke avgjørelsen ha noen større betydning ettersom streikeretten er regulert i norsk lov- og regelverk. Men for mange millioner mennesker i verden, som ikke har nasjonal lovgivning, er ILOs konvensjon svært viktig, sier han.

– YS ønsker domstolens avgjørelse velkommen. Dette har vært et meningsløst angrep på en av de mest fundamentale rettighetene i arbeidslivet, nemlig retten til å gå til streik. Domstolen slår fast at dette er en universell rettighet for alle arbeidstakere, og det er en stor seier for den internasjonale arbeidstakerbevegelsen, sier YS-lederen.

Bakgrunnen for saken er at arbeidstakersiden alltid har ment streikeretten er en rettighet beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 fra 1948 selv om streik ikke omtales eksplisitt i konvensjonsteksten.

Fra 1989 begynte arbeidsgiversiden i ILO å sette spørsmålstegn ved dette. Det er siden gjort flere forsøk på å finne en løsning, uten hell. Til slutt fikk arbeidstakerne nok og presset gjennom at den Internasjonale Domstolen i Haag, FNs viktigste rettslige organ, skulle avgjøre saken. I dag avga domstolen (ICJ) en rådgivende uttalelse om streikeretten som slår fast at streikeretten er en rettighet.

– YS har sammen med kollegaer fra hele verden slåss hardt for å få det resultatet som i dag kom fra domstolen. Nå er saken endelig avgjort, arbeidstakere har rett til å streike og denne streikeretten er beskyttet av ILOs konvensjon, sier Skjæggerud.

Varsler streik i Oslo kommune

Varsler streik i Oslo kommune
– Våre medlemmer forventer et oppgjør som gir reell økonomisk bedring for alle, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv M. Bjelland
Lønn og tariff

Varsler streik i Oslo kommune

Fredag 29. mai kan det bli streik i Oslo kommune. YS Kommune Oslo har varslet hvilke arbeidssteder som kan bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram.

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her. Våre medlemmer forventer et oppgjør som gir reell økonomisk bedring for alle, sier Mona Bjørnstad, forhandlingsleder for YS Kommune Oslo.

– Vi trenger et reelt tilbud fra arbeidsgiver. Lønn og gode arbeidsforhold er svært viktig for å beholde og rekruttere dyktige ansatte, og det betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sier Bjørnstad.

Her vil streiken merkes

YS Kommune Oslo tar ut 69 medlemmer i streik, hvis partene ikke klarer å bli enige innen fristen 28. mai klokken 24.00.

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene, og vil først og fremst ramme arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Bjørnstad.

De som skal streike jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, men det er en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med serviceoppgaver, teknisk drift, økonomi og administrative stillinger som rådgivere eller ledere.

– Målet med streiken er å ramme arbeidsgiver og ikke innbyggerne, men det er alltid en risiko for at innbyggerne kan bli berørt av en streik, sier Bjørnstad.

Her tar vi ut medlemmer

Kommunerevisjonen: 1 medlem
Bystyrets sekretariat: 5 medlemmer
Byrådslederens kontor: 2 medlemmer
Oslobygg KF: 10 medlemmer
Utdanningsetaten: 23 medlemmer
Digitaliseringsetaten: 2 medlemmer
Økonomi- og forvaltningsetaten: 3 medlemmer
Helseetaten: 1 medlem
Sykehjemsetaten: 1 medlem
Bydel Ullern: 1 medlem
Bymiljøetaten: 20 medlemmer
(Til sammen 69 medlemmer i fase 1)

Delta vil i første omgang ta ut 40 medlemmer, Parat 20 medlemmer og Skolelederforbundet 9 medlemmer.

Dette er kravene

YS-Kommune Oslo har blant annet disse kravene i årets oppgjør:

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene
  • Sikre utviklingsmuligheter og lønnsmessig uttelling ved kompetanseheving og utdanning
  • Bedre arbeidstidsordninger og rettigheter i ulike livssituasjoner
  • Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

I år er det hovedoppgjør, og det forhandles om både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen. YS Kommune Oslo består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS-K Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte
Trond Ellefsen, leder for YS Spekter og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Malin Lindstrøm/Delta
Lønn og tariff

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte

– Resultatet i sykehusoppgjøret sikrer alle YS-medlemmer et generelt lønnstillegg, før det skal gjennomføres lokale forhandlinger i hvert enkelt sykehus. Vi har også fått gjennomslag for å styrke tariffavtalens bestemmelser om kompetanseutvikling, sier forhandlingsleder Trond Ellefsen.

De sentrale lønnsforhandlingene for medlemmer i sykehus ble gjennomført tirsdag 12. mai.

– Medlemmene i YS-forbundene bidrar med viktig kompetanse både i pasientbehandling og sykehusdriften. Det skal vises på lønnsslippen. Jeg er spesielt glad for at vi har fått gjennomslag for vårt krav om økte tillegg for fagarbeidere med fagskoleutdanning, sier Ellefsen.

Resultatet i lokale forhandlinger blir avgjørende

– Jeg er tilfreds med resultatet i de sentrale forhandlingene, men resultatet i de kommende lokale forhandlingene blir avgjørende for om vi kan si oss fornøyde med oppgjøret totalt sett, understreker Ellefsen.

– Våre tillitsvalgte har et viktig arbeid foran seg med å sikre Deltas grupper ytterligere lønnstillegg og gode arbeidsvilkår i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.

Ubekvemstillegg, heltid, kompetanse og arbeidssko

Økte ubekvemstillegg, tiltak for heltid, kompetanseutvikling og arbeidssko har også vært temaer i forhandlingene.

– Jeg er glad for at vi er kommet enda et stykke på vei i årets forhandlinger. Delta mener at kompetanseutvikling skal gi forutsigbare lønnstillegg, at ubekvemstillegg skal kompensere for ulempene det medfører, og arbeidssko for ansatte i sykehus burde være en selvfølge. Nå fortsetter vi arbeidet i partssammensatte utvalg og dialog med Spekter i tariffperioden, sier Ellefsen.

Resultatet i A2-forhandlingene 12. mai

  • Det skal gjennomføres lokale forhandlinger med frist 12. juni.
  • Generelle tillegg:
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 1 gis et generelt tillegg på kr. 18.000.
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 2–3 gis et generelt tillegg på kr. 19.000.
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 gis et generelt tillegg på 3,4%. Jordmødre gis et ytterligere generelt et tillegg på kr. 2 000,-.
    Arbeidstakere som ikke er innplassert i en stillingsgruppe gis et generelt tillegg på 3,4 %.
  • Tillegg for fagarbeidere har gjennomført fagskoleutdanning øker:
    fra kr. 20 000 til kr. 25 000 for 60 fagskole- eller studiepoeng
    fra kr. 10 000 til kr. 12 500 for 30 fagskole- eller studiepoeng.

For flere detaljer om resultatet, se: https://www.delta.no/lonn-og-avtaler/spekter/omrade-10/2026-2028/enighet-i-sentrale-lonnsforhandlinger-for-sykehusansatte

A2-forhandlingene for sykehusansatte i Spekter-området

Forhandlingene for Deltas medlemmer i sykehus omfatter A2-overenskomsten mellom YS-forbundene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. A2-overenskomsten regulerer lønns- og arbeidsforhold for medlemmer i YS-forbundene Delta og Parat i overenskomstområdene Spekter område 10 Helseforetak med sykehusdrift og Spekter område 13 Sykehus med driftsavtale.

Partene avtaler i de årlige forhandlingene om det også skal gjennomføres lokale forhandlinger, såkalte B-forhandlinger, i helseforetak og sykehus. Forhandlingene avsluttes med sentrale forhandlinger.

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning
– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det trengs kraftigere tiltak enn det regjeringen legger opp for å sikre folk bedre kjøpekraft, mener YS.

Krigen i Midtøsten har satt verden i nok en unntakstilstand og mange er bekymret for egen økonomi. Det har vært en kraftig vekst i energiprisene. Det blir dyrere å produsere og transportere varer både innen- og utenlands. Og vi må forberede oss på enda kraftigere prisvekst og høyere boliglånsrente.

Responsen fra Stortinget har vært kutt i drivstoffavgiftene. I tillegg har strømprisene vært høye i vinter. Regjeringen foreslår derfor å doble bevilgningen til Norgespris på strøm.

– Både Norgespris og lettelser i drivstoffavgifter gir folk mer penger å rutte med, men regjeringens forslag til revidert statsbudsjett mangler utjevnende tiltak. Vi forventer at budsjettforhandlingene i Stortinget sørger for at det kommer tiltak som gjør at de med lave og middels inntekter klarer seg gjennom dyrtiden, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han understreker at det er positivt at regjeringen prioriterer å tilbakeføre penger til befolkningen i en dyrtid. Tiltakene er imidlertid lite målrettet for de som har dårligst råd og som vil streve mest med økte pris på nødvendige varer.

Krever tiltak for bedre kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår en økning i frie inntekter til kommunene fra neste år, men legger ikke opp til ekstra midler til kommunene i 2026.

– Det er bra at kommunene har fått litt bedre økonomi, men det kommer med en pris. Mange har kuttet mye i egne tjenester. Vår bekymring er at ansatte innen helse, omsorg og oppvekst må løpe fortere. Særlig i skoler og barnehager er det for få på jobb for å ta vare på barna våre. Det er ikke bærekraftig over tid, sier YS-lederen.

Digital kompetanse er en betingelse for omstilling, mener fem fagofreningsledere i Norden. Foto: Istock
Foto: Istock

YS etterlyser strategi for byggenæringen

Situasjonen i byggenæringen har vært utfordrende i flere år.  Renteutviklingen fremover vil stramme ytterligere til, noe som går ut over både de som jobber i næringen, og alle som sliter i boligmarkedet.

– Regjeringen bevilger småpenger for å forenkle byggereglene, men uten sterke og raske nok effekter til en næring som har slitt i flere år. Det rammer til syvende og sist de som ikke får pengene til å strekke til hverken i leie- eller eiemarkedet, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han etterlyser en mer offensiv strategi fra regjeringen, med økte samlede lånerammer til Husbanken og bygging av flere studentboliger.

Et nøytralt budsjettforslag

Regjeringen legger til grunn at budsjettrevideringene har en nøytral effekt på norsk økonomi. Både Norgespris og Folketrygden blir dyrere enn antatt, men kostnadene dekkes inn blant annet av økte skatte- og avgiftsinntekter og samlet oljepengebruk er relativt upåvirket.

– Det er positivt, men nok også en dyd av nødvendighet at regjeringen viser måtehold nå, kommenterer YS-lederen.

– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud.

– Kriminalomsorgen og Tolletaten er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen. Foto: Norsk Tollerforbund

Sivil beredskap: Positive forslag, men mer gjenstår

Regjeringen kommer med noen tiltak for å styrke den sivile beredskapen. Blant annet økes bevilgningene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Redningshelikoptertjenesten, samt at politi og påtalemyndighet får noe økte bevilgninger til innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler.

– Det er positivt at regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og totalforsvar i revidert nasjonalbudsjett. Et fungerende nødnett, velfungerende redningshelikoptre og et sterkt politi er avgjørende for befolkningens trygghet, for arbeidslivet og for hele samfunnet. Likevel bør innsatsen forsterkes ytterligere ved å øke ressursene til øvelser, utstyr og bedre samarbeid på tvers av sektorer, sier Skjæggerud.

YS merker seg også at vårt krav om bedre drivstoffberedskap følges opp. Regjeringen foreslår at det settes av fire millioner kroner til å utrede beredskapen for drivstofflagre.

– Dette er et viktig forslag, som vi har jobbet for. YS har vært sterkt kritisk til at Norge ikke har beredskap for drivstoff i mer enn 20 dager, mens land som Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk. Mangelen på beredskapslager for drivstoff er en varslet krise. Nå forventer vi at det blir en endring, understreker Skjæggerud.

Unio, YS, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt inviterte til felles seminar på Stortinget for å diskutere behovet for ny makturedning. F.v.: Unios leder Steffen Handal, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Epsteinsaken et symptom, nå trenger vi en ny maktutredning

Regjeringen bevilger 22 millioner kroner til en kommisjon som skal granske Epsteinsaken. Det er et viktig for å få klarhet i et konkret tilfelle av mulig skjult makt og manglende innsyn, mener YS.

– Enkeltsaker som dette er bare symptomer. Den egentlige diagnosen på hvordan makt utøves i Norge i 2026 – gjennom teknogiganter, digital desinformasjon, økonomisk innflytelse og et endret medielandskap – krever en bred og helhetlig gjennomgang, mener YS-lederen.

– Derfor trenger vi ikke bare en gransking av enkelttilfeller. Vi må ha en særnorsk makt- og demokratiutredning for å kartlegge hvem som egentlig har makten, hvordan den utøves og hvem som står utenfor, sier han.

Lønnsoppgjøret for sykehusene: Delta og Parat krever betydelig lønnsvekst

Lønnsoppgjøret for sykehusene: Delta og Parat krever betydelig lønnsvekst
Forhandlingsleder for Delta og Parat, Trond Ellefsen. Foto: Gunhild Lervåg/Delta
Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret for sykehusene: Delta og Parat krever betydelig lønnsvekst

Tirsdag forhandles lønnsoppgjøret for YS-forbundenes medlemmer. – Lønns- og arbeidsforhold i sykehusene må bidra til å rekruttere og beholde ansatte, sier YS-forbundenes forhandlingsleder, Trond Ellefsen.

Forhandlingene omfatter YS’ medlemmer i helseforetak med sykehusdrift og Lovisenberg Diakonale sykehus.

– Våre medlemmer i sykehusene, som blant annet er helsefagarbeidere, ambulansepersonell, helsesekretærer, renholdere, ernæringskokker, portører og audiografer, bidrar med uunnværlig kompetanse både i pasientbehandling og sykehusdriften. De forventer og fortjener en betydelig reallønnsvekst i år, sier Ellefsen.

– Kompetanse og ansvar skal lønne seg, og derfor prioriterer vi i årets oppgjør lønnstillegg for fagarbeidere og ansatte med treårig høyskoleutdanning, sier Ellefsen.

– Det er også behov for å videreutvikle tariffavtalens bestemmelser om kompetanseutvikling og øke ubekvemtilleggene slik at disse i større grad kompenserer for belastningen det utgjør, sier Ellefsen.

Dette er YS-forbundenes hovedkrav

  • Betydelig reallønnsvekst
  • Tariffavtalen må stimulere til kompetanseutvikling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Forhandlingene forventes å bli gjennomført i løpet av tirsdag 12. mai.

Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?

Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?
Professor Gudmund Hernes (t.v.) ledet den første maktutredningen i Norge. Nå mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud tiden er inne for en ny utredning. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

Politikerne eller algoritmene – hvem påvirker livet ditt mest?

Hvem sitter egentlig med makta i Norge? Det har gått 23 år siden forrige gang vi lette etter svaret på det spørsmålet. YS mener samfunnet er så forandret at vi trenger en ny maktutredning.

– En maktutredning er en undesøkelse av de forholdene i samfunnet som preger alles hverdag. De store tingene som får dem til å gnisse, men også får dem til å gå mot hverandre. Som kan fremme ting, men også hindre ting.

Slik svarer «Maktutredningens far», professor Gudmund Hernes, på spørsmålet om hva en maktutredning er. Hernes ledet arbeidet med den første maktutredningen, levert i 1982. Den neste var ferdig i 2003, (ledet av Øyvind Østerud).

Og hva er så makt? Hernes definerer det slik: “Makt er kontroll over andres interesser”.

Inviterte til felles seminar på Stortinget

– Samfunnet har endret seg mye siden forrige maktutredning. Ny teknologi, sosiale medier, maktens korridorer; veldig mye er forandret. Vi trenger en gjennomlysning av hva det er som påvirker oss, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

Felles kronikk i Dagsavisen fra YS, Unio og Spekter: Hvem har makten i dagens Norge, og hvordan utøves den?

YS er ikke alene om å ville ha en ny maktutredning. YS, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt har holdt et felles seminar på Stortinget for å diskutere nettopp ideen om en ny maktutredning.

Både Gudmund Hernes, men også Rune Karlsen, professor i medier og kommunikasjon, tidligere redaktør Kjersti Løken Stavrum, med flere innledet.

Unio, YS, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt inviterte til felles seminar på Stortinget for å diskutere behovet for ny makturedning. F.v.: Unios leder Steffen Handal, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Vakkert at vi kan arrangere seminar sammen

– Bare det at vi kan holde dette seminaret sammen er helt vakkert. Og utenkelig i mange land, sa Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Den norske modellen er noe av det viktigste vi må forsvare i årene fremover. Derfor har Spekter over tid engasjert oss for en ny maktutredning. Jeg håper vi får vedtatt dette i Stortinget, oppfordret han – med klar adresse til de politiske partiene på Løvebakken.

Allerede høsten 2025 varslet Rødt at de ville legge frem et forslag i Stortinget om en ny maktutredning. Statsminister Jonas Gahr Støre har vært åpen for ideen. Det har også leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per Willy Amundsen (Frp), men forutsetter et bredt mandat.

Allerede høsten 2025 varslet Rødt at de ville legge frem et forslag i Stortinget om en ny maktutredning. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sammen med Marie Sneve Martinussen, partileder for Rødt. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Alle ville ha ny maktutredning nå, unntatt NHO

– Unio begynte å snakke om dette for syv år siden, at vi trenger en ny maktutredning, mente Unios leder, Steffen Handal.

– Vi må ha en fri og uavhengig presse, som ser oss i kortene. Jeg er veldig glad for å se at også journalistene er opptatt av det. Og så er det dette med pengestøtte til partiene, som nå foregår både i det skjulte og i det åpne, sa Handal.

Bare NHO er fortsatt i tenkeboksen:

– NHO har ikke tatt stilling til spørsmålet om ny maktutredning. Det er alltid behov for ny kunnskap, men det er ikke sikkert det er en ny maktutredning som skal til. Vi har ikke tid til å bruke flere år på å undersøke så viktige temaer, mente Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.

Det tok henholdsvis ni (1973-1982) og fem år (1998-2003) å lande de to forrige maktutredningene.

Forskningsleder Johannes Bergh, Institutt for samfunnsforskning i samtale med Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Schibsted Media. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Hernes definisjon av makt er for snever

– Gudmund Hernes har en for streng definisjon av makt. Det må “slærke” litt i begrepet, ellers sitter det ikke igjen mange med makt, mente Kjersti Løken Stavrum, tidligere journalist og redaktør og nå styreleder i Schibsted Media.

Stavrum understreket at vi trenger en offentlig og opplyst samtale for å kunne ta gode beslutninger.

Og: – Avmakt er ikke lenger usynlig, algoritmene løfter den opp. Derfor må vi også undersøke avmakten, sa hun.

Også hvem som setter dagsorden er endret, ifølge Rune Karlsen, professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo:

– Makten er flyttet fra de redaktørstyrte mediene til en algoritmekuratert dagsorden, til influensere, profiler og opinionsledere – som er til salgs. Til globale plattformer med egne, private regler. En enorm dagsordensmakt er flyttet ut av landet, advarte han.

– Ekkokammer- og skyttergravdynamikk fører til kraftig polarisering, med innhold som spiller på følelser og hvor vi får forsterket egne standpunkter. De tradisjonelle mediene er redningen, slo professoren i medier og kommunikasjon fast.

– Viktig seier om yrkesskade, mener YS

– Viktig seier om yrkesskade, mener YS
– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må i dag ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sander Eilertsen/YS
Arbeidslivet

– Viktig seier om yrkesskade, mener YS

Regjeringen vil endre hva som skal regnes som arbeidsulykke. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er fornøyd med at regjeringen nå signaliserer at vi nå skal få en mer rettferdig yrkesskadeordning.

Torsdag la regjeringen frem et lovforslag om endringer i yrkesskadeordningen. Dette vil gjøre det enklere for flere grupper å få godkjent yrkesskade.

– YS har lenge jobbet for forbedringer i yrkesskadeordningen og er glad for at regjeringen har lyttet til oss, sier Skjæggerud.

– Det er urimelig at ansatte med mer risikofylte jobber har lavere sannsynlighet for å få yrkesskadeerstatning enn andre. Det er bra at regjeringen retter opp i denne urettferdigheten, mener han.

Regjeringen vil også sikre at de som er pålagt øvelse på farlige situasjoner er dekket av yrkesskadeordningen hvis uhellet er ute under trening.

– I dagens regelverk står ansatte i blant annet brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten uten dekning hvis de skader seg under pålagte øvelser. YS har jobbet lenge for at også de skal få trygghet og erstatning. Jeg er fornøyd med at regjeringen har lyttet til oss i denne saken, sier YS-lederen.

Skjæggerud understreker at det fortsatt er behov for å inkludere skader som oppstår på grunn av belastning over tid i ordningen.

– Stortinget har anmodet regjeringen om å inkludere belastningsskader i yrkesskadeordningen. Jeg forventer at det følges opp raskt. Dette er særlig viktig i en del typiske kvinneyrker. Ett eksempel er helsefagarbeidere, som løfter pasienter over mange år og dermed risikerer belastningsskader.

YS vil nå gå grundig gjennom det som er lagt frem, for å vurdere detaljene sammen med våre medlemsforbund.

Krever tiltak for å gi folk bedre råd

Kvnne taster inn kode på betalingsautomat
Foto: Maskot
Lønn og tariff

Krever tiltak for å gi folk bedre råd

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener dagens renteoppgang fra Norges Bank vil ramme folk med lave og middels inntekter. Han ber regjeringen komme med mottiltak.

– Folk folk med lave og middels inntekter er det vanskelig med renteøkning nå, fordi de allerede har fått høyere utgifter til helt nødvendige varer som mat og energi, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS mener regjeringen bør bruke revidert nasjonalbudsjett til å komme med tiltak for å bedre folks kjøpekraft i møte med prisvekst og høye renter.

– Nå forventer YS at regjeringen kommer med kraftfulle tiltak for å gi folk bedre råd. Vi mener brede skattekutt til de med lave og middels inntekter vil være mest treffsikkert, sier Skjæggerud.

Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren

Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren
Stemningen var god da leder for YS Stat, Jens B Jahren (t.h). møtte riksmekler Mats Wilhelm Ruland (t.v.) torsdag morgen. I midten mekler Richard Saue. Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff

Både stat og kommune er nå i gang hos riksmekleren

Torsdag 7. mai er det oppstart i meklingen i tre ulike tariffområder: Staten, kommunene og Oslo Kommune. Blir partene ikke enige innen 28. mai er det overhengende fare for streik fra arbeidstiden begynnelse fredag 29. mai.

Torsdag 7. mai møtte både YS Stat, YS Kommune og YS Kommune hos Riksmekleren i Akersgata 45 for å starte mekling i sine oppgjør.

– Prisveksten har vært høy over tid og det er derfor viktig at vi oppnår et resultat som gir våre medlemmer økt kjøpekraft, sa Jens B Jahren, leder for YS Stat, kort tid før møtet.

– Vi optimistiske og håper på en løsning i løpet av meklingen. Det er Vanskelige temaer som skal løses og meklingen kan derfor bli krevende. I tillegg til økt kjøpekraft er det viktig for YS Stat å få gjennomslag for kravet om likelydende tariffavtaler i Staten, understreket Jahren.

Leder for YS Kommune, Trond Ellefsen. Foto: Martin Müller

– Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst. Vi tar med oss kravene våre videre når vi nå skal jobbe for en løsning hos riksmekleren, sa Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

– Vi går inn i meklinga med en intensjon om å finne gode løsninger. Vi krever betydelig reallønnsvekst og økte ubekvemstillegg. Våre medlemmer forventer et oppgjør med reell, økonomisk bedring for alle, sa Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo, på vei inn i møtet.

Mens meklingen pågår er det kun meklerne som har anledning til å uttale seg.

Mona Bjørnstad, leder for YS Kommune Oslo. Foto: Siv Bjelland