Gå til hovedinnhold

Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter 

Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter 
Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter 

YS-forbundet Parat og Norsk Industri har kommet til enighet i meklingen i frontfaget. Dermed er faren for streik avverget, og 1242 medlemmer ved 63 virksomheter blir værende i jobb.  

Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune sier det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.

Forskuttering av sykepenger og krav knyttet til kompetanse har også kommet på plass.

Resultatet i frontfaget gir økt kjøpekraft

Aune sier han er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent er vi i mål, slår Aune fast.

– Gir en grei ramme også for de andre tariffområdene

– Med denne løsningen har Parat oppnådd et godt resultat for sine medlemmer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Dette er et godt oppgjør i en tid med mye usikkerhet og økende levekostnader. Samtidig er resultatet ansvarlig og sikrer bedriftenes økonomi. Her bør alle parter være fornøyde, mener han.

Skjæggerud peker på at enigheten i frontfaget gir et greit anslag for den ramma de andre tariffområdene nå tar utgangspunkt i.

Forrige uke startet forhandlingene i kommuneoppgjøret. Kommende uke møtes partene i staten for kravoverlevering.

Her er datoene for de ulike tariffoppgjørene

Rettferdig andel av verdiskapingen

Mange bedrifter i industrien går godt og det er på høy tid at de ansatte får sin rettmessige del av verdiene de skaper, påpeker Parat.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg. Det gir et ekstra løft til ansatte i tekstil- og bekledningsindustrien.

Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.

Gjennomslag for kravet om forskuttering av sykepenger

Utover de økonomiske rammene har Parat prioritert trygghet ved sykdom i årets traiffoppgjør. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder.

– Ved å få på plass forskuttering sikrer vi våre medlemmer økonomisk trygghet og forutsigbarhet i en sårbar periode. En forpliktelse på det nivået som nå er oppnådd bør være innenfor tidsrammene for Nav-utbetalinger. Det betyr at vi innenfor fire måneder sikrer økonomien til både den sykemeldte og arbeidsgiver, sier Aune.

Kompetanseutvikling også et sentralt krav for YS-forbundet Parat

Partene er enige om en videre konkretisering av bestemmelsene knyttet til Industriens Kompetansefond, som skal sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll.

– For at både den enkelte arbeidstaker og bedriftene skal være rustet for fremtiden, er vi avhengige av kontinuerlig kompetanseheving. Dette oppgjøret legger til rette for at ansatte kan vedlikeholde og utvikle sin fagkunnskap i takt med industriens og samfunnets behov, sier Aune.

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene
Fredag 10. april ble det gjennomført et ekstraordinært møte i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Møtet fant sted i regjeringens representasjonsbolig i Oslo, i påvente av at det nye regjeringskvartalet åpner om få dager. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til høyre i bildet, og statsminister Jonas Gahr Støre øverst ved bordet.
Totalberedskap

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

– Beredskapen styrkes når regjeringen involverer oss, slik som i Kontaktutvalget i dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fredag ettermiddag hadde statsminister Jonas Gahr Støre kalt partene i Kontaktutvalget inn til et ekstraordinært møte. Temaet var situasjonen i Midtøsten og de økonomiske ringvirkningene.

Kontaktutvalget er et samarbeidsorgan mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Normalt innkalles det til møter bare to ganger i året; i forkant av statsbudsjettet om høsten og foran inntektsoppgjørene om våren.

Dagens møte var derfor helt utenom normalen, og forteller om alvoret i situasjonen også for oss her hjemme.

– Usikkerheten er høy blant YS’ medlemmer

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er fornøyd med at regjeringen trekker de sentrale partene inn i totalberedskapen.

– YS støtter regjeringens arbeid med å investere i totalberedskapen her hjemme, og den strategiske jobben med pålitelige partnere ute, uttaler Skjæggerud like i etterkant av møtet.

– Usikkerheten er høy blant våre medlemmer, både når det gjelder den sikkerhetspolitiske og den økonomiske situasjonen, sier han.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre, med en sterk økonomi og lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd to år på rad, gjennom kjøpekraft og oppgjørene som har vært. Og aktivitetsveksten har tatt seg opp, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet i Kontaktutvalget.

– Samtidig har vi en prisvekst vi har utfordringer med å få ned. Økte priser på energi og andre råvarer som følge av krigen vil kunne presse opp prisveksten ytterligere. Og vi har Norges Bank, som mener det er behov for mer innstrammende pengepolitikk, advarer Støre.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

Mange har fått mindre å rutte med

– Dieselbrølet til tross; vi må holde fast ved at både staten Norge og de fleste norske bedrifter fortsatt går ganske godt. For mange av våre medlemmer kommer imidlertid konsekvensene av situasjonen i Midtøsten på toppen av en rekke år med kriser, fastholder YS-lederen.

Prisene på helt nødvendige varer har økt mye de siste årene og rentene er høye. Dermed får mange mindre å rutte med i hverdagen, men situasjonen er ikke nye for oss, påpeker han.

YS peker på tre områder som bør prioriteres

Målrettede tiltak for de som trenger det mest, lavere skatt, samt avgiftslettelser og kompensasjonsordninger for levedyktige bedrifter er tre spesielt viktige områder, ifølge YS:

  • Vanlige folk må skjermes bedre mot de mest akutte konsekvensene av den situasjonen som nå pågår i Midtøsten. Det er positivt at det er politisk vilje til å bruke penger. Men nettopp derfor må pengene brukes riktig – og målrettes mot de som faktisk trenger det mest.
  • Husholdningene må få litt bedre økonomisk handlingsrom. Lavere skatt på lave og middels inntekter vil være et godt tiltak. Det gir folk mer å rutte med i hverdagen – og det bidrar samtidig til aktivitet og verdiskaping i økonomien.
  • Sørg for at levedyktige bedrifter ikke blir rammet av forhold de ikke kan kontrollere. I utgangspunktet skal bedrifter tåle både oppturer og nedturer, men noen bransjer blir mye hardere rammet enn andre. Det gjelder nå særlig luftfart, transport, landbruk – og på litt lengre sikt deler av energiintensiv industri. Her kan målrettede tiltak som avgiftslettelser eller ulike kompensasjonsordninger, som for eksempel midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller kompensasjonsordninger for drivstoffintensive næringer være aktuell.

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst
Torsdag startet årets lønnsoppgjør for kommuneansatte. Forhandlingsleder i YS Kommune, Trond Ellefsen, krever betydelig lønnsvekst for medlemmene. Foto: YS Kommune
Lønn og tariff

Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst

Betydelig lønnsvekst er hovedkravet når oppgjøret for kommuneansatte starter. – Lønna må øke mye mer enn prisene, slik at folk får bedre råd, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune.

Fredag leverer han kravet for lønnsoppgjøret 2026 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Da starter lønnsoppgjøret for de 500.000 kommuneansatte som leverer velferdstjenester til befolkningen.

– Den økonomiske hverdagen som våre medlemmer møter nå, er krevende. Prisene stiger og renta kan like gjerne gå opp som ned. Derfor trenger vi betydelig lønnsvekst, sier Ellefsen.

I en tid med så stor usikkerhet internasjonalt som det er nå, også om prisveksten, er det viktig å sikre en solid reallønnsøkning for store grupper.

YS Kommune krever:

•    Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
•    Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
•    Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og de andre bestemmelsene i tariffavtalen forhandles.

Fagkompetanse koster

Skal kommunesektoren kunne være med i kampen om unge arbeidstakere, må det være attraktivt for dagens unge å utdanne seg for arbeid i sektoren. Lønna er viktig for rekrutteringen.

– For å beholde dyktige fagfolk og rekruttere nødvendig fagkompetanse, trenger vi et betydelig lønnsløft. I kommunal sektor er gjennomsnittslønna lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Den utviklingen må snus, sier Ellefsen, som også er leder for Delta, det største forbundet i YS Kommune.

YS Kommune prioriterer fagarbeidergruppene og arbeidstakere med 3-årig høyskoleutdanning.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

Dette er YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet. Delta er det største forbundet i YS Kommune.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter
Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter

Den frivillige meklingen i frontfagsoppgjøret førte ikke frem og partene møtes nå hos Riksmekleren. Blir det ikke enighet innen lørdag 11. april klokken 24.00 tar YS-forbundet Parat ut 1 242 medlemmer ved 63 virksomheter i streik.

– Vi går inn i denne siste fasen med et krystallklart mandat fra våre medlemmer. Etter flere år med kraftig prisstigning og høye renter er kravet om reallønnsvekst ufravikelig, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Krever økt kjøpekraft og rettferdig andel av verdiskapingen

Bakgrunnen for bruddet i den frivillige meklingen er at partene fortsatt står for langt fra hverandre på sentrale punkter. Parat viser til at både Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank forventer en prisvekst på mellom 3,2 og 3,4 prosent i 2026.

– Bedriftene i industrien går godt, og det er bare rett og rimelig at de ansatte som skaper verdiene, får sin rettmessige del gjennom økt kjøpekraft, sier Aune.

Trygghet ved sykdom og sosiale rettigheter

Parat fremmer krav som handler om mer enn økt lønn. Et hovedkrav er en løsning på forskuttering av sykepenger, slik at ansatte slipper å vente på saksbehandling hos Nav i uker og måneder.

– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder, sier Parats forhandlingsleder.

I tillegg krever Parat blant annet:

  • Lavtlønnstillegg: Et ekstra løft for de med de laveste inntektene.
  • Kompetanseutvikling: Videreføring av Industriens Kompetansefond for å sikre faglig påfyll for de ansatte.

Omfattende streikeuttak over hele landet

Hvis meklingen ikke fører frem til enighet innen fristen ved midnatt lørdag, vil 1242 medlemmer i Parat gå ut i streik fra søndag morgen. Plassfratredelsen omfatter totalt 63 virksomheter fordelt på ulike tariffområder innen industrien.

– Et uttak av dette omfanget vil merkes. Vi er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre våre medlemmer et rettferdig oppgjør, sier Aune.

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst

Tirsdag 7. april avsluttes den frivillige meklingen i årets frontfagsoppgjør. Nå går partene inn i tvungen mekling med bistand fra Riksmekleren.

Etter flere dager med frivillige forhandlinger står partene fortsatt for langt fra hverandre.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at det økonomiske kravet er ufravikelig etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og kraftig prisstigning.

Parat varsler at kampen for medlemmenes kjøpekraft nå fortsetter.

Prisprognoser krever merkbart lønnsløft

Nye anslag fra både Det tekniske beregningsutvalget (TBU) og Norges Bank underbygger Parats krav om et solid økonomisk løft.

Mens TBU anslår en prisvekst på 3,2 prosent for 2026, er Norges Bank enda mer pessimistisk i sin ferske pengepolitiske rapport og venter en prisstigning på 3,4 prosent.

– Partene forholder seg til TBU-prognosene, men prisene ventes å stige. Vi må ha et oppgjør som sikrer at våre medlemmer sitter igjen med økt kjøpekraft når forhandlingene er over. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del, sier Aune.

Fra frivillig til tvungen mekling med frist 11. april

Fristen for den frivillige meklingen utløper tirsdag 7. april. Siden partene ikke har kommet hverandre i møte på sentrale punkter, starter tvungen mekling onsdag 8. april. Dette er siste fase før en eventuell konflikt er et faktum.

Meklingsfristen løper ut lørdag 11. april, klokken 24.00.

– Vi går inn i den tvungne meklingen med et krystallklart mandat fra medlemmene. Vi forventer reallønnsvekst og er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre dette.

Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseutvikling

Utover de økonomiske rammene er rettferdighet i arbeidsforholdet sentralt for Parat. Et hovedkrav er at alle arbeidsgivere skal ha plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder.

I tillegg krever Parat en videre oppfølging av Industriens Kompetansefond, for å sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll. Det anses som avgjørende for både den enkelte og bedriftenes overlevelsesevne.

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer
– Våre medlemmer har støvlene på og vet hvor utfordringene trykker. Stortinget bør lytte til oss når de skal behandle Langtidsplanen. Vår beskjed er tydelig: Sats mye mer på personell, oppfordrer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

– Langtidsplanen for Forsvaret glemmer soldater og offiserer

Langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble lagt frem i dag, har for lite søkelys på Forsvarets viktigste ressurs, nemlig menneskene. Det er soldater og offiserer som er kjernen i vårt forsvar. Satsingen på personellet må styrkes hvis Forsvaret skal bli sterkere. Til syvende og sist er det menneskene som skal utarbeide, gjennomføre og holde forsvarsløftet.

– Vi lever i en tid med stor sikkerhetspolitisk uro. Norge er ikke rustet godt nok til å møte disse utfordringene. Langtidsplan for forsvarssektoren er det viktigste, politiske dokumentet denne regjeringen legger frem. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke innser at soldater og offiserer er Forsvarets viktigste ressurs, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– YS er fornøyd med at regjeringen øker rammene på både kort og lang sikt. Det er positivt. I tillegg holder regjeringen på ambisjonene om et fornyet sjøforsvar og fortsetter styrkingen av Hæren. Men disse investeringene blir ikke bærekraftige med mindre en har tilstrekkelig med personell, med både god grunnutdannelse og ressurser til øvelser. Der svikter langtidsplanen, sier Skjæggerud.

YS er en av de største hovedorganisasjonene som organiserer personell i Forsvaret. Mange tusen ansatte i Forsvaret, offiserer og soldater er medlemmer av Befalets Fellesorganisasjon eller Parat forsvar i YS.

– Våre medlemmer har støvlene på og vet hvor utfordringene trykker på. Stortinget bør lytte til oss når de skal behandle Langtidsplanen. Vår beskjed er tydelig: Sats mye mer på personell, oppfordrer Skjæggerud.

– YS reagerer på at Forsvarsdepartementet nå griper direkte inn i lønnsdannelsen i Forsvaret. Vi minner om i Norge skjer lønnsdannelsen skjer mellom partene i arbeidslivet, sier Skjæggerud.

YS har i lang tid vært bekymret for personellsituasjonen i Forsvaret. Altfor mange dyktige ansatte forlater Forsvaret til fordel for jobber andre steder. I tillegg har YS pekt på manglende ressurser til øvelser.

– Dette er advarsler vi gjentar nå. Stortinget må sikre flere midler til drift som muliggjør en understøttelse av langtidsplanene. Så langt i perioden er det ikke satt av tilstrekkelig midler til drift. Det svekker treningsnivået, det svekker kompetansen og det gjør det vanskelig å ta imot og iverksette nye systemer. Balansen mellom investering og drift må bli bedre, understreker YS-lederen.

– Det er helt avgjørende å øke evnen til å beholde, utvikle og rekruttere folk. Forsvaret er sårbare dersom mange velger noe annet. Ett konkret eksempel er kravet om at regjeringen nå rydder opp i pensjonsspørsmålet, en sak som er avgjort i Høyesterett. Dersom det ikke skjer, svekkes rekrutteringen til Forsvaret, mener Skjæggerud, som er skuffet over at det ikke gis noen signaler om at regjeringen vil ta tak i dette spørsmålet.

Norges Bank endrer ikke renta

Norges Bank endrer ikke renta
Illustrasjonsfoto: Maskot
Lønn og tariff

Norges Bank endrer ikke renta

Norges Bank har besluttet å holde styringsrenta uendret. – Dårlig nytt for våre medlemmer, fordi høye renter og dyrere drivstoff gjør det vanskelig å få pengene til å strekke til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Klokka 10 i dag ble det kjent at sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder renta uendret på fire prosent. Norges Bank signaliserer likevel en eller to rentehevinger i løpet av året.

Det er flere årsaker til at Norges Bank, eller Sentralbanken har endret renteplanene:

Krigen i Midtøsten gir høyere energipriser. Det vil trolig løfte prisveksten, både ute og hjemme og bidra til en svært usikker situasjon.

Sentralbanken forventer en underliggende prisvekst på 3,25 prosent i 2026. Det er et halvt prosentpoeng høyere enn i desember.

– YS’ strategi for lønnsoppgjøret ligger fast, til tross for dette, sier Skjæggerud.

– Vi lar oss ikke skremme av utsiktene til høyere renter, men fyrer oss heller ikke opp over at Norges Bank forventer høyere lønnsvekst enn tidligere, påpeker han.

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling
Foto: YS/Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Brudd i frontfaget: Parat og Norsk Industri går til mekling

YS-forbundet Parat har brutt forhandlingene med Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Partene har ikke kommet hverandre i møte på sentrale krav, og oppgjøret går nå videre til Riksmekleren for å forsøke å unngå konflikt.

Etter flere dager med samtaler konstaterer Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, at forhandlingene er svært krevende. Partene står foreløpig for langt fra hverandre til at det har vært mulig å oppnå enighet gjennom direkte forhandlinger.

Krystallklart krav om reallønnsvekst

Parat gikk inn i oppgjøret med et tydelig mandat fra medlemmene. Aune gjentar at det økonomiske kravet er ufravikelig:

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst, har våre medlemmer en klar forventning om økt kjøpekraft. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del.

Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseheving

Utover de økonomiske rammene er forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling sentrale punkter i bruddet. Parat krever at arbeidsgiverne tar et større ansvar for ansattes økonomiske forutsigbarhet. – Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for å få lønn når de blir syke. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet i sårbare perioder.

Videre understreker Aune viktigheten av å følge opp Industriens Kompetansefond, slik at ansatte sikres reelle muligheter til faglig påfyll uten tap av lønn.

Meklingsstart etter påske

Siden partene nå har brutt forhandlingene, overlates saken til Riksmekleren. Meklingsstart er satt til tirsdag 7. april, som er første arbeidsdag etter påske. Meklingsfristen utløper lørdag 11. april klokken 24.00.

Dersom partene ikke kommer til enighet innen denne fristen, vil det være fare for streik fra søndag 12. april. Som en del av frontfaget danner dette oppgjøret rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst, sier Kjell Morten Aune, forhandlingsleder i YS-forbundet Parat. Foto: Vetle Daler/Parat

Oversikt over bedrifter som er omfattet av plassoppsigelse:

Nedenfor følger en oversikt over bedrifter med medlemmer som kan bli tatt ut i konflikt dersom meklingen ikke fører frem.

  • Andersen Mek. Verksted AS, FLEKKEFJORD
  • Anlegg og Marine Service AS, TANANGER
  • Autronica Fire and Security AS, TRONDHEIM
  • Autronica Fire and Security AS, OSLO
  • Autronica Fire and Security AS, STAVANGER
  • Autronica Fire and Security AS, FYLLINGSDALEN
  • Autronica Fire and Security AS, NØTTERØY
  • Beerenberg Services AS, KOKSTAD
  • Bilfinger Isp Offshore Norway AS, STAVANGER
  • Containertech AS, BYGLAND
  • Crane Norway Oslo AS, OSLO
  • Effee AS, Ålesund
  • Effee AS, KJØRSVIKBUGEN
  • Eldi Norway AS, AVALDSNES
  • Elpro Electro AS, RISSA
  • Furnes Jernstøperi AS, STANGE
  • Hesselberg AS, Nyborg
  • Hesselberg AS, Hommelvik
  • Hesselberg AS, STAVANGER
  • Hesselberg AS, MOSS
  • Hesselberg AS, FROGNER
  • Hesselberg AS, MOELV
  • Hesselberg AS, Larvik
  • Husqvarna Norge AS, SARPSBORG
  • Hörmann Norge AS, LØRENSKOG
  • Ikm Karsten Moholt AS, KLEPPESTØ
  • Jobbkretser AS, STAVANGER
  • Kaefer Energy AS, STAVANGER
  • Kongsberg Discovery AS, HORTEN
  • Kongsberg Maritime AS, RANHEIM
  • Kumera Marine AS, SANDEFJORD
  • Namek AS, NARVIK
  • Nassau-Norport AS, Mjøndalen
  • Nep Switchboards AS, SANDE I VESTFOLD
  • Neuver Maritime AS, HAGAVIK
  • Norcable AS, HÅVIK
  • Nordicepod AS, SANDE I VESTFOLD
  • Oldroyd AS, STATHELLE
  • Oswo AS, HORTEN
  • Pelagia AS, BEKKJARVIK
  • Rheinmetall Nordic AS, DUKEN
  • Siemens Energy AS, RUBBESTADNESET
  • Sonar AS, LARVIK
  • Sotra Anchor & Chain AS, ÅGOTNES
  • Sts-Isonor AS, STAVANGER
  • Terox AS, FLEKKEFJORD
  • Tsg Solutions Norway AS, SOFIEMYR
  • Wood Group Norway AS, STAVANGER
  • Østerbø Solutions AS, BJORDAL
  • Østerbø Solutions AS, DALSØYRA
  • Bergersen Utleie AS, STRAUMSJØEN
  • Geonord AS, ALTA
  • K. Bull AS, KJELLER
  • KIS Maritime AS, HYLKJE
  • KIS Nord AS, EIDE
  • KIS Nord AS, FAUSKE
  • KIS Nord AS, TILLER
  • KIS Nord AS, MO I RANA
  • KIS Nord AS, TOMASJORD
  • KIS Nord AS, ÅLESUND
  • KIS Sør AS, KRISTIANSAND S
  • KIS Sør AS, SANDEFJORD
  • KIS Sør AS, RÅDE
  • KIS Vest AS, KLEPP STASJON
  • Kis Vest AS, HYLKJE
  • KIS Øst AS, DRAMMEN
  • Orkland Industriservice AS, ORKANGER
  • Solholm Services, ALVERSUND
  • West Piping AS, AUSTRHEIM

Ber arbeidsgiverne gi opp kampen mot overtidsbetaling av deltidsansatte

YS' nestlede snakker med en person som har ryggen til. I bakgrunnen ses takene på noen bygninger.
YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Ber arbeidsgiverne gi opp kampen mot overtidsbetaling av deltidsansatte

– Nå må arbeidsgiversiden slutte å sloss mot vindmøller og akseptere at deltidsansatte har rett på overtidsbetaling, mener YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng har varslet partene i arbeidslivet om at de norske reglene for overtidsbetaling av deltidsansatte må endres. Det skjedde i et hasteinnkalt møte tirsdag morgen.

To avgjørelser i EU-domstolen har slått fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling fra første time de jobber ut over avtalt stillingsprosent. Regjeringen ber nå en partssammensatt arbeidsgruppe legge frem løsninger basert på at dette også skal gjelde for deltidsansatte i Norge.

Nestleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, mener dette bør være punktum for konflikten om overtidsbetaling for deltidsansatte:

– Det er bra at arbeidsministeren og regjeringen slår fast at deltidsansatte skal få overtidsbetalt for arbeid utover avtalt stillingsprosent. Nå trenger vi at arbeidsgruppen har fokus på hvordan det skal implementeres, og at det kommer et lovforslag så raskt som mulig, sier hun.

NHO har oppfordret medlemsbedriftene til å ikke benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid. Thorkildsen forventer at arbeidsgiverne avslutter sine aksjoner der de oppfordrer til å ikke gi ekstravakter og merarbeid til deltidsansatte.

– Nå må arbeidsgiversiden slutte å slåss mot vindmøller, og akseptere at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling. Det som bør være fokus framover er å gi deltidsansatte som jobber mer enn sin stillingsprosent tilbud om større stillinger, poengterer hun.

Nordens fremtid er møtet mellom unge og fagforeninger

Nordens fremtid er møtet mellom unge og fagforeninger
Foto: NSF
Internasjonalt

Nordens fremtid er møtet mellom unge og fagforeninger

23. mars, feirer vi Nordens dag, med fokus på unge og fremtidens demokrati. Det er noe håpefullt i å feire Nordisk dag akkurat nå, når verden rundt oss føles mer usikker enn den har vært på lenge.

Det vil ikke bare være en hyllest til historisk samarbeid, men også en mulighet til å løfte blikket mot neste generasjon – de som snart vil føre den nordiske modellen videre.

For selv om de nordiske landene lenge har vært, og fortsatt i stor grad er, assosiert med sterke offentlige institusjoner, teknologisk utvikling og en demokratisk kultur, lever unge i dag i en digital virkelighet som utfordrer nettopp dette. Rask utvikling av KI, globale teknologigiganter som kontrollerer informasjon flyter gjennom algoritmer, og desinformasjon som sprer seg raskere enn fakta. For mange unge blir demokratiet dermed ikke en trygg struktur å lene seg på, men noe som stadig settes på prøve gjennom strømmene de møter hver dag.

Dette reiser et avgjørende spørsmål: Hvordan kan dagens unge mennesker beskytte demokratiet hvis hverdagen deres er preget av polarisering og mistillit? Her er rollen til den nordiske fagbevegelsen viktig og avgjørende. Fagforeninger er en av institusjonene som fortsatt bygger tillit gjennom menneskelige møter, felles organisering og konkrete resultater. I en verden med stadig skiftende politiske spillefelt representerer fagbevegelsen noe helt annet: forhandling, stabilitet og demokrati i praksis. På arbeidsplasser rundt om i Norden skapes små, men viktige motvekter hver dag mot den digitale turbulensen.

For unge mennesker betyr dette noe uvurderlig – et sted å være en del av et kollektiv, sterkere enn algoritmene. En kontekst hvor du ikke bare konsumerer sosiale spørsmål, men faktisk får påvirke dem. Fagbevegelsen tilbyr trygghet når arbeidslivet blir mer fragmentert, innflytelse når beslutninger føles fjerne, og fellesskap når polarisering risikerer å rive folk fra hverandre.

Fagbevegelsen kan dermed være akkurat det unge trenger: trygghet, innflytelse og kollektiv styrke. Vi i fagbevegelsen bygger tillit i en tid preget av desinformasjon og polarisering, med fokus på langsiktig politisk arbeid, et stabilt og sikkert arbeidsmarked og en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Vi gir unge mennesker muligheten til å delta i kollektiv styrke og innflytelse i livene sine. Fagbevegelsen kan inspirere unge til å tro på det større demokratiet og fremtiden.

Og kanskje er det nettopp her det nordiske håpet om fremtiden begynner, i møtet mellom unge mennesker og institusjonene som fortsatt tror at vi kan løse ting sammen. I en tid med usikkerhet kan den kollektive styrken, som fagforeningen alltid har stått for, være akkurat den retningen dagens unge trenger å våge å tro på fremtiden.