YS-leder Hans-Erik Skjæggerud under et tidligere besøk på Transocean, og i en helt annen anledning. Arkivfoto: Rebecca Bjerga/SAFE
Totalberedskap
Norge har ikke beredskap for drivstoff i mer enn 20 dager
– Mangelen på beredskapslager for drivstoff er en varslet krise. Dette burde regjeringen håndtert tidligere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Publisert: 18.04.2026
Mens både Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk, har oljenasjonen Norge bare nok til 20 dager.
Og Norge har kun ett oljeraffineri. Det ligger på Mongstad. Slik har situasjonen vært siden 2021. Da ble Essos raffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg lagt ned. Dermed blir oljenasjonen Norge svært sårbar, ifølge en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.
Størstedelen av Norges drivstoffslager befinner seg på Sjursøya i Oslo.
Transport og forsvar vil stoppe uten drivstoff
Viktige samfunnsfunksjoner stopper opp uten drivstoff, inkludert transport og forsvar, advarer YS-leder Hans-Erik SKjæggerud.
– Mat skal fraktes rundt i landet, folk må komme seg på jobb og Forsvaret er helt avhengige av drivstoff, utdyper han.
– Det er et beredskapsparadoks at Norge produserer mye råolje, men ikke klarer å raffinere det til drivstoff. Vi har lagt ned ett raffineri, nå har vi ett igjen, sier YS-lederen.
Den mangelen vi i dag kan få på drivstoff, kan også ramme andre sektorer, ifølge YS-lederen.
Mangel på medisiner og medisinsk utstyr, til tross for at koronapandemien burde vært en vekker.
Mangel på mat og innsatsvarer i landbruket.
Mangel på tilgjengelige fly og helikoptre i en krisesituasjon.
– Våre medlemmer, som har skoene på, forteller at vi ikke har beredskapslagre for nødvendige varer i svært mange sektorer. Derfor bør det som nå skjer med drivstoff være en vekker. Myndighetene må trappe opp arbeidet med å lage robuste beredskapslagre, krever Skjæggerud.
YS Stats leder Jens B Jahren sier det trengs gode lønnsoppgjør i staten for å møte etterspørselen etter kompetent personell. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff
YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten
I dag starter forhandlingene i staten. YS Stat krever reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
Publisert: 16.04.2026
Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.
– Derfor er det viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier YS Stats leder, Jens B. Jahren.
Krever en lik tariffavtale for alle ansatte i staten
Jahren tar medlemmene i YS Stat inn i oppgjøret med en klar målsetting om en og samme tariffavtale for alle statsansatte.
– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.
I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale, mens YS Stat og LO Stat har en annen. For YS Stat, som organiserer alle yrkesgrupper, med både høyere og lavere utdanning, er det viktig med lik lønnsutvikling for alle.
– Større lønnsforskjeller er ikke veien å gå
– Det er ikke hvor du er medlem som skal være avgjørende for hvilken lønnsutvikling du får i statlig sektor. Vi løser jobben sammen og på tvers, og økte ulikheter i lønn er ikke veien å gå. Ulike tariffavtaler gir dessuten mer administrasjon og krever mer av både oss som er tillitsvalgte og av lederne i den enkelte virksomhet, sier Jahren.
Forhandler for 25 tusen medlemmer
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund med medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000. Disse forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat , Skolelederforbundet og Stafo.
Onsdag kveld kunne Anne-Kari Bratten, leder for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter slå fast at de var kommet til enighet i de innledende forhandlingene. Foto: Siri Vilberg
Lønn og tariff
Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i de innledende, sentrale forhandlingene
YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum kr. 12 675 før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.
Publisert: 15.04.2026
– Det endelige resultatet i Spektervirksomhetene skal bli i tråd med resultatet i frontfaget. Det generelle tillegget som er avtalt er et godt utgangspunkt for forhandlingene som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lønnstillegg som sikrer våre medlemmer betydelig reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.
Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende for både ledere og andre grupper i virksomhetene.
Viktig oppgave for tillitsvalgte
– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.
Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene.
Frister for de videre forhandlingene
Område 1 Kultur: 13. mai kl. 15:00
Område 3 Avinor: 13. mai kl. 15:00
Område 4 Virksomheter med definert samfunnsoppdrag: 13. mai kl. 15:00
Område 6 NRK: 23. april kl. 16.00
Område 7 Tog:13. mai kl. 15:00
Område 9 Øvrige: 13. mai kl. 15:00
Område 12 Virksomheter innenfor helse, velferd og oppvekst: 13. mai kl. 15:00
Frist for område 10, 11 og 13 avtales senere.
Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter
De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.
Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.
YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatt i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.
Dette skjer i Spekter-forhandlingene i hovedtariffoppgjør
Alle virksomheter: Det forhandles om eventuelle endringer i overenskomsten del A.
I alle virksomheter unntatt sykehus i område 10 og 13:
Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger. I hovedoppgjør skal det også forhandles om eventuelle endringer i den lokale delen av overenskomsten, overenskomstens del B.
Til slutt møtes partene til en avsluttende sentral forhandling for å forhandle om eventuelle utestående spørsmål fra lokale forhandlinger, og godkjenne det endelige resultatet.
Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale: NB! Merk at det sentrale lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).
Sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1-forhandlinger) og lønnstillegg (A2-forhandlinger)
A1: 28. april
A2: 12. mai
Partene kan i A2-forhandlingene avtale at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-delsforhandlinger).
Dersom det gjennomføres lokale forhandlinger, møtes de sentrale partene til en avsluttende forhandling for å godkjenne det endelige resultatet.
Det endelige resultatet sendes ut til uravstemning til Deltas yrkesaktive medlemmer som er omfattet av overenskomstene.
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff
YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene
– Vi trenger en betydelig lønnsvekst, slik at folk får bedre råd, sier forhandlingsleder for YS Spekter Trond Ellefsen. I dag, 15. april, starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Publisert: 15.04.2026
Dagens innledende forhandlinger er startskuddet for de videre forhandlingene i Spekter, og omfatter statseide og private virksomheter innenfor bl.a. samferdsel, helse, omsorg, oppvekst og kultur.
Et generelt lønnstillegg det viktigste kravet for YS Spekter
– Vi trenger en betydelig lønnsvekst som gjenspeiler den økonomiske hverdagen våre medlemmer møter. Høye priser, høyere utgifter og en uforutsigbar rente er utfordrende for folk. Samtidig må lønnsnivået i offentlig tjenesteyting opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.
Vil ha større rom for opplæring av de tillitsvalgte
– I tillegg fremmer vi krav om økning av satsene i OU-ordningene, for å gi større rom for opplæring av våre for våre tillitsvalgte. Dyktige tillitsvalgte er en forutsetning for det viktige partssamarbeidet som Spekters virksomheter er avhengig av i en tid med stort omstillingstrykk, sier Ellefsen.
Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter
De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.
Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.
YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatte i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.
Mona Bjørnstad leder forhandlingene for medlemmene i Oslo kommune. Foto: Siv M. Bjelland
Lønn og tariff
YS krever betydelig lønnsvekst i Oslo kommune
Oslo kommune står i store omstillingsprosesser med press på ansatte. – For å sikre rekruttering og stabile tjenester må lønna opp, sier forhandlingsleder Mona Bjørnstad.
Publisert: 14.04.2026
Tirsdag 14. april startet lønnsoppgjøret for medlemmene i Oslo kommune.
– Dette hovedoppgjøret må gi medlemmene en reell forbedring av økonomien, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
– Lønnsveksten må være høyere enn prisveksten, slik at ansatte i Oslo kommune faktisk får bedre råd i hverdagen, påpeker Bjørnstad.
YS Kommune Oslo krever et resultat som gir ansatte uttelling for både ansvar, kompetanse og belastning.
Kompetanse skal lønne seg
Lønna er viktig for å beholde og rekruttere kompetente ansatte og ledere.
– Mange i kommunal sektor tjener mindre enn ansatte med tilsvarende utdanningsnivå i privat sektor. For å ha dyktige fagfolk og sikre god rekruttering trenger vi et betydelig lønnsløft, sier Bjørnstad.
Dette er hovedkravene til YS Kommune Oslo
Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
Heltidskultur og arbeidstid
Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
I år er det hovedoppgjør, da forhandles det om både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen.
Frist fram til 30. april klokken 24.00
Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.
Dette er YS Kommune Oslo
Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo representerer YS-forbundene Delta, Parat og Skolelederforbundet, som alle har medlemmer i Oslo kommune. Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.
Enighet i frontfaget: Parat sikrer reallønnsvekst og viktige sosiale rettigheter
YS-forbundet Parat og Norsk Industri har kommet til enighet i meklingen i frontfaget. Dermed er faren for streik avverget, og 1242 medlemmer ved 63 virksomheter blir værende i jobb.
Publisert: 12.04.2026
Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune sier det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.
Forskuttering av sykepenger og krav knyttet til kompetanse har også kommet på plass.
Resultatet i frontfaget gir økt kjøpekraft
Aune sier han er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.
– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent er vi i mål, slår Aune fast.
– Gir en grei ramme også for de andre tariffområdene
– Med denne løsningen har Parat oppnådd et godt resultat for sine medlemmer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Dette er et godt oppgjør i en tid med mye usikkerhet og økende levekostnader. Samtidig er resultatet ansvarlig og sikrer bedriftenes økonomi. Her bør alle parter være fornøyde, mener han.
Skjæggerud peker på at enigheten i frontfaget gir et greit anslag for den ramma de andre tariffområdene nå tar utgangspunkt i.
Forrige uke startet forhandlingene i kommuneoppgjøret. Kommende uke møtes partene i staten for kravoverlevering.
Mange bedrifter i industrien går godt og det er på høy tid at de ansatte får sin rettmessige del av verdiene de skaper, påpeker Parat.
– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.
I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg. Det gir et ekstra løft til ansatte i tekstil- og bekledningsindustrien.
Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.
Gjennomslag for kravet om forskuttering av sykepenger
Utover de økonomiske rammene har Parat prioritert trygghet ved sykdom i årets traiffoppgjør. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder.
– Ved å få på plass forskuttering sikrer vi våre medlemmer økonomisk trygghet og forutsigbarhet i en sårbar periode. En forpliktelse på det nivået som nå er oppnådd bør være innenfor tidsrammene for Nav-utbetalinger. Det betyr at vi innenfor fire måneder sikrer økonomien til både den sykemeldte og arbeidsgiver, sier Aune.
Kompetanseutvikling også et sentralt krav for YS-forbundet Parat
Partene er enige om en videre konkretisering av bestemmelsene knyttet til Industriens Kompetansefond, som skal sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll.
– For at både den enkelte arbeidstaker og bedriftene skal være rustet for fremtiden, er vi avhengige av kontinuerlig kompetanseheving. Dette oppgjøret legger til rette for at ansatte kan vedlikeholde og utvikle sin fagkunnskap i takt med industriens og samfunnets behov, sier Aune.
Fredag 10. april ble det gjennomført et ekstraordinært møte i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Møtet fant sted i regjeringens representasjonsbolig i Oslo, i påvente av at det nye regjeringskvartalet åpner om få dager. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til høyre i bildet, og statsminister Jonas Gahr Støre øverst ved bordet.
Totalberedskap
Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene
– Beredskapen styrkes når regjeringen involverer oss, slik som i Kontaktutvalget i dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Fredag ettermiddag hadde statsminister Jonas Gahr Støre kalt partene i Kontaktutvalget inn til et ekstraordinært møte. Temaet var situasjonen i Midtøsten og de økonomiske ringvirkningene.
Kontaktutvalget er et samarbeidsorgan mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Normalt innkalles det til møter bare to ganger i året; i forkant av statsbudsjettet om høsten og foran inntektsoppgjørene om våren.
Dagens møte var derfor helt utenom normalen, og forteller om alvoret i situasjonen også for oss her hjemme.
– Usikkerheten er høy blant YS’ medlemmer
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er fornøyd med at regjeringen trekker de sentrale partene inn i totalberedskapen.
– YS støtter regjeringens arbeid med å investere i totalberedskapen her hjemme, og den strategiske jobben med pålitelige partnere ute, uttaler Skjæggerud like i etterkant av møtet.
– Usikkerheten er høy blant våre medlemmer, både når det gjelder den sikkerhetspolitiske og den økonomiske situasjonen, sier han.
Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.
– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre, med en sterk økonomi og lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd to år på rad, gjennom kjøpekraft og oppgjørene som har vært. Og aktivitetsveksten har tatt seg opp, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet i Kontaktutvalget.
– Samtidig har vi en prisvekst vi har utfordringer med å få ned. Økte priser på energi og andre råvarer som følge av krigen vil kunne presse opp prisveksten ytterligere. Og vi har Norges Bank, som mener det er behov for mer innstrammende pengepolitikk, advarer Støre.
Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.
Mange har fått mindre å rutte med
– Dieselbrølet til tross; vi må holde fast ved at både staten Norge og de fleste norske bedrifter fortsatt går ganske godt. For mange av våre medlemmer kommer imidlertid konsekvensene av situasjonen i Midtøsten på toppen av en rekke år med kriser, fastholder YS-lederen.
Prisene på helt nødvendige varer har økt mye de siste årene og rentene er høye. Dermed får mange mindre å rutte med i hverdagen, men situasjonen er ikke nye for oss, påpeker han.
YS peker på tre områder som bør prioriteres
Målrettede tiltak for de som trenger det mest, lavere skatt, samt avgiftslettelser og kompensasjonsordninger for levedyktige bedrifter er tre spesielt viktige områder, ifølge YS:
Vanlige folk må skjermes bedre mot de mest akutte konsekvensene av den situasjonen som nå pågår i Midtøsten. Det er positivt at det er politisk vilje til å bruke penger. Men nettopp derfor må pengene brukes riktig – og målrettes mot de som faktisk trenger det mest.
Husholdningene må få litt bedre økonomisk handlingsrom. Lavere skatt på lave og middels inntekter vil være et godt tiltak. Det gir folk mer å rutte med i hverdagen – og det bidrar samtidig til aktivitet og verdiskaping i økonomien.
Sørg for at levedyktige bedrifter ikke blir rammet av forhold de ikke kan kontrollere. I utgangspunktet skal bedrifter tåle både oppturer og nedturer, men noen bransjer blir mye hardere rammet enn andre. Det gjelder nå særlig luftfart, transport, landbruk – og på litt lengre sikt deler av energiintensiv industri. Her kan målrettede tiltak som avgiftslettelser eller ulike kompensasjonsordninger, som for eksempel midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller kompensasjonsordninger for drivstoffintensive næringer være aktuell.
Torsdag startet årets lønnsoppgjør for kommuneansatte. Forhandlingsleder i YS Kommune, Trond Ellefsen, krever betydelig lønnsvekst for medlemmene. Foto: YS Kommune
Lønn og tariff
Nå forhandles lønna til 500 000 kommuneansatte: YS Kommune krever betydelig lønnsvekst
Betydelig lønnsvekst er hovedkravet når oppgjøret for kommuneansatte starter. – Lønna må øke mye mer enn prisene, slik at folk får bedre råd, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune.
Publisert: 10.04.2026
Fredag leverer han kravet for lønnsoppgjøret 2026 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Da starter lønnsoppgjøret for de 500.000 kommuneansatte som leverer velferdstjenester til befolkningen.
– Den økonomiske hverdagen som våre medlemmer møter nå, er krevende. Prisene stiger og renta kan like gjerne gå opp som ned. Derfor trenger vi betydelig lønnsvekst, sier Ellefsen.
I en tid med så stor usikkerhet internasjonalt som det er nå, også om prisveksten, er det viktig å sikre en solid reallønnsøkning for store grupper.
YS Kommune krever:
• Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
• Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og de andre bestemmelsene i tariffavtalen forhandles.
Fagkompetanse koster
Skal kommunesektoren kunne være med i kampen om unge arbeidstakere, må det være attraktivt for dagens unge å utdanne seg for arbeid i sektoren. Lønna er viktig for rekrutteringen.
– For å beholde dyktige fagfolk og rekruttere nødvendig fagkompetanse, trenger vi et betydelig lønnsløft. I kommunal sektor er gjennomsnittslønna lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Den utviklingen må snus, sier Ellefsen, som også er leder for Delta, det største forbundet i YS Kommune.
YS Kommune prioriterer fagarbeidergruppene og arbeidstakere med 3-årig høyskoleutdanning.
Frist 30. april
Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.
Dette er YS Kommune
YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet. Delta er det største forbundet i YS Kommune.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.
Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.
Lønn og tariff
YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter
Den frivillige meklingen i frontfagsoppgjøret førte ikke frem og partene møtes nå hos Riksmekleren. Blir det ikke enighet innen lørdag 11. april klokken 24.00 tar YS-forbundet Parat ut 1 242 medlemmer ved 63 virksomheter i streik.
Publisert: 08.04.2026
– Vi går inn i denne siste fasen med et krystallklart mandat fra våre medlemmer. Etter flere år med kraftig prisstigning og høye renter er kravet om reallønnsvekst ufravikelig, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.
Krever økt kjøpekraft og rettferdig andel av verdiskapingen
Bakgrunnen for bruddet i den frivillige meklingen er at partene fortsatt står for langt fra hverandre på sentrale punkter. Parat viser til at både Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank forventer en prisvekst på mellom 3,2 og 3,4 prosent i 2026.
– Bedriftene i industrien går godt, og det er bare rett og rimelig at de ansatte som skaper verdiene, får sin rettmessige del gjennom økt kjøpekraft, sier Aune.
Trygghet ved sykdom og sosiale rettigheter
Parat fremmer krav som handler om mer enn økt lønn. Et hovedkrav er en løsning på forskuttering av sykepenger, slik at ansatte slipper å vente på saksbehandling hos Nav i uker og måneder.
– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder, sier Parats forhandlingsleder.
I tillegg krever Parat blant annet:
Lavtlønnstillegg: Et ekstra løft for de med de laveste inntektene.
Kompetanseutvikling: Videreføring av Industriens Kompetansefond for å sikre faglig påfyll for de ansatte.
Omfattende streikeuttak over hele landet
Hvis meklingen ikke fører frem til enighet innen fristen ved midnatt lørdag, vil 1242 medlemmer i Parat gå ut i streik fra søndag morgen. Plassfratredelsen omfatter totalt 63 virksomheter fordelt på ulike tariffområder innen industrien.
– Et uttak av dette omfanget vil merkes. Vi er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre våre medlemmer et rettferdig oppgjør, sier Aune.
