Ine Eriksen Søreide, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, har mange års erfaring med USA under vesten. Hun har vært både forsvarsminister og utenriksminister under Solberg. Hvordan forklarer hun Trumps USA, et Amerika vi knapt kjenner igjen? 

– Det er en veldig annen presidentperiode sammenlignet med Trumps første. Jeg tror vi må være forberedt på mye uforutsigbarhet fremover, svarer hun.  

– Det vi ser av utvikling i USA har pågått over ganske lang tid; både en sterk, politisk polarisering, men også handling som dreier seg mer om transaksjoner enn det å jobbe innenfor de etablerte organisasjonene, svarer Høyre-politikeren.   

Norge merker det tydeligere og først at det knaker i sammenføyningene, fordi vi er et lite land, mener hun. 

Etterlyser tydeligere signaler fra NATO

Ine Eriksen Søreide ønsker seg en tydeligere NATO-sjef. Det må til i en tid der flere store stater setter makt foran rett, ifølge lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Også Norge må ha mot til å være klar i talen. 

– Det er viktig og bra at Regjeringen så klart har sagt at vi i likhet med resten av Europa stiller oss tydelig bak kongeriket Danmark i diskusjonen om Grønland, mener hun.  

– Jeg skulle nok ønsker at NATO-sjefen var tydeligere han også. Han har selvfølgelig mange hensyn han skal ta, men jeg tror det er viktig å være klar også fra hans side på hva NATO er: Et interessefellesskap og en sterk militær allianse. Der skal vi forsvare hverandre overfor ytre trusler. Vi skal ikke true hverandre internt, slår hun fast.  

Spår tøffere prioriteringer

Men hvilke justeringer kunne den påtroppende Høyrelederen ønske å gjøre i norsk sikkerhetspolitikk, hvis hun og Høyre kommer i en regjeringsposisjon?  

– Vi må erkjenne at den tiden vi går inn i krever en mye tøffere prioritering for å ivareta norske interesser på en god måte. Ikke i økonomiske termer, men i ressursbruk, svarer hun. 

– Vi må være forberedt på at mange av de institusjonene og den måten vi har vært vant til å jobbe på kommer under press. Allerede i 2019 la jeg frem en stortingsmelding med nettopp dette som tema. Dessverre har ikke den blitt mindre relevant, slår hun fast.  

Tirsdag var nærmere 200 tilhørere samlet til årets Vidsyn, YS’ internasjonale konferanse. I år settes både Kina, USA og Europa på kartet, i en tid preget av mye uro og stor usikkerhet.

Hva bekymrer Andreas Kravik statssekretær i Utenriksdepartementet, mest når han kaster et blikk inn i den sikkerhetspolitiske glasskula?

– Stater som tar seg til rette når det gjelder helt grunnleggende folkerettslige prinsipper. Det vil være vanskelig for Norge, Europa og verden. Det er det vi frykter aller mest, at vi får en politikk der FN og andre organisasjoner undermineres, og der det blir stadig vanskeligere å ivareta våre egne sikkerhetsmessige behov.

Alt er ikke beksvart fremover ifølge UD

UDs statssekretær ser ikke beksvart på 2026, det fins også lyspunkter: Mange stater tenker som Norge og er opptatt av å styrke folkeretten og FN og å jobbe tett med våre allierte i Europa.

– Lyspunktet er at det gjøres veldig mye bra arbeid i Europa nå for å motvirke de tendensene vi ser internasjonalt. Det er en kraftsamling i Europa, en dugnad også Norge er med på, poengterer han.

Holder fast på en verdensorden tuftet på regler

Statssekretær Kravik la vekt på hva han karakteriserer som “en regelbasert verdensorden” da han snakket til salen på Vidsyn-konferansen. Men mener han det overhodet er mulig, hvis man ser på handlemåten til styresmaktene i USA, Russland og Israel?

– Vi har fortsatt en verdensorden basert på folkeretten. At stater tar seg til rette på andre staters territorium er det store unntaket, slår han fast – men:

– Det er ingen tvil om at det er større press på disse normene og disse reglene. Det gjør Norge alt vi kan for å motvirke. Det er derfor vi er så tydelig imot russisk aggresjon i Ukraina og derfor vi støtte palestinerne opp mot Israel. Fellesnevneren er at vi står på for folkeretten, svarer han.

Måtte tilbringe natten i et bomberom

Statssekretær Kravik måtte steppe inn for egen sjef, utenriksminister Espen Barth Eide. Eide skulle vært hos YS, men måtte isteden til Ukraina hvor han har møtt president Volodymyr Zelenskyj. Norge gir fire milliarder kroner i krisestøtte til Ukraina. Midlene skal blant annet brukes til energiforsyning.

Natten måtte Norges utenriksminister tilbringe i et bomberom mens Russland angrep Kyiv og Kharkiv natt til tirsdag.

– Det går fint med Espen, jeg har snakket med ham i dag tidlig. Men det er ingen tvil om at situasjonen i Ukraina er alvorlig. Det får også vi som er på besøk der med jevne mellomrom erfare, senest nå med utenriksministeren.

– Situasjonen i Ukraina er vanskelig, og viser behovet for at stater som Norge engasjerer seg og gjør alt vi kan for å støtte Ukraina mot russisk aggresjon – som rammer sivilbefolkningen enormt hardt, understreker statssekretær Kravik.

Skal du delta fysisk må du melde deg på via denne lenka.

Hele konferansedagen strømmes på YS’ sider på Facebook. Lenke kommer når vi nærmer oss dagen. Følg med!

Program

09.00 – 09.05: Åpning ved YS-leder Hans-Erik Skjæggerud

09.05 – 09.35: Lille Norge i den store verden: Hva bringer 2026?
• Key-note ved statssekretær Andreas Kravik, Utenriksdepartementet

09.35 – 10.00: Spørsmål fra salen til statssekretæren

10.00 – 10.15: Pause

10.15: Du store kineser!

«Du store kineser» er et gammelt uttrykk i norsk og dansk språk, og som handler om stor overraskelse eller noe som imponerer. Kina både overrasker og imponerer oss. Ingen bygger større byer, styrker sitt militære apparat raskere, utvikler ny teknologi hurtigere, eller eksporterer flere varer. Kina har gått fra fattig utviklingsland til dominerende global økonomisk stormakt på noen tiår. Og deres innflytelse strekker seg inn i hver krok også i Norge. Samtidig er Kina en politisk ettpartistat, hvor enkelte grunnleggende menneskerettigheter utfordres – også arbeidstakernes rettigheter. Hvordan vil Kina utvikle seg – og hvordan skal Norge forholde seg til Kina fremover?

Innledninger og panelsamtale med:
• Jo Inge Bekkevold, seniorrådgiver, Institutt for forsvarsstudier
• Kristin Dalen, forsker, FAFO
• Erlend Ek, senior rådgiver, Policy China

11.30 Lunch

12.30 – 13.45: Ett år med Trump, hvordan blir de tre neste?

Donald Trump har vært president i ett år. Hvordan blir utviklingen i USA de tre neste? Vil Trump skape noen grunnleggende, varige endringer av det amerikanske samfunnet og amerikanske politikk – og hva vil de i så fall bety for Norge? Er de trans-atlantiske bånd svekket – og bidrar president Trump til et sterkere eller svakere Europa? Og hva med den globale handelspolitikken: Er frihandelen, død eller vil resultatet bli mer handel, men med nye markeder?

Innledninger og panelsamtale med:
• Ine Marie Eriksen Søreide, Stortingsrepresentant (H) og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite
• Ketil Raknes, førsteamanuensis og leder for Institutt for kommunikasjon, Høgskolen Kristiania
• Hedda Langemyr, direktør, Utsyn-senter for sikkerhet og totalforsvar

13.45 – 14.00 Kaffepause

14.00: Norge og EU: Hvordan kan Norge bidra til Europeisk samhold?

Europa blir en stadig viktigere region for Norge – men hva er Norges rolle i å styrke det europeiske samholdet? Hva har endret seg siden folkeavstemningen i 1994? Er EUs politikk bra eller dårlig for norske arbeidstakere? Hva er kostnadene ved å stå utenfor? Bør samarbeidet med EU utvides istedenfor fullt medlemskap, og i så fall på hvilken måte – trenger Norge en «sikkerhetspolitisk» EØS-avtale?

Innledninger og panelsamtale med:
• Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør, Aftenposten
• Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant (AP) og leder av Europabevegelsen
• Frode Overland Andersen, ekspedisjonssjef, Europaavdelingen, Utenriksdepartementet

15.15: Oppsummerende refleksjoner og veien videre
• YS-leder Hans-Erik Skjæggerud

15.30: Konferansen slutter

TUAC (Trade Union Advisory Committee) er fagbevegelsens rådgivende organ til OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Det er i hovedsak samfunnsøkonomiske forhold med vekt på makroøkonomisk utvikling og overnasjonalt samarbeid som dominerer TUACs dagsorden.